ANSVAR OG INHABILITET I STYRET I AKSJESELSKAPER Styreakademiet, Bergen, januar 2007 Professor dr. juris Tore Bråthen Handelshøyskolen BI

Professor dr. juris Tore Bråthen2 Temaet Ansvar –Straffansvar –Erstatningsansvar Inhabilitet

Professor dr. juris Tore Bråthen3 De juridiske rammer for styrearbeid Aksjelovene –Asl.- lov nr. 44/1997 –Asal. - lov nr. 45/1997) Gratis tilgjengelig på Annen lovgivning

Professor dr. juris Tore Bråthen4 Skillet mellom AS og ASA Utgangspunktet: –Både AS og ASA er selskaper med begrenset deltakeransvar –Svært mange likheter –Ca. 2/3 av paragrafene er like i aksjeloven og allmennaksjeloven

Professor dr. juris Tore Bråthen5 Skillet mellom AS og ASA … Bakgrunnen for skillet mellom AS og ASA –Lovgivningen i andre land –EU-tilpasningen –Reelle grunner – ulike hensyn gjør seg gjeldende i selskaper med mange aksjonærer og stor aksjespredning, og i en- eller fåaksjonærselskapene Behovet for kontroll med eierkretsen Behovet for å kunne utforme selskapet etter forholdene i det enkelte tilfelle Mindre grunn til å skille mht. kreditorbeskyttelsen

Professor dr. juris Tore Bråthen6 Skillet mellom AS og ASA … De viktigste forskjellene: –Asl. skrevet med tanke på enaksjonærselskaper/fåaksjonærselskaper –Asal. skrevet med tanke på selskaper med mange aksjonærer og stor aksjespredning (”investorselskaper”) –Børsnotering – bare ASA ASA må ikke være børsnotert

Professor dr. juris Tore Bråthen7 Skillet mellom AS og ASA … –Aksjekapital Innhenting av aksjekapital –ASA kan innhente kapital fra allmennheten –AS kan bare foreta rettede emisjoner Aksjekapitalens størrelse –ASA: min. NOK 1 mill (mer for børsnotering) –AS: min NOK –Organisasjonsreglene –Fri omsettelighet og omsetningsbegrensninger for aksjer AS – Utg.pkt.: begrenset omsettelighet ASA – Utg.pkt.: fri omsettelighet

Professor dr. juris Tore Bråthen8 De juridiske rammer for styreansvar - ansvarsregelen Straffansvar –Asl./asal. § 19-1 Overtredelse av loven med forskrifter: bøter eller fengsel inntil et år. –Asl./asal. § 19-2 Straff for grov uforstand. –Straffelovens regler om plikt til å gjøre oppbud m.v.

Professor dr. juris Tore Bråthen9 Styreansvar Erstatningsansvar, jf. asl./asal. § 17-1 –Budskapet (- den absolutte kortversjonen): Den som ivaretar sitt styreverv på en samvittighetsfull og skikkelig måte, kan normalt ikke bli ilagt erstatningsansvar. Den som ikke ivaretar sitt styreverv på en samvittighetsfull og skikkelig måte, kan bli erstatningsvarlig for økonomisk tap som dermed oppstår.

Professor dr. juris Tore Bråthen10 Aksjelovenes § 17-1 Ansvar for tap som styret –”forsettlig eller uaktsomhet har voldt under utførelsen av sin oppgave”

Professor dr. juris Tore Bråthen11 Hovedinnholdet i erstatningsansvaret Styrets medlemmer kan bli erstatningsansvarlig for et økonomisk tap som er en tilstrekkelig nærliggende følge av styremedlemmets uaktsomme handling eller unnlatelse

Professor dr. juris Tore Bråthen12 Hovedinnholdet … Tre vilkår som alle må være oppfylt –Økonomisk tap Skadelidte har krav på å få dekket sitt faktiske tap –Adekvat årsakssammenheng Rt s. 774 som illustrasjon –Styret medansvarlig for at selskapet hadde påbegynt sin virksomhet før det ble registrert –Tapet skyldtes disponentens uheldige og pliktstridige disposisjoner, og disse var ingen adekvat følge av styrets forsømmelse –Ansvarsgrunnlag (se senere)

Professor dr. juris Tore Bråthen13 Hovedinnholdet … Individuelt ansvar for det enkelte styremedlem –Betingelsene for ansvar vil ofte være oppfylt for flere samtidig. Skadelidte står fritt til å velge hvem av de ansvarlige styremedlemmene han vil saksøke –Skadelidte vil i praksis normalt gå på den som er mest søkegod Saksøkte kan –Trekke andre inn i saken –Søke regress i ettertid

