Foto: Geir Hageskal Helseteamet/ Overdoseteamet Trondheim kommune Hvorfor sykepleier i rusomsorgen? Steinkjer NSF Nord Trøndelag 12. mai 2014

Hva er det med rusavhengige da? Påstander og myter  Dårlig/ vond barndom  Foreldre rusmisbrukere  Fysiske og psykiske overgrep  Ikke fullført skolegang  Manipulerende  Lyver og stjeler  Sjøl skyld i sin tilstand  Dårlig helse  Ønsker ikke hjelp  Prostitusjon  Hater alt og alle  …. Tiltak for dette:  SYKEPLEIE! Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Helseteamet  Etablert i 2000 Prosjektmidler fra staten  Skal drive skadereduserende tiltak  1 x Hjelpepleier + ambulanseskole  1 Spesialsykepleier  1 Sykepleier  3 Psykiatrisk sykepleier  1 Jordmor  Legex2 deltid, 20% stilling. Gynokologisk undersøkelse ved bestilling Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Nesten hele gjengen Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Feltpleie  Oppsøkende, går ute i gatene  Vurderer helsetilstand, evt. opphold på ”Utsikten”  Viderefører i systemet – lege, sosialkurator, sykehus  Vaksinerer, tar blodprøver  Sårstell  Forebygge overdoser  Advarer mot ”nye”, sterke stoffer  Bosituasjon  Utlevering av reint brukerutstyr Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Utstyr vi har med på gata Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Sårbehandling Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Sår etter Heroin Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Glem aldri beina og føttene! Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Årlige Skjærtorsdagsturen til Storlien. Her fra 2006 Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Vassfjellet 2011 Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Antall overdoser i Trondheim kommune 2001 – 2014  2001: 78 overdoser  2001: 10 overdosedødsfall  2002: 36 overdoser  2002: 2 overdosedødsfall  2003: 22 overdoser  2003: 2 overdosedødsfall  2004: 21 overdoser  2004: 2 overdosedødsfall  2005: 21 overdoser  2005: 0 overdosedødsfall  2006: 40 overdoser  2006: 4 overdosedødsfall  2007: 68 overdoser  2007: 8 overdosedødsfall  2008: 51 overdoser  2008: 6 overdosedødsfall  2009: 31 overdoser  2009: 3 overdosedødsfall  2010: 48 overdoser  2010: 4 overdosedødsfall  2011: 52 overdoser  2011: 8 overdosedødsfall  2012: 39 overdoser  2012: 8 overdosedødsfall  2013: 48 overdoser  2013: 7 overdosedødsfall  2014: 14  2014: 3 overdosedødsfall Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Overdose 2013 Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Overdoseteamet  Etablert høsten 2001 pga 7 overdosedødsfall denne sommeren blant unge misbrukere. 10 overdosedødsfall dette året.  Tett samarbeid med AMK sentralen og ambulansetjenesten v/ St. Olavs Hospital  Overdoseteamet eget telefonnummer  Egne rutiner

Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014 Rutiner ved overdoser  Arbeidsbeskrivelse:  Forebyggende: Informasjon til rusmisbrukere, ansatte, samarbeidspartnere og media om..  1) renhetsgraden på stoffet  2) flere er i sammen ved inntak av stoffet  3) toleransegrense etter en periode uten opiatbruk/ medikamentbruk  4) dele dosen i flere små  5) blandingsproblematikk  6) ringe 113 ved mistanke om overdose  7) førstehjelp ved å holde pasienten i bevegelse, våken og smertestimuli til hjelp kommer  8) HLR (Hjerte Lunge Redning)

Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014 Rutiner ved overdoser  Etter overdoser:  1) AMK sentralen får telefon om overdose  2) Ambulanse sendes ut for livreddende førstehjelp  3) Overdoseteamet ringes på egen telefon om sted og evt. pasientopplysninger, hvor 2 i teamet rykker ut øyeblikkelig  4) Overdoseteamet har alltid med seg narcanti/ naloxone (antidot)  5) Pasient motiveres til å bli med til sykehus for observasjon  6) Overdoseteamet blir evt. med inn til sykehuset dersom pasienten blir med  7) Dersom pasienten ikke vil være med, blir overdoseteamet værende på stedet og snakke om det som har skjedd  8) Hva – Hvordan – Hvorfor – Hva nå  9) Etablere kontakt med sosialkurator/ andre kontaktpersoner  10) Stimulere til opphold på ”Utsikten”  11) Politiet blir ikke kontaktet

Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014 Rutiner ved overdoser  I samtalen med pasienten bruker vi flere trinn på oppfølgingen:  1. Hva har pas hatt i seg, og hvilken dose? Ved nytt preparat/ rein heroin advares miljøet/ ansatte i Trondheim kommune og media  2. Bevisst/ ubevisst? Parasuicid viderehenvises evt. til legevakt og psykiatrisk oppfølging. Vi sørger for at dette skjer ved at vi er med dem.  3. Bruker bevisst dødsangsten pas opplever i videre samtale.  4. Ser så på muligheter og hva pas selv er villig til å gjøre. Kontakter evt. pårørende, sosialkurator/ kontaktpersoner og tilbyr kriseplass.  5. Tar også for oss de andre som er tilstede ved overdosen – tar tak i deres opplevelser, tanker og følelser og sender evt. også disse videre i systemet.  Ved overdosedødsfall:  Kontakter pårørende og tilbyr oppfølging i form av samtaler, praktisk hjelp og støtte i en vanskelig tid.

Inntaksmåter  Oralt inntak  Sniffing  Røyking/ inhalering  Injeksjon  Analt Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Effekter  Rusmidlene virker på hjernen og sentralnervesystemet og også evt på andre organsystemer  I hjernen påvirker rusmidlene signaloverføringen mellom hjernecellene. Dette antas å være hovedvirkningen  Kan gi seg tilkjenne gjennom:  Redusert konsentrasjonsevne  Endring i stemningsleie  Reduksjon i hukommelsen og læringsevnen  Kritikkløshet  Sentralnervøst dempende  Stimulerende symptomer  Psykoselignende symptomer

Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014 Graden av rusmiddelvirkning  Konsekvens av rusmiddeldosen  Rusmiddelkonsentrasjonen i hjerne og blod  Varigheten av rusen (akutt toleranse)  Rusmiddelerfaring (kronisk toleranse)  Forventninger til rusen

Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014 Hva er avhengighet?  Alkoholmisbruk er når alkoholbruk avviker fra aksepterte, sosiale normer  Medikamentmisbruk ved avvik fra anbefalte medisinske retningslinjer og som gjerne er selvforordnet  All bruk av illegale stoffer er definert som misbruk  Avhengighet = ikke knyttet til medisinske indikasjoner, men som ofte er ledsaget av negative medisinske og sosiale konsekvenser  En avhengig person oppfører seg som om bruken av stoffet i en eller annen rusdose er nødvendig for fortsatt velvære  ”Craving” betyr tvangsmessig ønske om bruk av stoff.  Psykisk avhengighet  Fysisk avhengighet = som regel knyttet til toleranse og en konsekvens av gjentatt tilførsel av stoffet  Abstinensreaksjoner/ -syndrom når stoffet ikke blir tilført, meget ubehagelig og i verste fall livstruende tilstand.

Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014 Mulige konsekvenser av enkeltrus  Ukonsentrert atferd  Sjansetaking, nedsatt kritisk sans  Reduksjon av ferdighetene  Økt ulykkesrisiko  Angst  Depresjon  Psykotiske tilstander  Aggresjon mot andre og seg selv  Suicid  Skade og død v samvirke med rusmiddel og ytre kritiske omstendigheter  Skade v samvirke andre rusmidler og medikamenter  Overdosedød  Virkninger på andre organer enn hjernen

Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014 Mulige konsekvenser av gjentatt rusmiddelbruk  Samme som for enkeltrus  Medisinske virkninger:  Hjernen: toleranse, abstinens, depresjoner, psykotiske reaksjoner, personlighetsforandringer  Andre organer: særlig lever, nyrer og hjerte- kar system  Fosterskader og abstinensreaksjoner v/ fødselen  Økt kreftrisiko  Hormonelle forstyrrelser  Komplikasjoner knyttet til sprøytebruk (HiV/ hepatitt)  Tap av utviklingsmuligheter  Sosiale komplikasjoner  Kriminalitet

Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014 Cannabis/ Hasj  Cannabis fellesnavn for hasj, marihuana og cannabisolje  Cannabis vokser vilt under spesielle klimatiske forhold. Kan også dyrkes andre steder  Virkestoffet THC (tetrahydrocannabinol) finnes i alle plantedeler bortsett fra frøene og roten  THC innhold varierer sterkt

