Rettslig bevisteori Anders Løvlie

Fremdrift ti. 30. aug.08:15–10:00 presentasjon av faget ti. 6. sep.08:15–10:00bevisbedømmelse – bevisteorier ti. 13. sep.08:15–10:00bevisbedømmelse – bevisteorier ti. 20. sep.08:15–10:00bevisbedømmelse – hist. og sakk. ti. 27. sep. 08:15–10:00bevisbedømmelse – domsanalyse ti. 4. okt.10:15–12:00vitnepsykologi v/ U. Stridbeck ti. 11. okt.08:15–10:00 bevisrett – beviskrav mv. ti. 18. okt.08:15–10:00bevisrett – bevisrettens grunner ti. 25. okt.08:15–10:00bevisrett – bevisrettens grunner ti. 1. nov.08:15–10:00sammendrag/manduksjon

Dagens program I Sammenfatning fra dag I, II, III, IV og V (inkludert litt om domsanalyse, Hemsedal- saken) II Historisk om rettslig faktafastsettelse

I Sammenfatning fra dag I,II, III, IV, V

Sammenfatning fra dag I Formål 1: Kunnskap om kunnskap Kunnskap= velbegrunnet sann tro Praktisk, men lite tematisert i rettslig teori Formål 2: Etablere et språk for å snakke om bevisbedømmelse Avgrensning: ”Fakta i juss” & ”juss i fakta” Analytisk hjelpeverktøy: Rettsanvendelsessyllogismen – alle x gir rettsvirkning y, – x, - y 3 typer fakta: ytre, indre og institusjonelle Bevisbedømmelse: forholdet mellom bevis og faktum Bevis= faktiske forhold som peker ut over seg selv 3 Nivåer: det som er, det som bevises og overbevisningen

Sammenfatning fra dag II – Bevisteorier – systematisering av erfaring – Rettslig poeng: Rasjonalitet i faktafastsettelsen gir legitimitet – Generell epistemologi/allminnelig kunnskapsteori: – Kunnskapsteoretiske grunnspørsmål * sannhet, * begrunnelsesteorier (grunnlagsbaserte, koherens, blandede) – Betydningen av psykologi - * kognitiv kapasitet * arbeidskapasitet – Kunnskapsteori * fenomenkateorier * sannsynslighet og vekt * slutningsformer – Ulike teorier * egenskap 1: atomistisk vs. holistisk * egenskap 2: deskriptivt vs. normativt

Sammenfatning fra dag III(a) Eivind Kolflaath – Bevisbedømmelse i praksis – empirisk og teoretisk studie 1) Slutningsperspektivet - Å trekke isolerte slutninger fra bevis til faktum - Styrke: legger til rette for nøyaktighet og varsomhet - Svakhet: tematiserer ikke at bevise tolkes i lys av hverandre og av konteksten. 2) Fortellingsperspektivet - Bevisbedømmelsen dreier seg om å vurdere konkurrerende fortellinger - Fortellingens plausibilitet: 1) generelt og 2) spesielt – i relasjon til det konkrete saksforholdet - Styrke: tar hensyn til hele hendelsesforløpet, ikke bare enkeltstående fakta - Svakhet: slutningene går i virkeligheten ikke bare én vei (fra bevis til faktum), men også den andre veien, og bevisene tolkes i lys av hverandre og av konteksten. 3) Forklaringsperspektivet - Bevisbedømmeren skal søke forklaringer (explanations) på omstendigheter. - Styrke: alle virkelige omstendigheter har en forklaring. Svakhet:høyt metodisk abstraksjonsnivå – omfatter slutnings- og fortellingsperspektivet

Sammenfatning fra dag III(b) Bevisteorier – ulike egenskaper 1) Deskriptive/normative teorier 2) Kriteriebaserte/ikke-kriteriebaserte teorier 3) Realistiske/ikke-realistiske teorier 4) Faktiske/(rettslig)institusjonelle teorier 5) Holistiske/atomistiske teorier 6) Sannsynlighets- /robusthetsteorier 7) Årsaks-/sannsynlighetsbaserte teorier 8) Behov for teorimangfold

Sammenfatning fra dag IV Fenomenkategoriene 1. ytre fenomener 2. indre fenomener 3. institusjonelle fenomener Fenomenkategoriene 1: Ytre fenomener: bevisdata og erfaringssetninger usikkerhet kan knytte seg til: * epistemiske forhold - bevisdata - erfaringssetninger - informasjonsproblemet * psykologiske forhold

