Kr-ikt.no Agdersamling 13 september 2016 Forretningsmodell i et IKT-perspektiv Margrethe Noraas Virksomhetsarkitekt.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Advertisements

PLO meldinger versjon 1.6 test og pilotering
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Innkjøpstjenesten Affærsmöligheter med Norge Seminarium 21 oktober 2009 Östersund Innkjøpssjef Jan Ivar Bjørnli.
Eksamenskonferansen Steinkjer 24. september 2013
Kan det lages et felles internkontrollsystem i kommunen. Åre
Innovative offentlige anskaffelser
Strategi -og system workshop HiL Tor Holmen, Gunnar Bøe HiL,
Medisinsk tekniske tjenester Organisering Internhandelmodellen Stig Koteng, avd.sjef, MTA MTFL, 27. mai 2009.
Hovedprosjektoppgave 15E Kartlegging av nettverk for digitalt røntgensystem ved Helgelandssykehuset HF avd. Mosjøen Av Camilla Kvalfors, 3ddt.
Innsamlingssystem for brukte smøreoljer m.v. Innspill fra Norsk forening for farlig avfall (NFFA) i møte med SFT 3. mars 2008.
Tilgang på langs: Informasjonsdeling og sammenhengende pasientforløp - En introduksjon - Ellen K. Christiansen,seniorrådgiver, Nasjonalt senter for.
Sikring av personopplysninger i offentlig forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
SKI – Nye samarbeidsmodeller for kritisk infrastruktur Forprosjekt SKI - kritisk infrastruktur forprosjekt Margrete Haugum, Trøndelag Forskning.
Brukerforum Vigdis Heimly, SSP, strategi Av Vigdis Heimly.
ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Om forholdet til standardiseringsarbeidet.
SSP Ny målstruktur Ny målstruktur i SSP SSP-aktiviteterSSP-leveranser Anvendelser/ut bredelse i sektoren Effekt Andre tiltak.
Avdeling for sosionomutdanning
Tjenesteorientert arkitektur Hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur Nordisk statistikermøte København.
Konferanser 1.TILSKUDDSORDNINGEN Hvordan skal kommunene sikre fremtidig drift av voksenopplæringen etter innføring av ny tilskuddsordning. Konsekvenser.
Problemstyring Problem Management
Grensesnittet infrastruktur/ombordutrustning. Systemeieransvaret. Morgenmøte Statens jernbanetilsyn 11. september 2014 Prosjektsjef Eivind Skorstad ERTMS.
Fremskaffelse av leieboliger
Prosjektavslutning og sluttrapport
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
Forvaltningsrevisjon gjennomført 2012/13: Prosedyrer og rutiner for journalføring og tilgjengeliggjøring av dokument/saksutredning Statusrapport 2014.
Dialogkonferanse om Ruters bussanbud i 2015 Et av Vestlandets største børsnoterte selskap.
Kildesystem – dataflyt - oppvekst
1 Alarmer til demente personer Pilotprosjekt Nasjonalt program for leverandørutvikling Dialogkonferanse 11 jan 2011 Bergen Spes rådgiver Per Waardal USHT.
”What you measure is what you get” Gardermoen 31. Januar 2002
ROS-analyse.
Krav til sikring av personopplysninger Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til sikring av personopplysninger i hht pol § 13 og pof kap. 2 Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Foreløpige arbeidsdokumenter Oppdatert per 7. januar Nasjonalt velferdsteknologiprogram Om velferdsteknologiprogrammet – EPJ-leverandører.
Forprosjekt – nytt skoleadministrativt system Vedlegg 6 – Prosessbeskrivelse Aktivitetsskolen.
Teknologi etter før og etter 2016 eller: Teknologi etter før og før etter 2016 eller: Teknologi før og etter 2016 Eksisterende serviceavtaler under den.
Agdersamling 13 sept kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi Agdersamling 13. september 2016 Prosjektleder.
ANSKAFFELSE TRYGGHETS- OG VARSLINGSTEKNOLOGI DELPROSJEKT 1.
KOMPENSASJONS-ORDNING MED REFUSJON AV MERVERDIAVGIFT FRA (PÅ HØRING NÅ) DIVISJONSDIREKTØR ASKJELL UTAAKER.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Thor Steffensen, Direktoratet for e-helse
Felles anskaffelse trygghets- og varslingsteknologi
TRYGGHETSSKAPENDE TEKNOLOGI i TELEMARK
Fra mandat Regionalt program for velferdsteknologi i Konsgbergregionen
Responssenterarbeid 110 Telemark
TRYGGHETSSKAPENDE TEKNOLOGI
KOSTRA arbeidsgruppe IPLOS
Kommunal styring og planlegging av Helse- og omsorgtjenesten
eSG – Send innrapportering elektronisk
Fem faser når plan- og byggesaksområdet skal fornyes..
TJENESTEFORLØP: ELEKTRONISK MEDISINDISPENSER
Status fellesanskaffelse av trygghetsskapende teknologi
HVORDAN KAN FREMTIDEN SE UT?
Enkel brukerveiledning
EVALUERING AV Norsk arkivstandard
Introduksjon til prosjektpresentasjon
Virksomhetstilsyn av seilflyklubber
Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP)
Utskrift av presentasjonen:

