Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hvor står vi? Harstad Rødt Gunnar Rutle

Får pga AFP- ordningen = SPK/KLP 66% av topplønn , folketrygd + tillegg = SPK/KLP-AFP fra 65 år 66 % av topplønn Folketrygdens alderspensjon (FT) De tre delene av alderspensjonen fram t.o.m (tjenestepensjon gjelder off. sektor): Gjennomsnittslønn 20 beste år: , alle år: Start yrkesliv 24 årFødt 1943 – 67 i 2010

Ny alderspensjon i folketrygden Alleårsregelen erstatter beste/20-årsregelen: Pensjonsformue 18,1% av livslønn Deles på gjenværende levealder: Konsekvens: –lavere pensjon hvis gj.sn.levealder øker –Nøytralitet – gi fra de slitne og fattige til de rike og friske Underregulering av pensjon etter uttak: lønnsutvikling fratrukket 0,75 %. Rett til å gå av ved 62 hvis pensjonen ved 67 overstiger minstepensjonsnivået Kvinnene rammes hardest Fram til 2050: pensjon reduseres ca 28 % Fleksibelt uttak av pensjon et sentralt poeng

Regjeringas AFP modell vedtatt: 1.Det er ”naturlig” at alle får AFP, uansett om de går av ved 62 eller 75. Konsekvens: Dobbelt så mange får AFP 2.Utgiftene skal bli de samme som før. Konsekvens: halvering av utbetalingene 3.Alle skal få samme totale AFP-utbetaling, enten en går av ved 62 eller seinere, ja sjøl om en har helse til å jobbe til 70 eller Alle sparer altså opp en AFP-formue som deles på gjenværende levealder (igjen: såkalt ”nøytral” modell). Konsekvens: Lavest AFP til sliterne

Født Pensjonstap pr år, gjennomsnitt pensjonslivet, avgang v. 62 A l d e r s p e n s j o n + A F P ( n y 0, % o p p t j e n i n g ) Ut i jobb Alderspensjon + AFP (ny 0,314 % opptjening) % % % %= Aker/V % % Alderspensjon + AFP (ny 0,314 % opptjening)

Avgang ved 62: Tap , ved 67: Tap , avgang ved 70: Gevinst , ved 75: Gevinst , dvs. pensjon på (93 %) Hvordan avkorting/nøytralitet slår ut

Jan-Erik Støstad, statssekretær i AID om pensjonsreformen: ”Flere år i arbeid vil heretter gi mye høyere årlig pensjon. Det gavner de som har startet tidlig og derfor får lang yrkeskarriere, men også de som kan og vil jobbe lenge. De med lav inntekt, jobb de trives i og god helse kan få mye bedre årlig pensjon enn i dag hvis de velger å stå lenger i arbeid, for eksempel ved å trappe gradvis ned fra de er 67 til de er 72 år. Det er godt nytt for mange” Klassekampen

Rådgivernes, konsulentenes og journalistenes pensjonsreform? ” Pensjonsreformen vil ha store konsekvenser for dem over 62 år når den begynner å virke. Den vil gjøre det langt vanligere å jobbe litt, slik at flere for eksempel vil oppholde seg i Spania om vinteren og jobbe som rådgivere, konsulenter, journalister eller noe annet i Norge i sommerhalvåret”. ”Statsministeren beskriver sin «visjon», etter at Aftenposten utfordrer ham til å utdype sin nyttårstale” (Aftenposten )

Dødens klasseskille Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Tall fra

To personer En arkitekt og en kokk, forventet levealder hhv. 81 og 71 år Begge har tjent i gjennomsnitt , har AFP, 1963-kullet Kokken kom i jobb som 20 åring, er utslitt og må gå av ved 62. Arkitekten kom i jobb som 28-åring, er frisk og jobber til 70. ArkitektenKokken Alder ut i jobb28 år20 år Går av med pensjon ved70 år62 år Antall år i jobb42 år Forventet antall år pensjon11 år9 år Begge har altså tjent opp samme pensjonsformue. Men hvordan blir det med pensjonen deres???

