Rettslig bevisteori Anders Løvlie.

Rettslig bevisteori Anders Løvlie

Fremdrift ti. 30. aug. 08:15–10:00 presentasjon av faget
ti. 6. sep. 08:15–10:00 bevisbedømmelse – bevisteorier ti. 13. sep. 08:15–10:00 bevisbedømmelse – bevisteorier ti. 20. sep. 08:15–10:00 bevisbedømmelse – hist. og sakk. ti. 27. sep. 08:15–10:00 bevisbedømmelse – domsanalyse ti. 4. okt. 10:15–12:00 vitnepsykologi v/ U. Stridbeck ti. 11. okt. 08:15–10:00 bevisrett – beviskrav mv. ti. 18. okt. 08:15–10:00 bevisrett – bevisrettens grunner ti. 25. okt. 08:15–10:00 bevisrett – bevisrettens grunner ti. 1. nov. 08:15–10:00 sammendrag/manduksjon

Dagens program I Sammenfatning fra dag I, II og III
II Slutninger om ytre fenomener III Slutninger om indre fenomener IV Slutninger om institusjonelle fenomener

I Sammenfatning fra dag I,II og III

Sammenfatning fra dag I
Formål 1: Kunnskap om kunnskap Kunnskap= velbegrunnet sann tro Praktisk, men lite tematisert i rettslig teori Formål 2: Etablere et språk for å snakke om bevisbedømmelse Avgrensning: ”Fakta i juss” & ”juss i fakta” Analytisk hjelpeverktøy: Rettsanvendelsessyllogismen – alle x gir rettsvirkning y, – x, - y 3 typer fakta: ytre, indre og institusjonelle Bevisbedømmelse: forholdet mellom bevis og faktum Bevis= faktiske forhold som peker ut over seg selv 3 Nivåer: det som er, det som bevises og overbevisningen

Sammenfatning fra dag II
Bevisteorier – systematisering av erfaring Rettslig poeng: Rasjonalitet i faktafastsettelsen gir legitimitet Generell epistemologi/allminnelig kunnskapsteori: Kunnskapsteoretiske grunnspørsmål * sannhet, * begrunnelsesteorier (grunnlagsbaserte, koherens, blandede) Betydningen av psykologi - * kognitiv kapasitet * arbeidskapasitet Kunnskapsteori * fenomenkateorier * sannsynslighet og vekt * slutningsformer Ulike teorier * egenskap 1: atomistisk vs. holistisk * egenskap 2: deskriptivt vs. normativt

Sammenfatning fra dag III(a)
Eivind Kolflaath – Bevisbedømmelse i praksis – empirisk og teoretisk studie 1) Slutningsperspektivet - Å trekke isolerte slutninger fra bevis til faktum - Styrke: legger til rette for nøyaktighet og varsomhet - Svakhet: tematiserer ikke at bevise tolkes i lys av hverandre og av konteksten. 2) Fortellingsperspektivet - Bevisbedømmelsen dreier seg om å vurdere konkurrerende fortellinger - Fortellingens plausibilitet: 1) generelt og 2) spesielt – i relasjon til det konkrete saksforholdet - Styrke: tar hensyn til hele hendelsesforløpet, ikke bare enkeltstående fakta - Svakhet: slutningene går i virkeligheten ikke bare én vei (fra bevis til faktum), men også den andre veien, og bevisene tolkes i lys av hverandre og av konteksten. 3) Forklaringsperspektivet - Bevisbedømmeren skal søke forklaringer (explanations) på omstendigheter. - Styrke: alle virkelige omstendigheter har en forklaring . Svakhet:høyt metodisk abstraksjonsnivå – omfatter slutnings- og fortellingsperspektivet

Sammenfatning fra dag III(b)
Bevisteorier – ulike egenskaper 1) Deskriptive/normative teorier 2) Kriteriebaserte/ikke-kriteriebaserte teorier 3) Realistiske/ikke-realistiske teorier 4) Faktiske/(rettslig)institusjonelle teorier 5) Holistiske/atomistiske teorier 6) Sannsynlighets- /robusthetsteorier 7) Årsaks-/sannsynlighetsbaserte teorier 8) Behov for teorimangfold