kr-ikt.no Agdersamling 13 september 2016 Forretningsmodell i et IKT-perspektiv Margrethe Noraas Virksomhetsarkitekt

kr-ikt.no Organisering, roller og ansvar

kr-ikt.no Basert på tilsendte dokumenter og rapporter Utgangspunkt i tekniske og sikkerhetsmessige problemstillinger innenfor IKT-faget – Krav til redundans i løsning – Avtaletype for trygghetsskapende teknologi (rammeavtale; bindende eller frivillig) – Innovasjon i anskaffelsen – Tilgang til informasjon/informasjonsmodell Referansegruppas anbefaling til kravspesifikasjon

kr-ikt.no Redundans i løsninger Hvilke krav som stilles til responssenteret påvirker driftsmodeller og behovet for redundans. Dialogen viser at tilbydere kommer fra flere markedsområder der kulturen kan være ulik – Helse – Teknologi – Kommunikasjon Alternativ 1 - Tjeneste: Innebærer at en ekstern aktør tar hele ansvaret for responssenteret, både for bemanning og løsning/system. Krever ingen aktive tiltak fra kommunen for å sikre oppetid. Alternativ 1 er ikke aktuelt ettersom organisering og lokalisering er besluttet

kr-ikt.no Redundans i løsninger Alternativ 2 - Løsning: Et komplett system formidler data fra innbyggere til responssenter-medarbeidere, samt styrer arbeidsflyt i responssenteret. Løsningen kan deles opp i en systemdel og en eller flere infrastrukturdeler. Løsninger spiller i ulik grad på lag med kommunenes egne løsninger og infrastruktur. Alternativet krever redundans og overvåkning på kritiske komponenter. Valg av løsning som innebærer avhengighet til kommunens infrastruktur medfører endrede krav i kommunens egne drifts- og overvåkningsløsninger. Avhengigheten blir større dersom responssenteret skal ha tilgang til data fra flere kommuner. Alternativ 3 - Kombinasjon: Responssenter kan tilbys som et komplett system som i alternativ 2, men med en redundant løsning i form av et alternativt responssenter der det andre responssenteret automatisk mottar alarmer dersom primærlokasjonen får brudd (planlagt eller ikke-planlagt). Krever lite eller ingen redundans i kommunens infrastruktur

kr-ikt.no Anbefaling: Behovet er kontinuerlig drift, oppetid 99,9%, og anskaffelsen bør forespørre dette. Referansegruppa anbefaler at leverandørene utfordres på å beskrive hvordan tilbudte løsning løser behovet og evt. forutsetninger/krav til kommunens infrastruktur. Kostnadselementet ved evt. påvirkning på kommunens infrastruktur må hensynstas i pristilbudet samt i evalueringen. Redundans i løsninger Responssenteret tilstreber 99,9% oppetid ihht nasjonale anbefalinger. Gir økt kvalitet i tjenesten i forhold til mange av dagens ordninger (eks brannvesen som tar imot trygghetsalarmer). Hvilket ansvar påtar kommuner seg for oppetidsgaranti i eksisterende ordninger ved å ikke tilslutte seg responssenteret? ROS-analyse?

kr-ikt.no Avtaletype for trygghetsskapende teknologi Beslutning foreligger om at det skal etableres en rammeavtale for trygghetsskapende teknologi som kommunene kan gjøre avrop på Bør rammeavtalen være bindende for kommunene? Hvilke krav bør stilles til drifts- og overvåkningsavtale for trygghetsskapende teknologi? Hvordan sikre optimal oppetid hos den enkelte bruker?

kr-ikt.no Rammeavtale - anbefaling Anbefaling vedr forpliktelse til rammeavtalen Det er frivillig for kommunene å benytte seg av responssenteret. Dersom kommunene velger å benytte seg av responssentertjenesten, anbefaler referansegruppa at rammeavtalen for trygghetsskapende teknologi blir obligatorisk. Referansegruppas anbefaling vedr Drifts- og overvåkning av trygghetsskapende teknologi Referansegruppa ser at det er behov for kontinuerlig overvåkning og anbefaler at leverandørene utfordres til å beskrive hvordan behovet dekkes. Bør beskrive hvordan en sikrer at svikt/brudd i trygghetsskapende teknologi avdekkes og helst unngås. Anbefaling vedr forpliktelse til rammeavtalen Det er frivillig for kommunene å benytte seg av responssenteret. Dersom kommunene velger å benytte seg av responssentertjenesten, anbefaler referansegruppa at rammeavtalen for trygghetsskapende teknologi blir obligatorisk. Referansegruppas anbefaling vedr Drifts- og overvåkning av trygghetsskapende teknologi Referansegruppa ser at det er behov for kontinuerlig overvåkning og anbefaler at leverandørene utfordres til å beskrive hvordan behovet dekkes. Bør beskrive hvordan en sikrer at svikt/brudd i trygghetsskapende teknologi avdekkes og helst unngås.