Professor dr. juris Tore Bråthen14 Hovedinnholdet … Hvem kan styret bli holdt ansvarlig i forhold til? –Ansvar overfor selskapet Ansvaret overfor den enkelte aksjonær (behandles ikke) –Ansvaret overfor tredjeperson

Professor dr. juris Tore Bråthen15 Ansvarsgrunnlaget Hovedregelen –Bare ansvar for tap som styremedlemmet ”forsettlig eller uaktsomt” har påført noen, jf. aksjelovenes § 17-1 Culpa-ansvar (skyldansvar) Unntaksvis strengere (objektivt) ansvar: –Aksjelovenes § 2-20 – forpliktelser pådratt selskapet før registreringen –Aksjelovenes § 2-19 – aksjekapital som er meldt innbetalt eller gjort opp –Ansvar for feilaktig informasjon ved emisjoner (?)

Professor dr. juris Tore Bråthen16 Problemstillingen Når har et styremedlem opptrådt culpøst? –”Pekefingerregelen” Ikke enhver feilvurdering eller kritikkverdig opptreden medfører erstatningsansvar Ansvaret er nok blitt skjerpet over tid –Gamle dommer gir ikke nødvendigvis uttrykk for vurderingen idag

Professor dr. juris Tore Bråthen17 Problemstillingen … –Generelt Ansvarssituasjoner –Unnlatelse av å bøye seg for vedtak i GF kan lett være erstatningsbetingende overfor selskapet, jf. Rt s. 481 –Avtaleinngåelse i strid med styremedlemmenes instrukser, kan være erstatningsbetingende overfor selskapet, jf. Rt s. 337 –Erstatningsbetingende i forhold til långiver å oppta lån når selskapet er insolvent? –Ansvar for motpartens saksomkostninger der selskapet er part uten evne til å gjøre opp »Kan være erstatningsbetingende dersom styremedlemmet forsto eller burde forstå at selskapet ikke kunne gjøre opp, jf. Rt s. 589

Professor dr. juris Tore Bråthen18 Problemstillingen … –Generelt … Styremedlemmenes kunnskaper på den aktuelle situasjon da beslutning ble truffet/ikke truffet etc. –Faktiske kunnskaper –Kunnskaper som styremedlemmene burde skaffet seg »Styremedlemmenes plikt til å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling, jf. asl./asal. § 6-12 (3) »Forholdet til revisors ansvar, jf. Rt s. 696 (Ivaran)

Professor dr. juris Tore Bråthen19 Problemstillingen … Generelt … –Styremedlem som ikke forsto at handlingen/unnlatelsen var uforsvarlig Styremedlemmet har ikke skjøttet sitt verv forsvarlig = ansvar Manglende erfaring el.l. –Er det forskjell på bedømmelsen av styremedlemmene ut fra deres bakgrunn og forutsetninger? »Ingen styremedlemmer kan kreve å bli bedømt etter en mindre norm enn en normalforventning »Spesialister – strengere bedømmelse?

Professor dr. juris Tore Bråthen20 Avveiningen mellom forskjellige interesser Forarbeidene til lov nr. 88/2006: –Kan de alminnelige reglene om styreansvar ”medføre ansvar for beslutninger som tar sikte på å bevare arbeidsplassene, selv om nedleggelse og eventuelt oppløsning av selskapet ville ha gitt aksjeeierne større økonomisk gevinst. Spørsmålet ble i praksis reist fra visse hold under diskusjonen om nedlegging av treforedlingsbedriften Union i Skien i Dette vil rettslig sett bero på om vedkommende volder selskapet en skade som er erstatningsbetingende. Etter departementets oppfatning vil det normalt ikke utløse erstatningsansvar dersom et styremedlem mv. i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap treffer (eller medvirker til … ) beslutninger som tar sikte på å opprettholde driften og arbeidsplassene, selv om en eventuell nedleggelse og oppløsning ville ha gitt aksjeeierne en større økonomisk gevinst. Annerledes vil situasjonen kunne være der beslutningen i realiteten vil innebære at en tapsbringende virksomhet opprettholdes for kreditorenes regning.” (Ot.prp. nr. 55 ( ) s. 114).

Professor dr. juris Tore Bråthen21 Avveiningen mellom forskjellige interesser … Formålet trolig en presisering av ”et av verktøyene i verktøykassen” –Representerer uttalelsen noe nytt? Nyheten består nok særlig i det skarpe skillet mellom hensynet til aksjonærene og hensynet til kreditorene –Kommer domstolene til å ta hensyn til slike etterfølgende lovgiveruttalelser?

Professor dr. juris Tore Bråthen22 Avveiningen mellom forskjellige interesser … Praktiske implikasjoner –Grensen for når styrevedtak ”bare” truer aksjonærenes interesser og når også kreditorenes interesser trues er i praksis umulig å styre etter Finjussen: Går grensen ved kravet om forsvarlig egenkapital, jf. asl./asal. § 3-4? –Heretter kommer styrene ”alltid” til å begrunne sine vedtak i hensynet til å bevare arbeidsplasser –Er styreansvaret dermed innskrenket?

