Språk og kultur

Flerspråklighet Typisk for vår tid: Økt kontakt mellom mennesker fra ulike deler av kloden. Økt innvandring til Norge. Konsekvens: Større kulturelt og språklig mangfold.

Flerspråklighet (forts.) Samfunn og flerspråklighet Et flerspråklig samfunn kan ha flere offisielle språk (Canada: engelsk og fransk, Finland: svensk og finsk) offisielle minoritetsspråk i tillegg til de/det offisielle språket (samisk i Norge) minoritetsspråk som ikke er offisielle (i Norge for eksempel svensk, panjabi/urdu, engelsk, dansk)

Flerspråklighet (forts.) Samfunn og flerspråklighet (forts.) Alle med minoritetsspråklig bakgrunn må være flerspråklige, det vil si at de må beherske majoritetsspråket der de bor. I Norge er det obligatorisk for samiske barn og innvandrerbarn å lære norsk.

Flerspråklighet (forts.) Individ og flerspråklighet Flerspråklighet på individnivå; ulike definisjoner: 1 Du er flerspråklig hvis du kan produsere meningsfylte ytringer på et annet språk enn morsmålet. (Kriterium: språkbeherskelse) 2 Du må ha morsmålskompetanse i et eller flere språk for å være flerspråklig. (Kriterium: språkbeherskelse) 3 En flerspråklig person er en person som må bruke ulike språk i forskjellige situasjoner. (Kriterium: funksjon)

Kulturmøter Områder for påvirkning: Skolen: Eksempel: I 2005 var 15% av elevene ved en videregående skole innvandrere. 33 ulike morsmål var representert ved skolen. Mattradisjoner: Fornying av norsk mattradisjon. Eksempler: Chicken tandoori, cappucino, kaffe latte, pizza. Språk: Nye ord. Eksempler: imam, mulla, burka, hijab og fatwa. Slang: Eksempel: kebabnorsk

Kulturmøter (forts.) Hvordan vil neste generasjon innvandrere snakke? –Flertallet kommer til å regne norsk som morsmålet sitt. –Noen kommer til å kunne snakke språket i det landet de stammer fra. Hvordan vil det norske talespråket utvikle seg i de ulike etniske gruppene? Vil vi kanskje få en felles norsk dialekt på tvers av de ulike språkene? Sverige har for eksempel en dialekt som inneholder en rekke språkfeil i forhold til svensk standardspråk. Den kalles rinkebysvensk.

Pidginspråk og kreolspråk Et pidginspråk er et blandingsspråk av i utgangspunktet to språk. Det kan oppstå for eksempel når mennesker fra to ulike land kommer i kontakt med hverandre i forbindelse med handel, sjøfart og fiske. Språket brukes bare i spesielle situasjoner. Ingen av brukerne har det som morsmål. Et pidginspråk har grammatiske trekk fra begge språk, og bøyningssystem og setningsbygning er gjerne forenklet.

Pidginspråk og kreolspråk (forts.) Eksempler på pidginspråk: Pidgin English: Et blandingsspråk mellom engelsk og språkene som ble brukt i Kina og Øst-Asia. (Oppstått i kontakten mellom kolonimakten og de innfødte i koloniene.) Russenorsk: Et blandingsspråk brukt i handelen mellom russere og nordmenn før første verdenskrig.

Pidginspråk og kreolspråk (forts.) Kreolspråk: pidginspråk som er blitt til morsmål. Eksempler på kreolspråk finner vi i mange tidligere koloniland. I virkeligheten er de fleste språk mer eller mindre blandingsspråk.

Typiske trekk ved norsk språk Språktyper Språkfamilier: Inndeling etter fellestrekk i ordforråd og bøyningsmåter. Språk med fellestrekk ved grammatisk struktur: Bøyningsspråk: Språk med kompliserte bøyningsmønstre. Ordstillingsspråk: Språk der ordstillingen viser hvilken funksjon de forskjellige ordene har. SVO-språk: subjekt-verbal-objekt SOV-språk: subjekt-objekt-verbal VSO-språk: verbal-subjekt-objekt

Typiske trekk ved norsk SVO-språk: Norsk er et ordstillingsspråk og et SVO-språk. Det vil si at ordstillingen betyr mer enn bøyningen. Subjektstvang: En fullstendig setning må ha både subjekt og verbal. (Bare imperativsetninger kan mangle subjekt.) Det-setninger: det brukt som formelt subjekt (Det regner i dag.) Verbalet på plass nummer to: Den delen av verbalet som står i presens eller preteritum, står alltid på plass nummer to. (I dag er hun på skolen.)

