Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Om lovlig skolevirksomhet og økonomiregler for privatskoler Kurs for styremedlemmer og nye skoleledere i KFF 10/3-13 v/ gen sekr Torgeir Flateby, Kristne.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Om lovlig skolevirksomhet og økonomiregler for privatskoler Kurs for styremedlemmer og nye skoleledere i KFF 10/3-13 v/ gen sekr Torgeir Flateby, Kristne."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Om lovlig skolevirksomhet og økonomiregler for privatskoler Kurs for styremedlemmer og nye skoleledere i KFF 10/3-13 v/ gen sekr Torgeir Flateby, Kristne Friskolers Forbund

2 2 Om lovverk, premisser og andre avgjørelser bak økonomireglene i Økonomiforskriften.

3 3 Premisser bak økonomireglene  Et premiss privatskoleloven (PSL) at ”alle offentlege tilskot og skolepengar skal kome elevane til gode” PSL §6-3  Dette er også et hovedanliggende økonomiforskriften (ØF)  Forskrift om budsjett, rekneskap, kontroll og revisjon for skolar med rett til statstilskott etter privatskolelova  Flere forutsetninger fra privatskoleloven som har betydning på økonomiområdet:

4 4 Registrering i Enhetsregisteret  PSL krever at skolene skal registreres i enhetsregisteret i Brønnøysund, jfr PSL § 2-2  Det følger av lovforarbeidene at skolen skal være et eget rettssubjekt. Alternativer.  Kravet er kun til skoledriften, men skolebygget kan inkluderes slik at det hele blir et helt subjekt  Ikke bindende vedtak om skolen i andre rettsubjekt…  Formålet med bestemmelsen er å få en klar identifisering av skolen og en oversikt over dens styre og andre registrerte nøkkelopplysninger

5 5 Krav til verksemda til skolen,  Skolen kan etter PSL §2-2 ” ikkje drive anna verksemd enn skole i samsvar med denne lova ”  All virksomhet må kunne defineres som skole slik godkjent.  Det er noen unntak fra ”annen virksomhet”:

6 6 Faste unntak fra annen virksomhet  skolefritidsordning,  internat,  utleige av tenestebustader ved internatet,  tilrettelegging i samband med godkjende samarbeidsprosjekt med utanlandske skolar  Dep kan gjere unntak fra forbudet mot annen virksomhet ”for verksemd som er nært knytt til skoleverksemda og som utgjer en mindre del av den totale verksemda”

7 7 Faste unntak fra annen virksomhet Skole-driften SFOInternatTjenesteboliger Utenlands- utveksling Annen virksomhet  Skoledriften er i utgangspunktet rettssubjektet.  Men det kan likevel inneholde alle disse avdelingene som lovlige selvstendige deler innen rettssubjektet  Ikke nødvendigvis så mange avd selvfølgelig  Så se på selve skoledriften. Hva lovlig innenfor den?

8 8 Lovlig virks. innenfor skoledriften. PSL§ 2-2 VOL 24  (Virksomhet som er hensiktsmessig for å nå de angitte mål i læreplan. Forutsetningen er at skolen er godkjent for den aktuelle studieretningen. Eks er gårdsbruk, akvakultur, verksted, snekkeri, studio… )  Kantine for skolens egne elever, som er drevet av elevene/skolen.  Utleie av skolens lokaler når lokalene ikke er i bruk, eller utleie til kantine for elever og lærere. Utleie - ikke til hinder for skolevirksomheten. Ikke risiko.  (Utleie av internat)  Praksisopplæring, f. eks deltakelse i lærerut- danningen, ta imot lærlinger innen barne- og ungdomsarbeiderfaget, hovslagerfaget….  Deltakelse i offentlig initierte tiltak som f. eks kampanjer.

9 9 Annen virksomhet som det må opprettes et eget rettssubjekt for  ” Er ulovlig” innenfor rettssubjektet:  Skyss til og fra skolen (Skolepenger kan ikke brukes til skyss)  Barnehager  Kurs under fagskoleloven, lov om universiteter og høyskoler, folkehøyskoleloven  Kurstilbud for utenforstående ( Søk innenfor annen virksomhet hvis saken er liten)  Utleie av personell/deling av personell uten- for friskoler. ( Søk hvis saken er liten)

