Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

HØREAPPARATFORMIDLER- UNDERSØKELSEN EVALUERING AV NS-EN 15927:2010 «TJENESTER TILKNYTTET FORMIDLING AV HØREAPPARATER» Steinar Birkeland, Fagsjef Prosjekt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "HØREAPPARATFORMIDLER- UNDERSØKELSEN EVALUERING AV NS-EN 15927:2010 «TJENESTER TILKNYTTET FORMIDLING AV HØREAPPARATER» Steinar Birkeland, Fagsjef Prosjekt."— Utskrift av presentasjonen:

1 HØREAPPARATFORMIDLER- UNDERSØKELSEN EVALUERING AV NS-EN 15927:2010 «TJENESTER TILKNYTTET FORMIDLING AV HØREAPPARATER» Steinar Birkeland, Fagsjef Prosjekt 2014

2 I samarbeid med:

3 Bakgrunn 2011: NS-EN 15927:2010 = gjeldende standard Manglende offentlig fokus på: – Styringsdata om høreapparatformidlingen – Implementering av standarden – Evaluering av standarden 2013: HLF tok initiativ til to undersøkelser: – Kartlegging av høreapparatformidlingen – Evaluering av standarden

4 Kartlegging + Evaluering Kartleggingen: – Utført i 2014 av Leverandørforeningens hørselsgruppe i samarbeid med HLF Evalueringen: – Utført i 2014 av HLF ved fagsjef prosjekt og sosiolog Steinar Birkeland i samarbeid med Norsk Audiograf- forbund, Leverandørforeningens hørselsgruppe, Norsk audiopedagogisk forening, Øre-, nese-, halslegenes audiologiske utvalg, Norsk teknisk audiologisk forening og Lovisenberg sykehus ved phd. Jorunn Solheim

5 Hovedfunn i kartleggingen 2013: høreapparattilpasninger (NAV) Fordeling mellom offentlige og private (2013): – Hørselssentralene: 48 % av tilpasningene – Avtalespesialistene: 52 % av tilpasningene Store geografiske forskjeller på fylkesnivå: – Audiografdekningen går fra fra til innbyggere per audiograf (2014) – Dekningsgraden på nye tildelte høreapparater går fra 0,7 til 1,6 % av befolkningen (2013)

6 Evalueringen Audiologisk dugnad Gjennomføring Design Funn Konklusjon

7 Audiologisk dugnad

8 Gjennomføring Epostbasert utsendelse med Målgruppe: Én audiograf ved 104 klinikker: – 33 av totalt 36 hørselssentraler – 56 av totalt ca. 100 avtalespesialister – 15 av et ukjent antall uavhengige audiografer Audiografene ble instruert om å besvare jeg- spørsmål ut fra sin profesjonspraksis og vi- spørsmål sammen med ansvarlig ØNH-lege Gjennomføring over 3 uker i september 2014: – Utsendelse primo september – Purring: 3 x epost + telefonisk fra leder i Norsk Audiografforbund

9 Svarprosent = 78 Tabell over evalueringens utvalg og respons: KLINIKKTYPE Tilsendt totalt Svar totalt Svarprosent totalt Svarprosent per klinikktype Hørselssentral Avtalespesialist Uavhengig audiograf SUM

10 Design av spørreskjema Spørreskjemaet ble bygget opp systematisk etter standarden: A. FORUTSETNINGER FOR TJENESTEN – Utdanning/kompetanse – Lokaler – Utstyr – Etiske anbefalinger B. FORMIDLINGSPROSESSEN – Klientkontakt – Hørselsprofil – Audiologisk vurdering – Tilpasning – Oppfølgingstjenester – Vedlikehold C. SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING – ISO: NS-EN ISO 9001/NS-EN ISO – Dokumentasjon – Klagehåndtering – Klientevaluering (+Tillegg A (normativt) – A8: Samspill med klienten for riktig rehabilitering) – Korrigerende tiltak

11 Mer om designet Mest mulig ordrette spørsmål fra standarden 23 spørsmål pluss ett åpent om forbedring Primært Likert-skala: Svært uenig – Uenig – Verken enig eller uenig – Enig – Svært enig Totalt +70 variabler* *Rådatafilen er blitt tilrettelagt for SPSS-analyse med sikte på vitenskapelig publisering i samarbeid med Lovisenberg Diakonale Sykehus ved phd. Jorunn Solheim og Folkehelsa ved phd. Bo Engdahl