Sammenfatning fra dag IV Fenomenkategoriene 2: Indre fenomener: To kilder til kunnskap: 1. introspeksjon ( + analogisering) 2. sanseerfaring To mulige tilnærminger: 1. bevisdata og erfaringssetninger (tradisjonell bevisteori: erfaringssetninger av psykologisk natur) 2. bevisdata, erfaringssetninger og epistemiske kriterier - kriteriene: Teori-, person-, situasjons- og kulturavhengig – forståelsen av mennesker som rasjonelle aktører Usikkerhet knyttet til kildene

Sammenfatning fra dag VI Fenomenkategoriene 3: institusjonelle fenomener: Ytre eller indre fenomener tilskrevet særskilte egenskaper i henhold til sosialt skapte konstituerende kriterier Eksempler: penger, ekteskap, språk, bilder, psykose etc. Eksempel 1: Straffeloven § 20 psykose Eksempel 2: Straffeloven § 185 gjør det straffbart å fremstille institusjonelle fenomener i form av en «diskriminerende eller hatefull ytring». Usikkerhet: informasjonsgrunnlaget og/eller kriterienes innhold

Sammenfatning fra dag V Domsanalyse * Orderud-saken * Hemsedal-saken Se egne presentasjonsark Klargjør: *betingelsene for analysen - forholdet mellom beslutning og begrunnelse - forholdet mellom forfatter og beslutningstaker - hvilke temaer som undersøkes - deskriptiv eller normativ analyse *lokaliser slutninger - fenomenkategorier ( ytre, indre og institusjonelle) - bevisdata og erfaringssetninger - bevisteorier (feks slutningsperspektivet, fortellingsperspektivet og forklaringsperspektivet) * analyser/bedøm berunnelsen som er gitt i dommen Lekse

Sammenfatning fra dag VI Vitnepsykologi Rettspsykologi - psykologi i rettspleien - øke bevisstheten om risikoen for mistak ved vurderinger av vitneforklaringer Hukommelsens tre faser - Iaktagelse - lagring - gjengivelse Erfaringer om fasene - iaktagelse: sansebetingelser - lagring: alminnelig tedens til å overvurdere egenskaper - gjengivelse: betydningen av spørsmål, redigering m.m.

II: Historisk om rettslig faktafastsettelse

Historisk om rettslig faktafastsettelse Formål: Kunnskap om ulike bevisteoretiske epoker og forholdet mellom epokene

Ulike bevissystemer Formell bevisteori Legal bevisteori Fri bevisbedømmelse

Holmgang

Formell bevisteori Prestasjonsbasert faktafastsettelse -«Sagen og Beviset forelagdes dem i en Skikkelse som sjelden levnede Rum for anden Bedømmelse end af Formernes Iagttagen». Aubert (1864).

Formell bevisteori - (Holmgang) -Gudsbeviset -Meded -Vitnebeviset -Legale indisier

Formell bevisteori Gudsbevis Jernbyrd – holde en jernstang eller gå over glødende jern Kjedeltag – løfte noe opp fra en gryte med kokende vann - Subsidiære bevis

Formell bevisteori Meded Forespørsel om skyld -Den enkelte er nærmest til å ha kunnskap om egne handlinger. -Ingen hederlig mann «for nogen Pris vil besige Løgn». Aubert (1864) Nektelse -Krav om meded som garanti for at vedkommende var hederlig - Varierte i hvilket omfang meded krevdes

Formell bevisteori Vitnebeviset Notoritet for ulike forhold avledet av straffbare handlinger - for eksempel skadeomfang Strenge krav til vitner -særskilt status -ført rett etter at gjerningen -øyenvitner -antall

Formell bevisteori Legale indisier Frifinnelsesbevis -for eksempel det å melde fra om drap begått i nødverge Begrunne søksmål - for eksempel om noen på dødsleiet har oppgitt sin drapsmann

Legal bevisteori Loven fastsetter betingelsene -hvilke bevis er tillat og hvordan skal de bedømmes Friere enn det formelle - kombinasjon av et formelt og et fritt bevissystem.