Slik blir pensjonen pensj + AFP Gj.sn. pr. år Ant år pensj + AFP Sum livet Derav AFP Sum livet Arkitekt Kokk Differanse A % over K 39 %69 %34 % Levealder, lønn og posisjon i samfunnet henger sammen. Jo høyere på strå du er, jo lenger lever du, jo høyere lønn har du, og jo mer pensjon får du. Pensjonsreformen er en klassereform og omvendt Robin-Hood-politikk – ta fra de fattige og gi til de rike!

Allerede 40 opptjeningsår ved fylte 62 år. Da taper du 5 % av pensjonen for hvert år du går av før 67 år. Det skyldes at samme pensjonsformue da skal vare et år lenger. Ved pensjon på tjener du altså årlig resten av ditt liv på å holde ut et år til. Færre enn 40 opptjeningsår ved fylte 62 år. Da taper du i tillegg 2,5 %, altså 7,5 % årlig. Ved pensjon tjener du altså årlig resten av ditt liv på å holde ut et år til. Født 1963 eller senere. Da er du hundre prosent omfattet av alleårsregelen og taper alltid 7,5 % hvert år du går av før 67. Et år tidligere avgang betyr da både et tapt opptjeningsår og et år lenger å fordele pensjonsformuen din på. Å utsette AFP/folketrygd-avgang med et år betyr mer årlig resten av ditt liv. AFP-privat etter : ny ordning

Sjukmeld deg, evt få delvis sjukmelding. Hvis helsa skranter er det urimelig at du sjøl skal betale ved å ta ut pensjon på forskudd. Du har du lov til å ha inntil 52 uker sammenlagt med arbeidsledighetstrygd, sykmelding, arbeidsavklaringspenger de siste tre år før den dagen du går over på AFP. Men NB: Bare 26 uker av disse kan være arbeidsledighet. Delvis jobb er nok. Det holder å være 20 % i jobb den dagen du går av. Det betyr at du kan gå inntil 80 % sykmeldt eller arbeidsledig. Det teller ikke med i de 52 ukene. Gå delvis av. Går ikke dette, så er det nok å tjene mer enn grunnbeløpet i folketrygda for å få med deg opptjenings- år og iallfall nå 40 år. Halv jobb gir et tap på 2,5 % årlig og det kan være til å leve med istedenfor å ødelegge helsa helt. Mulig tilpassing hvis helsa skranter Det gjelder å utsette AFP-avgangen lengst mulig

Når du fyller 62 år må du være ansatt i ei bedrift med AFP- ordning i minst 20 % stilling med ei inntekt på minst 1 G. Er du oppsagt på grunn av arbeidsmangel eller konkurs må den oppsigelsesfristen din gå ut etter fylte 62 år. (Dette er ei innstramming. Praksisen til nå har vært at ved slik oppsigelse etter 61 år har du fått godkjent AFP.) I minst 3 av de siste 5 årene før du fyller 62 år må du ha hovedinntekten i ei bedrift med privat AFP-ordning. Husk at ingen rettigheter kan overføres fra offentlig til privat. Dette gjelder for alle født 1951 eller før. Født 1952 trenger du 4 av 6, født 1953 trenger 5 av 7 år. Født 1954 trenger 6 av 8 år, født 1955 og senere trenger 7 år av 9. Retten til AFP i ny ordning. Det du må passe på før du fyller 62 år

Det er fullstendig uakseptabelt at AFP-ordningen strammes inn nå når det å miste ordningen betyr så mye mer enn før. Vedtektene må minimum endres slik at de som uforskyldt mister jobb eller helse etter fylte 60 beholder sine oppsparte rettigheter. Nå når AFP er forandret fra en førtidspensjon til en tilleggspensjon er det blodig urettferdig at de som ikke holder i arbeidslivet til 62 år fordi de er utslitt, eller mister sitt arbeid like før 62, taper hele AFP- formuen de har spart opp. Mens de som har trygge jobber de kan bli gamle i får AFP som en saftig tilleggspensjon. Blodig urettferdig

