Infinitiv: er den UBESTEMTE tiden. Vi kan sette Å foran verb som står i infinitiv. Å si Det var en vakker vårdag, at lærer`n sa til klassen: Å jobbe Nå skal vi jobbe litt med verb, følg nøye med og lær! Å gjøre Et verb det er en handling gjort av noe eller noen Å kysse som klappe, kysse, slå og gå og mye, mye mer. Å ta Nå tar vi oss en runde, der hver skal si en ting Å danse Om hva du liker gjøre, som å danse rundt i ring. Å sitte Jeg kan sitte fint på stolen min, sa Lise med et smil Å rope Og Lasse ropte kjekt at han kan få til alt han vil. Å spille Og Tor sa spille fotball og Vilde spille sjakk. Å lage Og vesle Solveig Bakken hun har laget seg en krakk.

Presens: er den UBESTEMTE tiden. Vi kan sette Å foran verb som står i infinitiv. Nå endrer Et verb det kan vi endre, og det kaller vi «å bøye» Nå skjer i nåtid, fortid, fremtid – ja alt etter når det skjer. Nå bruker Små hjelpeord vi bruker, så vi lettere skal huske Nå husker I rekkefølgen: Å – og NÅ – I GÅR og så vi HAR Nå har Infinitiv (å) og presens (nå) og så preteritum (i går) Nå går Og siste ord: Perfektum (har) – det er orda i en sum. Nå sa Kan jeg få gå på do, sa Jon – Jeg må så fryktelig! Nå mister Så har jeg mistet blyanten, jeg må visst få en ny. Nå ser Og søte Anne Lise, hun så ned med røde kinn Nå hvisker for Ole hadde hvisket ømt: vil du bli jenten min?

Preteritum Om handlinger som er AVSLUTTET i fortiden. Vi kan bruke hjelpe ordene «I GÅR» «Jeg spilte fotball i fem år.» (…og spiller ikke lenger.) I går sukket Jeg syns det er litt vanskelig, sa Kjellemann og sukket. I går husket Det er så mange rare ord, og alt vi huske må. I går klødde Og læreren han klødde seg i hodet, mens han kikket I går grunnet I taket litt og grunnet før han sa til sine små: I går lærte Da du var lite gutt og skulle lære deg å gå I går syntes Det var nok ganske vanskelig, men synes du det nå? I går trodde Jeg tror nok du kan lærer dette, om du bare vil. I går øvde Men du må øve jevnt og trutt, og så enda litt til. I går lærte For har du lært å sykle, aldri glemme det du kan. I går satt Slik også med den kunnskapen som sitter som den skal!

Perfektum uttrykker handlinger som startet i fortiden, men som fortsetter, eller har virkning i nåtiden. «Jeg har spilt fotball i fem år.» (og gjør det fremdeles…) Har sett Og læreren han så først på den ene, så den andre. Har ropt Så rettet han seg opp og ropte glad: reis opp og stå! Har husket Selv om vi lærer mye, må vi også huske dette: Har levd En viktig ting i livet er å leve her og nå! Har bøyd Nå bøyer vi, og tøyer vi – og tuller lite grann. Har lekt Ja, kom nå og bli med, så skal vi leke alle mann! Har hinket Så hoppet de, og hinket litt, og snurret rundt omkring. Har gått De lekte «Bro, bro Brille,» og gikk hånd i hånd i ring. Har sluttet Men alt må ha en ende, også denne dag tok slutt Har sprunget Da klokka klang de yr og glad sprang ut til friminutt.