NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNANE 17. FEBRUAR 2016 Lars K. Fylling Økonomisjef Skodje kommune Tlf. 99 53 77 75 DET HANDLAR.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Inntektssystemet Kommunenes inntekter Ansvar, målsetting og verktøy Arbeid med inntektssystemet Forbedringer for å oppnå målsettingen Vår anbefaling Samhandlingsreformen.
Advertisements

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Tilstandsanalyse og statsbudsjettet Økonominettverket Kåre Træen Fylkesmannen.
FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 2015 Statsbudsjettet og inntektssystemet Stortingsbenken Kåre Træen Fylkesmannen.
:49 Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 – Antall respondenter Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 N Næringsalliansen643.
Høringsforslag - revidert inntektssystem Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Gardermoen 4. april 2016.
Høringsforslag - revidert inntektssystem Gardermoen, 11. februar 2016.
De Facto Framtida for AFP Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Tirsdag 23/10 – 2007 Stein Stugu.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Kommunereform og kommuneøkonomi Ålesund, 2. oktober 2015.
Pensjonsreformen og AFP Statssekretær Jan-Erik Støstad YS’ AFP-seminar 23. oktober 2007.
KOMMUNEREFORM VELKOMEN TIL FOLKEMØTE. Program Vågsøy Velkomst og innleiing frå ordføraren Presentasjon av dei andre ordførarane som er tilstade (Selje,
Lifjell rundt Kommunereform Lifjell rundt Informasjon pr
Ny ishall på Risenga Rådmannens innledning til formannskapet
K OMMUNESAMMENSLÅING AV :. H VA HAR F ET KOMMUNE Å BY PÅ ? Jernbane Fetsund lenser Videregående skoler Helsetjenester.
Økonomiske konsekvenser av å bosette flyktninger Ann-Heidi P.Orvik, rådmann.
Forslag til statsbudsjett Budsjettmøter - med formannskapet og komiteer, strategisk ledelse, enhetsledere og økonomienheten Strategisk ledelse.
E39 Kvivsvegen Rammevilkår nr 1 – Samferdsel ? Maritim Forening søre Sunnmøre Ulstein Quality Hotell – 30. august 2007 Kvivsvegen as i samarbeid med Statens.
Er det plass til større prosjekt innanfor større prosjekt i NTP ?
Tom Rune Kongelf Ny rammeplan for barnehagar kvar står vi? Styrarnettverket 4.november 2015.
KOMMUNEREFORMEN OG PLAN- OG BYGNINGSLOVEN (PLANDELEN) - HVORDAN GJØRE BEGGE OPPGAVENE I KOMMUNENE? Planforum Østfold februar 2015 Prosjektleder Torleif.
Den økonomiske situasjon Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Fylkestinget Foto: Geir Johnsen.
Til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Status for kommunane 2015 Revidert nasjonalbudsjett 2016 Kommuneproposisjon 2017 og nytt inntektssystem. Kommunekonferansen.
Kommunereform Kommunereform: 1.Utredningene 2.Våler kommunes vedtak 3.Nabopratene 4.Status 5.Økonomi ved å stå alene 6.Utfordringer og fordeler ved å stå.
Slik ble Kommune-Norge bedre (og dårligere) i 2015 Ole Petter Pedersen | Kommunal Rapport | 22. juni 2016.
Høringsforslag - revidert inntektssystem Martin Skramstad.
STRANDA KOMMUNE 1 Ope møte om bulyst-satsinga Liabygda ungdomshus 23. mars, 2010, kl Bulyst.
KS si rolle som medlems- og interesse- organisasjon Arbeider for styrking av lokaldemokratiet og best mulige rammevilkår for kommunene Formidling av fakta-
Anita Holm Cirotzki – Loen 19. november 2015 Høyring om endring i barnehagelova Barn med særskilde behov.
Kommunereformen Nytt inntektssystem Økonomiske virkemidler knyttet til strukturendringer Runar Hannevold,
Revitalisering av kretsmøta - forslag. Kvifor? Konsernstyret har bedt administrasjonen kome med forslag til revitalisering av kretsmøta Redusert oppmøte.
ANT. Fakta I gjennomsnitt drikk nordmenn over 15 år cirka 8 liter rein alkohol per år. Sidan tidleg på 1990-talet har alkoholforbruket auka med cirka.
KOMMUNEPLANENS AREALDEL Folkemøte: Midsund skule den Midøy Grendahus den Heggheim den
Kommunereformen – status
Kommuneøkonomikonferansen 2016 – Trond Erik Lunder
Rammefinansiering av barnehager
Regionreforma – vår status
Nord-Odal kommune - Kommunesammenslåing.
Hvordan sette innovasjon på dagsorden i en kommune…
Om Kommunereforma Radøy kommune – torsdag 18
Handlingsplan og Budsjett 2017
STATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL
Celler er så små at vi bruker mikroskop for å undersøke dei.
Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 Økonomiske rammebetingelser
Økonomisk krise og mangel på det meste.
Hornindal og Volda økonomiske verkemiddel for ny kommune Kåre Træen
Kommunereforma i Telemark
Statsbudsjettet mangler klarspråk. Eksempler fra delen «Hovedtrekk».
Kommunereforma på Sunnmøre v/styreleiar Anders Riise
Konsekvensjustert budsjett 2018 Status/utfordring
Børre Stolp, tidligere KS-økonom
Rammefinansiering av barnehager
Status prosjekt prehospitale tenester
Virkningene av nytt inntektssystem på kommunene i Møre og Romsdal
Kommunereforma – Telemarksforsking sine utgreiingar
Fornying av kraftleidningen Dale – Fosse – Kaldestad - Hodnaberg
Nordmøre og Romsdal – sammen om framtida
KOMMUNEREFORM OG ARKIV
Helse- sosial og omsorg
Den nasjonale studentundersøkinga om studiekvalitet
Høyringa av nytt/endra inntektssystem
LOs pensjonsseire Sikring av ytelser til sliterne Tette hullene i AFP
Kommunereforma – Telemarksforsking sine utgreiingar
Det har aldri vore skapt så mange nye arbeidsplassar i Sogn og Fjordane
Tjødnalio skule Ved 6. og 7. trinn
BARNEHAGE- STRUKTUR HARAM KOMMUNE
Økonomisk stønad / brukeroversikter pr. utgangen av 1.tertial 2018
Rapport, forslag til vedtak og vidare arbeid
Diskusjonsframlegg frå styret
® Utallege møter - tverrfaglige mange dyre timeverk
Deltakeravgift på distriktsarrangementer
Utskrift av presentasjonen:

NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNANE 17. FEBRUAR 2016 Lars K. Fylling Økonomisjef Skodje kommune Tlf DET HANDLAR IKKJE OM KVA DET KOSTAR. DET HANDLAR OM KVA VI HAR RÅD TIL!

1. Inntektssystemet

2. Forslag til nytt inntektssystem ,33,32,82,7 Innbyggjarar i alderen 21 – 66 år pr. innbyggjar over 66 år.

2. Forslag til nytt inntektssystem

Forslag til nytt inntektssystem Forslag til nytt inntektssystem er ute på høyring no. Høyringsfrist 1. mars Endringane er i tråd med Kommuneproposisjonen 2015: a) Oppdatering av kostnadsnøklane - gjeldande frå b) Endra basistilskot. c) Endringar i distriktspolitiske tilskot (småkommune- og distriktstilskot) d) Selskapsskatt.

Nye kostnadsnøklar

Isolert effekt av endra kostnadsnøklar

Regionkommune Sunnmøre:

Isolert effekt av endra kostnadsnøklar Landkommune (pr ):

Endra basistilskot I dagens inntektsmodell får alle kommunar eit basistilskot på ca. 13,2 mill. kr. Beløpet er uavhengig av innbyggjartal, og er meint å dekkje administrative kostnader ved å vere ein kommune. «Favorisering» av mindre kommunar, som får meir pr. innbyggjar. Fører til at det er meir lønnsamt for kommunar å avgrense smådriftsulemper gjennom interkommunale samarbeid framfor å søke kommunesamanslåing. Kommunaldepartementet har foreslått å innføre ein modell som skal skilje mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper i kommunal tenesteproduksjon. Dette er tenkt gjennomført ved å innføre eit kriterium som seier noko om reiseavstandar – kalla «strukturkriteriet».

