blanghammer Bobath eller Motor Relearning Programme? zEn langtidsoppfølgning av en randomisert, kontrollert studie zBirgitta Langhammer zFysioterapeut / Cand San / Høgskolelektor

blanghammer BAKGRUNN zSLAGENHET OG REHABILITERING PÅ BS TOTALT: 20 SENGER zBEFOLKNING: ca zANTALL PASIENTER ÅRLIG: ca 360

blanghammer MÅL zSLAGENHET:- yALLE SLAGPASIENTER yPROGNOSTISK VURDERING y”SORTERING” zREHABILITERING : ySELEKSJON AV PASIENTER yTILBAKE TIL HJEMMET MED OPTIMAL FUNKSJON

blanghammer PROBLEMSTILLING zHar det noen betydning hvilken type av fysioterapeutisk tilnærming som brukes? zOm en gruppe behandles etter Bobath konseptet og en etter Motor Relearning Program, vil dette påvirke gjenvinning av motorisk funksjon, antall liggedøgn, destinasjon ved utskrivning eller bruk av hjelpemidler: yPå kort sikt yVed langtidsoppfølgning

blanghammer DESIGN zRandomisert kontrollert undersøkelse; ”Blind” zStratifisert i forhold til alder og kjønn zTest 3 dager, 14 dager, 3 måneder, 1 år og 4 år post-stroke zAll øvrig behandling lik i de to grupper

blanghammer INNKLUSJONSKRITERIER zFØRSTE GANGS HJERNESLAG zFRIVILLIG DELTAKELSE

blanghammer EKSKLUSJONSKRITERIER zMALIGN TILSTAND zKOMATØSE PASIENTER zPASIENTER MED TIDLIGERE HJERNESLAG zSUBARACHNOIDALBLØDNING zBLØDNING ELLER INFARKT I BAKRE KRETSLØP zPASIENTER MED BETYDELIGE SYMPTOMGIVENDE TILLEGGSSYKDOMMER zPASIENTER MED SCORE>5 PÅ HVER AV PUNKTENE PÅ MAS

blanghammer MATERIAL

blanghammer Frafall under studiens gang

blanghammer FYSIOTERAPI zFUNKSJONSVURDERING OG TRENING PÅ NIVÅENE: yIMPAIRMENT yDISABILITY yHANDICAP / PARTICIPATION zUTPRØVNING AV HJELPEMIDDLER zTILRETTELEGGING I HJEMMET y

blanghammer Motor Relearning Program og Bobath zTRENINGSTØY: FUNKSJONELL OG BEHAGELIG zTERAPEUTISK STIL: ”KONSULENT” zTRENINGSLOKAL: I DE FUNKSJONELLE ROM z TRENINGSTØY: SHORTS ELLER BADEDRAKT z TERAPEUTISK STIL: LEDER z TRENINGSLOKAL: TERAPIROM, GYMNASTIKKSAL

blanghammer MRP BOBATH z”HANDS OFF” zFOKUS PÅ HELHET OG MESTRING zIKKE HIERARKISK FILOSOFI zSYSTEMTEORETISK STIMULERING zHJELPEMIDDLER TILLATT zTRENING I MILJØ KONTEKST z ”HANDS ON” =”GUIDING” z FOKUS HEMIPLEGI- SIDEN z HIERARKISK FILOSOFI: MOTORISK UTVIKKLING z IKKE HJELPMIDDLER z FRA DEL-PROBLEMATIKK TIL HELHET

blanghammer Tester zMotor Assessment Scale (MAS) zSødring Motor Evaluation Scale (SMES) zBarthel ADL-index zNottingham Health Profile (NHP) zBergs Balanseskala

blanghammer Andre variabler zLiggedøgn zUtskrivningsdestinasjon zHjelpemidler zOppfølgning av fysioterapi zOppfølgning av hjemmebaserte tjenester

blanghammer Alder gjennomsnitt / median zMRP z3 mån 78 / 77 z1 år - 70 / 78 z4 år - 65 / 76 z Bobath z 3 mån 79 / 81 z 1 år - 62 / 74 z 4 år - 50 / 65