10 10 Begrunnelser for den strenge forståelse -  Om 2-2 om selvstendig enhetsregistrering og tydelige krav om at annen virksomhet ikke skal drives i rettsubjektet:  For å hindre sammenblanding med eiers eventuelle øvrige virksomhet, må skolen organiseres som et eget rettssubjekt som kan registreres i Enhetsregisteret eller i tilsvarende register  At man vil hindre at det skjer en fellesforvaltning av det offentlige tilskuddet innenfor et rettsubjekt som driver flere typer virksomheter…  Mao sikre det som skal komme elevene til gode

11 11 Statstilskudd og skolepenger PSL § 6 VOL 23  Kort oppsummering om statstilskudd  Skolar som får statstilskot etter § 6-1 første ledd, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane kan utgjere inntil 15 prosent av tilskotsgrunnlaget, med eit beløp fastsett av dep. i tillegg for dekning av utgifter til husleige/-kapitalkostn. (3500 kr i grsk.) Høyeste sats ,-, noe høyere u-trinn. Dep. kan i særskilde tilfelle gjere tidsavgrensa unntak frå kravet.  Grunnskolar kan ikkje krevje noka form for betaling frå elevar eller foreldre utover det som følgjer av denne føresegna.

12 12 Om gratisprinsippet  Kun skolepenger, ingen annen betaling  Alle utgifter til ekskursjoner, leirskole, turer og lignende må bakes inn i skolepengene.  Mye fokus på at gratisprinsippet håndheves.  I forbindelse med skoleturer, ekskursjoner o l er det vanskeligst å gjennomføre gratisprinsippet. Dette gjelder både i private skoler og i offentlige skoler. Viktig likevel.  Det er tillatt for elever og foreldre å gi gaver og å delta ved frivillige dugnader for å fremskaffe f eks turpenger, men reell frivillighet

13 13 Over til Økonomiforskriften Forskrift om budsjett, rekneskap, kontroll og revisjon for skolar med rett til statstilskott etter privatskolelova

14 14 Formålet med økonomiforskriften  ”§1 ledd 2: Forskrifta skal vere med og sikre at grunnlaget for tilskot til den enkelte skolen er korrekt, og at skolane bruker det offentlege tilskotet og skolepengane i samsvar med privatskolelova og føresetnadene for godkjenninga”  ”Grunnlaget” for utbetaling av tilskudd er særlig elevregistreringene, elevtellingene og krav til disse  ”Brukes i samsvar med forutsetningene” handler særlig om regnskapskrav og doku- mentasjon om at godkjenningen følges. Se kommentar 2. ledd. Smnh mlm øk og dok

15 15 Krav til budsjett og regnskap §§ 2-4 i Øko- nomiforskriften til PSL (ØF) og VOLF § 5  Vi starter med å se på budsjettkravene, § 2  Å budsjettere er å balansere inntekter og utgifter

16 16 ØF § 2 og VOLF § 5. Krav til budsjett  Viktigst ved søknad om ny skole eller søknad om driftsendringer  Budsjett likevel viktig alle år  Krav også om budsjett for alle sidevirksomheter  Kravene oppgitt  Realistisk budsjett  Om Gaver  Ikke dugnadsarbeid som inntekt (at ikke utgift ok)  Om husleieavtale  Fordeling av fellesutgifter på de evt forskj avdelinger  Nytt budsjett

17 17 Regnskap ØF §§ 3-4 VOLF §§6-7  § 3 Alle skolar som driv verksemd etter privatskolelova, skal føre rekneskap. Rekneskapsføringa skal følgje rekneskapsloven og bokføringsloven. Kontoplanen skal byggje på Norsk Standard 4102 med eigne konti for skolepengar og statstilskot.  Alle transaksjonar som gjeld skoledrifta etter privatskolelova, skal førast i rekneskapen.  Rekneskapen skal ikkje innehalde transaksjonar som ikkje vedkjem skoledrifta, jf. privatskolelova § 2-2 første ledd første punktum.

18 18 Unntak i rettssubjektets regnskap -  Rekneskapen kan likevel innehalde kostnader og inntekter knytte til SFO, Internat mm  Skoledrifta etter privatskolelova skal førast på eiga avdeling.  Felles regnskap med større virksomhet er ikke lov. Skolebygg kan føres hvis de er inkl i rettssubjektet. Hvis husleie; maks markedsleie  Ein rekneskap som blir ført med bruk av fleire avdelingar, skal vise interne transaksjonar. Desse transaksjonane skal vere tilfredsstillande dokumentert.  Ved flere avd må det være egne både inntekts- og kostnadssteder og interne transaksj må vises  Regnskap for SFO, Internat o.l. skal sendes Udir