12 Presentasjon av funn Bakgrunnsvariabler Spørsmål utledet av standarden: – A. Forutsetninger for tjenesten – B. Formidlingsprosessen – C. System for kvalitetssikring Åpent spørsmål om forbedringspotensial Konklusjon

13 Bakgrunnsvariabler Hvilken type høreapparatformidler er du tilknyttet?

14 Hvilket fylke befinner klinikken du er tilknyttet seg i?

15 A. Forutsetninger for tjenesten A1: Utdanning/kompetanse A2: Lokaler A3: Utstyr A4: Etiske anbefalinger

16 A1: Utdanning/kompetanse Hvor mange årsverk har klinikken du er tilknyttet?

17 Audiograf - årsverk

18 ØNH-lege - årsverk

19 Audiopedagog - årsverk

20 Audioingeniør/audiofysiker

21 Sykepleier

22 Audiologisk etterutdanning Hvor mange timer bruker du årlig på audiologisk etterutdanning (gjelder ikke kurs i regi av høre- apparatleverandørene)? GJENNOMSNITT (MEAN): 12,2 TIMER (STOR VARIASJON: TIMER) Standardens normtall er 20 timer årlig (inkludert leverandørkurs)

23 A2: Lokaler Hvordan er pasientens tilgang til klinikken?

24 Resepsjonsområde

25 Rådgivningsområde

26 Audiometriområde

27 Tilpasningsområde

28 Vedlikeholdsområde

29 Kontakt via telefon/SMS

30 Informasjon om kontakt- detaljer og åpningstider

31 Skilting til klinikken

32 Har klinikken et skjermet område som brukes til rådgivning av pasienter?

33 A3: Utstyr Hva bruker du av demonstrasjonsutstyr?

34 Et utvalg av demonstrasjons- høreapparat

35 Hørselstekniske hjelpemidler

36 Teleslyngesystem med magnetfelt til demonstrasjon av høreapparater med telespole

37 A4: Etiske anbefalinger Vi følger opp pasienten til denne får optimal rehabilitering

38 Når det er nødvendig og mulig foreslår jeg at pasienten mottar ytterligere støtte andre steder for å sikre tverrfaglighet

39 Jeg bidrar med kontaktopplysninger til aktuelle brukerorganisasjoner

40 B. Formidlingsprosessen B1: Klientkontakt B2: Hørselsprofil B3: Audiologisk vurdering B4: Tilpasning B5: Oppfølgingstjenester B6: Vedlikehold

41 B1: Klientkontakt Jeg forklarer pasienten prosessen for tilpasning av høreapparat

42 B2: Hørselsprofil Vi vurderer og dokumenter følgende forhold i bestemmelse av hørselsprofil:

43 Hørselsnedsettelsens type, grad og historikk

44 Nedsatt kommunikasjonsevne og hørsel: Sosiale konsekvenser

45 Aktuelle boforhold

46 Behov for hørselstekniske hjelpemidler

47 Forventninger til hørsel etter tilpasning

48 Relevant sykdomshistorie

49 Nedsatt finmotorikk, nedsatt synsevne og andre funksjonsnedsettelser

50 Tinnitus og hyperakusis

51 Svimmelhet

52 Tidligere bruk av høreapparat og andre hjelpemidler

53 B3: Audiologisk vurdering Vi utfører følgende prøver som ledd i audiologisk vurdering:

54 Rentoneaudiometri (luft og ben)

55 Taleaudiometri med standardisert innspilt taleaudiometrimateriell (Quist-Hanssen)

56 Taleaudiometri med standardisert innspilt taleaudiometrimateriell (HiST tale)

57 Taleaudiometri i støy

58 B4: Tilpasning Jeg presenterer pasienten for forskjellige høreapparat- alternativ når det gjelder modeller, utforminger, funksjonsnivåer inkludert telespole, tilbehør og priser

59 Jeg fininnstiller høreapparat som følger:

60 Plassering av høreapparatet for bekreftelse av riktig passform

61 Tett samspill med pasienten helt til det oppnås innstilling som pasienten godtar

62 I tilfeller med vanskeligheter med å oppnå akseptabel løsning, utføres ytterligere undersøkelser for å finne ut hvordan tilpasningen kan forbedres