Vi har fått et sykt pensjonssystem der de som skulle sluppet å ta valg tvinges til å velge mellom helse eller økonomi. Et pensjonssystem så komplisert med så mange fallgruver at du skal være frisk og oppegående for å kunne balansere. Etter min mening strir ny pensjon mot de grunnleggende prinsipper i velferdsstaten. Ny AFP kan og bør ikke overleve. Det må bli en omkamp for en ny førtidspensjon for sliterne. Omkamp om pensjon/AFP???

Hva dreide forhandlingene om OfTP seg om? Hva var IKKE forhandlingstema: Underregulering og levealders- justering Hva sto på spill: Stabbesteinene 30 – 65 – 66 Arbeidslinja og nøytralitet Alleårsregelen En mye dårligere AFP enn nå – med tap for resten av livet

Alleårs- regelen Pensjonssystemet har fire element som kunne redusere pensjonen:Trollet med de 4 hodene. En forhandlet om to: Indeksering/ underregulering Levealder- justering Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja) GODTATT

Resultatet: beholder dagens OfTP, og ikke minst: AFP ”Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon” … ….OfTP ”levealdersjusteres og reguleres etter nye regler”….

Kampanje mot vedtatt tjenestepensjon julen 2010

Undergraving av vedtatt modell, er kombinasjonsalternativet bedre? Dagsrevy-oppslag like før og like etter jul: En prest som taper på å jobbe til 70 En kommunearbeider som ville fått mye mer pensjon med regjeringas alternativ Leder i LO-stat: Rønning-Aaby til NTB i romjula: ”Mange av våre kvinnedominerte grupper og lav- lønnsgrupper får ikke tatt ut pensjon fra 62 år fordi de ikke fyller vilkårene til opptjening og lønnsnivå” ”Vi kan heller ikke motvirke levealdersjusteringer og dårligere reguleringer av løpende alderspensjoner ved å stå lengre i jobb” ”Mange deltidsarbeidende kvinner i offentlig sektor kun sitte igjen med minstepensjon etter endt yrkesliv, dersom vi ikke gjør endringer.”

Først: Levealdersjustering svekker på sikt pensjonen i begge system:

Konsekvenser av levealdersjusteringa Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, ved avgang 62

Konsekvenser av levealdersjusteringa Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, ved avgang 67

Kort om ulikheten mellom de to pensjonsmodellene… De skiller seg først og fremst på to områder: 1.Hva skjer om en står lenger i jobb: I vedtatt tjenestepensjon (VT) vil en i utgangspunktet ikke få høyere pensjon om en står lenger i jobb. Det er slik det var før. Jobb lenger enn til 67 kan kompensere for levealdersjusteringen, men heller ikke mer. Til gjengjeld får en ikke lavere pensjon ved avgang før 67 I kombinasjonsalternativet (KA) er antall år i arbeid, og alder ved avgang avgjørende viktig, færre år i arbeid og tidligere avgangsalder gir alltid lavere pensjon og flere år og seinere avgang alltid høyere. 2.Hva skjer hvis en har økende inntekt gjennom livet: VT gir pensjon ut fra sluttlønn (eller høyeste lønn i livet). KA ut fra samlet livsinntekt (gjennomsnittsinntekt)

…og om likheten Full pensjon opp til en inntekt på 12 G. Begge systemene kompenserer for at en ikke får folketrygd for inntekter over 7,1 G. Det er slik det også var i den gamle tjenestepensjonen. Begge systemene gir et pensjonsnivå som står i forhold til inntekten. Forskjellen er bare at i KA er det gjennomsnittsinntekten som bestemmer størrelsen på pensjonen, mens i VT er det topplønnen. Begge systemene har full levealdersjustering og pensjonen underreguleres med 0,75 % hvert år fra uttak av pensjon. VT er noe gunstigere for de som tar ut pensjon før 67, fordi de ikke får underregulering før ved 67.

