Rettslig bevisteori - sammenfatning

Presentasjon om: "Rettslig bevisteori - sammenfatning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Rettslig bevisteori - sammenfatning
Anders Løvlie

2 Sammenfatning (I) Formål 1: Kunnskap om kunnskap
Kunnskap= velbegrunnet sann tro Praktisk, men lite tematisert i rettslig teori Formål 2: Etablere et språk for å snakke om bevisbedømmelse Avgrensning: ”Fakta i juss” & ”juss i fakta” Analytisk hjelpeverktøy: Rettsanvendelsessyllogismen – alle x gir rettsvirkning y, – x, - y 3 typer fakta: ytre, indre og institusjonelle Bevisbedømmelse: forholdet mellom bevis og faktum Bevis= faktiske forhold som peker ut over seg selv 3 Nivåer: det som er, det som bevises og overbevisningen

3 Sammenfatning (II) Bevisteorier – systematisering av erfaring
Rettslig poeng: Rasjonalitet i faktafastsettelsen gir legitimitet Generell epistemologi/allminnelig kunnskapsteori: Kunnskapsteoretiske grunnspørsmål * sannhet, * begrunnelsesteorier (grunnlagsbaserte, koherens, blandede) Betydningen av psykologi - * kognitiv kapasitet * arbeidskapasitet Kunnskapsteori * fenomenkateorier * sannsynslighet og vekt * slutningsformer Ulike teorier * egenskap 1: atomistisk vs. holistisk * egenskap 2: deskriptivt vs. normativt

4 Sammenfatning (IIIa) Eivind Kolflaath – Bevisbedømmelse i praksis – empirisk og teoretisk studie 1) Slutningsperspektivet - Å trekke isolerte slutninger fra bevis til faktum - Styrke: legger til rette for nøyaktighet og varsomhet - Svakhet: tematiserer ikke at bevise tolkes i lys av hverandre og av konteksten. 2) Fortellingsperspektivet - Bevisbedømmelsen dreier seg om å vurdere konkurrerende fortellinger - Fortellingens plausibilitet: 1) generelt og 2) spesielt – i relasjon til det konkrete saksforholdet - Styrke: tar hensyn til hele hendelsesforløpet, ikke bare enkeltstående fakta - Svakhet: slutningene går i virkeligheten ikke bare én vei (fra bevis til faktum), men også den andre veien, og bevisene tolkes i lys av hverandre og av konteksten. 3) Forklaringsperspektivet - Bevisbedømmeren skal søke forklaringer (explanations) på omstendigheter. - Styrke: alle virkelige omstendigheter har en forklaring . Svakhet:høyt metodisk abstraksjonsnivå – omfatter slutnings- og fortellingsperspektivet

5 Slutningsformer - hvordan man på bakgrunn av kunnskap kan anta påstander på bakgrunn av andre påstander - bevis: forhold som peker ut over seg selv - en påstand er et potensielt bevis for en hypotese hvis og bare hvis påstanden er sann, at den ikke fører med seg eller nødvendiggjør hypotesen, at den har relevans for hypotesen, og at det er en kvalifisert sannsynlighet for en sammenheng mellom hypotesen og påstanden Sentrale måter å gå frem på, slutninger, når man skal begrunne påstander på bakgrunn av andre påstander: - Syllogismer (alle, noen og ingen) - Formallogikk (sannhet i det man slutter fra beholdes i det man slutter til) - Fuzzy-logikk (vage slutninger) - Slutninger fra sannsynligheter ( avgjørende er grunnlaget for sannsynlighetene og hva de omhandler) - Deduktive slutninger ( for eksempel hypotesetesting: hvilken grad konklusjonen korrelerer med sannhet, antas å bero på tre forhold. For det første kvaliteten på hypotesen i seg selv. For det andre den relative kvaliteten på hypotesen vis-à-vis alternative hypoteser. For det tredje omfanget av hypotesetestingen)

6 Sammenfatning (IIIb) Bevisteorier – ulike egenskaper
1) Deskriptive/normative teorier 2) Kriteriebaserte/ikke-kriteriebaserte teorier 3) Realistiske/ikke-realistiske teorier 4) Faktiske/(rettslig)institusjonelle teorier 5) Holistiske/atomistiske teorier 6) Sannsynlighets- /robusthetsteorier 7) Årsaks-/sannsynlighetsbaserte teorier 8) Behov for teorimangfold