II Slutninger om ytre fenomener

Utgangspunkt: Fenomenkategoriene
Rettslig bevisbedømmelse forstås i alminnelighet som en psykologisk prosess som går ut på å fastslå eksistensen av hendelser. Påståtte rettsfaktum avgjør hva det skal tas stilling til. Før det avklares hva slags metode som benyttes eller bør benyttes må det klargjøres hva slags fenomener det fremsettes påstander om. Egenskaper ved fenomenene avgjør hvordan vi metodisk må gå frem Vi skiller derfor mellom ytre, indre og institusjonelle fenomener Fenomenene kan være 1) etterspurte rettsfakta, 2) bevisfakta

Fenomenkategorier Mange underkategorier Ytre fenomener * aktiv adferd
* skadefremkallelse – sammenheng mellom adferd og krenket rettsgode. * farefremkallelse – risiko for sammenheng mellom adferd og krenket rettsgode Indre fenomener * forsettsformer * ”alvorlig sinnslidelse” * mening Institusjonelle fenomener: * unnlatelser - konstituerende kriterier for forventet adferd * psykose

Fastsettelse av ytre fenomener
Ytre fenomener: bevisdata og erfaringssetninger Erfaringssetning – en generell påstand om korrelasjon mellom fenomener basert på erfaring. Poenget: bærer informasjon som, på en eller annen måte, sier noe mer om sammenhengen mellom fenomener enn de konkrete sammenhengene som ligger til grunn for erfaringssetningen. «[F]rån existensen av ett eller flera fakta (factum probans, bevisande faktum) drar [man] en slutsats ... för existensen av ett annat faktum (factum probandum, faktum som skall bevisas).» Ekelöf og Boman (1992) s. 12–13

Ytre fenomener: bevisdata og erfaringssetninger Erfaringene kan knytte seg til atomistiske eller holistiske størrelser. Den ideelle erfaringssetning er induktivt begrunnet og gir uttrykk for sammenhenger i form av determinerte lover eller statistiske sammenfall uttrykt som objektive frekvenser. Den reelle erfaringssetning kan være en «bastard», som snylter på forestillingen om objektive frekvenser.

Ytre fenomener: bevisdata og erfaringssetninger Bevisdata er betegnelsen på størrelsene erfaringssetningene anvendes på Det er kun fenomener med informasjon som gir grunnlag for slutninger, som får status som bevisdata ( bevisdata og erfaringssetningene er da relevant bevis) Bevisdatas funksjon i rettslig bevisbedømmelse er altså å tjene som slutningsgrunnlag for slutninger til bevisfakta: «[D]en fundamentale forskjellen er at bevisdata vil være direkte gitt for bevisbedømmeren, mens bevisfakta ... er antagelser.» Kolflaath (2007) s. 181 note 24. Bevisfakta kan benyttes til videre slutninger, og disse får da funksjon av å være bevisdata for andre bevisfakta.

Ytre fenomener: bevisdata og erfaringssetninger Et bevisteoretisk gjennomgangstema er å klargjøre betingelsene for at fenomener har slike egenskaper at de peker ut over seg selv: «Skal et bevis kunne brukes som indisium for skyld i en juridisk helhetsvurdering, må det ha en verdi som er større en null – altså være mer sannsynlig enn bare en ren 50/50-mulighet.» Brandtzeg (2007) s. 67. Bevisdata omhandler 1) enkeltstående bevis (atomistisk), 2) sammensatte grupper av bevis (holistisk) Hjelpefakta omhandler presisering av erfaringssetningen man anvender

Aktiv adferd (enkle handlinger, komplekse handlinger) * erfaringsbaserte slutninger Skadefremkallelse * aktiv adferd * identitetsavvik (skade) * sammenheng mellom adferd og identitetsavvik (årsaksevne, årsakssammenheng) Farefremkallelse * adferdens mulighet for skade på rettsgodet (sannsynlighet) * mulighetsbetingelser

Usikkerhet, to kilder: 1) Epistemiske forhold, omhandler informasjonen i bevisvurderingsstrukturen bevisdata – erfaringssetninger – bevisfakta. 2) Psykologiske forhold, omhandler dommernes forståelse og håndtering av informasjonen bevisene gir.