Solidarisk tjenestepensjon Fagbevegelsen ville ha et solidarisk pensjonssystem som ikke gir så stor forskjell mellom de som trengte å gå av tidlig og de som klarte å stå lenge i jobb. Regjeringa ville ha et system der det skulle lønne seg å stå lenge i jobb, og tilsvarende – koste dyrt å gå av tidlig. Fagbevegelsen vant fram med sitt syn. Her ser vi hva det betyr:

Konsekvenser av avkorting/nøytralitet Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, fødselsår 1953

Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, fødselsår 1983 Konsekvenser av avkorting/nøytralitet

Som vi ser: i den vedtatte tjenestepensjonen slapp vi den såkalte nøytraliteten Det er altså et stykke på vei rett det som kom fram i dagsrevyen like før jul, om presten som ikke fikk mer pensjon ved å stå lenger i jobb. Det er som det var før. Det som derimot ikke ble sagt av NRK, var at dette er det vi ”betaler” for å få rett til å ga av ved 62 uten å straffes med lavere pensjon resten av livet. Dagsrevyen overdrev – presten ville ikke tape på å stå lenger i jobb. Han ville få akkurat det samme om han gikk av ved 67 og 70 Står presten lenge nok i jobb, vil folketrygden til slutt bli mer enn 66 %. Da får han ikke noe fra tjenestepensjonen. Men – tjenestepensjonen var hans forsikring for en god pensjon sjøl om han hadde vært utslitt ved 62

Dagsrevyen 13. januar 2011 – han som ville tjent mye på regjeringas kombinasjonsalternativ Ut i jobb ved 17 år. Har inntekt på kroner de første 8 årene, deretter til avgang ved 67. Født 1989 Vedkommende ville komme bedre ut med regjeringas kombinasjonsalternativ i forhold til vedtatt Yrkeskarrieren er ekstremt lang, gir fortegne bilde. Ved avgang ved 62, som er langt rimeligere, ville han komme litt bedre ut med vedtatt modell Ved start jobb ved 24 (i følge NAV gjennomsnittet) ville han komme litt bedre ut med kombinasjonsalternativet ved avgang 67, men mye bedre ut med vedtatt modell ved avgang 62

Påstandene til leder i LO-stat: Klemet Rønning-Aaby (1) ”Vi kan heller ikke motvirke levealdersjuster- inger og dårligere reguleringer av løpende alderspensjoner ved å stå lengre i jobb” Det som er riktig er det at vi – som sagt før – ikke kan øke pensjonen veldig mye ved å stå lenger i jobb Men vi kan motvirke levealdersjusteringa opp til 66% ved å stå lenger i jobb Det bør også sies at fagbevegelsen var uenig med regjeringa i at avtalen skulle forstås slik at det ikke skulle være mulig å få med seg økningen i folketrygden ved å jobbe lenger. Men Regjering og Storting dikterte tolkningen i etterkant.

Påstandene til leder i LO-stat: Klemet Rønning-Aaby (2) ”Mange av våre kvinnedominerte grupper og lavlønnsgrupper får ikke tatt ut pensjon fra 62 år fordi de ikke fyller vilkårene til opptjening og lønnsnivå” Dette er ganske enkelt helt feil. AFP-ordningen for offentlig ansatte videreføres som en egen tidligpensjonsordning for de som går av før 67 år. De nye strenge inntektskravene i privat AFP for å kunne gå av ved 62 år gjelder ikke offentlig sektor. Kravene er ikke høye, svært få faller utenom: Minst 20 pst stilling med minst 1G i årslønn siste 3 år Minst 10 år med poengopptjening i FT etter fylte 50 år Minst 2G i pensjonsgivende inntekt de 10 beste årene etter 1967

