Klimaendringer og kommunikasjon av usikkerhet: Hva forskerne sier og hvordan de oppfattes Erik Løhre Presentasjon på CREE 18. Mars 2015

“Uncertainty communication and climate change” -3-årig NFR-prosjekt -Professor Karl Halvor Teigen, postdoktor Erik Løhre, stipendiat Sigrid Møyner Hohle -Mål: forstå hvordan folk oppfatter usikkerhet ved klimaendringer, samt gi råd til hvordan usikre hendelser bør kommuniseres -Metode: laboratorieeksperimenter -Deltakere: studenter, generell befolkning, eksperter, journalister

Hvorfor usikkerhet og klima? 1.Så godt som 100% sikkert at klimaendringer skjer og vil fortsette. Allikevel mye usikkerhet: hvor raskt vil kloden varmes opp, hvor mye vil havet stige, hvordan kan vi tilpasse oss, osv. 2.Relevant for folk flest 3.Eksempel på kommunikasjon fra eksperter til lekfolk – relevant for andre områder

Ulike måter å kommunisere usikkerhet på -Numerisk sannsynlighet: p =.90, “Det er en 70% sannsynlighet for…” -Verbal sannsynlighet: “Jeg er sikker på…”, “Det er mulig at…”, “Det er en viss sjanse for…”, “Det er usannsynlig…”, “Jeg tviler på at…” -Vi foretrekker numerisk sannsynlighet som mottaker, men verbal sannsynlighet som avsender (Erev & Cohen, 1990) -Intervaller eller spekter av utfall: “Molde, RBK eller LSK blir seriemestere i 2015”, “Temperaturen vil stige med 2-4 grader”, “Havet vil stige med mer enn 20 cm”

Hva sier forskerne? “The increase of global mean surface temperature by the end of the 21 st century ( ) relative to is likely to be 0.3°C–1.7°C under RCP2.6, (…) and 2.6°C–4.8°C under RCP8.5” IPCC, 2013: Summary for policymakers in Climate change 2013: The physical science basis.

Verbal sannsynlighet: hva betyr “likely”? IPCC guidelines: Likelihood Scale Phrase Likelihood of occurence Virtually certain > 99% Very likely > 90% Likely > 66% About as likely as not 33% to 66% Unlikely < 33% Very unlikely < 10% Exceptionally unlikely < 1 %

Hva betyr “likely” for lekfolk? -Translation approach: oversett en verbal sannsynlighet til en numerisk sannsynlighet -Hovedfunn: stor individuell variasjon, stor variasjon mellom studier og i ulike kontekster (f.eks. Theil, 2002) -Budescu et al., 2014: data fra mer enn 10,000 deltakere i 25 forskjellige land som ble bedt om å tolke verbale sannsynlighetsuttrykk fra IPCC-rapporten -“Translation”-betingelse: “X is likely” -“Verbal-numerical”-betingelse: “X is likely (> 66%)” -Folk er regressive: likely betyr noe mellom 50 og 70%, ikke mer enn 66%...

Fra Budescu et al., 2014

Verbal sannsynlighet: anbefalinger -Bruk oversettelser basert på det forskningen viser at folk vanligvis tenker (Ho et al.) -Angi tall i tillegg til ord (hvis du kan)

Verbale sannsynligheter: alternative tilnærminger -Verbale sannsynligheter har også andre pragmatiske implikasjoner -Directionality: “positive” uttrykk (likely, possible) peker på p for at X skjer, mens “negative” uttrykk (unlikely, not certain) peker på p for at X ikke skjer

Directionality -Marianne har migrene. Bør hun prøve en ny behandlingsmetode? Legen sier: “det er nokså usikkert” eller “Det er en viss mulighet” for at behandlingen er effektiv (Teigen & Brun, 1999) -Nokså usikkert = En viss mulighet = 30-35% -Implisitte anbefalinger (en slags framing-effekt)

Verbal sannsynlighet og “which outcome” -Ulike verbale sannsynligheter assosieres med ulike utfall -“It is likely that the global mean sea level will rise with more than 33 cm” -I hvilken grad passer dette utsagnet med at havnivået stiger med 0-10 cm? cm? cm? Osv. -Numerisk oversettelse er ikke eneste betydning av verbale sannsynligheter

Trendeffekter

Folk oppfatter lett mønstre og trender Observation 1 Observation 2 Lekfolk baserer ofte sine prediksjoner på projiserte trender To verdier kan være nok for at noe oppfattes som en trend Forventet neste verdi