7 Sammenfatning (IVa) Fenomenkategoriene 1. ytre fenomener
2. indre fenomener 3. institusjonelle fenomener 1: Ytre fenomener: bevisdata og erfaringssetninger usikkerhet kan knytte seg til: * epistemiske forhold - bevisdata - erfaringssetninger - informasjonsproblemet * psykologiske forhold

8 Sammenfatning (IVb) 2: Indre fenomener: To kilder til kunnskap:
1. introspeksjon ( + analogisering) 2. sanseerfaring To mulige tilnærminger: 1. bevisdata og erfaringssetninger (tradisjonell bevisteori: erfaringssetninger av psykologisk natur) 2. bevisdata, erfaringssetninger og epistemiske kriterier - kriteriene: Teori-, person-, situasjons- og kulturavhengig – forståelsen av mennesker som rasjonelle aktører Usikkerhet knyttet til kildene

9 Sammenfatning (IVc) 3: institusjonelle fenomener:
Ytre eller indre fenomener tilskrevet særskilte egenskaper i henhold til sosialt skapte konstituerende kriterier Eksempler: penger, ekteskap, språk, bilder, psykose etc. Eksempel 1: Straffeloven § 20 psykose Eksempel 2: Straffeloven § 185 gjør det straffbart å fremstille institusjonelle fenomener i form av en «diskriminerende eller hatefull ytring». Usikkerhet: informasjonsgrunnlaget og/eller kriterienes innhold

10 Sammenfatning (V) Sannsynlighetsteori
Påstand 1: Mangelfull innsikt i statistikk og sannsynlighetsteori fører til uriktige dommer Påstand 2: Fruktbart å anvende enkel sannsynlighetsteori Studenttester – viser neglisjering av grunnfrekvenser Bayes’formel – rasjonell behandling av objektive og subjektive sannsynligheter Illustrasjon: Aktors (kongnitive) feilslutning Sally Clark-saken, Rødseth-saken Forsvarers (kognitive) feilslutning O. J. Simpson-saken Ekspertfeil og Bayes’ formel Praktisk nytte?

11 Sammenfatning (VI) Vitnepsykologi Rettspsykologi
- psykologi i rettspleien - øke bevisstheten om risikoen for mistak ved vurderinger av vitneforklaringer Hukommelsens tre faser - Iaktagelse - lagring - gjengivelse Erfaringer om fasene - iaktagelse: sansebetingelser - lagring: alminnelig tedens til å overvurdere egenskaper - gjengivelse: betydningen av spørsmål, redigering m.m.

12 Sammenfatning (VII) Historisk om rettslig faktafastsettelse
Ulike epoker: formell legal og fri Ulike krav: prestasjonsbasert ( meded mv.) legalt fastsatt bevisverdi ( tilståelse og vitner) og alminnelig kunnskapsteori Holdepunkter for fri bevisbedømmelse før det formelle gjennombruddet

13 Sammenfatning (VIII) * Formelle krav må oppfylles før retten kan legge et faktum til grunn. - krav om kontradiksjon - forbud mot bevis fremskaffet med bruk av tortur * To hovedgrupper krav: - krav om aktivitet som fremmer sannhet (kontradiksjon, utredning, bevisbedømmelse) - Krav som regulerer faktisk usikkerhet (bevisforbud, beviskrav, legale presumsjoner) Begrunnelsen for kravene ( bevisrettens grunner) - verdiargumenter - kunnskapsargumenter *Argumentene omhandler forhold - i prosess ( for eksempel hensynet til materielt riktig avgjørelse) - utenfor prosess ( for eksempel hensynet til den materielle retteten)

