Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Litt om skriftspråknormering i de moderne skandinaviske språkene Fra Arne Torp: Nordiske språk i nordisk og germansk perspektiv. Oslo 1998.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Litt om skriftspråknormering i de moderne skandinaviske språkene Fra Arne Torp: Nordiske språk i nordisk og germansk perspektiv. Oslo 1998."— Utskrift av presentasjonen:

1 Litt om skriftspråknormering i de moderne skandinaviske språkene Fra Arne Torp: Nordiske språk i nordisk og germansk perspektiv. Oslo 1998.

2 Vokaler og difttongtegn Alle tre språk bruker tegnet å Svensk har brukt tegnet i i flere hundre år Norsk innførte å i 1917 Dansk innførte å i 1948 Diftonger med fremre sistekomponent blir skrevet med j på dansk og svensk, men med i og y på norsk Svensk:böjahajsoja Dansk:bøjehajsoja Norsk:bøyehaisoya

3 Konsonanttegn Svensk skiller seg ut med en del språkhistorisk sett ”gammeldagse” skrivemåter Bokstaven x for /ks/ Bokstavkombinasjonen ck for norsk og dansk kk Svensk:laxtacka Dansk:lakstakke Norsk:lakstakke

4 Dobbel eller enkel konsonant Sml. norsk – dansk Svært like regler Dansk har aldri dobbelkonsonant i utlyd: Dansk:kat – katte,tak - takke Norsk:katt- katter,takk – takke Denne regelen gjelder på norsk bare for bokstaven m: rom - rommet

5 Dobbel eller enkel konsonant (forts.) Sml- norsk – svensk I svensk er det til dels mer dobbelkonsonant enn på norsk: 1. Grammatiske ord ( att, till, skal osv) 2. For å unngå grafisk forveksling ( damm – dam) 3. Mindre konsonantforenkling ved bøyning (bygga – bygde, men känna – kännde) 4. Den norske (svenske) regelen for m i utlyd gjelder også for n i svensk (man – mannen, vän -vännen)

6 Morfofonemisk - ortofon skrivemåte Framfor bøyingsendelsen t har all skandinavisk morfofonemisk skrivemåte av g/k: svensk:trycka – tryckt, trygg – tryggt dansk:trykke – trykt, tryg – trygt norsk:trykke – trykt, trygg – trygt

7 Morfofonemisk - ortofon skrivemåte Norsk og dansk har morfofonemisk og svensk har ortofon skrivemåte av d/t framfor bøyningsendelsen t: Svensk:röd – rött,rund – runt Dansk:rød – rødtrund – rundt Norsk:rød – rødtrund – rundt

8 Etymologisk – ortofon skrivemåte Svensk forenklet skrivemåten av /v/ i forbindelse med den ”ortofone” reformen 1906: hv-  v hvit  vit -fv-  v hafva  hava -f  v haf  hav

9 Bruk av g eller gj / k eller kj foran e, ø og æ Svensk:göraköra (etymologisk skrivemåte) Dansk:gøre køre (etymologisk, men ortofon!) Norsk:gjørekjøre (”ortofon”) Legg merke til at på norsk (bokmål) har noen ord etymologisk skrivemåte framfor diftongen ei: geit

10 Bruk av ll eller ld/ nn eller ld Sml dansk og norsk Dansk har ofte nd og ld der norsk har nn og ll Dansk: kold kald sand/sand Norsk: kald kallsand/sann Sml svensk og norsk Svensk og norsk har omtrent samme nn/nd- fordeling, men svensk bruker oftere ll enn norsk Svensk:kall hålla källa Norsk:kaldholde kjelde/kilde

11 Importord og ortografi ”Generelt kan ein seie at dansk har minst omstaving (av importord) og norsk mest omstaving, med svensk ein stad imellom” (Torp 1998:64) Dansk:hikeboykot lunch klinch Svensk:hajkbojkott lunch klinch Norsk:haikboikott lunsj klinsj


Laste ned ppt "Litt om skriftspråknormering i de moderne skandinaviske språkene Fra Arne Torp: Nordiske språk i nordisk og germansk perspektiv. Oslo 1998."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google