Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Plantene i havet Arne Sklett Larsen
Advertisements

PowerPoint nr 2 Energi – ting skjer
Nordlys Drivhus- effekten Ozonlaget Solvind→
Været: temperatur, vind og nedbør
Kapittel 4 – Trykk.
Jorden sluttet å rotere
Forurensning og miljø Av: Lena, Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve på jorda. Derfor er det viktig.
Grunnkurs i havpadling VLKK
Stjernenes fødsel, liv og død Fysikk 1
Litt om stjerner og planeter Klikk deg frem .
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
Drivhuseffekten Jordens panelovn.
FLUID PROPERTIES Kap. 2 INTENSIV / EKSTENSIV
VERDENSROMMET Av: Hannah.
Energi – ting skjer Energi – den har mange forkledninger
Spektakulære begivenheter knyttet til magnetfelt i det nære verdensrommet Fysikermøtet 2003 Kjartan Olafsson og Rune Stadsnes, Fysisk institutt, Universitetet.
Kort om | Funksjonsmembran
Hvorfor koker vannet ved lavere tempratur i høyden?
Klikk for å gå videre!.
Partikkelmodellen fase, tilstand et stoff er i (aggregattilstand)
Vannets kretsløp Foto: Justin Rumao.
Litt om stjerner og planeter Klikk deg frem .
Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo
Sola.
Toktrapport Hovedtokt Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord.
Karboksylsyrer.
Havets og kystens økologi
Materiens oppbygning: Atomer, molekyler og partikkelmodellen
Kap. 3 Life in water Ole Kristian Berg. Oversikt over forelesningene Generell innledning og hydrologisk syklus De enkelte miljøer: Dyphav - struktur:
På de høyeste bredde-gadene
Hva er et kart? ”Et kart er en tegning av et stort eller lite område av jordoverflaten sett rett ovenfra!”
Havet Hvorfor kalles den blå planeten vår for «jorda» når over 70 % av overflata er dekket med vann?
FAST STOFF VÆSKE og GASS
Lipider Fettstoffer av biologisk opprinnelse Lipidene deles i flere typer o Triglyserider o Di- og mono- glyserider o Fettsyrer o fosfolipider o Stereoider.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag – mars 2016 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Globale havstrømmer Overflatestrømmene oppstår fordi den globale luftsirkulasjonen drar med seg vannet, og på grunn av kontinentenes form.
Jordas ytre krefter.
Oseanografi Newton-modul for ungdomstrinnet. Dagen starter med En presentasjon av Newton-rommet Klargjøring av rutiner Regler for sikkerhet, og hvor vi.
Egenskaper til krefter
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag 22. og 28. oktober 2015 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Stråling mot jorda. Stråling Bevegelse av energi i form av bølger Sola er hovedkilden til den strålingen jorda mottar Lysstråling har særegne elektriske.
ATMOSFÆREN.
Solsystemet vårt. Jorda sammen med sju andre planeter hører til solsystemet vårt som ligger i galaksen Melkeveien. Planetene befinner seg langt fra hverandre.
Hvordan fungerer de?. Plantecelle Funksjonene i ei plantecelle. Planteceller: Planteceller består av en cellevegg, en cellemembran, en cellekjerne, mitokondrier,
Nøkler til naturfag – mars 2017 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Desimaltall.
ATOMER Atomer har nøytroner og positivt ladde protoner i kjernen, og negativt ladde elektroner som svirrer rundt kjernen. C = karbon.
Stjernebilder.
Vær og uvær Foto: Nicholas.
Store nedbørsmengder på Sørlandskysten skyldes kystkonvergens
Nysgjerrigpermetoden
Et vitenskapelig forsøk
Hvorfor renner vannet som oftest mot høyre i vasken?
Jordas ytre krefter.
Varmluftsballong ved Nils Kr
Type olje, og oljers oppførsel på sjøen
En reise jorda rundt Områder på vår planet der mennesker ikke kan bo
6 : Alternativ energi Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Jordas ytre krefter.
B r e t t e k a n t Fjellkjedefoldinger
Kapittel 1:Hvorfor er vannet så spesielt?
Hvordan beveger egentlig planetene seg rundt solen?
Istidsvariasjoner B r e t t e k a n t
Været: temperatur, vind og nedbør
Utskrift av presentasjonen:

Grunnleggende oseanografi

En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør at vi vet mer om månens overflate enn om hva som finnes i havet Bare 1 % av havvolumet er undersøkt Kanskje ikke så rart at vi kaller overgangen fra land og ned i vann for «vannspeilet»?