blanghammer MAS-skår, gjennomsnitt, median og standard avvik (0 - 48)

blanghammer SMES SKÅR DEL 1 (0 - 20), GJENNOMSNITT, MEDIAN OG STANDARD AVVIK

blanghammer SMES DEL 2 (0 - 80)

blanghammer SMES DEL 3 (0 - 60) GJENNOMSNITT, MEDIAN, STANDARD AVVIK

blanghammer Barthel ADL - INDEX (0-100) GJENNOM- SNITT MEDIAN OG SPREDNING

blanghammer NHP DEL 1 GJENNOMSNITT mellom gruppene 3 mån 1 år og 4 ÅR etter hjerneslag (0-100)

blanghammer NHP DEL 1 GJENNOMSNITT mellom kjønnene 3 mån, 1 år og 4 år etter hjerneslag

blanghammer BERGS BALANSE SKALA (0-56) 4 ÅR ETTER HJERNESLAG MELLOM GRUPPER OG KJØNN

blanghammer Liggedøgn i sykehuset i akuttfase zMotor Relearning Programme z21 dager z Bobath z 34 dager

blanghammer Langtidsoppfølgning 1 og 4 år zReinleggelser / MRP z 9 (43%) zNytt hjerneslag z 2 (7%) / 8 (38%) zAnnen sykdom z 15 (71%) z Reinleggelser /Bobath z 8 (50%) z Nytt Hjerneslag z 0 (0%) / 8 (50%) z Annen sykdom z 14 (88%)

blanghammer HJELPMIDDLER UTSKRIVNING, 3 MÅNEDER, 1 OG 4 ÅR ETTER HJERNESLAG

blanghammer UTSKRIVNINGSDESTINASJON: 3 mån, 1 OG 4 ÅR POST-STROKE

blanghammer OPPFØLGNING 1 og 4 år

blanghammer Konklusjon zMortaliteten er økende 1 og 4 år etter hjerneslaget zRisikoen for et nytt hjerneslag ser ut til å øke fra 1 til 4 år oppfølgning zType av fysioterapi er utslagsgivende på liggetid og motorisk funksjon i den tidlige fasen av rehabilitering

blanghammer Konklusjon zFysioterapi i den senere delen har ikke vært mulig å kontrollere. Dermed er inn- holdet ikke kjent og kan ikke dokumenteres. zDet er ingen faste rutiner på videre behandling og rehabilitering etter den akutte rehabiliteringen. Tiltak settes inn ved behov. Vad som styrer disse tiltak ser ut til å være: tilgang og etterspørsel!

blanghammer Konklusjon zTreningstiltak ser ikke ut til å være prioritert 1 år post-stroke men settes i økende grad inn 4 år post stroke. zGange, forflytning og ADL funksjon blir markant dårligere 1 og 4 år post-stroke

blanghammer Konklusjon zDet er et økt behov av hjelp fra pårørende og kommunal pleietjeneste et og 4 år post stroke. Men det er en tendens at hjelpen minsker fra kommunen for å erstattes av pårørende? zPostural kontroll er meget dårlig 4 år post stroke med høy risiko for fall

blanghammer Konklusjon zEgen vurdert livskvalitet synes å være bedre 4 år post stroke i forhold til 3 måneder!

blanghammer Oppsummering zLiten gruppe vanskelig å trekke noen bastante konklusjoner MEN: ymortaliteten er stor ymotorisk og ADL funksjon taper seg raskt yrehabilitering / oppfølgning / tiltak i etterforløpet er sporadisk ypårørende har en stor belastning

blanghammer Tiltak? zInaktivitet reduserer funksjon - 1 til 4 år etter hjerneslaget: har de fleste resignert i hjemmet? yTilbud avlastning / rehabiliterings-tilbud i rehabiliteringsenheter med jevne intervaller? yBedre rehabiliteringstilbud / avlastning i hjemmet? I så fall hvordan?

