Juleavslutning m/faglig opplegg 26. november Om forskjellig som har skjedd i høstsemesteret Lars Oftedal

Spennende høst  Årsplan arbeid  IT for et fremragende universitet  Fakultetsmøter  Digital eksamen  Samordning av prosesser: IT i forskning og utdanning  IKT strategi KD  UH-sky 26. november 2015Side 2

Årsplan for USIT for  Disponert etter kapitlene i Strategi Forskning og formidling: Forskningskvalitet 2.Utdanning, undervisning og studier: Utdanningskvalitet 3.Administrativ IT 4.Fellestjenester (‘Basis IT’) 5.Infrastruktur 6.Strategi, styring og organisering 26. november 2015Side 3

SAB: “Build a Ladder to the Stars”  Årsplan for Universitetet i Oslo for : 1.Forord 2.Satsinger for å initiere endringer 3.Forskning 4.Utdanning 5.Samfunnskontakt, formidling og innovasjon  USIT har lagt lista høyt: IT i utdanning og forskning: Samordning av prosesser og beslutninger IT for et fremragende universitet  Får konsekvenser for USITs årsplan 26. november 2015Side 4

Strategisk retning 1.Forskning og utdanning først Forskningens og utdanningens behov og universitets ambisjoner for kvalitet i denne virksomheten trumfer 2.Cloud og BYOD er modellen Skybasert tjenestetilrettelegging og –leveranse Tilrettelegge tilgang til tjenester fra brukernes eget utstyr 3.Tjenestekvalitet, brukeropplevelse og sikkerhet Tjenestekvalitet (inkludert kapasitet, stabilitet og tilgjengelighet) som imøtekommer brukernes behov Brukergrensesnitt og brukeropplevelse uten plunder og heft Imøtekomme krav i lov- og regelverk og IT-sikkerhetshåndboka 26. november 2015Side 5

Prioriteringer i USITs årsplan for  Ny disposisjon 1.Innledning om strategisk retning 2.IT i forskning 3.IT i utdanning 4.Infrastruktur og tilgang til tjenester 5.Strategi, styring og organisering  Administrativ IT ut av årsplanen Strategisk koordineringsgruppe prioriterer og sikrer finansiering 26. november 2015Side 6

IT i forskning: “Research as a Service”  Oppfølging av rapporten om IT i forskning Inkludert rapporten om lagring og deling av forskningsdata  Tjenester for sensitive data (TSD)  Tjenester for ikke-sensitive data  Instrumentnett og LIMS  Nettskjema, datainnsamling og datafangst  Brukernes data og dokumenter Lagring, synkronisering og deling  Datanettet, – kapasitet og båndbredde 26. november 2015Side 7

IT i utdanning  Oppfølging av rapporten om IT i utdanning  Pådrivermodellen for digital eksamen og digitale vurderinger Nyskapende og studentaktive læringsformer  Infrastruktur og tjenester for audiovisuelt utstyr (AV) Inkludert automatisert produksjonslinje for opptak, lagring og publisering, samt videokonferanser og andre sanntidstjenester  Studentenes førstemøte og brukeromgivelser  Trådløsnettet, – kapasitet og dekning 26. november 2015Side 8

Infrastruktur og tilgang til tjenester  Veikart og tjenestekatalog Oversikt over tjenestene og sortering mellom (sky-)tjenester som skal leveres på egen kjøl, av UH-sky og av andre (kommersielle eller ikke-kommersielle) leverandører  IaaS/PaaS-infrastruktur for egen tjenesteleveranse  Tilrettelegge tjenester for BYOD  Nytt senter for drift og brukerstøtte  Integrasjon og identitetsforvaltning 26. november 2015Side 9

Strategi, styring og organisering  Videreutvikle organisering, arbeidsprosesser og kompetanse i tråd med strategisk retning Gjelder både sentral og lokal IT  Finansieringsmodell for IT 26. november 2015Side 10

IT for et fremragende universitet Lars Oftedal

Om presentasjonen  Holdt for SAB arbeidsgruppe for organisasjons- og beslutningsstruktur 29. september  Brukt i møteserie med fakultetene  Presentert for universitetsdirektørens ledergruppe 26. november 2015Side 12

SAB arbeidsgruppe for organisasjons- og beslutningsstruktur  Mandat Endring eller presiseringer for roller, myndighet og ansvar Styrke UiOs evne til tverrfaglighet Tilsier dette behov for endringer i organisasjon- og styringsstruktur Tilsier behov for økt autonomi eller utnytting av handlingsrom bedre Tilsier endret rammer eller vilkår den enkelte vitenskapelige ansatte 26. november 2015Side 13

