OLAV R. SKAGE Landskapsarkitektenes rolle i samfunnet - et tilbakeblikk Tidsbilete knytte til personar og situasjonar eg har møtt Mitt eige perspektiv på framvoksteren Konklusjon

OLAV R. SKAGE Fødd 1933 i Fana Lærling i Parken og i Staudene NLH Praktikant i England 1953 Gartnareksamen Statens hagebruksskule Hjeltnes og NLH hagearkitektlinja Studier i Berlin, Hannover og Philadelphia Dr scient. NLH 1969 Dr honoris causa Tartu Estland 1997

NOKRE AV MINE TIDLEGE OPPGÅVER Hovudoppgåve NLH 1959: Veg og landskap. Prosjektering: Motorveg Lier, motorveg Gjøvik- Lillehammer og Nye Strynefjellsvegen Doktoravhandling NLH 1968: Landskap og busetnad. Landskapsutvikinga i Klepp kommune på Jæren etter Verneplan for Vassfaret Verneplan for Oslomarka

MERKESPERSONAR Marius Røhne – Bygartnar i Oslo Olav L. Moen – ”Dosproff” NLH Karen Reistad Oslo – Privat/kyrkjegardar Einar Hildrum – direktør Hageselskapet Olav Aspesæter – Bygartn. Bergen/prof NLH Hage og parkkultur – utstillingar opplysning Grasrotarbeid kring tema hagar og parkar Nordisk og internasjonalt samarbeid Hagearkitekt  Landskapsarkitekt

REFORMSIGNAL Den norske stats husbank 1946 Statens ungdoms- og idrettskontor 1946 Friluftslova 1957 Fjellplanarbeidet Vassdragsutbygging og miljøkrav 1960-talet Bygningslova av 1965 Naturvernlova av 1970 Strandlova av 1971 Miljøverndepartementet 1972

DET SOM HENDE FRÅ 1960 Det alt meir opne samfunnet revolterte mot den rådande deduktive rasjonaliteten Kravet om sosial og miljømessig rettvisa i samfunnet vann politisk kraft. Konsekvensen var at styringsverket måtte utvikla prosedyrar og krav som var tilpassa den rådande situasjonen.

Tre paradigma I hagekunsten er det kunsthistoria og om- tanken for objekta som er og har vore det berande momentet (Paradiset). Den funksjonalistiske landskapsarkitekturen sette det funksjonelle ved plassen i høgsetet (Søndagslandskap og måndagsbyar). Landskapsplanlegging med strategiske sikte- mål har som hjørnesteinar systemvitskapen økologi og tilliten til eit opplyst folkestyre. (Humanistisk dialog og biologisk imperativ).

Landskapsarkitektar har til oppgåve å forma det fysiske rommet som livsmiljø Takk vera ei solid forankring i det praktiske handverket kring hagebruket, fekk landskapsarkitekten ein flygande start då byggsektoren i etterkrigstida skaut fart At prosjekta i tillegg til sosiale og økonomiske krav, også måtte visa seg tenlege ut frå økologisk formulerte krav, kom til å skapa ei nisje for landskapsarkitekten sin profesjon. For dette skuldar me ei stor takk til yrket sine merkeskvinner og – menn!

MANDATET: Landskapsarkitekten skall i sitt yrke fremja omsynet til livskvalitet og miljø: 1.gjenom målmedveten planlegging, forming og forvaltning av grønområda i tettstader og 2.gjenom omtanke for den økologiske infrastrukturen sikra eit levande landskap i bygd og by LUKKE TIL !