1 Sortland kommune, 1. juni 2007: Uønsket deltid – praktiske og politiske utfordringer Nina Amble Arbeidsforskningsinstituttet as

2 Mitt opplegg: 1. Først de praktiske utfordringene Hva er uønsket deltid ? Hvor kom den fra ? Hvordan løser vi det ? 2. De politiske utfordringen Hvorfor ikke bare bestemme at små stillinger er forbudt? Sammenhengen ønsket - uønsket deltid Veien videre, en ”snudd” politisk agenda

3 Hva er uønsket deltid? Uønsket deltid omfatter arbeidstakere som er i arbeid, som ønsker mer avtalt arbeid, men som av forskjellige årsaker ikke får det Antallet undersysselsatte (uønsket deltid) må svare ja på alle fire kriterier (SSB): – jobber deltid i dag, – ønsker lengre avtalt arbeidstid, – som samtidig er klar til å starte opp i løpet av fire uker og – som aktivt har gjort noe for å skaffe seg mer arbeid (ikke i Eurostat) ~ arbeidstakere

4 Hvem har uønsket deltid = kvinner menn (SSB 1. kvartal 2007) Ønsket arbeidstid kvinner: 32 t/uke, avtalt arbeidstid: 5 t/uke, mangler fast 27/uke (SSB) Likevel er den gjennomsnittlige undersysselsettingen anslått til bare 13 timer pr. uke pr. ansatt, dvs. omlag en tredjedels stilling (NOU: 2004:29). Hvordan henger dette sammen?

5 Kvinner har en liten avtalt arbeidstid (ønsker 32 timer pr uke) Mens faktisk arbeidstid, som SSB ikke spør om er langt høyere Derfor kan NOU:2004, si at potensialet i denne arbeidstyrken lavere enn antatt Svaret er: Et hemmelig korps av vikarer Begrepet undersysselsatt er derfor misvisende Det er praktisk og økonomisk først og fremst for arbeidsgiver!!

6 En liten oppsummering så langt kvinner jobber deltid ( menn) kvinner som arbeider uønsket deltid, I 2003 anslått til i kommunalsektor De fleste av disse i turnus, selv om vi har ufrivillig deltid andre steder også (fly)

7 Hva er turnus? Helkontinuerlig skift arbeid – Samme arbeid på alle skift – Faste lag – 33,6/35,5 timers uke, en uke F/E/(N) – Eks.: Prosessindustri, næringsmiddel Turnus – 2 eller 3 delt, vakter – Oppgaveflyten varierer – Rotasjon i skiftene – 35,5 timers uke i rytme D/K/(N) – Eks.: Luftfart, helsetjenesten

8 Hvor kommer den uønskede deltiden fra? Fram til 1987: 50% eller 75% eller 100% stilinger Arbeidstidstidsforkortelsen i 1987 fra 42,5 til 37,5 t normalarbeidsuke (AML) Tatt ut som ekstra frihelg i skjematurnus Huller, dvs. småstillinger (1995) 80% av uønsket deltid skyldes småstillinger og turnuskræsj Resultat = Turnustrollet

9 Nordisk undersøkelse av omsorgspersonell (Mia Vabø, Nova) fagorganiserte i pleie- omsorg i Danmark, Finland, Norge, Sverige Svarprosent 75 Norge skiller seg ut med desidert flest småstillinger (rosa stolpe) Slår fast sammenheng småstillinger og utilfredshet i arbeidet

10 Hvordan løser vi det, problemet uønsket deltid ? Forsøk i 16 kommuner (KS, UHO, LO-Kommune, YS kommune, SHdir ) Forsøkene viste at det finnes mange muligheter I det vesentlige handler det om mot og bedre organisering

11 Dagens turnussystemer: Noe sitter på de beste ordningene Urettferdig fordeling av ubekvem arbeidstid Uønsket deltid Turnusplaner uten datastøtte Helseeffekter utelatt Rekruttering vanskeligere Arbeidstidsbestemmelsene hindrer ( ) Småstillinger reduserer kvalitet og arbeidsmiljø Dagens lov-avtaleverk til hinder for utprøving