19 Forskjellige avdelinger i rettssubjektet skole  ”Skoledriften” er eneste tilskuddberettigede og tilskuddsbruker. Den kan inneholde de hvite avd  Rettsubjektet skole kan inneholde alle de grå-blå avdelingene 19

20 20 Noter til regnskapet Særskilte krav til rekneskapen I tillegg til dei krava rekneskapsloven stiller til rekneskapsføringa, skal det ved note til årsrekneskapen givast særskilde opplysningar om følgjande:  a)Spesifisering av offentlege finansierings- kjelder. Spesifiseringa må vise kven som har ytt midlane og formålet med ytinga.  b)Skolepengesatsane.  c)Kva formål investeringsfondet, jf. kapittel 5, skal nyttast til, og korleis grunnlaget for fondsavsetning er rekna ut.

21 21 Lovlig ”fonds”oppbygging. ØF 7-11 VOLF Lovlig å overføre et overskudd på 10 % av statstilskuddet til neste år. Jmfr kommentar § 7 ledd 1. Periodisering. Avset- ningen blir en slags gjeld fra forrige år til neste 2. Lov å avsette i et investeringsfond på inntil 15 % av statstilskudd hvert år til klare investeringsformål  Forutsatt at eleven har fått sin rett  Forutsatt dette kommer elevene til gode  Andre overskudd av tilskudd er dermed ikke tillatt ! Regnskapsfolk må kjenne denne regel, ikke bare vanlige regler Overskudd som kan dokumenteres at kommer fra gaver, gammel opparbeidet kapital, inntekter på utleie o.l. er noe annet

22 22 Investeringsfondet  Nyttes til framtidige investeringer med levetid på minst 3 år  Vedtak om formål inkludert tidsperspektiv  Flere fonds med litt ulike formål mulig.  Settes på konto i bank  Styret disponerer fondet, kan ikke delegere  I særskilte tilfelle til driftsmidler  Ved nedleggelse tilfaller midlene U-dir  I særskilte tilfeller kan det nyttes til annen skolevirksomhet etter privatskoleloven

23 NB! Regnskapet skal i balanse!!  Sett i tilsyn med regnskaper for 2011  Skoler med overskudd bes betale tilbake overskuddet. Gjelder minst tre KFF-skoler nylig. Norsk privatskole i Brussel må ut med 4,8 mill, gjelder flere år.  Ikke ført til fonds, revisor ikke gjort jobben sin og har ikke rett kompetanse  Ulovlige aksjeselskaper i regnskapet, gjelder småposter eller virksomhet knyttet til studieretninger eller skolebygg  En jobb pågår nå: Tillatelse til bruk av investeringsfond til avdrag. 23

24 24 Innsending uoppfordret  Årsrekneskap, årsmelding(, jf. rekneskapsloven § 3-1,) og revisjonsmelding skal sendast utan oppmoding til utdanningsdirektoratet innan 1. juni året etter rekne- skapsåret inkl regnskap for undervirks. SFO  Alle skoler skal sende regnskap til Regnskapsre- gisteret i Brønnøysund RL § 8-2 (innen 1. august) (straffegebyr)

25 25 Statstilsk og elevtelling ØF VOLF  Grunnlaget for å rekne ut statstilskotet er talet på heilårselevar som faktisk har følgt opplæringa, jf. § 15 første ledd.  I grunnskolar kan det berre givast tilskot til heilårselevar. Heilårselevar i grunnskolar er elevar som minst har eit årstimetal som svarar til det årstimetalet som gjeld for offentlege grunnskolar.

26 26 Til kommentaren om PSL § 4  Fellesutgifter. Dokumentasjon av fordeling med annen virksomhet. Fordelingsnøkkel  Eksempler: Adm kostnader, vaktmester, strøm, husleie  I utgp må alt fordeles. Rektorlønn, Husleie og SFO  Fordeling av fellesutgifter er påbudt mellom de grå-blå avdelinger i bildet foran, ikke de andre.

27 27 Hva betyr 15 % i skolepenger? -  Rabatt skolepenger  Kan skolene i sin beregning av maksimumsbeløp for skolepenger kan ta hensyn til at det gis søskenmoderasjon, enkelte tap o.a.  U-dir skriver i veiledningen til søknad om ny skole at om en skole gir søskenmoderasjon, så er det summen av skolepengene som ikke skal overstige 15 % av det samlede tilskuddsgrunnlaget. Likevel må ikke enkeltelevers skolepenger bli urimelig høye

28 28 § 6-3 i PSL VOL § 23: Alle offentlege tilskot og skolepengar skal kome elevane til gode  ”Dette inneber mellom anna at skolen ikkje kan  a)gi utbytte eller på annan måte overføre overskot til eigarane eller deira nærståande, verken når skolen er i drift eller om drifta blir nedlagd  b)pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eigedom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller deira nærståande eller på anna måte pådra seg kostnader som kan innebere at alle offentlege tilskot eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode.”  Max utgifter:Markedsleie, markedsprisbegrepet.