Spørsmål: Hvor stor del av jordas overflate er dekket av hav?

«Ferskvann er lettere enn sjøvann» Ferskvann har lavere tetthet enn sjøvann Tetthet er masse dividert med volum: d = m/V (d er forkortelse for density, som er engelsk for tetthet) Vi sier at rent ferskvann har en tetthet på 1 kg/liter (1000 gram per kubikkdesimeter) Ferskvann fra nedbør, bekker, elver og is-smelting vil flyte på sjøvann

Spørsmål: Hva har størst tetthet av ferskvann og sjøvann, og hvordan regner man ut tettheten?

«Sjøvann er tyngre enn ferskvann» Sjøvann har høyere tetthet enn ferskvann på grunn av oppløste salter Havvann har gjerne en tetthet rundt 1,035 kg/liter (1035 gram/kubikkdesimeter) Ved elvemunninger hvor omrøringen er stor og ferskvannet har fått tid til å blande seg med sjøvannet kalles blandingsvannet «brakkvann» Jo saltere sjøen er desto tyngre er vannet

Spørsmål: Hva er tyngst av ferskvann og sjøvann, og hvorfor?

«Varm sjø er lettere enn kald sjø» Varmt sjøvann har lavere tetthet enn kaldt sjøvann Molekylene har større energi og mer bevegelse ved høyere temperatur, og bruker derfor større plass En liter varmt vann inneholder derfor færre partikler enn en liter kaldt vann Kald sjø har høyere tetthet og synker

I varmt vann slippes oppløste gasser lettere enn i kaldt vann Løseligheten for gasser er høyere i kald sjø enn i varm sjø Det betyr at varmere vann lettere slipper gassene fra seg enn kaldt vann At gasser slippes ut fra oppvarmet sjø bidrar også til lavere tetthet (mindre vekt) (i tillegg til partiklenes økte egenbevegelse og bruk av volum)

Spørsmål: Hva er lettest av kald sjø og oppvarmet sjø, og hvorfor? Hvilke utfordringer får fiskene når vannet blir varmere? Er det noe særlig futt i varm brus?

Oppstrømning (Upwelling) Skyldes Coriolis-effekten: Jordrotasjonen trekker sjøen i motsatt retning av jordrotasjonen og mot polene, som duggdråper på en roterende ball Kaldt og næringsrikt vann fra dypere lag strømmer opp ved vestkysten av landområder, gir høy primærproduksjon av alger, og dermed rike næringskjeder Nordavind i Vest-Norge kan gi økt oppstrømning

Corioliseffekten

Overflatevannet er alltid i bevegelse pga. Corioliseffekten, vind og bølger Solstrålingen varmer opp lufta nærmest jordoverflata, den varme lufta stiger, ny luft siger inn til erstatning, og vind dannes Vinden lager bølger og skyver på overflatevannet, samtidig som Corioliseffekten trekker overflatevann vekk fra kysten av Norge Overflatevannet beveger seg mot høyre for vindretningen på den nordlige halvkule av jorda, mot venstre på den sørlige halvkule

Spørsmål: Hvorfor gir vind fra nord økt oppstrømning av sjø fra dypet langs kysten av Norge?

Tidevann Gravitasjonskraften fra månen trekker på havvannet så jorda buler ut mot månen På grunn av rotasjonen (sentrifugalkraften) buler sjøen ut også på motsatt side av jorda, som en roterende vannballong Også gravitasjonskraften fra sola trekker på havvannet, men mye mindre pga. Avstanden Hvis månen og sola trekker i samme, eller motsatt, retning får vi ekstra stor flo (springflo)

Hva skjer om månen og sola står på motsatt side av jorda?

Havstrømmer

Inndeling i grupper på 3 eller 4 elever som skal jobbe sammen på Newtonmodulen: Diskusjon og forberedende oppgaver i gruppa: Hvilken betydning har saltholdigheten hos sjøvannet? Hvilken betydning har temperaturen å si hos sjøvann? Hvilken innvirkning har jordrotasjonen på havstrømmene? Hva er årsaken til springflo? Alle elevene skal skrive svar på alle oppgavene! I tillegg: Bruk nettet til å finne ut så mye dere kan om havstrømmer!