Rettslig bevisteori Anders Løvlie.

Presentasjon om: "Rettslig bevisteori Anders Løvlie."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rettslig bevisteori Anders Løvlie

2 Formål Klargjøre hvordan jurister går frem eller bør gå frem når de tar stilling til påstander om faktiske forhold. Mao. Kunnskap om kunnskap = Begrunnet sann tro om begrunnet sann tro

3 Læringskrav Det kreves god forståelse av:
bevisbedømmelsens betydning for anvendelse av rettsregler bevisretten i ulike historiske epoker ulike bevisteorier fenomenet feilslutninger bevisrettens grunner rettslige betingelser for faktabedømmelse beviskrav og utredningskrav

4 Fremdrift, høsten 2017 man. 28. aug. 12:15–14:00 DA 4 presentasjon av faget man sept. 12:15–14:00 DB 14 bevisbedømmelse – bevisteorier man. 11. sept. 12:15–14:00 DA TE bevisbedømmelse – bevisteorier man. 18. sept. 12:15–14:00 DA TE bevisbedømmelse – hist. og sakk. fre sept. 12:15–14:00 DB 14 bevisbedømmelse v/ Erling Eide man. 25. sept. 12:15–14:00 DB 14 vitnepsykologi v/ U. Stridbeck man okt. 12:15–14:00 DA 5 bevisrett – beviskrav mv. man. 16. okt. 12:15–14:00 DA TE bevisrett – bevisrettens grunner man. 23. okt. 12:15–14:00 DA TE bevisrett – bevisrettens grunner man. 30. okt. 12:15–14:00 DA TE sammendrag/manduksjon

5 Opplegget, høsten 2017 Forelesninger * repetisjon * pensumgjennomgang * nokså fritt Domsanalyse * gi lapp i pausen Oppgaver * se sensorveiledninger Praksis * se strpl. § 31 annet ledd: “Bare protokollføreren har adgang til å overvære rådslagningen og stemmegivningen om ikke rettens leder gir særlig tillatelse til andre som av hensyn til sin juridiske utdanning eller av liknende grunner ønsker å være til stede.” * se tvl. § 19-3(?).

6 I hvilken rekkefølge bør man lese pensum?
1) Løvlie: ”Det rettslig funksjonelle faktabegrepet” (kapittel 3) 2) Løvlie: Om fenomenkategorier og epistemologi/kunnskapsteori (s. 43–88) - Det kan være til hjelp å benytte en mer detaljert innholdsfortegnelse. Se: 3) Løvlie ”Fastsettelse av strafferettslige fenomener” ( kapittel 4.3) 4) Kolflaath: ”Bevisbedømmelse i praksis” 5) Løvlie: ”Teorier om faktafastsettelse” (kapittel 4.4) 6) Magnussen, Svein: ”Årsaker til feilhukommelse og mottrekk”, 7) Løvlie, Anders: ”Det rettslig formelle faktabegrepet” (kapittel 5) 8) Strandberg, Magne: ”Overvektsprinsippet og sannsynlighetskravets egenskaper” 9) Torgersen, Runar: ”Bør adgangen til bevisavskjæring i straffesaker utvides”

7 Fagets bakgrunn Bevisbedømmelse er praktisk for jurister, men tematiseres ikke i alminnelig rettslig metodelære. Hvorfor? Generell kunnskap bør komme forut for rettsstudiet. Allminnelig kunnskap har man – unødvendig å undervise i. Informasjon om faktiske forhold er lett tilgjengelig – kast derfor ikke bort verdifull tid som kan brukes til å lære skikkelig juss. Uetisk å lære bort overtalelsesteknikker. Twining, Taking facts seriously

8 e

9

10 Fagets bakgrunn ”So obvious are most of the considerations above presented, so much in the way of everybody´s observation, that, under the name of instruction, they have scarce any pretension to be of any use. But, what a man has had in his mind, he has not always at hand at the very moment at which it is wanted: what conveys no instruction, may serve for reminiscence (The act or process of recollecting past experiences or events)” Betham, Rationale of Judicial Evidence

11 Fagets bakgrunn John Henry Wigmore (1863–1943)

12 Fagets bakgrunn Wigmore – tankekart

13

14 Avgrensning – fakta vs. juss
Fakta i juss Juss i fakta Løvlie kapittel 4.7 ( - ikke pensum)

15 Avgrensning – fakta vs. juss
Syllogisme: Alle X er Z X Z Løvlie, punkt ”Rettsanvendelsessyllogismen”: Alle x gir rettsvirkning z Løvlie, kapittel 3

16 Avgrensning – fakta vs. juss
Poenget: Fakta defineres funksjonelt Det rettsregelen etterspør og knytter rettsvirkninger til – det som har funksjonen fakta for rettsregelen. Merk: Rettslig bevisteori defineres tradisjonelt metodisk Hvordan rettsandvendere - metodisk - går eller bør gå frem når de tar stiling til påstander om fenomener i verden

17 Avgrensning av faget – fakta vs. juss
Påstander om faktiske forhold omhandler: Ytre fenomener – som steiner og skog Indre fenomener – som bevissthet og hensikt Institusjonelle fenomener – som penger og ekteskap