Endra basistilskot Strukturkriteriet skildrar gjennomsnittlig reiseavstand pr. innbyggjar i ei kommune for å nå personar – uavhengig av kommunegrensa. Desto større reiseavstandar, desto meir «ufrivillig» kan ein seie at smådriftsulempene er. Kommunar som er ufrivillig små, vil fortsatt få full kompensasjon gjennom utgiftsutjamninga. Kommunar som er frivillig små, vil ikkje få full kompensasjon for smådriftsulempene gjennom utgiftsutjamninga.

Endra basistilskot Val av grenseverdi vil bety mykje: 13,3 km 16,5 km 25,4 km Forslaget vil gjere det tvingande naudsynt for fleire kommunar å søkje saman.

«Beste» alternativ – 13,3 km Regionkommune Sunnmøre:

«Beste» alternativ – 13,3 km Landkommune (pr ):

Middelalternativ – 16,5 km Regionkommune Sunnmøre:

Middelalternativ – 16,5 km Landkommune (pr ):

«Verste» alternativ – 25,4 km Regionkommune Sunnmøre:

«Verste» alternativ – 25,4 km Landkommune (pr ):

Distriktspolitiske tilskot Nord-Noreg- og Namdalstilskotet blir vidareført, og slått saman med småkommunetilskotet for desse kommunane til eit nytt Nord-Noregtilskot. Distriktstilskot Sør-Noreg og småkommunetilskot for kommunane i Sør-Noreg blir slått saman til eit nytt Sør- Noregtilskot. Det er forslått justeringar i tilskota, slik at dess i større grad enn i dag vert fordelt pr. innbyggjar.

Ny selskapsskatt frå 2017 Vart innført i 2016, med økonomisk verknad frå Kommunar som over ein periode på fire år har vekst i lønnssummen i private føretak, vil motta ein andel av den nye selskapsskatten. Svarer til ei omfordeling av om lag 3 milliardar kroner. Korleis finansiere dette? Skal vere omfatta av inntektsutjamninga.

Økonomiske gulrøter ved samanslåing Inndelingstilskot Inndelingslova § 15: Staten vil kompensere bortfall av basistilskotet i ein overgangsperiode på 15 år (inkl. løns- og prisjustering). Deretter blir inndelingstilskotet trappa ned med 1/5 i kvart av dei neste 5 åra. Regjeringa har uttalt at inndelingstilskotet for kommunar som slår seg saman i kommunereforma skal ta utgangspunkt i inntektssystemet for 2016.

Økonomiske gulrøter ved samanslåing Eingongskostnader knytt til samanslåinga: Eingogsstønad pr. samanslåing. Utbetaling når nasjonale vedtak om samanslåing er fatta. Regionkommune Landkommune

Økonomiske gulrøter ved samanslåing Reformstønad: Eingogsstønad pr. samanslåing. Utbetaling på samanslåingstidspunktet. Regionkommune Landkommune

Regionkommune Sunnmøre Samla inntektsreduksjon på 0,24 % dei første 15 åra samanlikna med Etter 20 år er inntektsreduksjonen på 2,7 % samanlikna med Kva med gulrota?

Landkommune Sunnmøre Samla inntektsreduksjon på 0,31 % dei første 15 åra samanlikna med Etter 20 år er inntektsreduksjonen på 7,3 % samanlikna med Kva med gulrota?

Regionkommune Sunnmøre Innsparingspotensial: Administrasjon Samordning av lisensar og driftsmiddel Stordriftsfordelar Effektivisering Nytt inntektspotensial? Nyetablering av næringsliv Attraktiv bu- og arbeidsregion Utfordringar: Ulike soner for arbeidsgjevaravgift. Eigedomsskatt. Omstillingskostnader?