blanghammer Litteratur zLanghammer B, Stanghelle J. Bobath or Motor Relearning Prograillille? A randomised controlled trial. Clin Rehabil. 2000; 14: zSarti C, Rastenyte D, Cepaitis Z, Socse M, Tuoillilehto J. International trends in mortality from stroke, 1968 to Stroke 2000; 31: zHolroyd-Leduc JM, Kapral MK, Austill PC, V Tu J. Sex differences and similarities in the management and outcome of stroke patients. Stroke 2000; 31: zJorgensen HS, Kammersgaard LP, Nakayailla H, Raaschou HO, Larsen K, Hubbe P, Olsen TS. Treatment and rehabilitation on a stroke unit imlproves 5-year survival. A community-based study. Stroke 1999 May; 30(5): zLai SM, Alter M, Friday G, Sobel E. Prognosis for survival after an initial stroke. Stroke1995 Nov; 26(11): zPetty GW, Brown RD Jr, Whisnant JP, Sicks JD, O 'Fallon WM, Wiebers DO. Ischemic stroke subtypes: a population-based study of functional outcome, survival and recurrence. Stroke 2000 May; 31(5): zStrand T, Asplund K, Eriksson S, Hægg E, Lithner F, Wester PO, A non-intensive stroke unit reduces functional disability and the need for long-term hospitalisation. Stroke 1985; 16:

blanghammer Litteratur z IndreavikB, Bakke F, Solberg F, Rokseth R, Haaheiill LL, Holme I Benefit of a stroke unit: a randomised controlled clinical trial. Stroke 1991; 22: z Kaste M, Skyhøj Olsen T, Orgogozo J, Bogousslavsky J, Hacke W. Organization of stroke care: education, stroke units and rehabilitation. Cerebrovasc. Dis. 2000; Jul; Suppl.S3: I I1. z Martin-Gonzales R, Ortiz de Salazar A, Peris-Marti A, Valiente-Ibiza E, Sala-Corbi A. Life events, quality of life and social support prior to acute cerebral vascular disease,as predictive factors of the quality of life and functional state following stroke. RevNeurol Apr 16-30; 30(8): z Ramnemark A, Nilsson M, Borssen B, Gustafsson Y. Stroke, a major and increasing riskfactor for femoral neck fracture. Stroke Jul; 3(7): z Langhome P, Stott DJ, Robertson L, MaCDonald J, Jones L, McAlpine C, Dick F, Taylor GS, Murray G. Medical complications after stroke: a multicenter study. Stroke.2000 Jun; 3(6): z Hellstrøm K, Lindmark B. Fear of falling in patients with stroke: a reliability study. Clin Rehabil Dec; 13(6):

blanghammer Litteratur zVon Koch L, Widen Holmqvist L, Kostulas V, Almazan J, de Pedro-Cuesta J. A randomised controlled trial of rehabilitation at home after stroke in Southwest Stockholm: outcome at six months. Scand J Rehabil Med 2000 Jun; 32(2): zDean CM, Richards CL, Malouin F. Walking speed over 10 metres oversestimates locomotor capacity after stroke. Clin Rehabil 2001;15: zGurner U, Thorslund M. Helhetssyn behøvs i vården av multisviktande ældre. Førslag till førændring av vård- och omsorgsstrukturen i Stockholms læn. Lækartidningen 2001;21: zHagberg Bo. Psykologiska aspekter på åldrandet - en øversikt. Lækartidningen 2001;20: zWeiss A, Suzuki T, Bean J, Fielding RA. High intensity strength and functional performance after stroke. Am J Phys Med Rehabil 2000;79: zTeixera - Salmela LF, Olney SJ, Nadeau S, Brouwer B. Muscle strengthening and physical conditioning to reduce impairment and disability in chronic stroke survivors. Arch Phys Med Rehabil 1999; 80: zWade DT, Collen FM, Robb GF, Warlow CP. Physiotherapy intervention late after stroke and mobility. BMJ 1992; 304: