Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SOLIDITET VERSUS LIKVIDITET – HVA ER VIKTIGST? SpareBank 1 Markets Finansseminar 9. mai 2014 Jan Digranes, Finans Norge.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SOLIDITET VERSUS LIKVIDITET – HVA ER VIKTIGST? SpareBank 1 Markets Finansseminar 9. mai 2014 Jan Digranes, Finans Norge."— Utskrift av presentasjonen:

1 SOLIDITET VERSUS LIKVIDITET – HVA ER VIKTIGST? SpareBank 1 Markets Finansseminar 9. mai 2014 Jan Digranes, Finans Norge

2 2 Ja takk, begge deler "Both, please, but don't bother about the bread"

3 NORSKE BANKER ER SOLIDE!

4 soliditet Vekst Inn- tjening 4 Det meste henger sammen INN- TJENING GOD RISIKO- STYRING STRATE- GISK PLATT- FORM KAPITAL OG KOMPE- TANSE KAPITAL- MÅL OG KAPITAL- BEHOV

5 5 Kapitalkravene skjerpes kraftig Kilde: Finansdepartementet I VI Motsyklisk buffer V Systemviktighetsbuffer IV Systemrisikobuffer III Bevaringsbuffer II Annen ansvarlig kapital I Minstekrav til ren kjernekapital II II III IV V VI I II Kapitalkrav i Norge. Prosent I II III IV VI V Tidligere og strengere i Norge: Beregning avviker fra EU-direktiv Særnorsk beregnings- grunnlag for kapitalkrav

6 Stort kapitalbehov frem mot juli Beregningen tar utgangspunkt i de norske bankenes samlede ansvarlige kapital og beregningsgrunnlag per 31. desember 2013 Det forutsettes at bankene som Finanstilsynet mener er systemviktige blir pålagt systemviktighetskravet på 2 %, at motsyklisk buffer forblir uendret på 1 % og at gjeldende Basel I-gulv videreføres. Vedtatt LGD-økning kan øke beregningsgrunnlaget for enkelte IRB-banker. Kilde: Finanstilsynet Kapitalbehov 0 % årlig vekst i beregningsgrunnlaget 2,5 % årlig vekst i beregningsgrunnlaget 5 % årlig vekst i beregningsgrunnlaget Ansvarlig kapital42 mrd.65 mrd.90 mrd. Ren kjernekapital24 mrd.39 mrd.55 mrd.

7 Tre veier til økt kapitaldekning Kapitaldekning= Ansvarlig kapital ≥ Kapitalkrav Beregningsgrunnlag 7 Redusert beregningsgrunnlag Redusere aktivitet Vri balanse mot lavere risiko Hente ny kapital Holde tilbake overskudd Styrke resultatet Redusere utbytteandel

8 Kredittskvis i flere europeiske land 8 Kilde: Financial Times, 11.okt Redusert utlån til SMB 8

9 9 Hva måles og hvordan?

10 Ansvarlig kapital Diskusjon om ”særkrav” Norge vs. Sverige Kapitaldekning Risiko / Beregningsgrunnlag Sverige: Pilar 2 Tileggskrav til krav beregnet fra risiko Norge: Pilar 1 Strengere krav til beregning av risiko Svensk bank Norsk bank Like solide, men ulik kapitaldekning. Forstår investorene dette? 10

11 I praksis ulike minstekrav til kapital, ingen nordisk harmonisering Ulike regler for beregnings- grunnlaget gir skjeve konkurransevilkår Høyere innlånskostnader for norske banker 11 Kapitaldekningsregler i Norden Stor norsk regionbank. Ren kjernekapitaldekning med lik ren kjernekapital og ulike regler for beregningsgrunnlaget Norske risikovekterDanske risikovekterSvenske risikovekter Forutsetninger: Norske risikovekter: boliglånsvekt: 20 prosent, foretaksvekt: 55 prosent Danske risikovekter: boliglånsvekt: 17 prosent, foretaksvekt: 37 prosent Svenske risikovekter: boliglånsvekt: 7 prosent, foretaksvekt: 40 prosent Kilde: Stor norsk regionbank

12 Alle er for solide banker Men konsekvensene må være kjent og akseptert! 12 Ingen diskusjon om strengere kapitalkrav –Tilslutning til internasjonalt harmoniserte strengere kapitalkrav Norge del av et europeisk indre marked –Krav og innføringstakt må harmonere med EU-regelverket (CRD IV) Nordisk dimensjon spesielt viktig –Lik virksomhet i Norge må underlegges likt regelverk Eventuelle særkrav må være synlige for investorene –Forutsetning for at styrket soliditet skal redusere avkastningskrav Konsekvenser for samfunnsøkonomien –Må være kjent og politisk akseptert 12

13 13 Styrke resultatet - Marginer Differanse Rentemargin Gjennomsnittlig boliglånsrente, finansieringskostnad og rentemargin Kilder: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank, Oslo Børs, DNB Markets og Finans Norge Gjennomsnittlig boliglånsrente, tremåneders pengemarkedsrente og differanse Finansierings- kostnad bestemt av kostnader ved OMF-finansiering og innskudd

14 Er konkurransen for liten? 14

15 Mange tilbydere. Konsentrasjon som i gjennomsnittet av EU-land Rangering av bankene etter vilkår varierer fra år til år Bevisste og godt informerte kunder 15 Det er konkurranse!

16 LIKVIDITET OLJEN I BANKMOTOREN

17 God likviditet er avgjørende for trygg og stabil daglig drift Likviditetsutfordringer –viktig del av den internasjonale finanskrisen Hvordan opprettholde god likviditet? –Unngå uventede hendelser »Likviditetsbudsjetter –Evne til å møte uventede hendelser »Stresstester og planer 17 Likviditet – Oljen i bankmotoren

18 LIKVIDITET 18 EFFEKTIV KONTROLL STØRST MULIG BUFFER

19 CRD IV LCR: Likviditetsbeholdningen skal være større enn netto utgang i et akutt kortsiktig stress scenario. Skal bestå av meget likvide papirer. NSFR: Krav om rapportering av stabil finansiering av lite likvide eiendeler med løpetid over ett år. Skal vurderes som minstekrav før årsskiftet 2015/ Basel III/CRD IV: Nye likviditetskrav - mer og bedre likviditet LCRNSFR % % % %100% ? Norge: Forslag om tidlig implementering for systemviktige institusjoner Krav om 100 prosent oppfyllelse av likviditetskravet LCR fra Krav om 110 prosent stabil finansiering, målt ved Likviditetsindikator 1 fra

20 Fine-tuning av reglene – Uttaksfaktorer på utbetalinger Likvide aktiva – Statspapirer – OMF Hvordan finne fornuftige løsninger? – Annen valuta – Repoer 20 LCR Kilde: Finanstilsynet, Finansielt utsyn

21 Utlån, verdipapirbeholdninger mv. må finansieres med –mindre andel innskudd (LCR) –innlån med lengre løpetid (NSFR)  Kredittyting mer kostbart Spesiell utfordring for Norge (og Danmark): Lite volum av godkjent LCR-likviditet Lite statspapirmarked –Stor del av beholdningen i utlandet –Forsikringsselskapene vil etterspørre mer (Solvens II) Er OMF-markedet ”dypt” nok? 21 Nye likviditetskrav - også ”bivirkninger” og norske utfordringer

22 22 Hva tenker myndighetene?

23 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!


Laste ned ppt "SOLIDITET VERSUS LIKVIDITET – HVA ER VIKTIGST? SpareBank 1 Markets Finansseminar 9. mai 2014 Jan Digranes, Finans Norge."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google