14 Sammenfatning (VIII) * Utfordrende å klargjøre begrunnelsene i detalj
- verner nokså vage individ- og samfunnsinteresser, og - bygger på nokså usikre faktiske antagelser om virkninger av reglene * Tre hovedgrupper argumenter: - Hensynet til gode – altså forventede nyttige – konsekvenser ( for eksempel fremme den materielle retten – sannhetsideal, fri bevisføring, fri bevisvurdering, effektivitetshensyn mv.) - Hensynet til partenes autonomi ( - Sikre at partene blir formelt og reelt likestilt ( korrigerende regler, for eksempel edisjonsplikt, materiell prosessledelse mv.) * Autonomiargumenter har ulikt gjennomslag: - prosessinitiativ – påstandsgrunnlag – bevisføring - forholdet domstol – parter (graden av autonomi begrenser domstolens kompetanse) - forholdet part – part (graden av handlefrihet) * Rettssystemet bygger på bestemte grunnverdier som blir styrende for argumenter og regelutforming: - Aktiv stat med hensyn til å sikre bestemte utfall vs. passiv stat med hensyn til selve utfallet. - Inkvisatorisk prosess vs. anklageprosess (akkusatorisk).

15 Sammenfatning (VIII) * Sannhetsidealet - forutsetning for å fremme den materielle retten (konsekvensargument) * Prinsippet om fri bevisbedømmelse - frihet fra regelstyrt faktafastsettelse - prinsippet forutsettes ved beviskrav - psykologiske krav (se HR A og Rt s. 1877) - epistemiske generelle og konkrete krav – erfaringsbaserte slutninger - kravene retter seg mot den enkelte dommer - frihet til metodebruk, frihet til å fastsette bevisverdi - EMK

16 Sammenfatning (IX) Overvektsprinsippet Utgangspunkt: - det alminnelige beviskravet i sivile saker, jf. Rt s anses tradisjonelt velbegrunnet og fremstår intuitivt riktig - men overvektsprinsippet er ikke normalkrav i andre rettstradisjoner – det kan gi grunn til å undres Begrunnelse for prinsippet: - underliggende målsetting: Fremme materiell rett (nytteargument) - premiss: Prinsippet gir flest materielt riktige dommer (faktisk antakelse) Problemstilling: - lar overvektsprinsippet seg begrunne som normalkrav ut fra bevisrettens grunner? a) gir overvektsprinsippet flest riktige dommer? * fremmes den materielle retten gjennom riktige dommer? * fremmes sannhet? b) sikrer det i nødvendig utstrekning partenes autonomi? c) er prinsippet den mest effektive eller rettferdige måten å likestille partene på?

17 Sammenfatning (IX) Konsekvens (1): Er påstanden om at det fremmer materiell rett velbegrunnet? - Er det bedre enn alternative beviskrav, for eksempel sterk sannsynlighetsovervekt, hypotesetesting eller lignende? - Beviskrav virker i og utenfor domstolene. Kan vil legge til grunn at kravet generelt vil fremme materielle rettigheter, bidrar det for eksempel til bevissikring og riktige materielle løsninger utenfor rettsapparatet? - Betydningen av ett eller flere beviskrav – betydningen av oppdeling av tema (sannsynligheten for sanne domspremisser er en annen enn sannsynligheten for at domsvirkningen er materielt riktig). Konsekvens (2): Er forutsetningen om det fremmer sannhet velbegrunnet? - Betydningen av rasjonell bevisbedømmelse. Kan vi legge det til grunn at bevisbedømmelsen er rasjonell, eller bør vi ha beviskrav som legger sterkere føringer på bedømmelsen? - Betydningen av bevisbedømmerens tro. Er det holdepunkter for samsvar mellom sannsynlighet og sannhet, eller snyltes det på objektive frekvenser? - Betydningen av robusthet. Slutningene må være velbegrunnede ( bygge på erfaringer), men bevissituasjonen kan være ufullstendig. - Betydningen av bevisadferd. Beviskrav kan påvirke adferd (over tid) – for eksempel vil et strengt beviskrav kunne føre til at folk sikrer kvitteringer. Autonomi - Begrenset gjennomslag for beviskrav. Likhet: Gir overvektsprinsippet en verdimessig rettferdig fordeling av usikkerhet? Kan overvektsprinsippet begrunnes med at det likestiller partene i sivile saker? - Vil prinsippet likefordele sanne og usanne domspremisser? a) nei, det er å forveksle subjektive med objektive frekvenser, sml. argumentasjonen påstanden om at overvektsprinsippet gir flest sanne domspremisser. b) feilfordelingen avgjøres ikke av beviskrav, men av fordelingen av bevissituasjoner og hvor godt domstolene klarer å skille sanne og usanne faktapåstander - Vil prinsippet gi sjanselikhet? a) nei, det holder muligheten for påvirkning nøytralt. b) korrigerer ikke ulikhet mellom partene - Er likefordeling av sanne og usanne domspremisser ønskelig?