Expert prognosis 2000 Expert prognosis 2013 Predicted expert prognosis 2024 (M) Sea level (cm) Temperature probability (%) Både sannsynlighet og mengde predikeres å følge trenden Trendeffekten: Endrede prognoser forventes å fortsette å endres i samme retning 1. To observasjoner er tilstrekkelig for å anta at det er en trend

Trendeffekter -Trendeffektene er stabile: replikert med andre scenarier (Hohle & Teigen, under arbeid) -Rasrisiko: GRØNN -> GUL gir større grunn til bekymring enn RØD -> GUL og GUL -> GUL -Implikasjoner: mer overbevisende hvis sannsynlighet har økt fra 60 til 75%, enn hvis man bare oppgir 75%?

Trendeffekter og intervaller -Intervaller kan også endre seg -Tidligere forskning viser at smale intervaller sees som mer informative (Yaniv & Foster, 1995; 1997) -Kan det samme intervallet sees som mer eller mindre informativt avhengig av tidligere prediksjoner?

Endrede intervaller Betingelse 1 – Smalere intervaller: 2001: I år 2100 vil havnivået i Oslo være cm høyere enn i år : I år 2100 vil havnivået i Oslo være cm høyere enn i år 2000 Betingelse 2 – Bredere intervaller: 2001: I år 2100 vil havnivået i Oslo være cm høyere enn i år : I år 2100 vil havnivået i Oslo være cm høyere enn i år 2000 Har forskerne blitt bedre til å forutsi havnivå? Får du tillit til forskeren? Bør politikere ta hensyn til prognosene? Gir den nye rapporten større grunn til bekymring? Er forskerne nokså usikre på hvordan havnivået vil være? Hvordan tror du konklusjonen vil se ut om 10 år?

Vurderinger av endrede intervaller (foreløpige resultater)

Endrede intervaller Anslagsvis 70-75% av deltakerne forventer nye prediksjoner i samme retning (smalere blir smalere, bredere blir bredere) Hva med usymmetriske endringer? Retningen på skalaer: hvis temperaturen kan stige mer enn tidligere predikert, har forskeren mer rett enn hvis temperaturen kan stige mindre enn tidligere predikert?

Ekstern vs. intern usikkerhet

-Ekstern usikkerhet: kaotiske systemer -“Det er en 70% sannsynlighet”, “90% sjanse for…” -Assosiert med frekventistisk (objektiv) informasjon -Intern usikkerhet: mangel på kunnskap -“Jeg er 70% sikker”, “Jeg tror at…” -Assosiert med subjektiv konfidens og personlige meninger Har det noe å si for hvordan folk oppfatter usikkerhet om den samme numeriske sannsynligheten uttrykkes som “ekstern” eller “intern”?

Hvor sikker(t) må du/det være? Jessica suffers from migraine. Should she try a new treatment based on acupunture? You ask your friend, who is a physician: “To recommend this treatment, I should be at least ___ % sure [there should be at least a ___ % probability] that it will be helpful for Jessica.” For å anbefale en gitt handling er det tilstrekkelig med en lavere ekstern (rundt 60%) enn intern (rundt 70%) sannsynlighet, p´s <.02

Hva sier ekstern/intern usikkerhet om den som snakker? Eksterne uttrykk tyder på mer objektiv informasjon. Kan interne uttrykk tyde på at man er mer personlig involvert? Samtaler om første runde i Tippeligaen “Jeg er 90% sikker på at Rosenborg vinner mot Viking” “Det er en 90% sannsynlighet for at…” 2 x 2 design: Ekstern vs. intern, høy (80 el 90%) vs “lav” (60 el 70%)

Vurderinger av den som snakker avhengig av ekstern vs. intern usikkerhet

Klima og ekstern vs. intern usikkerhet -En lavere grad av ekstern sikkerhet nødvendig for å anbefale en handling -Men intern sikkerhet tyder på mer personlig støtte -Hvordan vil dette påvirke faktiske valg? -Er f.eks. folk mer villige til å gjøre energisparetiltak hvis en ekspert sier “det er 80% sannsynlighet” eller “jeg er 80% sikker” på at dette vil ha en positiv effekt?

Oppsummering -Problemer med verbale sannsynligheter -Endrede prognoser forventes å fortsette i samme retning -Ulike kilder til usikkerhet (ekstern vs. intern usikkerhet) kan påvirke hvordan en ekspert oppfattes -Mange ubesvarte spørsmål! -Kritikk/ros/ideer mottas med takk.