Funksjoner med digitale hjelpemidler- GeoGebra Høyskolen i Oslo og Akershus Mandag 25.07.16 Trine Foyn.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Skedsmo 12. november 2009 Tonje Hilde Giæver
Advertisements

Statistikk og sannsynlighetsregning
En innføring i spillet: Dobbeltkrig – Grønn
Tallet e - Funksjonen e x Eksponensialfunksjon Eks: Mobiltlf – sms [1/5] La oss tenke oss at vi er 7 milliarder mennesker på jorden og at alle har hver.
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Linjer Hvis en partikkel beveger seg fra (x1,y1) til (x2,y2) er endringen Δx = x2-x1 og Δy = y2-y1 y2 y1 Δy Δx φ Stigningstallet m = x1 x2.
Hva klarer jeg? 1P eller 1T ? Hva trenger jeg?.
René Descartes (1596–1650) Innførte koordinatsystemet
Vi har lært å bestemme: - Nullpunkter (y=0)
Funksjoner - 3. april-02 TEMA:
Muntlig eksamen med 48 timers forberedelse
Kompleksitetsanalyse
Kursinnhold Lærebøker Valgmuligheter
Læreplaner i matematikk
Forarbeid til Newton-besøk
Læreplanendringene i 1T/1P/2P/påbygging og de nye bøkene
Velkommen til Aschehougs matematikkurs
Bruk av GeoGebra og andre digitale verktøy
Bruk av GeoGebra og andre digitale verktøy H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf:
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Michael F. AtiyahIsadore M. Singer Om Atiyah-Singer Indeks-teoremet Professor John Rognes Universitetet i Oslo.
Funksjoner og GeoGebra Velkommen !
Regresjon Petter Mostad
 Vi ønsker å tilpasse en rett linje gjennom dataskyen  Denne linjen skal ha den beste tilpasningen (minst feil) til data.
Funksjoner og didaktikk
-bruksområder og egenskaper
Matematikk 1 årskurs 26. oktober 2009
Fra likninger til funksjoner
Digitale hjelpemidler i matematikk Hva sier læreplanen – hva gjør vi?
Fra likninger til funksjoner
Funksjoner.
M1 årskurs HVE 7. september 2009
Statistikk M4 Mandag 20. april 2009.
Hva er et kart? ”Et kart er en tegning av et stort eller lite område av jordoverflaten sett rett ovenfra!”
Velkommen til utforskende matematikk på Newtonrommet: lineære funksjoner og GeoGebra.
Proporsjonale storleikar -finne og utnytte eigenskapane til proposjonale, omvendt proposjonale, lineære og kvadratiske funksjonar og gje døme på praktiske.
Dialogverksted [Sett inn navn på arbeidsplassen og dato]
1 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing En praktisk introduksjon til differensialligninger av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Nye Sinus 2P Bilde inn. Ny eksamensordning der eksamen i 2P ikke omfatter stoffet i 1P Har mye bedre tid i kurset, og kan gå grundigere inn på hvert tema.
24-Sep-16 ALLE TELLER Jakten på elevenes tenkning (når ”svaret” er feil) Gerd Nilsen Høsten 2011.
Statistikk Forkurs Hva er statistikk? undersøke registrere lage oversikt→ Presentasjon av informasjon formidle Arbeidet med statistikk kan vi dele.
Funksjoner med digitale hjelpemidler- GeoGebra Høyskolen i Oslo og Akershus Mandag Trine Foyn.
Bilde inn Forslag til justerte læreplaner for 1P, 1T, 2P og 2T.
Ny Sinus 1T Trondheim, 6. mai 2014.
Hvorfor skal vi måle? Hvordan?
Sinus 1P Sinus 2P Sinus 1P-Y Trondheim, 6. mai 2014.
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
Funksjoner Kapittel 2.
Bilde inn Ny Sinus R1 og Sinus S1.
Forventninger: I barnehagens informasjons kalender står det om ulike forventninger. Har dere noen forventninger til barnehagen? Hvilke forventninger kan.
Oppgåve 7 Lotte kjøper ein telefon til 5000 kr inklusive 25 % meirverdiavgift. Kor mange kronar utgjer meirverdiavgifta? Kryss av for rett svar.   250.
Digital kompetanse ved eksamen i matematikk
Funksjonar i dagleglivet
Vennskap/Fellesskap:
God undervisning og dybdelæring i matematikk
Forarbeid til Newton-besøk
Hva er funksjoner og når bruker vi det?
Utforsking av egenskaper til to spesielle klasser av funksjoner
Grafen til kvadratiske funksjoner
- Likninger/ulikheter og konstruksjon
Din firmabrosjyre Dette er et fint sted å sette formåls-paragrafen
Firmanavn Produkter og tjenester
SIV : Regresjon Kapittel 13 17/01/2019 Fred Wenstøp.
Titteloppsett Undertittel.
3 Tegn her: 2 Skriv her: B r e t t e k a n t
Telle i kor Telle med 5 fra 4 A – Forarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Funksjoner med digitale hjelpemidler- GeoGebra Høyskolen i Oslo og Akershus Mandag Trine Foyn