18 Avgrensning av faget – fakta vs. juss
”Undertiden smelter faktabedømmelser og de rettslige overveielser helt sammen. Det er ofte tilfelle når man tar standpunkt til skjønnsmessige subsumsjoner. Spørsmålet er f.eks. om mangler ved en salgsgjenstand er «vesentlige» slik at kjøpet kan heves. Her vil som regel undersøkelsen av hvilke mangler gjenstanden har, og vurderingen av hvilke krav til vesentlighet som skal stilles, ikke være to adskilte tankeprosesser. Begge deler foregår normalt samtidig. Og ofte beror avgjørelsen på en intuitiv helhetsbedømmelse, slik at man ikke etterpå kan gjøre nøyaktig rede for hvilke egenskaper ved gjenstanden som var bestemmende for avgjørelsen” Eckhoff, Rettkildelære 5. utg. s. 34

19 Rettslige betingelser for faktafastsettelsen
Rettslig faktafastsettelsen er underlagt særlige regler om 1) bevisføring, 2) bevisvurdering og 3) beviskrav.

20 Rettslige betingelser for faktafastsettelsen
Rettsanvendelsen handler om forholdet mellom faktum og rettsregler Bevisføringen handler om i hvilken utstrekning bevis benyttes og kan benyttes Bevisbedømmelsen handler om forholdet mellom bevis og faktum Beviskravet er bindingen mellom bevis og faktum

21 Sentrale begreper I – bevis
Bevis – faktiske forhold som peker ut over seg selv En klassisk psykologisk definisjon av bevis er: «[A]ny matter of fact, the effect, tendency, or design of which, when presented to the mind, is to produce a persuasion concerning the existence of some other matter of fact. A persuasion either affirmative or disaffirmative of its existence.» Bentham (1827) En epistemisk/kunnskapsteoretisk definisjon vil i tillegg kreve at erfaring legges til grunn for fastsettelsen av bevisenes relevans, omfang og styrke. Haack (2003) Merk: bevisbegrepet i prosesslovgivningen er et annet.

22 Sentrale begreper I – prinsippet om fri bevisvurdering
Frihet fra: legale bevisregler Frihet til: valg av metode og fastsettelse av bevisverdi Frihetens grenser: Prinsippet om sannhetssøken

23 Sentrale begreper I – rettslig bevisvurdering
Om bevisvurderingen: «Den faller i to ledd: Innsamlingen av konkrete bevisdata (vitneforklaringer, blodspor, raderingsmerker), og bearbeidelsen av disse bevisdata ved hjelp av erfaringssetninger f.eks. av psykologisk, økonomisk eller rettsmedisinsk natur.» Andenæs (1943)

24 Sentrale begreper I – rettslig bevisvurdering
Om bevisvurderingen: «Den faller i to ledd: Innsamlingen av konkrete bevisdata (vitneforklaringer, blodspor, digital informasjon), og bearbeidelsen av disse bevisdata ved hjelp av erfaringssetninger f.eks. av psykologisk, økonomisk, teknisk eller rettsmedisinsk natur.» Andenæs (1943, rev. 2014)

25 Sentrale begreper I – rettslig bevisvurdering
Erfaringssetninger om digitale data. Betydningen av kontakt mellom mobiltelefoner: ”I forhold til A har det for øvrig svært liten bevisverdi at det eventuelt i hans telefon … har befunnet seg forskjellige simkort. Det er alminnelig kjent at det særlig i nordafrikanske miljøer er helt ordinært at mobiltelefoner lånes bort til andre som benytter egne simkort ved tekst og tale.” Anført for Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, sak av 4. mars 2010.

26 Sentrale begreper I – rettslig bevisvurdering
Bevisvurderingen – en helhetsvurdering «Bevisbedømmelsen beror ofte på en vurdering av flere momenter som hver for seg kan ha ulik bevisstyrke. Det kreves ikke at hvert enkelt moment skal være bevist utover enhver rimelig tvil, så lenge det etter en samlet vurdering av momentene ikke er rimelig tvil om konklusjonen.» Rt s avsnitt 14

27 Sentrale begreper II 1) Rettsfakta – faktiske forhold med direkte relevans for om en rettsregel kommer til anvendelse 2) Bevisfakta – faktiske forhold som indikerer et rettsfaktum 3) Bevisdata – faktiske forhold som det sluttes fra Begrepene er funksjonelle De fleste forholder seg til begrepene, men termene varierer.

28 Sentrale begreper II 4) Bevistema – det som skal bevises
5) Bevisvurdering – begrunnelsen for påstander om bevistema 6) Beviskrav – hva kreves av bevis for å legge en påstand om rettsfaktum til grunn for en dom I straffesaker retter beviskravet seg mot rettsfakta som sådan, se for eksempel Rt s avsnitt 9: «[D]et [er] bare er rimelig tvil om de deler av faktum som har direkte betydning for vurderingen av tiltaltes skyld … som kan lede til at beviskravet ikke anses oppfylt. At det i en straffesak kan være tvil om enkelte deler av det faktiske hendelsesforløp som ikke har direkte betydning for avgjørelsen av skyldspørsmålet, vil være en helt normal situasjon.»

29 Sentrale begreper III Faget omhandler tre grunnleggende nivåer:
1) Ontologisk/aletisk – det som er 2) Epistemisk/kunnskapsteoretisk – det vi har grunn til å tro 3) Psykologisk – det vi tror Se nærmere Kolflaath Bevisbedømmelse – sannsynlighet eller fortellinger? s. 281 (k s. 237)