Rettslig bevisteori Anders Løvlie.

Presentasjon om: "Rettslig bevisteori Anders Løvlie."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rettslig bevisteori Anders Løvlie

2 Fremdrift, høsten 2017 man. 28. aug. 12:15–14:00 DA 4 presentasjon av faget man sept. 12:15–14:00 DB 14 bevisbedømmelse – bevisteorier man. 11. sept. 12:15–14:00 DA TE bevisbedømmelse – bevisteorier man. 18. sept. 12:15–14:00 DA TE bevisbedømmelse – hist. og sakk. fre sept. 12:15–14:00 DB 14 bevisbedømmelse v/ Erling Eide man. 25. sept. 12:15–14:00 DB 14 vitnepsykologi v/ U. Stridbeck man okt. 12:15–14:00 DA 5 bevisrett – beviskrav mv. man. 16. okt. 12:15–14:00 DA TE bevisrett – bevisrettens grunner man. 23. okt. 12:15–14:00 DA TE bevisrett – bevisrettens grunner man. 30. okt. 12:15–14:00 DA TE sammendrag/manduksjon

3 Dagens program I Sammenfatning av forrige time II Overvektsprinsippet
III Robusthet IV Bevisavskjæring

4 I Sammenfatning av forrige time

5 Sammenfatning av forrige time
* Formelle krav må oppfylles før retten kan legge et faktum til grunn. - krav om kontradiksjon - forbud mot bevis fremskaffet med bruk av tortur * To hovedgrupper krav: - krav om aktivitet som fremmer sannhet (kontradiksjon, utredning, bevisbedømmelse) - Krav som regulerer faktisk usikkerhet (bevisforbud, beviskrav, legale presumsjoner) Begrunnelsen for kravene ( bevisrettens grunner) - verdiargumenter - kunnskapsargumenter *Argumentene omhandler forhold - i prosess ( for eksempel hensynet til materielt riktig avgjørelse) - utenfor prosess ( for eksempel hensynet til den materielle retteten)

6 Sammenfatning av forrige time
* Utfordrende å klargjøre begrunnelsene i detalj - verner nokså vage individ- og samfunnsinteresser, og - bygger på nokså usikre faktiske antagelser om virkninger av reglene * Tre hovedgrupper argumenter: - Hensynet til gode – altså forventede nyttige – konsekvenser ( for eksempel fremme den materielle retten – sannhetsideal, fri bevisføring, fri bevisvurdering, effektivitetshensyn mv.) - Hensynet til partenes autonomi ( - Sikre at partene blir formelt og reelt likestilt ( korrigerende regler, for eksempel edisjonsplikt, materiell prosessledelse mv.) * Autonomiargumenter har ulikt gjennomslag: - prosessinitiativ – påstandsgrunnlag – bevisføring - forholdet domstol – parter (graden av autonomi begrenser domstolens kompetanse) - forholdet part – part (graden av handlefrihet) * Rettssystemet bygger på bestemte grunnverdier som blir styrende for argumenter og regelutforming: - Aktiv stat med hensyn til å sikre bestemte utfall vs. passiv stat med hensyn til selve utfallet. - Inkvisatorisk prosess vs. anklageprosess (akkusatorisk).

7 Sammenfatning av forrige time
* Sannhetsidealet - forutsetning for å fremme den materielle retten (konsekvensargument) * Prinsippet om fri bevisbedømmelse - frihet fra regelstyrt faktafastsettelse - prinsippet forutsettes ved beviskrav - psykologiske krav (se HR A og Rt s. 1877) - epistemiske generelle og konkrete krav – erfaringsbaserte slutninger - kravene retter seg mot den enkelte dommer - frihet til metodebruk, frihet til å fastsette bevisverdi - EMK

8 II Overvektsprinsippet

9 Overvektsprinsippet Overvektsprinsippet (Strandberg s. 462 flg.) 1: Det alminnelige beviskravet i sivile saker, jf. Rt s. 64 2: Anses velbegrunnet og fremstår intuitivt riktig 3: Men overvektsprinsippet er ikke normalkrav i andre rettstradisjoner – det kan gi grunn til å undres

10 Overvektsprinsippet Problemstilling: lar overvektsprinsippet seg begrunne som normalkrav? Underliggende målsetting: Fremme materiell rett (nyttig) Begrunnelse: Prinsippet gir flest materielt riktige dommer (konsekvens) Spørsmål i lys av argumentene for bevisregler: - Gir overvektsprinsippet flest riktige dommer? * fremmes den materielle retten gjennom riktige dommer? * fremmes sannhet? - (Sikrer det i nødvendig utstrekning partenes autonomi?) - Er prinsippet den mest effektive eller rettferdige måten å likestille partene på?