Medlemmer gruppa  Hilde Haugsgjerd, tidligere sjefredaktør (ekstern deltaker)  Morten Dæhlen, dekan MN  Arne Bugge Amundsen, dekan HF  Hans Petter Graver, dekan Jus  Eva Helene Mjelde, administrasjonssjef, Basalmed/MED  Åse Gornitzka, professor, STV/SV  Tanja Storsul, professor, Medisin/HF  Unni Olsbye, professor inGAP/MN  Kjetil Tasken, professor, BiO/MED  Anne Maria Eikeset, forsker CEES/MN  Marianne Andenæs, student oppnevnt av Studentparlamentet  Hege Lynne, hovedverneombud  Øivind Bratberg, universitetslektor STV/SV (oppnevnt av fagforeningene)  Steinar A. Sæter, førsteamanuensis ILOS/HF (oppnevnt av fagforeningene) 26. november 2015Side 14

Spørsmålene  Hva kan IT bidra med i form av tjenester, ressurser, løsninger og kompetanse slik at universitetet når målene i Strategi 2020?  Er vi gode nok og hvordan kan vi sikre at vi er gode nok på de riktige tingene?  Hva lykkes vi med i vår IT-virksomhet og hvorfor og hva lykkes vi ikke like godt med eller ikke i det hele tatt med i vår IT-virksomhet og hvorfor?  Er vi riktig organisert for å lykkes med IT? 26. november 2015Side 15

Hvorfor lykkes vi og hvorfor lykkes vi ikke? [1]  Tjenester for sensitive data (TSD) Sikker omgivelse tilrettelagt for forskning med sensitive data Imøtekommer krav i lov- og regelverk til håndtering av personsensitiv informasjon Et ‘IT-senter i IT-senteret’ med duplisering av tjenester: —Datafangst —Beregninger —Lagring —Analyse —Med mer 26. november 2015Side 16

Hvorfor lykkes vi og hvorfor lykkes vi ikke? [2]  TSD-suksessfaktorer Tett samarbeid mellom IT og fag (brukerne) —Seksjon for IT i forskning (ITF) som har forskerbakgrunn og er i stand til å fange opp behov og snakke med brukerne IT med hele veien i utviklingen Nær forbindelse mellom utviklings- og driftsorganisasjon Frie midler (porteføljemidler) tilgjengelig for tjenesteutvikling Tilgang til kompetanse på IT-sikkerhet og relevante IT-juridiske spørsmål TSD bygd for å bli en generell tjeneste tilgjengelig for alle brukere med samme eller nærliggende behov 26. november 2015Side 17

Hvorfor lykkes vi og hvorfor lykkes vi ikke? [3]  Digital eksamen Juss – digitalisering av skoleeksamen Medisin – nye vurderingsformer UiO digital eksamen – administrativ prosjekt  Muligheter? Nye vurderingsformer Nye læringsomgivelser  Lykkes vi? Faglig involvering Administrativt 26. november 2015Side 18

Hvorfor lykkes vi og hvorfor lykkes vi ikke? [4]  Grunnfjellet må være på plass Velfungerende IT-infrastruktur og IT-tjenester Kompetent IT-organisasjon med kritisk størrelse: —Rekruttere og beholde høyt kvalifisert personell —Bygge levedyktige fagmiljøer  IT i utdanning og forskning Seksjon for IT i utdanning (ITU) Seksjon for IT i forskning (ITF) 26. november 2015Side 19

Er vi gode nok på de rette områdene [1]  Educause: “Top 10 IT Issues” Årlig kartlegging av de viktigste IT-utfordringene i høyere utdanning Kartleggingen for 2015 omfatter over 800 institusjoner  Hovedresultat for 2015: Vendepunkt i institusjonenes strategi og ledelse: —Fra å betrakte IT som teknologi og teknikk —Til å betrakte IT som en vesentlig og nødvendig innbakt del av utvikling og endring av institusjonenes virksomhet Omstilling for IT-organisasjonen Den nye normalen: Cloud og BYOD 26. november 2015Side 20

Er vi gode nok på de rette områdene [2]  Tankekors: ‘Mainstream’-institusjoner – institusjoner UiO skal konkurrere med – har enn mer offensiv holdning til ITs bidrag til utvikling og endring enn UiO Universitetet har (kanskje) fortsatt konkurransefortrinn —IT-infrastruktur & -tjenester —IT-organisasjon 26. november 2015Side 21

Organisering og styring [1]  IHR – Internt handlingsrom Administrative IT-systemer Organisering og standardisering av universitetets IT-virksomhet  Universitetets IT-organisasjon Sentral IT: Ny organisering av USIT (USIT 3.0) Lokal IT: Fakultær IT-organisering standardisert —IT-leder/-koordinator IT-ledernettverket: Koordinerende og rådgivende organ  Administrativ IT Strategisk koordineringsgruppe (SKAIT) Strategisk systemeier og Systemgruppeforum 26. november 2015Side 22

Organisering og styring [2]  IT-støtte til utdanning og forskning Rapportene fra arbeidsgruppene Samordning av prosesser og beslutninger knyttet til IT i utdanning og forskning —Forskningsinfrastrukturutvalg med utvidet mandat som inkluderer eInfrastruktur og ansvar for «Lagring og deling av forskningsdata» —SAB arbeidsgruppe for utdanningskvalitet 26. november 2015Side 23

Hva kan IT bidra med?  Nye evner og muligheter  Forbedring og effektivisering av eksisterende prosesser  Stabil og god drift av tjenester og infrastruktur 26. november 2015 Side 24

