Musklene Skjelettmuskel: kontraksjon Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan kroppen er bygget og fungerer
Advertisements

TUNGT OG ENSFORMIG ARBEID
Cellen                                                                        Skjematisk framstilling av en celle.
CELLER OG VEV: Fra læreplanen:
Fysisk mestring av MS Tromsø 12. oktober 2007
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
Lars Magnus, Vegard og Eivind
Energi i celler Lars Magnuss, Veggarr og EiWind. Hvilke oppgaver har cellene?  Vekst  Bevegelse  Oppbygning og nedbrytning av stoffer.
Fett og helse Det er ikke ett fett.
Fra sukkermolekyl til energi
STRESSRESPONS.
Ankel – og håndleddets oppbygning.
Kapittel 16 Kontraksjon Kontraksjon motsatt av ekstensjon
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
BASIS - CELLER Alle levende organismer er bygd opp av celler
FORBRENNING.
Hva er styrketrening I praksis blir styrketrening brukt for å øke musklers evne til å utvikle stor kraft over kort tid, mindre kraft over lengre tid, maksimal.
Inndeling av muskulatur
Refleksbuene Kontraksjon Økt eksitasjon Redusert eksitasjon
Litteraturpresentasjon Rad I Bendik håper han blir klok av skade !! Men dere må kjøpe bøkene!
Signal overføring (Se Haug side 82-89)
Planteceller og planter
Kraft og bevegelse Kap 9.
Kap. 3 Energi og krefter - se hva som skjer!.
Anatomi, fysiologi og biokjemi
Nervesystemet Reidun Høines.
Naturfag /7 Redoks-reaksjoner.
Den genetiske koden ● Alle organismene er bygd opp av celler. ● Noen har få/en celle, andre, som mennesker består av mange milliarder celler ● Arvestoffet-DNA.
Celleånding, energi ATP- adenosintrifosfat (små pakker med energi som cellene bruker) Cellene får energi ved at en fosfatgruppe spaltes av. Energi lagres.
Stoffenes byggesteiner og modeller
Sansene Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI.
HORMONSYSTEMET, DEL II 1 Førstelektor og lege Mona Elisabeth Meyer.
Muskelkontraksjonens biokjemi 2015 Stadium 1B Hans E. Krokan og Magnus Steigedal, IKM.
Musklene Glatt muskulatur Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI.
ATP Realfagkonferansen NTNU Sant eller usant: Når bindingen mellom de ytterste fosfatgruppene i ATP brytes, frigis det energi.
Musklene Skjelettmuskel - oppbygging Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI.
Muskelstyrke blir definert som den evnen en muskel eller en muskelgruppe har til å utvikle kraft. Styrketrening.
Nervecellene samarbeider
Kjemisk kommunikasjon mellom celler Basert på kap. 3 i Menneskekroppen.
Fra celle til flercellet organisme. Mål Du skal kunne cellenes felles grunnleggende bygningstrekk.
NERVESYSTEMET DEL I Førstelektor og lege Mona Elisabeth Meyer.
DET AUTONOME NERVESYSTEMET Førstelektor og lege Mona Elisabeth Meyer.
HORMONSYSTEMET, DEL I Førstelektor og lege, Mona E. Meyer.
Nervecelle Sentralnervesystemet Det perifere nervesystemet Refleks
Membranpotensial og aksjonspotensial Basert på kap. 2 i Menneskekroppen.
Sirkulasjonsforstyrrelser del 1
BASIS - CELLER Alle levende organismer er bygd opp av celler
Ledd Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
Muskler.
Muskler Tre typer muskulatur i kroppen: Skjelettmuskulatur
Akutt og kronisk betennelse Reparasjon
Arbeid, energi og effekt
Sand, Sjaastad og Haug (red. ) Kari Toverud (med. ill
Kraniet Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
Sidene for 1935 fra bestefars første dagbok,
Befolkning.
Styrketrening Muskelstyrke blir definert som den evnen en muskel eller en muskelgruppe har til å utvikle kraft.
Transport gjennom cellemembranen Basert på kap. 2 i Menneskekroppen
Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
Hjertemuskulatur Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
NEDRE LUFTVEIER - ANATOMI
Sand, Sjaastad og Haug (red. ) Kari Toverud (med. ill
Kroppen som helhet Laget av Anniken Ordbegrep Anatomi= Læren om hvordan kroppen er bygd opp Fysiologi= Læren om hvordan kroppen fungere, oppgave Livsstilssykdommer=
Cellen.
ATP.
Hjerte Plassert bak sternum, mellom lungene, over diafragma, trygt beskyttet av ribbeinene. Størrelse som en knytteneve.
Ledd Binder sammen knoklene i kroppen Viktige for bevegelse
Sand, Sjaastad og Haug (red. ) Kari Toverud (med. ill
Utskrift av presentasjonen:

Musklene Skjelettmuskel: kontraksjon Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI

Kontraksjon Muskelceller utfører oppgaver ved å utvikle kraft –å kontrahere (kontraksjon) = å trekke seg sammen –Dynamisk / isoton muskelkontraksjon –Muskelen kontraherer –-> muskulaturen forkortes –-> bevegelse ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE

Kontraksjon Muskelceller utfører oppgaver ved å utvikle kraft –å kontrahere (kontraksjon) = å trekke seg sammen Dynamisk / isoton muskelkontraksjon –Muskelen kontraherer –-> muskulaturen forkortes –-> bevegelse ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE

Kontraksjon ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE

Kontraksjon ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE

Kontraksjon – steg for steg Steg 1: Myosinfilamentene bindes til Adenosintrifosfat (ATP) -> ATP spaltes -> energi frigjøres og blir overført til Myosinfilamentene Myosinfilamentene er nå klare til å binde seg til aktinfilamentene ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE

Kontraksjon – steg for steg ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE

Kontraksjon – steg for steg Myosinfilamentene er klare til å binde seg til aktinfilamentene Kan ikke – andre molekyler sitter på bindingsstedet til aktinfilamentene Blokkerer bindingen Steg 2: Nerveimpuls (aksjonspotensial) til muskelen Kalsiumioner (Ca2+) frigjøres fra det sakroplasmatiske retikkelet Kalsiumionene binder til molekylene som sitter på bindingsstedet Tar de med seg Dermed kan myosinfilamentene binde seg til aktinfilamentene ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE

Kontraksjon – steg for steg Tegne steg 2 ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE

Kontraksjon Steg 3: Myosinfilamentene binder seg til aktinfilamentene Myosinfilamentene trekker aktinfilamentene mot midten -> Muskelen trekker seg sammen og forkortes -> Bevegelse ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE

Kontraksjon ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE

Sand, Olav; Sjaastad, Øystein Vigleik; Haug, Egil; Bjålie, Jan G. (2007) Musklene, kap 8, s , I Menneskekroppen – fysiologi og anatomi. Norge. Gyldendal akademisk. Holck, Per. (2016, 11. februar). Musklene. I Store medisinske leksikon. Hentet 24. mai 2016 fra ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE Referanser

ontraction_new.jpg Sand, Olav; Sjaastad, Øystein Vigleik; Haug, Egil; Bjålie, Jan G. (2007) Musklene, kap 8, s 240, I Menneskekroppen – fysiologi og anatomi. Norge. Gyldendal akademisk. ANATOMI OG FYSIOLOGI – MUSKLENE Referanser illustrasjoner