NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer 2010 Lanseringsseminar for indikatorrapporten 15. oktober 2010 v/Trude Røsdal, NIFU STEP

NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Indikatorrapporten 2010 – redaksjonen  Norges forskningsråd utgiver; NIFU STEP redaktøransvar  Redaksjonen:  Svein Olav Nås, Forskningsrådet  Tom Skyrud, Forskningsrådet  Frank Foyn, SSB  Kristine Langhoff, SSB  Lise Dalen Mc Mahon, SSB  Berit Hyllseth, Universitets- og høgskolerådet  Knut Senneseth, Innovasjon Norge  Stig Slipersæter, NIFU STEP  Hebe Gunnes, NIFU STEP  Trude Røsdal, NIFU STEP

NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Indikatorrapporten innhold  Kapittel 1Ressurser til FoU og innovasjon : innsats-indikatorer, penger  Kapittel 2Menneskelige ressurser : hoder og årsverk, utdanning  Kapittel 3Samarbeid om FoU og innovasjon: om innovasjon i næringslivet, sampublisering, patentsamarbeid og samarbeid i Eus rammeprogram  Kapittel 4Resultater av forskning og innovasjonsvirksomhet : Publisering, sitering, patenter, resultater av innovasjon i næringslivet, ny- etableringer, produktbundne teknologistrømmer  Kapittel 5Regionale sammenligninger av innovasjonsaktivitet og ressurser til FoU: FoU-innsats i regionene, forskerpersonalet i regionene og hvordan sysselsatte med høyere utdanning fordeler seg i regionene  Resultatene presenteres på forskningsfondsregionene, og på fylkesnivå. For næringslivet også på økonomisk region

NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Hovedpunkter kapittel 1 – Ressurser: oppsummering I 2008 utgjorde utgifter til forskning og utvikling (FoU) 41,2 mrd. kroner i Norge mot 37,4 mrd. kroner i Det var instituttsektoren med 7 prosent realvekst som hadde størst økning i utgiftene til FoU fra 2007 til 2008, mens næringslivet lå lavest med 4 prosent vekst i perioden. FoU-innsatsen i universitets- og høgskolesektoren utgjorde 12,9 mrd. kroner i 2008, i instituttsektoren 9,3 mrd. kroner og i næringslivet 18,9 mrd. kroner. Næringslivet stod dermed for 46 prosent av Norges totale FoU-utgifter, universitets- og høgskolesektoren fulgte etter med 32 prosent av utgiftene, mens FoU-innsatsen i instituttsektoren utgjorde 22 prosent av totalen. Nye, foreløpige tall for 2009 viser at FoU-innsatsen i universitets- og høgskolesektoren utgjorde 13,5 mrd. kroner og i instituttsektoren 10,3 mrd. kroner.

NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Hovedpunkter kapittel 1 - Ressurser Totale FoU-utgifter i Norge i perioden 1970–2008 etter utførende sektor. Mill. kr, faste priser.

NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Hovedpunkter kapittel 1 - Ressurser Totale FoU-utgifter etter sektor og utgiftsart i 2008.

NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Hovedpunkter kapittel 1 - Ressurser Totale FoU-utgifter i instituttsektoren i 2008 etter gruppe av institutter.

NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Hovedpunkter kapittel 1 - Ressurser 1 Basisfinansieringen fra Helse- og omsorgsdepartementet inkluderer her øremerkede forskningsmidler. FoU-utgifter i helseforetakene i 2008, etter region og finansieringskilde. 1

NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Hovedpunkter kapittel 2 – Mennesker: oppsummering I 2008 deltok nærmere personer i FoU-arbeid i Norge. Av disse var om lag forskere/ faglig personale. Tilsvarende tall for 2007 var og Forskere/faglig personale I universitets- og høgskolesektoren defineres forskere/faglig personale som personer tilsatt i vitenskapelige/faglige stillinger, herunder professor, førsteamanuensis, lektorstillinger, postdoktor og doktorgradsstipendiater. Støttestillinger til forskning, undervisning og formidling omtales som teknisk/administrativt personale. I instituttsektoren omfatter forskere/faglig personale personer tilsatt forskerstillinger, mens øvrig personale er klassifisert som teknisk/administrativt personale. I helseforetakene klassifiseres leger, psykologer og personer i forskerstillinger som forskere/faglig personale, mens støttepersonalet består av tekniske og administrative stillinger, i tillegg til fagpersonale innenfor sykepleie, fysioterapi m.v. som deltar i FoU. Næringslivets FoU-personale klassifiseres på bakgrunn av utdanning. FoU-personale med høyere utdanning utgjør forskere/faglig personale, mens FoU-personale uten høyere utdanning tilsvarer det tekniske/administrative personalet i sektoren. Kvinner utgjorde 34 prosent av forskerne/faglig personale i Ved universiteter og høgskoler var kvinneandelen 43 prosent, i instituttsektoren nærmere 38 prosent og i næringslivet 20 prosent i 2008.

NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Hovedpunkter kapittel 2 - Mennesker Antall stipendiater i universitets- og høgskolesektoren etter fagområde i 1997–2008.

NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Hovedpunkter kapittel 2 - Mennesker Doktorgrader i de nordiske land 1990–2008.

NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Hovedpunkter kapittel 2 - Mennesker Totalt FoU-personale i perioden 1995–2008 etter sektor for utførelse.

NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Hovedpunkter kapittel 2 - Mennesker Antall kvinnelige forskere/faglig personale i Norge og kvinneandel i 2008 etter sektor og institusjonstype.

NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Hovedpunkter kapittel 2 – Mennesker Kvinneandel blant professorer i utvalgte land i 2002 og 2006

NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Hovedpunkter kapittel 2 – Mennesker Totale FoU-årsverk i perioden 1970–2008 etter sektor for utførelse. Nye foreløpige tall for 2009 viser at totale FoU-årsverk i universitets- og høgskolesektoren beløp seg til , mens det i instituttsektoren ble utført årsverk.

NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Hovedpunkter kapittel 2 – Mennesker Forskere/faglig personale og utførte FoU-årsverk i 2008 etter sektor for utførelse.

NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Hovedpunkter kapittel 3 – Samarbeid Norske artikler med og uten internasjonalt samforfatterskap i perioden 1990–2009.

NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Hovedpunkter kapittel 4 – Resultater Relativ siteringsindeks for norsk forskning i fagfelt innen naturvitenskap, teknologi og medisin, og

NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Hovedpunkter kapittel 5 – Regional fordeling: oppsummering 18,8 mrd. kroner, eller mer enn 44 prosent av de totale FoU-utgiftene, ble brukt i Hovedstadsregionen i Regionen har de høyeste FoU-utgiftene per innbygger. I 2008 var landsgjennomsnittet i overkant av kroner per innbygger, mens Hovedstadsregionen hadde kroner per innbygger.

NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Hovedpunkter kapittel 5 – Regional fordeling Kilde: NIFU STEP/SSB, FoU-statistikk Totale FoU-utgifter i 2008 etter utførende sektor og forskningsfondsregion.

NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Hovedpunkter kapittel 5 – Regional fordeling Kilde: NIFU STEP/SSB, FoU-statistikk Andelen av FoU-personale, befolkningen og sysselsatte i 2008 per forskningsfondsregion.

NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Hovedpunkter kapittel 5 – Regional fordeling Kilde: NIFU STEP/Forskerpersonalregisteret og SSB for antall innbyggere Høyest andel forskerpersonale med doktorgrad i Nord-Norge og Midt-Norge Forskertettheten er desidert høyest i hovedstaden, fulgt av Midt-Norge, Vestlandet og Nord-Norge. Antall forskere per innbyggere og andel forskere med doktorgrad i 2008 etter forskningsfondsregion.

NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Hovedpunkter kapittel 5 – Regional fordeling Sysselsatte med lang høyere utdanning som andel av alle sysselsatte i 1996 og 2008, etter fylke.