11 Overvektsprinsippet Gir overvektsprinsippet flest riktige dommer I Er påstanden om at det fremmer materiell rett velbegrunnet? Merk: Ulike påstander om hva overvektprinsippet er – nyanser og vaghet i påstander om kravets virkninger. Grunnleggende og felles premisser for utsagnene er: * virkning oppnås over tid * bedre enn alternative beviskrav Kritiske spørsmål: 1) Er det bedre enn alternative beviskrav, for eksempel sterk sannsynlighetsovervekt, hypotesetesting eller lignende? 2) Beviskrav virker i og utenfor domstolene. Kan vil legge til grunn at kravet generelt vil fremme materielle rettigheter, bidrar det for eksempel til bevissikring og riktige materielle løsninger utenfor rettsapparatet? 3) Betydningen av ett eller flere beviskrav – betydningen av oppdeling av tema (sannsynligheten for sanne domspremisser er en annen enn sannsynligheten for at domsvirkningen er materielt riktig).

12 Overvektsprinsippet Gir overvektsprinsippet flest riktige dommer II – er forutsetningen om det fremmer sannhet velbegrunnet? 1) betydningen av rasjonell bevisbedømmelse * kan vi legge det til grunn at bevisbedømmelsen er rasjonell, eller bør vi ha beviskrav som legger sterkere føringer på bedømmelsen? * forutsetter at flertallet av dommerne er rasjonelle bevisbedømmere. * utfordrende, ulike bevistemaer og ulike bevissituasjoner. * manglende korrigering av praksis – ingen feedback, ingen mulighet for egentlig kontroll. * varierende metodebruk. Tilhengere av overvektsprinsippet benytter gjerne atomistisk bevisteori. Vil de hevde sannhet også for en holistisk tilnærming? 2) betydningen av bevisbedømmerens tro (skillet mellom det psykologiske, epistemiske og ontologiske) * subjektivt begrep om sannsynlighet – er det holdepunkter for samsvar mellom sannsynlighet og sannhet? * i alminnelighet snyltes det på objektive frekvenser ( få tilfeller hvor det er samsvar mellom tro og faktisk fordeling). 3) betydningen av robusthet: *slutningene må være velbegrunnede ( bygge på erfaringer), men bevissituasjonen kan være ufullstendig: på grunn av formelle rammer, fordi insentiver for bevisføring er usikre og på grunn av partenes evner, ressurser, vilje. 4) betydningen av bevisadferd: * beviskrav kan påvirke adferd (over tid) – for eksempel vil et strengt beviskrav kunne føre til at folk sikrer kvitteringer.

13 Overvektsprinsippet Gir overvektsprinsippet en verdimessig rettferdig fordeling av usikkerhet? Likhetsargumentet – ”konsekvensene av materielt feil dom i retning av en part skal være omtrent like ille som materielt feil dom i retning av motparten” (Strandberg s. 495) - desto verre konsekvenser for en part, desto strengere beviskrav Problemstilling: kan overvektsprinsippet begrunnes med at det likestiller partene i sivile saker? *Delspørsmål I: vil prinsippet likefordele sanne og usanne domspremisser? - nei, det er å forveksle subjektive med objektive frekvenser, sml. argumentasjonen påstanden om at overvektsprinsippet gir flest sanne domspremisser. - feilfordelingen avgjøres ikke av beviskrav, men av fordelingen av bevissituasjoner og hvor godt domstolene klarer å skille sanne og usanne faktapåstander * Delspørsmål II: vil prinsippet gi sjanselikhet? - nei, det holder muligheten for påvirkning nøytralt. - korrigerer ikke ulikhet mellom partene * Delspørsmål III: er likefordeling av sanne og usanne domspremisser ønskelig?

14 Overvektsprinsippet Man kan ikke legge til grunn premissene om at overvektsprinsippet gir flest sanne domspremisser, eller likefordeler feil. Men beviskravet – kravet til sannsynlighet – vil påvirke fordelingen av usikkerhet Det kan tale for et overvektsprinsippet som alminnelig beviskrav, gitt at det er ønskelig med en slik fordeling generelt i sivilretten. Spørsmålet er om konsekvensene av materielt uriktig frifinnelse generelt sett er de samme for som domfellelse. Er interessene direkte motstridende?

15 Overvektsprinsippet Hvilke kriterier bør/skal det avgjøres ut fra om partenes interesser er direkte motstridene? Objektivitet – rettssystemets verdier Koherens – bygge på målsettingene i materiell rett og prosessen Skillet mellom dommens a) indre trekk - kontrære interesser b) ytre trekk – virkninger av dommen, bruk av tvang ( i en retning), status quo- hensynet, sakskostnader Utgangspunket bør være det materielle rettsområdet: - Er materielt feil frifinnelse like ille som materielt feil domfellelse. Må undersøkes ut fra formål, for eksempel bot sivilsak vs. bot i straffesak. Taler mot generell regulering. - Lite hjelp i den materielle rettsområde. For eksempel beviskrav for psykose, erstatningsansvar vs. ikke ansvar. - Men: Rettsområdene må i det minste undersøkes før man trekker overvektsprinsippet frem som hovedregel. Den materielle retten og beviskravet sikrer sammen ønskede konsekvenser – hensyn i og utenfor rettsreglene. Sentralt kan være ønsket partsadferd, for eksempel at kjøper skal sikre seg kvittering etc.

16 III Robusthet

17 Robusthet Poeng: Utredningsomfanget har betydning for påstanders sikkerhet. Robusthet betegner at slutningene som er trukket på bakgrunn av sakens beviser, i liten grad er sårbare for ny informasjon i form av ytterligere bevis. Liten, normal eller fullstendig grad av utredning

18 Robusthet Informasjonsproblemet kan tilnærmes holistisk og/eller atomistisk. En holistisk tilnærming vil si å tematisere betydningen av ny informasjon for bevismaterialet helhetlig. Et eksempel gir Rt s. 1137, hvor det ble gitt innsyn i materiale fra kommunikasjonskontroll fordi «forsvararen kan ha ein annan innfallsvinkel og ha betre føresetnader for å finne fram til materiale som talar til den tiltala sin fordel». En atomistisk tilnærming til informasjonsproblemet innebærer å tematisere betydningen av ny informasjon i tilknytning til enkeltdeler i informasjonsgrunnlaget. Et eksempel, hvor det ble tatt stilling til et konkret bevismiddel, gir Rt s. 936, som gjaldt en ankenektelse hvor lagmannsrettens ankenektelse ble opphevet fordi anken var avgjort uten at det var sett på et videoopptak.

19 Robusthet Når man uttaler seg om sikkerheten for påstander, er det vis-à vis informasjonsgrunnlaget to påstandskategorier å velge mellom: a) Sikkerheten for påstanden i lys av og begrenset til den informasjonen som foreligger b) Sikkerheten ut fra at det kan finnes ytterligere informasjon om det fenomen påstanden omhandler

20 Robusthet Problem: Informasjonsomfang lar seg prinsipielt sett ikke måle Mulig løsning: Man kan gi et kvalitativt uttrykk for forholdet mellom den foreliggende informasjonen og et mulig ytterligere informasjonsgrunnlag. Hvordan? – Identifisere og systematisere bevis som generelt har relevans for bestemte typer av påstander.

21 Robusthet Et eksempel på en slik beregning: bilulykke, bevistema= hastighet og påvirkningsgrad Generell betydning: * bremsespor * skadeomfang * alkohol i blodet til føreren * vitneutsagn Konkret situasjon: + skadeomfang + vitneutsagn - bremsespor - blodprøve

22 Robusthet Mulige måter å håndtere dette rettslig:
Innfortolke et robusthetskrav i beviskravet – samlet krav til sikkerhet Separate krav – beviskrav og robusthetskrav

23 Robusthet Hvordan bør et krav til robusthet reguleres?
- Enighet om at det i strafferetten stilles krav om at påstander skal være sikre før de kan legges til grunn for en fellende dom - Bevisteoretisk stridstema hvorvidt det strafferettslige beviskravet bør forstås og uttrykkes som ett samlet krav, eller som to separate krav. - Distinksjonen sannsynlighet/robusthet har tradisjonelt vært lite påaktet i norsk praksis og teori. Robusthetsdimensjonen knyttet til kravet om informasjonsomfang etter straffeprosessloven § 294. Den teoretiske diskusjonen knyttet til hvordan beviskravet bør forstås, omhandler to spørsmål. A) Er det er praktisk mulig å skille kravene? Enkelte har argumentert for at det ikke er psykologisk mulig, eller i det minste vanskelig og upraktisk, å skille bedømmelser av sannsynlighet fra robusthet. B) Uavhengig av psykologiske forhold, er det ut fra formålet med det strafferettslige beviskravet hensiktsmessig å skille størrelsene?

24 Robusthet Merk: Kravet om robusthet er et annet enn rettens eventuelle plikt til å opplyse saken. Kravet om robusthet hviler på en annen begrunnelse enn begrunnelsen for rettens opplysnings-/utredningsplikt: 1. Domstolenes generelle plikt til utredning er, som et utgangspunkt, begrunnet i hensynet til sannhetssøken. 2. Krav om robusthet skal a) sikre mot uriktige domfellelser (straffesaker), b) sikre bevisadferd (sivile saker) Altså: Utredningsplikten, som altså stiller krav om et visst informasjonsgrunnlag før avgjørelse kan treffes, sier derfor ikke nødvendigvis noe om hvor mye informasjon som kreves før en velbegrunnet påstand kan legges til grunn for en dom.