Samordning av prosesser og beslutninger knyttet til IT i forskning og utdanning Lars Oftedal

Organisering og styring av IT  Universitetets IT-organisasjon Sentral IT: Ny organisering av USIT (USIT 3.0) Lokal IT: Fakultær IT-organisering standardisert —IT-leder/-koordinator IT-ledernettverket: Koordinerende og rådgivende organ  Administrativ IT Strategisk koordineringsgruppe (SKAIT) Strategisk systemeier og Systemgruppeforum  IT-støtte til utdanning og forskning Arbeidsgrupper leder av Morten Dæhlen og Knut Mørken 26. november 2015Side 26

Rapporter  Rapport: IT i forskning  Rapport: Lagring og deling av forskningsdata  Rapport IT i utdanningen 26. november 2015 Side 27

Anbefaling rapport Lagring og deling av forskningsdata  Klare retningslinjer for håndtering av forskningsdata ved universitetet, forslag utarbeidet av arbeidsgruppa  En pilot som skal sørge for etableringen av et program for kompetanseutvikling og gode forskningsstøttetjenester  En klar arbeidsdeling (roller, ansvar og myndighet) institusjonelt, nasjonalt og internasjonalt i forhold til behovene for teknisk infrastruktur, og implisitt utviklingen av et tilbud for mellomlagring og deling av forskningsdata med metadatabeskrivelser ved UiO  At UiO medvirker til at en del sentrale problemstillinger som krever nasjonal samhandling reises og løses 26. november 2015Side 28

Anbefalinger rapport IT i forskning  Det etableres et eInfrastrukturutvalg med forankring i rektoratet og med oppgave å styre, samordne, koordinere og prioritere ressurser til eInfrastruktur  Spisset IT-støtte til forskning organiseres i tverrfaglige ‘hub-node’- strukturer som etableres ved behov der det ligger til rette for dette, og som avvikles når behovet ikke lenger er til stede. Innenfor rammen av dette må USITs arbeid med IT-støtte til forskning og koordinering av universitetets innsats i og bruk av nasjonal og internasjonal eInfrastruktur videreføres på minst samme nivå som dagens  eInfrastrukturutvalget tilføres 15 millioner kroner årlig for å støtte utviklingen av ‘hub-node’-enheter og andre prioriterte eInfrastrukturtiltak 26. november 2015Side 29

Behandling rapport IT i forskning  Høring rapport enhetene Hovedsak støtte rapporten  Forhold mellom Forskningsinfrastruktur og eInfrastruktur Forskningsinfrastrukturutvalg ansvar eInfrastruktur 26. november 2015Side 30

Anbefaling rektoratet IT i forskning Forskningsinfrastrukturutvalget gis et nytt mandat som inkluderer eInfrastruktur og styrkes med et medlem med erfaring fra bruk av nasjonal og internasjonal eInfrastruktur Formulere et nytt mandat for Forskningsinfrastrukturutvalget som inkluderer eInfrastruktur og oppfølging av rapporten om lagring og deling av forskningsdata Styrke utvalget med et medlem med erfaring fra bruk av nasjonal og internasjonal eInfrastruktur Etablere sekretariat ledet av IT-direktøren for utvalget Forslag om ekstra midler til eInfrastruktur legges fram i behandlingen av budsjettet for november 2015Side 31

Anbefaling IT i utdanningen  Anbefalinger rapport: IT i utdanning må sees i sammenheng med utdanningskvalitet Helhetlig organi­sering av kom­petanse, utviklings– og støttefunksjoner Styrke beslutnings- og oppføl­gingskapa­sitet for utdanningsutvikling  SAB-arbeidsgruppe for utdanningskvalitet tildeles ansvar for videre behandling av rapporten om IT i utdanning Innspill fra USIT til SAB-arbeidsgruppe, diskuterer med leder 26. november 2015Side 32

Anbefaling digital eksamen  IT-direktøren får ansvar utarbeider forslag til prosjektmandat og organisering og styring av prosjekt «Pådriverrollen» Gjennomføre prosjektet UiO digital eksamen Styrke den faglige koplingen mot prosjektet 26. november 2015Side 33

“Pådriver-modellen” FS JUSMEDSystem nInspera ++ Minside Gjennomføring og sensur Standardiserte administrative prosesser og verktøy PlagiatkontrollLagringOppgavebankSchedulering november

Kopling mot strategi2020, årsplan og SAB- oppfølging  Årsplan Mål 1: Universitetet i Oslo skal fremme grensesprengende forskning, utdanning og formidling og være en etterspurt internasjonal samarbeidspartner Mål 2: Universitetet i Oslo skal tilby forskningsbasert utdanning på linje med de fremste internasjonale læresteder Mål 4: Universitetet i Oslo skal forvalte sine samlede ressurser offensivt, slik at de bidrar til å understøtte kjerneaktivitetene  SAB-oppfølging Strategisk og ledelsesmessig forankring av IT-virksomheten «IT for et fremragende universitet» 26. november 2015Side 35