Plan for tiden etter lunsj Del 1: Fremstille funksjoner i GeoGebra. Grafiske løsninger av spørsmål knyttet til funksjonsuttrykkene (nullpunkt, ekstremalpunkt osv) Vurdere både gjennomsnittlig - og momentan vekst. Del 2: Regresjon Figurtall Sammensatt oppgave med både regresjon og ulike funksjonsuttrykk Viktig for oss å øve på er spørsmål knyttet til vurdering/ta stilling til osv.

Sentrale begreper Graf y-akse x-akse Andreakse Førsteakse Verditabell Koordinatpar Funksjonen Koordinatsystemet Origo (x,y) 4. kvadrant 3.kvadrant 2.kvadrant1.kvadrant Sjekk om du vet hva alle disse begrepene betyr. Er det noen som betyr det samme?

Betrakt funksjonsuttrykket

Vi fortsetter med vindtunnelen..

a) Tegner grafen til funksjonen

Beskriv personens ferd i vindtunnelen ut i fra grafen. 1.Når er personen på sikkerhetsnettet? 2.I løpet av disse 10 sekundene, stiger eller faller personen mest? 3.Vi kan se hvor høy farten til personen i vindtunnelen er, forklar hvordan! 4.Hvilken benevning har farten? 5.Hvor ser det ut som farten er størst og hvor ser det ut som farten er minst? 6.Hvordan vil tangenten til grafen se ut på x=2? Hva forteller dette oss? Er det noen andre steder tangenten til grafen vil være tilsvarende?

Jobb videre med

b)Bestem grafisk nullpunktene til funksjonen

c) Når er personen på det høyeste punktet over sikkerhetsnettet?

e) Finner tangenten til f i punktet 7, og finner stigningstallet til denne.

Eget ark med løsningsforslag

Lage matematiske modeller Til nå; fått en funksjon som har beskrevet virkeligheten. Altså vi har hatt en modell som beskriver en situasjon i virkeligheten. Nå skal vi gå motsatt vei. Vi har en situasjon som vi skal finne en matematisk modell for. For å få til dette i GeoGebra bruker vi regresjon.

Modeller

Stian y=50x, x er antall armbånd og y er hva han tjener i kroner Sondre y=150-5x, når x antall dager og y er antall drops igjen i krukka. Sebastian y=x (x+2), når x er bredden i antall cm og y er arealet av stoff biten.

Regresjon Når vi har en rekke observasjoner som vi kan merke i et koordinatsystem. Da kan vi finne et funksjonsuttrykk som tilnærmet gir oss disse punktene.

Når vi bruker GeoGebra, vil den finne funksjonsuttrykket som passer best mulig. Men vi må vite hvilken funksjonstype vi skal ha

Funksjonstyper man kan bruke regresjon på i GeoGebra Lineærfunksjon Eksponentiellfunksjon Potensfunksjon. Polynomfunksjon, må angi hvilken grad.

Lineær funksjon

Eksponentiellfunksjon

Potensfunksjon

Polynomfunksjoner av andre-, eller tredje grad

Regresjon i GeoGebra Bruk regnearket i GeoGebra til å legge inn punktene.

Tips: Vær systematisk og skriv inn x verdiene til venstre i regnearket og y-verdiene til høyre når du legger inn verdiene.

Vise eksempel Legg inn følgende verdier i regnearket

Merk av og velg regresjonsanalyse når du ikke trenger å tegne grafen

NB! Må velge regresjonsmodell

Merk av og lag liste med punkt, når du trenger å tegne grafen

Må uansett alltid velge hva slags regresjon man skal bruke.

Figurtall og regresjon

Regnearket fylles inn Trenger ikke grafen, så vi kan gå rett på regresjonsanalysen

Det norske Oljefondet ble opprettet i Tabellen viser hvor mange milliarder kroner fondet var på 1.januar i noen utvalgte år. a) Finn ved regresjon først den potensfunskjon som passer best med tallene i utviklingen. b) Finn deretter eksponetialfunksjonen som passer best med tallene i utviklingen. c) Vurder hvilke av disse to modellene som passer best. Begrunn valget ditt. d) På bakgrunn av valget du gjorde i c, når passerte Oljefondet 3000milliarder kr og hvor stort blir Oljefondet i 2020? Årstall x (år) y (milliarder kr) Sinus, 2p

Oppsummering

b) Kahoot

c) Poengtere løsningsforslaget mtp hva som kreves.