Flyktninger og asylsøkere Amnestys fokus og prioriteringer Politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal

Den syriske flyktningkrisen Amnesty etterforsker og dokumenterer fortløpende situasjonen for flyktningene fra Syria i bl.a. flyktningleirene i Libanon og Jordan, og i hvilken grad Europa bidrar til å ta sitt ansvar for hjelpe menneskene på flukt fra krigen i Syria.  2,4 millioner er nå på flukt utenfor Syria  97% av flyktningene befinner seg i Libanon, Jordan, Tyrkia og Egypt  Hver fjerde innbygger i Libanon er en syrisk flyktning  Jordan har tatt i mot mer enn tusen flyktninger  Tyrkia har tatt imot tusen flyktninger  Irak og Egypt har hver seg tatt imot flyktninger  0,5% av flyktningene har Europa sagt seg villig til å ta imot

Den syriske flyktningkrisen  I verdens nest største flyktningleir, Za’atri, i Jordan kan ikke kvinner og jentebarn lenger gå på toalettet etter mørkets frembrudd i frykt for voldtekt, og antallet tilfeller av voldtekt, seksuell trakassering og tvangsgifte øker dramatisk  Libanon og Jordan har i lang tid sagt at deres samfunn kneler under å måtte bære en så stor del av byrden, at de ikke makter det verken m.h.t økonomi, infrastruktur og politisk, og de har innstendig bedt europeiske land om å være med på en ansvarsfordeling og ta imot flere flyktninger  UNHCR har gjentatte ganger oppfordret de europeiske landene til å ta imot flere flyktninger fra Syria  Norge har sagt seg villig til å ta imot 1000  Amnesty mener de europeiske lederne bør bøye hodet i skam over sin manglende vilje til å hjelpe de syriske flyktningene, og oppfordrer de europeiske landene til å ta imot et langt større antall flyktninger fra Syria

«Festning Europa» Amnesty er kritisk til de europeiske landenes grensekontroll, særlig slik den foregår på grensen mellom Tyrkia og Hellas, og ved Europas yttergrenser, og til den såkalte eksternaliseringen av ansvar. Norge er med på å finansiere og drifte EUs grensekontrollmyndighet Frontex; i 2014 sender Norge 30 politifolk som skal arbeide i Polen, Bulgaria, Spania, Hellas og Italia. Bidraget omfatter bl.a. to hundepatruljer, to dokumenteksperter, debrifere og intervjuere.  Amnesty etterforsker og rapporterer om situasjonen på grensen mellom Tyrkia og Hellas, og i Tyrkia og Hellas; "push back-operasjoner«, og flyktninger og migranter stenges inne i regelrette fengsler i Hellas under ekstremt vanskelige forhold, fratas retten til å søke asyl  Amnesty har også etterforsket og dokumentert situasjonen for de mange som flykter fra Nord-Afrika over Middelhavet til Europa (Italia, Spania), og de mange som drukner hvert eneste år på den farefulle ferden

Dublin II Amnesty er kritisk til praktiseringen av Dublin II avtalen; asylsøkere bør ikke returneres til første ankomstland: 1) når det er fare for refoulment 2) når det er dokumentert at landet ikke er i stand til å foreta en grundig, uavhengig og effektiv behandling av asylsøknader, 3) når det er dokumentert at landet ikke er i stand til å gi asylsøkere en verdig behandling, 4) når sterke menneskelige hensyn tilsier at asylsøkeren bør få behandlet sin asylsøknad i det landet han/hun nå befinner seg.  Vi er per dags dato imot Dublin-returer til Hellas og Bulgaria  1 januar 2014: Dublin III- nye og strengere regler som statene må følge mht. bl.a. familiegjenforening, bruk av lukkede mottak, prinsippet om barnets beste m.m.

Tvangsreturer av avviste asylsøkere Amnesty er ikke imot tvangsreturer som sådan, men vi er opptatt av at det må være en grundig individuell vurdering som ligger til grunn forut for tvangsreturer til land der bruken av tortur er omfattende og systematisk, og hvor det ellers er alvorlige menneskerettighetsbrudd.  Av prinsipp er vi imot tvangsreturer til Irak, Eritrea og Syria  Arbeider for at det må etableres en uavhengig monitoreringsordning ved tvangsreturer – dette vil sannsynligvis bli en realitet i løpet av 2014

Lukkede mottak (detention) Amnesty er svært kritisk til bruken av lukkede mottak, og da særlig mht. grunnlag for at personer stenges inne og hvor lenge de holdes der.  Amnesty mener at frihetsberøvelse er et alvorlig tiltak mot et enkeltmenneske, som bør avgrenses så mye som mulig. Det skal være sterke grunner for at en person skal utsettes for et slikt tiltak.  Vanlig frihetsberøvelse, som å sette noen i fengselslignende institusjoner, er primært tiltak brukt overfor personer som er mistenkt for eller som har begått en kriminell handling. Å søke om asyl er en menneskerett og å få avslag på sin asylsøknad er ingen forbrytelse  En person bør ikke utsettes for frihetsberøvelse kun for å ha fått avslag på asyl. Det bør avgrenses til å gjelde avviste asylsøkere som har begått straffbare handlinger.

Lengeværende barn  I Norge har det vært et sterkt fokus på situasjonen til lengeværende barn, og sammen med en lang rekke organisasjoner hadde vi et par år en kampanje (papirløs-kampanjen) for de såkalte irregulære migrantene. Fokuset var primært på deres rett til helse, barnas rett til å gå på skole, og tidsdefinering for rett til opphold.  Amnesty i Norge støtter et krav om at mindreårige barn av irregulære migranter som har vært i Norge i 4 år eller lenger, og som i denne perioden har gått i barnehage og/eller skole og dermed har fått sitt eget sosiale nettverk og sterk tilknytning til landet bør få opphold i Norge. Dette er imidlertid ikke Amnesty Internationals posisjon som organisasjon  Amnesty i Norge er sterkt kritisk til de borgerlige partienes såkalte engangsløsning om at de barna som skal få lov å bli kun er de som har foreldre som kommer fra land som Norge har returavtale med. Her er likhetsprinsippet systematisk satt til side, og man har en villet forskjellsbehandling av de lengeværende barna