Usikkerhet, bevisdata (feilkilder) vitneforklaringen 􏰁 I meningsinnholdet vitnet ønsker å formidle 􏰁 vitnets hukommelse 􏰁 vitnets observasjon 􏰁 bevistemaet

Usikkerhet, bevisdata (feilkilder) vitneforklaringen 􏰁(ikke lyttes til) * meningsinnholdet 􏰁(misforstås) vitnets hukommelse 􏰁(feilerindring) vitnets observasjon 􏰁(feiltolkning) bevistemaet

Usikkerhet, erfaringssetninger (feilkilder) Erfaringssetning – uttrykker sammenhenger mellom ytre fenomener. Hva slags usikkerhet som kan oppstå, beror på hva slags type sammenheng som uttrykkes. To typer sammenhenger: Lovmessigheter Statistiske sammenfall (frekvenser)

Usikkerhet, erfaringssetninger (feilkilder) Statistiske sammenfall (frekvenser): * feilkilder til datagrunnlaget for statistikken. * om dataene som ligger til grunn for statistikken, utgjør et representativt utvalg for den gruppen man ønsker å si noe om. * frekvensens relevans for bevisdata. Lovmessigheter: * om det er en lovmessighet; om induksjonsgrunnlaget er tilstrekkelig * lovmessighetens relevans for bevisdatum.

Usikkerhet – om informasjonsproblemet Kunnskap – velbegrunnet sann tro – forutsetter et informasjonsgrunnlag Informasjonsproblemet – påstanders sikkerhet er betinget av tilgangen til informasjon Informasjonen, eller bevismaterialet, rettsanvenderen har tilgjengelig, står alltid i forhold til et bevistema, Et uttrykk for informasjonsomfanget – bevismaterialets robusthet – er derfor alltid relativt vis-à-vis temaet. Informasjonsomfanget har betydning for påstanders sikkerhet på to måter: 1) I hvilken grad påstanden påvirkes av ny informasjon om informasjonsgrunnlaget. Informasjonsomfanget avgjør hvilke erfaringssetninger det er grunnlag for å benytte seg av. «[L]orry driving may be his work, but hang-gliding may be his hobby.» 2) I hvilken grad er erfaringssetningenes meningsinnhold er ømfintlig for ny informasjon. ”statistics for 1935 vs. statisitics for 2015”

Usikkerhet – informasjonsproblemet Det bevisteoretiske poenget: Utredningsomfanget har betydning for påstanders sikkerhet. I rettslig bevisteori skiller man på denne bakgrunn gjerne mellom sannsynlighetsdimensjon og en vektdimensjon Med robusthet siktes det til at slutningene som er trukket på bakgrunn av sakens beviser, i liten grad er sårbare for ny informasjon i form av ytterligere bevis. Liten, normal eller fullstendig grad av utredning

John Maynard Keynes, 1st Baron Keynes (1883 –1946)

Usikkerhet – informasjonsproblemet Under overskriften «The Weight of Arguments» skriver Keynes følgende om forholdet mellom sannsynlighet og grunnlaget for sannsynlighetsanslag. «As the relevant evidence at our disposal increases, the magnitude of the probability of the argument may either decrease or increase, according as the new knowledge strengthens the unfavourable or the favourable evidence; but something seems to have increased in either case, - we have a more substantial basis upon which to rest our conclusion. I express this by saying that an accession of new evidence increases the Weight of an argument. New evidence will sometimes decrease the probability of an argument, but it will always increase its ‘weight’.» Keynes (1921) s. 71