12 Arbeidstidsmodeller i dagens turnusregimer med virkemiddel mot uønsket deltid: TurnusregimerRytmeAntall dager Antall dager belagt med vakt Berørte helger Gj.snittlig arbeidstid pr. uke Mekanisme som løser uønsket deltid Kommune 1. Tradisjonell 6-ukers skjematurnus x antall tidlig vakter y antall ettermiddag/ helge- vakter som varieres. Hver 6 uke startes turnusen på nytt :335,5 tvVikarpool- ordninger og el. økt grunnbemanning Kristiansand Bamble Rendalen 2. Årsarbeidstid I prinsippet ingen rytme, men arbeidstid summeres opp til avtalefestet årsarbeidstid 42305:12~35,5 tvTo nivå vikar- poolordning, hvor vikar trenes/ belønnes ekstra Skien 3a. 3-3 (original) Tre dager på, tre dager av hele året 42211:230,0 tvIngen småstillinger, men inkl vakter i en pool arbeidsgiver disponerer i løpet av ett år. Harstad/ Bærum 3b. 3-3(-4-2) moderert Tre dager på, tre dager av, innimellom en firedager, aldri mindre enn to dager fri 42241:332,5 tvIngen småstillinger, ingen vakter arb. giver disponerer Sortland/ Tromsø 4. ”Heling ” på tvers uten mulighet til mer i turnus Småstilling i turnus, dvs. et turnushull Ofte 1:2, eller mer Vikarpool hvor stillinger slås sammen med småstillinger i annen kommunal virksomhet Nissedal

13 Bæredyktig og holdbar turnus Ikke småstillinger Standardisert deltid Fokus heltid/ønsket tid Jevnere rytme God restitusjon ( helst 3 dager) Solidarisk fordeling Lokal tilpassing Gode helgeløsninger Vikar/poolordning Viss personlig preferanse Helsemessige effekter redusert fravær Stabilitet og bedre kvalitet Strengt tatt er det bare 3-3 som tilfredsstiller kravene over, resten er suboptimalisering (beholder a og b lag)

14 De politiske utfordringen: Hvorfor ikke bare bestemme at små stillinger i turnus er forbudt, når 80% av uønsket deltid knyttes til disse? Det politiske systemet mangler kompetanse om hva som egentlig skjer, inkl SSB statistikk som ”skjuler” tilstandene i begrepet ”undersysselsatt” Virksomhetene mangler kunnskap om virkemidlene og mot/støtte til å være langsiktig Det blir for fristende på kort sikt å forsette som nå, tilgjengelige vikarer Ingen vil trampe den familiepolitiske normen på tærne, at kvinner først og fremst er mor – hele livet Og at det finnes et a og b lag blant kvinner!

15 Sammenhengen ønsket - uønsket deltid ”Du skal ikke ha jobbet lenge i denne sektoren før du begynner å drømme om deltid” (sit.). Det meste vi har igjen av ulikestiling ligger begravd i denne erkjennelsen Et samfunn som verken tilrettelegger eller forventer at kvinner skal ha fulltid i turnus Ønsket og ønsket fru Blom: skjuler kvinners privatisering av effektene av tungt arbeid Kvinner (”presses til” å tilpasse) tilpasser arbeid etter familie, men også helse (skjult ufør)

16 Veien videre, en ”snudd” politisk agenda: Tilrettelegging av samfunnet rundt, hva har de gjort i Finland hvor 90% av kvinnene jobber heltid? Vi må skape et arbeid der heltid, bærer hele livet, i dag er det deltid som bærer? Fokus på heltid, heltid en rettighet, deltid en mulighet? Eller er dette å ride to hester samtidig? Deltid en anakronisme? Holdningsendring hvor ”naturalisert” omsorgsansvar ”flyttes” fra kvinnene til delt foreldreskap i tråd med tidsånden Målet: Turnus uten småstillinger og med retteferdig fordeling, er det mulig å gå utenom dette som et faktum