63 Ved flere innstillinger som brukeren kan velge mellom, gjentas fininnstillings- prosedyren for alle programmene

64 Jeg benytter følgende metoder for å verifisere høreapparattilpasning:

65 Undersøkelse med måling i pasientens øre (IG/REM)

66 Taleaudiometri i lydfelt med og uten støy og med og uten høreapparat

67 Spørreskjema vedrørende hvilken fordel som oppleves med høreapparat

68 Avlesning av høreapparatets logg

69 Jeg orienterer pasienten om tilpassede høreapparat som følger:

70 Produktinformasjon

71 Instruksjon og demonstrasjon i bruk av høreapparat

72 Instruksjon og demonstrasjon om bytte av batterier

73 Rådgivning i hørselstaktikk

74 Råd om bruk av høreapparater med teleslynge eller andre forsterkningssystemer

75 Instruksjon om rengjøring og vedlikehold av høreapparater og ørepropper

76 Informasjon om rettigheter og plikter

77 Når det er aktuelt orienterer klinikken pasienten (skriftlig) om muligheten for hørselstrening som kan forbedre høreevnen

78 B5: Oppfølgingstjenester Pasienten innkalles rutinemessig til etterkontroll etter tildeling av høreapparat

79 Jeg avtaler følgende oppfølgings- tjenester med pasienten:

80 Obligatorisk oppfølgingstime kort tid etter at tilpasningen er verifisert

81 Ytterligere oppfølgingstimer når det er behov for ytterligere justering av innstillingene

82 Drop in-timer (service)

83 Fast telefontid (rådgivning)

84 Hørselstrening til pasienter med betydelig hørselstap, enten i egen regi eller hos andre kvalifiserte tjenestetilbydere

85 Hjelp til pasient når høreapparat ikke virker

86 B6: Vedlikehold Hjelp til pasient når høreapparat ikke virker Drop in-timer (service)

87 C. System for kvalitetssikring C1: ISO: NS-EN ISO 9001/NS-EN ISO C2: Dokumentasjon* C3: Klagehåndtering C4: Klientevaluering (+Tillegg A (normativt) – A8: Samspill med klienten for riktig rehabilitering) C5: Korrigerende tiltak* * Omfattes ikke av undersøkelsen

88 C1: NS-EN ISO 9001/NS-EN ISO C3: Klagehåndtering Klinikken har følgende system for kvalitetsstyring som sikrer tilfredsstillende hørselsrehabilitering:

89 Prosedyrer for å overvåke og forbedre tilpasningskvaliteten

90 Tiltak for å ivareta pasientens beskyttelse og sikkerhet

91 Tiltak for sikre pasientens tilfredshet

92 Prosedyrer for å håndtere pasientklager

93 Periodiske tilfredshets- undersøkelser blant pasientene

94 C4: Klientevaluering Vi samspiller som følger med pasienten for å oppnå riktig rehabilitering:

95 Tilpasser kommunikasjonen ulike pasientgrupper, f.eks. eldre mennesker

96 Vurderer pasientenes psykososiale forhold før det ytes høreapparatrelaterte tjenester

97 Gir pasientene uttømmende informasjon om alle trinnene i tilpasningsprosessen

98 Bruker ulike rådgivningsteknikker for å håndtere pasientens forventninger om resultat fra rehabiliteringsstrategien

99 Gir pasient og evt. ledsager(e) all informasjon som trengs for å kunne håndtere administrative og trygderelaterte dokument på en god måte

100 Gir pasient relevant informasjon om hørselstaktikk og tilleggssystemer og -tjenester som kan gi pasienten bedre utbytte av høreapparatet

101 Åpent spørsmål om forbedringspotensial Hvor tror du utfordringene ligger i forhold til å øke nytte- og bruksgrad av høreapparater og/eller hørselstekniske hjelpemidler? Hovedfunn: Behov for mer tid til å følge opp pasientene Behov for større kapasitet, dvs. mer personell Behov for mer og løpende kompetanseutvikling Behov for ressurser til å følge opp kommunene

102 Konklusjon NORSKE HØREAPPARATFORMIDLERE – INNEN STRAMME FINANSIELLE OG TIDSMESSIGE RAMMER – LEVERER GJENNOMGÅENDE GOD KVALITET PÅ DET TEKNISK-MEDISINSKE: DIAGNOSTISERING OG TILPASN­ING DET ER ET BETYDELIG FORBEDRINGS­ POTENSIAL INNEN DET PSYKO-SOSIALE: OPPFØLGING, AUDIOLOGISK RÅDGIVNING OG REHABILITERING

103 Takk til informanter og gode hjelpere for vellykket audiologisk månelanding


Laste ned ppt "HØREAPPARATFORMIDLER- UNDERSØKELSEN EVALUERING AV NS-EN 15927:2010 «TJENESTER TILKNYTTET FORMIDLING AV HØREAPPARATER» Steinar Birkeland, Fagsjef Prosjekt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google