kr-ikt.no Innovasjon i anskaffelsen Hvordan kan en sikre at leverandørene som velges forplikter seg til videreutvikling? Hvordan sikre innovasjon uten risiko for bruker/pasient? Egne innovasjonsprosjekter? Anbefaling: Referansegruppa anbefaler at leverandørene utfordres til å beskrive hvordan tjenesten/løsningen er planlagt utviklet og hvordan de sikrer at tjenesten/løsningen følger den naturlige utviklingen på området.

kr-ikt.no Tilgang til informasjon/Informasjonsmodell Hvilke konsekvenser får valg av informasjonsmodell for responssenteret. De 30 kommunene har ulike systemer for håndtering av data om brukere/pasienter Det arbeides nasjonalt med felles journal. Ingen responssentre har denne tilgangen i dag i stor skala. Noen responssentre har tilgang til en kommunes pleie- /omsorgssystem. (Kilde:PA-rapport) Responssenterets organisering påvirker anskaffelsen Skal responssenteret ha tilgang til helsefaglig informasjon om bruker/pasient?

kr-ikt.no FordelerKommuneRespons- senter Utryknings- part Navn Adresse Telefonnummer Pårørende Type teknologi Spesielle utfordringer Pårørendes mulighet til å rykke ut Sykehistorie/journal/diagnose Væremåte/personlighet Metoder for å trygge den enkelte bruker i gitt situasjon Informasjonsmodell Hentet fra PA-rapporten 2016

kr-ikt.no FordelerUlemper Har til enhver tid oppdaterte data om bruker Grensesnitt mot 30+ fagsystemer for ansatte i responssenter - komplisert Helsefaglig historikk og -data tilgjengelig for responssenteret Krever tekniske responstidsavtaler i hver kommune for å sikre 100% oppetid Det må etableres redundans i alle relevante løsninger og infrastruktur i hver enkelt kommune Det må utarbeides tilgangsløsninger til hvert enkelt kommunalt system Risiko for bortfall av tjeneste Responssenter med tilgang til helsefaglige data

kr-ikt.no Responssenter uten tilgang til helsefaglige data FordelerUlemper Enkelt grensesnitt, få systemerAnsatte kan ikke gi helsefaglige råd Færre feilkilder Krever ikke redundans og responsstidsavtaler ute i kommunene Responssenteret kan i liten grad gi helsefaglige råd, kommunene gir helsefaglige oppfølging og råd Responssenteret kan sende PLO-melding ved alvorlige hendelser. Det må utarbeides rutiner for overføring av relevant brukerinformasjon til responssenteret

kr-ikt.no Referansegruppas anbefaling til informasjonsmodell Referansegruppa anbefaler at prosjektet gjør en grundig vurdering av behov for informasjon før det stilles krav i anskaffelsen. Generell oppfordring fra referansegruppa at man vektlegger behov og kravstiller åpne og standardiserte grensesnitt Referansegruppas anbefaling til informasjonsmodell Referansegruppa anbefaler at prosjektet gjør en grundig vurdering av behov for informasjon før det stilles krav i anskaffelsen. Generell oppfordring fra referansegruppa at man vektlegger behov og kravstiller åpne og standardiserte grensesnitt Dersom responssenteret er avhengig av tilgang til pleie-/omsorgssystem fra deltakende kommuner, anser referansegruppa at dette vil kunne få konsekvenser for økonomien i prosjektet. Både mht løpende kostnader fordi dette vil kreve redundans i kritiske komponenter i hver enkelt kommune, samt at det må stilles oppetidsgaranti til hver kommunes systemer og infrastruktur. Men også fordi det må gjøres betydelige investeringer i løsninger for å få dette på plass. Det er også en viss fare for at løsningen(e) kan bli svært komplekse. Kan PLO-meldingssystemet benyttes til å utveksle nødvendig informasjon med responssenteret? Valg av informasjonsmodell

kr-ikt.no Innspill til forretningsmodell i et IKT-perspektiv 1.Hvilke vurderinger bør kommunene gjøre før man velger å benytte/ikke benytte responssenteret? 2. Hvordan kan man sikre en tilgjengelighet på 99,9 % i den enkelte kommune dersom man ikke benytter responssenteret?

kr-ikt.no Påmønstring Alternativ 1

kr-ikt.no Påmønstring Alternativ 2

kr-ikt.no Alarmhåndtering - responssenteret

kr-ikt.no Alarmhåndtering – ruting til kommune

kr-ikt.no Feil på utstyr

kr-ikt.no Avmønstring Alternativ 1

kr-ikt.no Avmønstring Alternativ 2