Ung i Sigdal 2014 Eva Linn W. Lilleheil Rosanne Kristiansen KoRus-Sør Borgestadklinikken

Regionale kompetansesentre - rus Helsedirektoratet leder og finansierer syv regionale kompetansesentre innen rusfeltet. Sentrene drivers i samarbeid med vertsinstitusjoner knyttet til kliniske behandlingsmiljøer eller regionale helseforetak. Vi er tilknyttet Borgestadklinikken, Blå Kors Sør – og dekker fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust - og Vest - Agder. Kompetansesentrene har en sentral rolle i implementeringen av nasjonal rusmiddelpolitikk. Sentrene har oppgaver innen forebygging, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester.

Kort om Ungdata Historie tilbake til 1980-tallet Revitalisert i 2009 av NOVA, de regionale kompetansesentrene for rus (KoRus) og KS Antall undersøkelser: 2010: : : : : 65 Totalt: 283

sss Ungdatakommuner –

UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret for undersøkelsene, mens kommunene står for den praktiske gjennomføringen Ungdata finansieres av Helsedirektoratet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskaps-departementet Alle data som samles inn i regi av Ungdata lagres i en nasjonal database som forvaltes av NOVA Hvert år lages det nasjonale tall basert på alle gjennomførte Ungdata- undersøkelser foregående år Mer utfyllende informasjon kan finnes på

Ungdataundersøkelsen i Sigdal 2014 Tidspunkt: Våren 2014 Klassetrinn: 8. – 10. klasse Antall: 122 ungdommer Svarprosent: 93 %

Fordeling trinn og kjønn

Temaer ungdommen har svart på: FORELDRE OG VENNERSKOLE OG FRAMTID  relasjoner mellom foreldre og barn  familieøkonomi  vennenettverk  skoletrivsel og lekser  skulking  syn på framtida FRITIDHELSE OG TRIVSEL  organisert fritid  uteorientert fritid og shopping  mediebruk  psykisk helse  fysisk aktivitet  trivsel og mobbing TOBAKK OG RUSRISIKOATFERD OG VOLD  bruk av tobakk og alkohol  illegale rusmidler  alkoholbruk blant venner/foreldre og tilgjengelighet  lovbrudd  kontakt med politiet  slåssing, vold og trusler om vold

Spørsmål fra tilleggsmodulen Vold i nære relasjoner Kroppsbilde Selvskading Søvnproblemer Spiseforstyrrelser Ensomhet Seksualitet Dataspill Nettkontakter Sosiale kontakter på internett Forhold til foreldrene Sosialt nettverk

Hva er hovedbudskapet fra nasjonale tall? Norske ungdommer røyker og ruser seg mindre, og har tettere bånd til sine foreldre. Men det er en økning i psykiske helseplager, særlig hos jentene.

FORELDRE OG VENNER

Foreldre og venner

Relasjoner mellom foreldre og barn

Jevnaldrende – intimitet: Har du minst én venn som du kan stole fullstendig på og kan betro deg til om alt mulig?

C.5 Ensomhet: Her er noen beskrivelser av ulike følelser folk kan ha. Kryss av for hvordan du selv føler deg (Andel «Ofte» eller «Av og til»)

Hvem ville du oppsøkt med et personlig problem?

Familieøkonomi Forskning basert på funn fra Nasjonale ungdataresultater (2010 – 2012) viser at ungdom som rapporterer om dårlig familieøkonomi sliter på mange ulike områder. De er i større grad misfornøyd med foreldrene sine, utseendet sitt, helsa si, samfunnet generelt, lokalmiljøet, skolen og vennene sine. Det er tendenser som peker mot at de drikker og røyker/snuser mer. De rapporterer også i større grad om ensomhet og symptomer på fysisk og psykisk uhelse.

Familieøkonomi Sigdal ligger litt under nasjonalt nivå på selvrapportert (god) familieøkonomi. Litt flere gutter enn jenter svarer at familien har god råd hele tida/ stort sett god råd.

Status i vennemiljøet

Statusforskjeller gutter og jenter

SKOLE OG FRAMTID

Skolen er en av de viktigste arenaene i barn og unges oppvekst, både for læring og som sosial arena. Sammenlignet med elever i mange andre land er trivselen i norsk skole høy. For mange elever avtar skoletrivselen med økende alder, og jentene går ut av skolen med litt bedre resultater enn guttene. Kilde: Ungdata 10/13

Sigdal sammenlignet med nasjonale tall

Utdanningsplaner

FRITID

Aktiv i organisert fritid

Aktivitetenes oppslutning (andel: minst en gang siste måned)

Uorganisert fritid - ute 44 % av jentene, og 29 % av guttene, har minst en gang den siste uka shoppet eller ruslet rundt i butikker for å se. 68 % av guttene, og 43 % av jentene har minst en gang den siste uka kjørt, eller sittet på med bil, moped eller motorsykkel for moro skyld.