Usikkerhet – informasjonsproblemet Når man uttaler seg om sikkerheten for påstander, er det vis-à vis informasjonsgrunnlaget to påstandskategorier å velge mellom: A) Enten kan man uttale seg om sikkerheten for påstanden i lys av og begrenset til den informasjonen som foreligger B) Eller man kan uttrykke sikkerheten ut fra at det kan finnes ytterligere informasjon om det fenomen påstanden omhandler Problem: Informasjonsomfang lar seg prinsipielt sett ikke måle Mulig løsning: Man kan gi et kvalitativt uttrykk for forholdet mellom den foreliggende informasjonen og et mulig ytterligere informasjonsgrunnlag. Hvordan? – Identifisere og systematisere bevis som generelt har relevans for bestemte typer av påstander.

Usikkerhet – informasjonsproblemet Et eksempel på en slik beregning: bilulykke, bevistema= hastighet og påvirkningsgrad Generelt: * bremsespor * skadeomfang * alkohol i blodet til føreren * vitneutsagn Konkret: + skadeomfang + vitneutsagn - bremsespor - blodprøve

Usikkerhet – psykologiske forhold Bevisbedømmere har ikke nødvendigvis fullstendig innsikt i sakens epistemiske forhold Muligheten for å treffe rasjonelle beslutninger beror på den enkeltes kognitive kapasitet Avgjørende kan være hvordan bevisdata og erfaringssetninger presenteres for retten Regelmessig foretar man feilslutninger i henhold til allmenne rasjonalitetskriterier, også som man er kjent med «I fortellinger leter en etter tegnene som leder mot slutning, og gir seg selv stor frihet til å finne implikasjoner, for eksempel fra virkemidler til handling, fra aktørenes karakterer til handling, fra aktuelle motiver til handling.» Kjus (2008) s. 173

II Slutninger om ytre fenomener

Fastsettelse av indre fenomener
To kilder til kunnskap: 1. introspeksjon ( + analogisering) 2. sanseerfaring I Rt s. 104 fremgår det at lagmannsretten bygde på begge kilder for å fastsette gjerningspersonens hensikt: «Han har i to politiavhør, det siste nesten en måned etter hendelsen, og i forbindelse med varetektsfengsling, forklart at han hadde til hensikt å drepe noen og var bevisst det han gjorde ... Retten viser videre til selve handlingen, hvor tiltalte to ganger har stukket en stor kniv mot As nakke og ansikt, samt at han forfulgte A med kniv da han forsøkte å komme seg i sikkerhet» (kursivert her).

To mulige bevisteorier: bevisdata og erfaringssetninger (tradisjonell bevisteori: erfaringssetninger av psykologisk natur) bevisdata, erfaringssetninger og epistemiske kriterier Epistemiske kriterier: * Angir hva som – ut fra introspeksjon og sanseerfaring – kan legges til grunn som indre fenomener * Altså: De epistemiske kriteriene angir meningsstørrelser som kan erkjennes gjennom introspeksjon. * Omhandler særskilte psykologiske og sosialt skapte rammeverk for forståelse * Ved å skiller ut slike slutninger og betegne dem epistemiske kriterier får man tydeliggjort det epistemisk særegne

Poenget: Rammeverket for forståelse er det vesentlige ved epistemologien knyttet til indre fenomener. «Vi tolker og ordner det vi persiperer bl.a. ut fra allmenne ‘erfaringssetninger’. Disse kan til dels oppfattes som setninger med retningslinjepreg, de gir hver sine bidrag i form av ‘cues’ som vi harmoniserer innbyrdes – ofte i brøkdelen av et sekund – til en konkret opplevelse.» Sundby (1978) Teori-, person-, situasjons- og kulturavhengig – forståelsen av mennesker som rasjonelle aktører Ikke grunnlag for generell skeptisisme, men det kan for eksempel være utfordrende å bevise enkelte former for forsett (forberedelseshandlinger): «Problemet er at så lenge denne intensjonen berre har utspelt seg i form av det som framstår som daglegdagse [handlingar], vil intensjonen i mange tilfelle ikkje ha fått eit uttrykk som gjer det mogleg å påvise den ut over rimeleg tvil.» Jacobsen (2009) s. 389