25 IV Bevisavskjæring

26 Bevisavskjæring Pensum: Runar Torgersen, ”Bør adgangen til bevisavskjæring utvides?” Problemstilling. Bør adgangen til bevisavskjæring utvides for å ivareta hensynene til a) saksavviklingen, b) sakens opplysning og c) sakens aktører eller tredjemenn. Vårt formål: Forstå hensynene i lys av ”bevisrettens grunner” Merk: teksten skrevet før tvisteloven, men sml. lovens femte del om bevis.

27 Bevisavskjæring Ulike kategorier bevisforbud:
1) manglende spesiell eller generell relevans, 2) potensielt villedende eller forstyrrende bevis, 3) for sen fremsettelse av beviset 4) behov for vern av visse relasjoner eller typer opplysninger, 5) bevisføringsmåten, 6) ulovlig eller utilbørlig forhold ved beviservervet eller bevisføringen.

28 Bevisavskjæring Behov for en utvidet adgang til bevisavskjæring –empiriske spørsmål. 1) ”I hvilken grad kan bevis virke villedende?” og ”Kan slik upålitelighet avdekkes av lovgiver eller fagdommer?” 2) ”Hvilke psykologiske, sosiale og økonomiske konsekvenser har bevisførsel som sverter sakens aktører?” Slik informasjon er vanskelig tilgjengelig, men det er et generelt trekk ved rettsregler.

29 Bevisavskjæring Gjeldende rett om villedende bevis,
1) Straffeprosess, blant annet: a) alminnelig troverdighet og tidligere seksuell atferd i strpl. § 134 b) tiltaltes vandel i strpl. § 301 c) Ulovfestet avskjæringsadgang – snever.

30 Bevisavskjæring 2) Tvisteloven § Bevisforbud om vandel og troverdighet (1) Det kan ikke føres bevis om en parts eller et vitnes vandel, seksuelle atferd eller alminnelige troverdighet. Retten kan likevel tillate bevisføring som er av vesentlig betydning for avgjørelsen, og bestemmer hvordan og i hvilken utstrekning dette kan skje. (2) Spørsmål om parten eller vitnet har vært straffet, skal som regel stilles og besvares skriftlig. Samme framgangsmåte kan brukes ved andre spørsmål om partens eller vitnets person eller privatliv. (3) Skriftlige erklæringer om en part eller et vitnes gode eller dårlige navn eller rykte kan ikke brukes. (4) Det kan ikke føres bevis om en parts eller et vitnes troverdighet hvor beviset er grunnet på testing av fysiologiske reaksjoner.

31 Bevisavskjæring Gjeldende rett om regler om skadevirkninger av bevisførsel for sakens aktører eller tredjemenn: 1) Ingen generell avveiningsregel verken i straffeprosessen eller i sivilprosessen 2) Enkelte bestemmelser: Straffeprosessloven §118 Straffeprosessloven § 134 ( troverdighet og seksuell adferd) Straffeprosessloven § 121 flg. (vitneforklaringer) Tvisteloven § 22-3 tredje ledd: ”Retten kan frita for å gi tilgang til bevis ved fare for vesentlig tap av sosialt omdømme eller vesentlig velferdstap av annen art for parten eller vitnet eller noen av hans eller hennes nærmeste etter første ledd, når det ut fra en vurdering av sakens art, forklaringens betydning for sakens opplysning og forholdene ellers ville være urimelig å pålegge parten eller vitnet å gi tilgang til beviset.”

32 Bevisavskjæring Reglenes begrunnelse:
1) saksavviklingen – kunnskaps- og verdibasert 2) sakens opplysning - kunnskapsbasert 3) sakens aktører eller tredjemenn – verdibasert

33 Bevisavskjæring Mulig regelutforming:
“Bevis kan bare nektes ført når beviset … d) yter et bidrag til sakens opplysning som, hensett til sakens betydning, ikke står i rimelig forhold til hensynet til - en effektiv saksavvikling, - faren for at beviset virker villedende eller forstyrrende, eller - den skade bevisførselen er egnet til å volde tiltalte, fornærmede eller tredjemann.” Eller: ”Rettens kontroll med at bevisføringen er relevant og forholdsmessig (1) Retten skal nekte at det føres bevis som ikke angår saken eller ikke har beviskraft. (2) Retten skal også nekte at det føres bevis når bidraget til sakens opplysning ikke står i et rimelig forhold til a) hensynet til effektiv saksavvikling, b) faren for at beviset virker villedende eller forstyrrende, eller c) den skade bevisføringen kan påføre mistenkte, fornærmede, et vitne eller en tredjeperson.”