Uorganisert fritid - inne

Medier – 2 timer eller mer daglig

Fysisk aktivitet og trening

Matvaner

Matvaner - kroppsbilde

HELSE OG TRIVSEL

Generell trivsel og tilfredshet Flertallet av ungdommen i Sigdal skårer områder som måler subjektiv livskvalitet høyt: Vi ser imidlertid at det er store kjønnsforskjeller på hvor fornøyd gutter og jenter er med eget utseende:

Depressivt stemningsleie Måles ved hjelp av sju spørsmål: 1.Bekymret deg for mye om ting 2.Følt alt er et slit 3.Hatt søvnproblemer 4.Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert 5.Følt håpløshet med tanke på fremtida 6.Vært sint og aggressiv 7.Følt deg stiv eller anspent Lav skår: gjelder for dem som har svart at de i løpet av den siste uka har vært «litt plaget»/ «ikke plaget i det hele tatt». Høy skår: gjelder for dem som har svart at de i løpet av den siste uka har vært «ganske mye plaget»/ «veldig mye plaget». HOVEDFUNN SIGDAL 98 % av guttene og 89 % av jentene skårer lavt på depressivt stemningsleie. 11 % av jentene skårer høyt på depressivt stemningsleie.

Depressivt stemningsleie og ensomhet, gutter vs. jenter

TOBAKK OG RUS

Sigdal vs. nasjonale tall

Alder og bruk av alkohol

Får du lov å drikke alkohol av dine foreldre?

Sammenheng mellom regler og alkoholbruk

Substance Abuse & Mental Health Services Administration Mer en én av fem tenåringsforeldre tror det de sier til ungdommene ikke har betydning for hvorvidt ungdommene benytter rusmidler Tenåringer som tror deres foreldre ikke tolererer bruk av illegale rusmidler, alkohol og tobakk har en langt lavere sannsynlighet for faktisk bruk

Det er ikke tidlig alkoholdebut, men tidlig beruselsesdebut som øker risiko for problematferd blant ungdom, viser en ny studie. Funnene kan være viktige for det forebyggende arbeidet Å drikke seg full i ung alder er sterk assosiert med røyking, cannabisbruk, utsatthet for skader, slagsmål og dårlige skoleprestasjoner or+problematferd.d25-SMRDW3U.ips

Risikoatferd og vold

Sigdal vs. nasjonale tall

Gutter vs. jenter Andel minst en gang de siste 12 mnd.

Selvskading/selvmord Sigdal vs. nasjonale tall

Oppsummering av funn

Det store flertallet av ungdommen i Sigdal gir uttrykk for å ha en trygg og sunn oppvekst, og er tilfredse på flere områder:

93% har en fortrolig venn 89% er fornøyd med vennene sine 80% er fornøyd med lokalmiljøet (49% kan tenke seg å bli boende i kommunen) 98% trives på skolen 95% trener ukentlig 71% er aktive i organisasjon, lag eller forening 88% har aldri røyka og 83% har aldri brukt snus 71% har i løpet av de siste 6 mnd. aldri drukket så mye at de har følt seg beruset 97% har i løpet av det siste året aldri blitt tilbudt hasj/marihuana

Samtidig er det noen som har problemer, og er ekstra utsatt for ulike risikofaktorer knyttet til oppveksten:

21% opplever ofte/ av og til, å føle seg ensomme 31% opplever ikke å ha god familieøkonomi 27% har drukket seg beruset 45% får lov/ usikre på om de får lov, til å drikke alkohol av foreldrene 23% opplever at det å drikke seg full øker statusen i vennemiljøet 14% har vært i slåsskamp minst en gang det siste året 30% liker ikke måten de lever livet sitt på 20% er ofte skuffa over seg selv 7% opplever å bli mobbet minst hver 14. dag 11% av jentene skårer høyt på depressivt stemningsleie

Takk for oppmerksomheten!

Evt. til diskusjonen: Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø

PPTBarnevernPsykisk helse Helsestasjon/skolehelsetjenesten Barnehage- alder Barneskole Ungdoms- skole Videregåend e skole Familien Venner Fritid