Legal bevisteori Tilstrekkelige og utilstrekkelige bevis Tilståelse: «Hvis nogen for Dom og Ret vedgaar det, som hand sigtis og beskyldis for, da maa hand det ej siden fragaa.» Chr. Vs Norske Lov, Første Bog, 15 Cap, punkt 1. Vitner: «Vidne er ej mindre end to Personer, over eens stemmende, og udi een Ting.» Chr. Vs Norske Lov, Første Bog, 13 Cap, punkt 1. «Findis der nogen Tid Vidne imod Vidne, og udi een Sag, da skal Dommeren grandgiveligen granske og forfare alle de Vidnisbyrd paa baade Sider, og dømme efter dem, som retvise kunde kiendis…» Chr. Vs Norske Lov, Første Bog, 13 Cap, punkt 12.

Rasjonalitet (1) i formell og legal bevisteori Datidens forutsetninger I – sterk gudstro kan antas å ha virket preventivt ”Om jeg svær falskelig, da straffe mig Gud Fader, Gud Søn og Gud den Hellig Aand, at Guds den himmelske Faders Skabelse, der hand skabte mig og alle Mennisker efter sit Billede, dertil med al hans faderlig Godhed, Naade og Barmhiertighed komme mig ikke til Gavn, men at jeg som en motvillig haardnakket Overtræder og Synder bliver straffet ævindelig udi Helvede.” Chr. V Norske Lov ForklaringpaaVidners Eed,og Formaning til dem for Retten, efter som mælt er i den første Bogs trettende Capitels ottende artikkel.

Rasjonalitet (2) i formell og legal bevisteori Datidens forutsetninger II – vern mot vilkårlig faktafastsettelse «Den menneskelige Ufuldkommenhed, der har forstyrret de kilder, hvoraf Dommeren lettest øser sin Viden, og fremkaldt Fare for en vilkaarlig eller lidet skjønsom Brug av dem…». Aubert (1864) s. 1.

Fri bevisbedømmelse i formelle og legale perioder 1) Enkelte saksområder «Skjøn over Factum» 2) Bruk av voldgift og forlik «Disse avgjørelser vidner ofte om utpreget sans for gjennem en fri bedømmelse av de foreliggende omstendigheter å bilegge en strid mellem to parter. De gir et sterkt inntrykk av menneskene og hva det frie skjønn har betydd overfor formene og de formelle bevisregler.» Seip (1934) s. 64

Fri bevisbedømmelse i formelle og legale perioder 3) Bruk av reelle hensyn eller rimelighet 4) Bruk av sakkyndige: ”Spørgsmaalet er altsaa, hvorvidt det af Mælken i Brysterne, der blev paavist I Aar efter Samlejet, og af Hudbristningerne paa Underlivet, om hvilke Fødseshjælperskene og de andre retskafne Kvinder, til hvem Undersøgelsen af Underlivet blev betroet, aflægger Vidnesbyrd, kan bevises tydeligt, at denne Kvinde har født et levende og fuldbaarent Foster og dræpt det, saaledes at dette Bevis maa være vægtigere, end Kvindens Benægtelse, og fordømme hende, som ikke har tilstaaet, saaledes som de 14. Mænd, som bleve beskikket som Dommere i denne Sag, mente. Men det holder jeg paa, at man uden Omsvøb maa benægte. (kursivert i original)» Tryde (1939)

Fri bevisbedømmelse i formelle og legale perioder 5) Unntak under fra legale krav under trolldomprosessene 6) Ærbarhet og sannhet 7) Jurysystem i andre jurisdiksjoner 8) Myket opp på tallet. «Man har i Lovgivningen om Processer almindeligen fastsat Regler, hvorefter et Beviis skal føres, hvilket i Grunden ikke er andet, end Bestemmelser for, hvilke Formodninger (Præsumtiones juris et de jura) der skal antages for juridiske Visheder. — Men at disse Beviisregler kun er en Nødhjælp, hvor Overbeviisningen efter grundige Undersøgelser ingen anden Bestemmelsesgrund har, vil være indlysende.» Holstein-Holsteinsborg, forslag til Grunnlov

Fri bevisbedømmelse i formelle og legale perioder tallet juridisk teori at reglene om bevis er under oppmykning Straffeprosessloven 1887 – Juryloven

Anbefalt videre lesning John H. Langbein, Yale Law School Bok: Torture and The Law of Proof