Virkning Cannabis  Avhengig av mengde stoff og kvalitet (THC innhold)  Rusen oppnåes etter få minutter, og varer i 1-3 timer  Rusen primært sentraldempende, men har ved større doser en hallusinogen effekt. Kan gi utslag i latterkick, for så å endres til ro og sløvhet  Søthunger og spisekikk er også vanlige reaksjoner  Endrer ofte tidsoppfatning, syn og hørsel  Angst og panikkreaksjon kan være hyppige, særlig hos førstegangsbrukere  Toleransegrensen v bruk av cannabis øker lite. De som røyker ofte og mye takler rusen bedre enn de mindre erfarne røykerne Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Symptomer på Cannabisbruk  Røde øyne  Økt pulsfrekvens  Tørr munn  Utvidede pupiller (ikke nødvendigvis)  Redusert hastighet på forflytning av blikket  Engstelse  Usammenhengende  Svimmel  Søthunger og tørste Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Hasj Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Skadevirkninger Cannabis  Apati (”sitter klistra”)  Hukommelsestap (Obs! ift psykoser)  Nedsatt toleranse  Angst  Depresjoner  Aggresjon  Psykoser  Schizofreni  Svekket seksuell lyst og evne  THC lagres i fettvevet i lang tid (uker til måneder) Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Abstinens Cannabis  Søvnproblemer  Angst  Svetting  Uro  Irritasjon  Skjelvinger Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Amfetamin inntak  Kan inntaes via munn, nese og injiseres, og gir særlig ved injisering et ”kick” og en intens lykkefølelse. IKKE røykes  Rusen kan vare inntil 20 timer ved høye doser  Rene urinprøver etter 72 timer etter siste inntak er tommelfingerregelen Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Amfetamin virkning  Økt selvtillit  Høyt aktivitetsnivå  Minsker sultfølelsen  Brukeren føler overlegenhet og mektig  Aggressiv  Rastløs  Amper  Redusert søvnbehov Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Symptomer på Amfetaminbruk  Store pupiller  Høy aktivitet  Tiks (ansiktsmuskulatur, spesielt i munn/ kjeveregion)  ”Overlegen”, men paranoid fremtoning Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Amfetamin skadevirkninger  Feilernæring  Hallusinasjoner  Depresjoner  Psykoser  Paranoide trekk  Tannskader  Faren for overdose liten  Store doser (av og til også med lave doser!) kan føre til feber, svetting, livstruende forstyrrelser i hjerterytme, økt BT – som igjen kan gi livstruende indre blødninger  Regelmessig bruk over tid vil toleransegrensen økes noe Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Amfetamin abstinenser  Verk i muskulatur  Mareritt  Søvnproblemer  Depresjoner  Angst  Stor psykisk avhengighet Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Kokain virkning  Sentralstimulerende  Crack er fribasekokain, som varmes opp for så å inhalere gassen (ekstremt vanedannende)  Kokain er svært vanedannende, noe som ofte undervurderes  Oppstemthet  Rastløshet  Opphisselse  Aggressivitet Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Ruseffekt Kokain  Kommer hurtig og er svært kortvarig (30 min)  Trenger stadig påfyll for å vedlikeholde rusen  Ruseffekt lik amfetamin, men mer intens  Sjargong:  Snow, Coca, Kola, Flow Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Kokain bivirkninger  Svært vanedannende! Crack er ekstrem!  Engstelse  Paniske tilstander  Aggressivitet  Organiske skader, som blødninger i hjertet og hjerne  Impotens  Depresjoner  MANGE mentale lidelser Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Kokain abstinenser  Lengst abstinensforløp  1. måned etter endt inntak er verst  Selvmordstanker og depresjoner er altoverskyggende  Enkelte tilfeller vil abstinensen vare i 10 uker Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Ecstasy/ designerdrugs  Utgangspunktet er MDMA  Inneholder ofte metaamfetamin, LSD, beroligende, løsemidler og div syntetiske slaggstoff  Inntas hovedsakelig via munn i form av tbl eller pulver  Rusen varierer mye, avhengig av innholdet i tabletten:  Hovedsakelig sentralstimulerende  Forelskeslignende følelse  Noen reagerer m panikk/ paranoia på denne rusen, som igjen kan føre til selvskading/ destruktiv atferd  BT, puls, kroppstemperatur og aktivitet øker  Store pupiller  Tiks i ansiktsmuskulatur kan forekomme  Virker ofte usammenhengende og rar  Ukritisk atferd og flytting av egne grenser, særlig i forhold til seksuell aktivitet Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Ecstasy  Misbruk i større doser dødelig  Økt kroppstemperatur, gir tykkere blod og økt belastning for hjertet og hjertestans/ sirkulasjonssvikt  Andre dødsårsaker kan være:  Dehydrering  Vannforgiftning  Indre blødninger  Langtidsskader ser vi bare konturene av. Stor risiko for at disse rusmisbrukerne vil ta stor plass i psykiatrien om noen år. De som har misbrukt ecstasy føler liten livsglede og er ofte deprimerte  Avhengighet:  Psykisk betinget; ønske om opptur og lykkefølelse er ofte drivkraften for videre rusing  Sjargong: E, eple, knips, peacedrugs, lovedrugs Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Opiatrus  Ved injisering gir den en umiddelbar, orgasmelignende følelse, etterfulgt av en beroligende, fredfylt tilstand  Følelser som sult, smerte og seksuelt behov forsvinner  Kan forekomme rastløshet, kvalme og oppkast  Rusen er forholdsvis kortvarig og avhengig av omgivelser, størrelse på dose samt kombinasjon med andre rusmidler Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Synlige tegn og skadevirkninger  Ytre tegn: svært små pupiller, langsom pust og puls. Blir ”stein”.  Skadevirkninger:  gir et totalt forfall av kropp og helse  Depresjoner, som kan føre til selvmord  Stor overdosefare, da toleransen faller raskt (10 døgn uten opiater er du tilbake til 0) Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Abstinenser Opiater  Kommer raskt, og er fysisk plagsomme  Diarê (Opiatbruk gir jo treg mage)  Oppkast  Feber  Tårer  Høy puls og blodtrykksfall  Kramper Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Buprenorfiner  Temgesic, pentazocin, subutex, subuxone og fortralin  Smertepreparater som benyttes til kreftpasienter og andre i terminalfasen. Ofte som et alternativ eller tillegg til opiater  Temgesic (”stifter”) populært, enten som supplement til andre narkotiske stoff, eller som nedtrapping  Rusen avhengig av hva den blandes med og mengde, men minner blanding mellom heroin og amfetamin (bombitas)  Synlige reaksjoner er døsighet, svimmelhet og kvalme  Subuxone virker slik at pasienten ”våkner opp”. Ser hvilket liv han har hatt. Traumatisk opplevelse er vanlig Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

LSD, syntetiske og naturlige hallusinogener  Samlebetegnelse på rusmidler som gir syn, lukt og hørselshallusinasjoner, fremstilt tidlig på 1900 tallet  LSD tilfeldig fremstilt i 1938  Tidligere brukt i psykiatrien  Etter at det ble ulovlig, mye brukt i hippiebevegelsen  Bruken av PCP (englestøv) avtatt pga uberegnelig ruseffekt. Bisarr og voldelig atferd ikke uvanlig  Mest kjente:  Fleinsopp  LSD  Mikrodotter  PCP (englestøv)  PMMA (aktuell i 2010 fremover)  Noen ecstasy preparater  Pulver, tabletter – som spises, sniffes, røykes. Kan også injiseres  OBS! Ofte så sterkt at det må dryppes på en ”bærer” (papir, frimerke..) Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Ruseffekt  Kommer hurtig, oppkvikkende effekt  Hallusinogen virkning  Latter og gråt vanlig  Merkelig og usammenhengende atferd  Risiko for ”bad trips”:  Selvskading  Skade andre  Marerittlignende opplevelser  Vanskelig å skille fantasi fra virkelighet.  Ruseffekten av LSD avtar, og brukes derfor med lange intervaller  PCP er svært vanedannende og tas ofte med få dagers mellomrom  Faren for ”bad trips” øker for hver gang stoffet brukes Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Benzodiazepiner  Misbrukes ofte sammen med alkohol og narkotiske stoffer (gjensidig rusforsterkende effekt)  Blir også brukt som en erstatning ved mindre tilgang/ inntak av narkotika  Droppes  Injiseres  Ved overdosering kan medikamentet gi en frekk og ufin fremtoning  Vanligste preparater er: valium, vival, stesolid, sobril, rohypnol, xanor, rivotril, imovane  Sjargong (ulike forkortninger): viva, stress, solbriller, hyppert Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Symptomer på benzobruk  Tørrhet i munn  Svetting  Skjelving  Angst og uro  Små pupiller, som reagerer tregt på lys.  Kan forekomme tiks på øyet  Ellers lik alkohol og cannabisrus Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

Benzo abstinenser  Angst  Rastløshet  Søvnløshet  Irritasjon  Verste fall kramper og delir Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

GHB (Gammahydroksybutyrat)  Et av de nyeste narkotiske stoffer  Syntetisk stoff med enkel framstilling  Inneholder kaustisk soda og industrikjemikalet gammabutyrolakton  Finnes også naturlig i kroppen  Styrke og virkning er svært uforutsigbar  Taes flytende, tabletter eller pulver Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014

GHB virkning/ bivirkning  Virkningen kommer etter 10 – 20 minutter, og varer ca 3 timer  Rusen oppleves som å kjøre tog i ekstremfart, der du i GHB rus har overlatt all kontroll til GHB rusen.  Sentraldempende  I all hovedsak bedøvende og hallusinogen effekt, som også gir en lykkerus  I kombinasjon med alkohol eller narkotisk stoff er doseringen svært uforutsigbar  Hjertesvikt og respirasjonsstans  Indre organer forgiftes  OBS! finnes pr dato ikke motgift mot dette stoffet  Ved inntak av GHB siste 2 timer, legges inn til observasjon i sykehus. Obs respirasjonsstans! Kan få respirasjonsstans 4 timer etter inntak  Brukes blant yngre misbrukere og studenter, da eldre rusmisbrukere er ”redd” for dette uforutsigbare stoffet  Benyttes GHB ofte, utvikler man toleranse – som fører til større doser og stor fare for overdose  Avhengigheten er psykisk og basert på ønske om nye ”kick”  Skader ved lang tids bruk er foreløpig ukjent. Alvorlige depresjoner antas å være en av bivirkningene. Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014