”Mange deltidsarbeidende kvinner i offentlig sektor [vil] kun sitte igjen med minstepensjon etter endt yrkesliv, dersom vi ikke gjør endringer.” Igjen – ganske enkelt helt feil. Ferske tall for KLPs medlemsmasse viser at kun 886 alderspen- sjonister over 67 år ikke får noe igjen fra tjenestepensjonen, dvs. at de er "nullpensjonister” En får faktisk mye fra tjenestepensjonen sjøl om en får godt over 66 % av lønna i alderspensjon fra folketrygden. Det skyldes spesielt gunstige samordningsregler for de som jobber deltid. Her er noen eksempler: Påstandene til leder i LO-stat: Klemet Rønning-Aaby (3)

Tjenestepensjon ved deltid fra % Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1953, jobber fra 25-62, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G= , sluttlønn 7 % høyere: Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn

Noen helt aktuelle pensjonssaker, for de som tenker å gå av om ikke så veldig lenge

+ 62 år etter Pensjon - to valg AFP ”Dagens regler” Ikke bruk av pensjonsbeholdning før etter fylte 67 år i toleransebeløp som før Fleksibel alderspensjon Bruk av pensjonsbeholdning fra dag 1 Tjene så mye du vil Pensjonsbeholdning deles på ca 20 i stedet for ca 15

Offentlig sektor: valgfri NY ordning fra Når pensjonsreformen trer i kraft kan du gå av med offentlig AFP eller NY fleksibel alderspensjon fra folketrygden, men du kan ikke ha begge ordningene samtidig. Offentlig AFP er som nå, hel eller delvis, men begrensning i hvor mye du kan jobbe Du kan også velge fleksibel alderspensjon fra 62 år. Den kan kombineres med full eller delvis lønn – ingen trekk i pensjon fra NAV Men husk konsekvensen – du spiser av pensjonsformuen (det gjør du ikke ved AFP): 62 år – 3 mill./20 år = i pensjon livet ut 67 år – 3mill./15 år = i pensjon livet ut

Adjunkt Adjunkt m/funksjonstillegg – 30 års opptjening. Født i desember 1948 og går av

Adjunkt (30 år - AFP eller alderspens. fra 62) Differanse 62 – 82 år summert: Ved å velge fleksibel alderspensjon: TAP kr Lektor, for øvrig samme data TAP kr

Ikke velg ny fleksibel alderspensjon hvis du går av før 67. Det lønner seg ALDRI, i verste fall taper du mange hundretusener i pensjon Velg AFP!!!!!

Alleårs- regelen Det nye pensjonssystemet har fire element som reduserer pensjonen: Trollet med de 4 hodene Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja) Indeksering/ Under- regulering Levealders- justering

Tak for opp- tjening økt til 7,1 G I dag ca I dag ca

Regjeringas idealpensjonist har samme lønn hele livet, og rammes dermed ikke av alleårsregelen. klarer å jobbe mange år og rammes heller ikke på denne måten av alleårsregelen (I eksemplet 43 år før pensjonsavgang) går av ved 67 år, og rammes ikke av avkortingen/nøytraliteten. går av i 2010 og rammes dermed heller ikke av levealderjusteringa. De sammenlikner bare med første året med pensjon i nytt og gammelt system. Dermed syns ikke det en taper på indeksering/ underregulering.

Avgangsalder 62 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 63 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 64 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 65 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 66 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 67 Avkorting / Nøytralitet: 40 år i arbeid Alleårsregelen 43 år i arbeid Alleårsregelen Gjennomsnittslønn hele livet: 90 % av 20 beste Alleårsregelen Gjennomsnittslønn hele livet: 100 % av 20 beste Levealdersjustering Født 1983 Levealdersjustering Født 1943