Typiske trekk ved norsk (forts.) Den bestemte artikkelen: På norsk henger den bestemte artikkelen sammen med substantivet (huset). Dobbel bestemmelse: Eks.: Bestemt form av substantivet og etterstilt possessiv (huset mitt).

Fra norrønt til moderne norsk og islandsk Likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk: Ordforråd: Likhetene størst når det gjelder ordforråd (gneist/gnist, eld/ild, veit/vet). Uttale: De fleste bokstavene i norrønt uttales likt i moderne norsk. Unntak: thorn, stungen d og o med kvist (se sidene i læreboka for eksempler).

Fra norrønt til moderne norsk og islandsk (forts.) Likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk (forts.) Bøyning: Både substantiv, adjektiv, tallord, pronomen og verb ble bøyd. Kasusbøyning: Norrønt var et kasusspråk, d.v.s. at formen på substantiv, adjektiv, tallord og pronomen viste hvilket setningsledd ordet dannet i en setning (se side 195 i læreboka). Fire kasus i norrønt: nominativ, genitiv, dativ og akkusativ (se side 196 i læreboka: oversikt over hvordan kasus ble brukt).

Fra norrønt til moderne norsk og islandsk (forts.) Likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk (forts.). (Se s. 199 i læreboka.) Subjektet bestemte hvilken form verbalet fikk i norrønt (som i tysk og fransk). Verbalet ble bøyd i kjønn og tall (entall og flertall) (se side 197 i læreboka). Ikke alltid nødvendig med subjekt i setningen i norrønt; verbalformen viste hvem som utførte handlingen. I moderne norsk må setninger ha både subjekt og verbal. (Unntak: imperativsetninger)

Islandsk Moderne islandsk: Grammatisk system: Omtrent som for 1000 år siden. Ordforrådet: Mye er uforandret. Begreper fra andre språk er blitt oversatt til islandsk (oversettelseslån, puristisk holdning til lånord). Finner også eksempler på direkte lån i moderne islandsk. Bøyning: Fortsatt kasus- og verbalbøyning. Uttale: Uttalen forandret fra norrøn tid til i dag.

De skandinaviske språkene Skandinavisk språkforståelse Stor nordisk språkundersøkelse blant unge i Norden. Resultat: - Flertallet av ungdommene synes det er lettere å forstå engelsk enn nabospråkene. - Av de skandinaviske landene hadde norske ungdommer best språkforståelse. (En årsak til det kan være vår positive holdning til dialekter.) - Færøene på topp i språkforståelse i Norden.

De skandinaviske språkene (forts.) Svensk (se sidene i læreboka) Sverige har både et riksskriftspråk og et rikstalespråk. Svenske dialekter er stadig i tilbakegang. (Lav status.) Svensk skriftspråk får stadig større innflytelse på moderne svensk. Skrivemåten av ordene påvirker uttalen. Skriftnær uttale. (Skriftspråket har høy status.) Svenske dialekter har tre kjønn. Svensk riksspråk har intetkjønn og felleskjønn.

De skandinaviske språkene (forts.) Dansk (se sidene i læreboka): Konsonantene b, d, g og p, t, k skaper i mange ord et skille mellom dansk og norsk (løbe/løpe, mad/mat, kage/kake). Større forskjell mellom uttale og skrift i dansk enn i både norsk og svensk. En av årsakene til at nordmenn synes det er lettere å lese dansk enn å forstå hva danskene sier. Dansk tellemåte: Tar utgangspunkt i et system som bygger på tallet 20 fra femti til hundre. (halvtreds, tres, halvfjerds, firs …)

Samisk og finsk Samisk og finsk hører til de finsk-ugriske språkene. De fleste europeiske språk tilhører den indoeuropeiske språkfamilien. Samisk er oppdelt i flere dialekter med dialektgrenser på tvers av riksgrensene. (Dialektforskjellene er så store at en nordsame og en sørsame vil ha problemer med å forstå hverandre.) Tre hovedspråk: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Typiske trekk ved samisk Mange bøyningsformer: Kasusbøyning: - Nordsamisk har sju kasus - Lulesamisk og sørsamisk har åtte kasus Verbalbøyning: entall, totall og flertall Ordforråd: Ordforråd: Samisk har mange ord som beskriver vær og klima (f. eks. nærmere 200 ord for snø). Lånord fra andre språk (radio, aviisa, biila …)

Typiske trekk ved finsk (Se sidene i læreboka.) Finland er tospråklig og 92% av befolkningen snakker finsk. Svensk er det andre offisielle språket i Finland. Finsk er et bøyningsspråk med fjorten kasus. Typisk for finsk er at det legges endelser til ordstammen. Lånord: Prøver å oversette nye begreper til finsk. Begrense inntak av lånord. Lån fra finsk til andre språk: f. eks. sauna, sisu