Professor dr. juris Tore Bråthen23 Problemstillingen … –Når har styremedlemmet forsettlig eller uaktsomt overtrådt sine plikter? Spørsmålet må besvares på bakgrunn av styrets og styremedlemmenes plikter

Professor dr. juris Tore Bråthen24 Oversikt over styrets plikter Tre hovedgrupper –Forvaltningen av selskapet –Kontrollfunksjonen –Informasjonsfunksjonen Til dels detaljerte regler om styrets plikter

Professor dr. juris Tore Bråthen25 Forvaltningen av selskapets anliggender Forretningsmessige vurderinger –Rt s. 119: ”Vel kan man si at styremedlemmene handlet ut fra en noe høy grad av optimisme. Det må likevel sies å ligge en normal forretningsmessig vurdering til grunn for deres disposisjoner.”

Professor dr. juris Tore Bråthen26 Forvaltningen av selskapets anliggender … Overvåkning av selskapets økonomiske stilling –Kravet om forsvarlig egenkapital –Handleplikt ved tap av egenkapital Kan være erstatningsbetingende ikke å overholde handleplikten Den som overholder handleplikten, vil stå sterkere i en erstatningssak

Professor dr. juris Tore Bråthen27 Kontroll Daglig leder skal minst hver fjerde måned i AS gi styret “underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling” (asl. § 6-15 (1)) –I ASA underretningsplikt minst hver måned (asal. § 6-15 (1)) Både styret og det enkelte styremedlem har en ubetinget rett til å få informasjon når det kreves, jf. asl./asal. § 6-15 (2)

Professor dr. juris Tore Bråthen28 Kontroll … Styret og det enkelte styremedlem kan kreve at det iverksettes undersøkelser, jf. asl./asal. § 6-12 (4) Strengt ansvar for oppfyllelse av kontrollplikten

Professor dr. juris Tore Bråthen29 Informasjonsplikten Styrets plikt til å gi informasjon –Overfor GF –Ved emisjoner Strengt ansvar for informasjonsplikten, f.eks. ved emisjoner – diskusjon om ansvarsgrunnlaget

Professor dr. juris Tore Bråthen30 Hvem kan holdes ansvarlig? Styremedlemmer –Omfatter alle som har stemt for –Ikke styremedlemmet har stemt mot –Ikke styremedlemmer som ikke har deltatt i sakens behandling Varamedlemmer? Observatører?

Professor dr. juris Tore Bråthen31 Ansvaret for den som medvirker til skadeforvoldelse Medvirkeransvaret, jf. lov nr. 88/2006 –Medvirkning til skade kan medføre ansvar for medvirkeren Hvis f.eks. staten formelt eller uformelt instruerer styremedlemmer, kan det regnes som medvirkning –Resultatet kan lettere bli ansvar for staten Kan også være aktuelt for andre ”medvirkere”, f.eks. styremedlemmets arbeidsgiver, morselskap m.v.

Professor dr. juris Tore Bråthen32 Inhabilitet ” § Inhabilitet (1) Et styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at medlemmet må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det samme gjelder for daglig leder. (2) Et styremedlem eller daglig leder må heller ikke delta i en sak om lån eller annen kreditt til seg selv eller om sikkerhetsstillelse for egen gjeld.”

Professor dr. juris Tore Bråthen33 Inhabilitet … Utgangspunktet –Det skal mye til før et styremedlem blir inhabil Praksis –Renommérisiko tilsier ofte at inhabilitetsreglene praktiseres strengere enn loven krever Kan det være ansvarsbetingende å fratre der inhabilitet ikke foreligger?

Professor dr. juris Tore Bråthen34 Inhabilitet … ”Fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken” –“Fremtredende … særinteresse i saken” –Vilkårene henger sammen Det må være en “særinteresse i saken” –Særinteresse er ”en interesse som er i konflikt med selskapets interesse” (Bråthen) Særinteressen kan være “personlig eller økonomisk” –Ställföreträderejäv? Særinteressen må være “fremtredende”

Professor dr. juris Tore Bråthen35 Behandlingen av inhabilitet i styret Beslutning om inhabilitet –Kan den ”inhabile” selv delta i styrets behandling av inhabiliteten? Trer varamedlemmet inn? Gjelder dobbeltstemmen hvis det er styrelederen som er inhabil?

Professor dr. juris Tore Bråthen36 Hvordan beskytte seg mot ansvar? Samvittighetsfullt og nøyaktig styrearbeid Protokollasjon Følg spillereglene!