29 29 Kort om utregningsgrunnlag

30 30 Statstilskudd og elevtelling ØF §§13-15  Grunnlaget for å rekne ut statstilskotet er talet på heilårselevar som faktisk har følgt opplæringa, jf. § 15 første ledd.  I grunnskolar kan det berre givast tilskot til heilårselevar. Heilårselevar i grunnskolar er elevar som minst har eit årstimetal som svarar til det årstimetalet som gjeld for offentlege grunnskolar.  Kommentar: Skoler kan ha elever uten tilskudd hvis innenfor godkjent elevtall

31 31 Statstilskudd elevtelling  Grunnskolar skal rapportere det faktiske elevtalet per 1. oktober kvart skoleår til Utdanningsdirektoratet  Skolene og styrene bør gjennomtenke hva dette skal bety for inntak og inntaksregler

32 ØF §§ vg skoler  Vidaregåande skolar skal rapportere det faktiske elevtalet per 1. oktober og 1. april kvart skoleår til u-dir.  I vidaregåande skolar kan fråvær utover 20 skoledagar i løpet av eit skoleår ikkje godtakast, jf. § 15 andre ledd. (Pluss 14 dg helse- og velferdsgrunner.) Dispensasjonsadgang fra dep 32

33 MVA i Friskoler. Kortversjon

34 Merverdiavgiftskompensasjon  Fra 1. januar 2004 har gr og vg friskoler rett til kompensasjon av merverdiavgift ved kjøp av alle slags varer og tjenester.  Dette gjelder også:  kjøp av varer og tjenester ved oppføring av bygg, ved utvidelse og vedlikehold, på skolen og internatet som drives som en del av skolen, når rettssubjektet selv eier bygg  Endog på matinnkjøp til kantine og internat  Eksempel på søk i

35 Ang bygg har eierforholdet betydning  Private huseiere kan ikke søke om moms- refusjon, selv om bygningen er for friskolebruk. Vil gjelde friskolelag, menigh mm  Kun huseier som leier ut til en offentlig skole, kan foreta en frivillig registrering i momsregisteret og deretter gjøre avtale med skolen om å legge moms på husleien (som normalt er momsfri).  Huseier får da inn moms-penger i sitt regnskap, som føres mot moms på innkjøp som huseier gjør. Skolen på sin side får refundert momsen på husleien 35

36 MVA-kompensasjon  Denne praktiske ordningen er ikke mulig når huseier leier ut til en friskole  KFF har la i flere år saken på is å få endret dette. Vi har begynt med å ta det opp igjen. Nytt ankepunkt: ESA klagesak.  Det gis visse muligheter for likevel å få refundert mva i skoler selv om skolen ikke er eier av bygningene ( en menighet, organisasjon e.a. ) på gitte vilkår…

37 37 Rentefrie lån til skolebygg Neppe VOL kap 4-skoler

38 Ikke husleie i statsstøtten, men..  Fra statsbudsjettet for 2010  I 2010 ble det gjort ”endringar i regelverket for ordninga med kompensasjon for utgifter til renter til investeringar i skole- og svømmeanlegg slik at kommunar og fylkeskommunar innanfor dei tildelte rammene kan søkje om rentekompensasjon til vedlikehald av skolebygg på vegne av private skolar med rett til statstilskott.” 38

39 Rentefrie lån  ”Det skal ikkje kunne søkast om rentekompensasjon for investering i nybygg eller symjeanlegg for private skolar. " Grunnskolene må henvende seg til kommunene og de videregående til fylkeskommunene for evt å få del i dette.  En liten mulighet til hjelp i dette!  (En av satsingsområdene til KFF pt å få endret dette og utvidet mulighetene.) 39

40 Det er noen bomber skjult eller fallgruber i det å drive Friskole! 40


Laste ned ppt "1 Om lovlig skolevirksomhet og økonomiregler for privatskoler Kurs for styremedlemmer og nye skoleledere i KFF 10/3-13 v/ gen sekr Torgeir Flateby, Kristne."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google