18 Sammenfatning (IX) Problem (1): Utredningsomfanget har betydning for påstanders sikkerhet (Informasjonsproblemet) Robusthet betegner at slutningene som er trukket på bakgrunn av sakens beviser, i liten grad er sårbare for ny informasjon i form av ytterligere bevis. Problem (2): Informasjonsomfang lar seg prinsipielt sett ikke måle Mulig løsning: Man kan gi et kvalitativt uttrykk for forholdet mellom den foreliggende informasjonen og et mulig ytterligere informasjonsgrunnlag. Hvordan? – Identifisere og systematisere bevis som generelt har relevans for bestemte typer av påstander – liten, normal eller fullstendig grad av utredning Problem (3): Hvordan håndtere dette rettslig? a) innfortolke et robusthetskrav i beviskravet – samlet krav til sikkerhet b) separate krav – beviskrav og robusthetskrav - er det er praktisk mulig å skille kravene? Enkelte har argumentert for at det ikke er psykologisk mulig, eller i det minste vanskelig og upraktisk, å skille bedømmelser av sannsynlighet fra robusthet. - uavhengig av psykologiske forhold, er det ut fra formålet med det strafferettslige beviskravet hensiktsmessig å skille størrelsene?

19 Sammenfatning (IX) Ulike kategorier bevisforbud: 1) manglende spesiell eller generell relevans, 2) potensielt villedende eller forstyrrende bevis, 3) for sen fremsettelse av beviset 4) behov for vern av visse relasjoner eller typer opplysninger, 5) bevisføringsmåten, 6) ulovlig eller utilbørlig forhold ved beviservervet eller bevisføringen. Torgersen: Bør adgangen til bevisavskjæring utvides? a) saksavviklingen (verdi og kunnskapsteoretisk/epistemologi) b) sakens opplysning (kunnskapsteoretisk/epistemologi) c) sakens aktører eller tredjemenn (verdi) Behov for en utvidet adgang til bevisavskjæring – empiriske spørsmål. ”I hvilken grad kan bevis virke villedende?” og ”Kan slik upålitelighet avdekkes av lovgiver eller fagdommer?” ”Hvilke psykologiske, sosiale og økonomiske konsekvenser har bevisførsel som sverter sakens aktører?”

20 Sammenfatning (IX) Mulig regelutforming:
“Bevis kan bare nektes ført når beviset … d) yter et bidrag til sakens opplysning som, hensett til sakens betydning, ikke står i rimelig forhold til hensynet til - en effektiv saksavvikling, - faren for at beviset virker villedende eller forstyrrende, eller - den skade bevisførselen er egnet til å volde tiltalte, fornærmede eller tredjemann.” Eller: ”Rettens kontroll med at bevisføringen er relevant og forholdsmessig (1) Retten skal nekte at det føres bevis som ikke angår saken eller ikke har beviskraft. (2) Retten skal også nekte at det føres bevis når bidraget til sakens opplysning ikke står i et rimelig forhold til a) hensynet til effektiv saksavvikling, b) faren for at beviset virker villedende eller forstyrrende, eller c) den skade bevisføringen kan påføre mistenkte, fornærmede, et vitne eller en tredjeperson.”

21 Sammenfatning (V) Domsanalyse * Orderud-saken * Hemsedal-saken
* Jensen-saken Se egne presentasjonsark Klargjør: *betingelsene for analysen - forholdet mellom beslutning og begrunnelse - forholdet mellom forfatter og beslutningstaker - hvilke temaer som undersøkes - deskriptiv eller normativ analyse *lokaliser slutninger - fenomenkategorier ( ytre, indre og institusjonelle) - bevisdata og erfaringssetninger - bevisteorier (feks slutningsperspektivet, fortellingsperspektivet og forklaringsperspektivet) * analysere/bedømme berunnelsen som er gitt i dommen