Usikkerhet Introspeksjonserfaring: * om gjerningspersonen har benyttet riktige epistemiske kriterier ved angivelse av egne representasjoner * om det som faktisk er erfart videreformidles korrekt - «Erfaringsmessig er det liten grunn til å tro at han vil være oppriktig til skade for seg selv hvis han direkte blir spurt om disse forholdene.» Andorsen (1996) s. 120 - «Bevisenes dronning» Slutning fra ytre forhold: * de epistemiske kriteriene for fastsettelse av indre fenomener * informasjonsgrunnlaget – de ytre fenomenene – kriteriene anvendes på

Usikkerhet Ikke grunnlag for generell skeptisisme, men det kan for eksempel være utfordrende å bevise enkelte indre fenomener: 1. forsett (forberedelseshandlinger): «Problemet er at så lenge denne intensjonen berre har utspelt seg i form av det som framstår som daglegdagse [handlingar], vil intensjonen i mange tilfelle ikkje ha fått eit uttrykk som gjer det mogleg å påvise den ut over rimeleg tvil.» Jacobsen (2009) s. 389 2. Straffeloven § 20 – strafferettslig lavalder Altså: det finnes ikke epistemiske kriterier å benytte, eller det hefter usikkerhet ved disse ( ofte knyttet til spørsmålet om rasjonalitet)

IV Slutninger om institusjonelle fenomener

Fastsettelse av institusjonelle fenomener
Institusjonelle fenomener: Ytre eller indre fenomener tilskrevet særskilte egenskaper i henhold til sosialt skapte konstituerende kriterier Eksempler: penger, ekteskap, språk, bilder, psykose etc.

Hva er raderingsmerker? Om Andenæs:

Straffeloven § 185 gjør det straffbart å fremstille institusjonelle fenomener i form av en «diskriminerende eller hatefull ytring». Uklarheter knyttet til forholdet «term – begrep» innebærer at det hefter usikkerhet ved hvilket meningsinnhold en ytring har. Et gjennomgående trekk ved meningsfastsettelse er at kriteriene som ligger til grunn for fastsettelse av meningsinnhold, sjelden angis eksplisitt eller beskrives. «Språkvanene beror på sedvane – på det vi er ‘lært opp’ til å assosiere med det enkelte språklige uttrykk. Verken barn eller voksne lærer ordene ved hjelp av presise definisjoner av hva for eksempel ‘hund’ eller ‘katt’ skal bety. Vi får våre språkvaner og dermed det rent språklige meningsinnhold gjennom et stort antall erfaringer av hvordan ordene brukes – og dermed hva de betyr. Disse erfaringene gir ikke alltid en helt presis avgrensning». Fleischer (1998) s. 94

Straffeloven § 44 fastslår at den som er psykotisk ved overtredelsen av et straffebud, ikke skal straffes. Lovgiveren har forutsatt at psykosebegrepet skal svare til et medisinsk begrep om psykose, men slik at det kreves at psykosen er aktiv. Det institusjonelle fenomenet psykose fastsettes, i likhet med øvrige medisinske diagnoser, ut fra et internasjonalt diagnosesystem, ICD-10, som fungerer som en diagnostisk sjekkliste. Når det skal tas stilling til påstander om det institusjonelle fenomenet psykose, vil vagheten knyttet til innholdet av de konstituerende kriteriene kunne gi opphav til usikkerhet.

Rettslig bevisteori Anders Løvlie.

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Rettslig bevisteori Anders Løvlie."— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Rettslig bevisteori Anders Løvlie.

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Rettslig bevisteori Anders Løvlie."— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding