Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Morfologi. Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold 1. Hvilket kort skal ut? GUL GULEST RØDERE GULERE.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Morfologi. Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold 1. Hvilket kort skal ut? GUL GULEST RØDERE GULERE."— Utskrift av presentasjonen:

1 Morfologi

2 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold 1. Hvilket kort skal ut? GUL GULEST RØDERE GULERE

3 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold 2. Hvilket kort skal ut? SØPPEL ERE GRAMMATIKK KENGURU

4 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold 3. Hvilket kort skal ut? AN HET ELSEING

5 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold 4. Hvilket kort skal ut? DRONNINGPRINSESSE DRONNINGENJENTE

6 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold 5. Hvilket kort skal ut? PUSLESPILLKJØLESKAP USPISELIGPOTETGULL

7 ORD??? Hvorfor skal vi drive med dette ’a, lærer???? Barn har i utgangspunktet ingen ’ordbevissthet’ – I talespråket glir ordene i hverandre uten noen klar begynnelse eller slutt – Hvilket ord er lengst av ’meitemark’ eller ’tog’? – Ordbevisstheten må trenes i forbindelse med den grunnleggende lese- og skriveopplæringen

8 ORD??? (forts.) ”Evnen til å iaktta og beskrive måten ord er strukturert på, er en del av den allmenne språklige bevisstheten som er viktig både for den grunnleggende lese- og skriveinnlæringen og for videre framgang i lesing og skriving”. (Språkets mønstre s.59)

9 ORD??? (forts.) ”Norsklærere har en sentral oppgave i å stimulere og støtte elevene i utviklingen av språkbevissthet, og i dette arbeidet trenger lærerne altså blant annet gode kunnskaper om (…) hvordan orda i språket vårt er bygd opp.” (Språkets mønstre s.59)

10 ORD??? (forts.) I arbeidet med norsk som andrespråk er det svært nyttig for lærerne å ha kontrastive kunnskaper om språk.

11 Hva er et ord? Et ord må ha mulighet for å bli uttalt med et selvstendig trykk (hovedtrykk). Ordet er en fast enhet på den måten at deler som ordet består av, ikke kan skilles fra hverandre – for eksempel ved at et annet ord blir skutt inn.

12 Begrepet ’ordform’ I skriftspråket er ordformene skilt ut ved mellomrom. I talespråket glir de gjerne over i hverandre, men det er mulig å ha pause foran og etter hver ordform.

13 Hva menes med begrepet ’leksem’? Kulbrandstad gir ingen definisjon, men viser til eksemplene brun, brunt og brune. De har felles betydningselement (brunfarget), og er ulike former av samme ordenhet. Vi sier de hører til samme leksem.

14 Bøyelige og ubøyelige leksem Leksem med bare en ordform kalles ubøyelig, og motsatt kalles leksem med flere ordformer bøyelig. – Eksempel på ubøyelig leksem: kanskje – Eksempel på bøyelig leksem: være

15 Paradigmer være er var vært (værende) pen pent pene penere penest peneste liten lita lite lille små mindre minst minste ulv ulven ulver ulvene varg vargen varger

16 Begrepet ’homonymi’ Det at en ordform går igjen i paradigmet til flere leksemer, kaller vi homonymi: – Blomstene stod i en vase – Fiskesnøret lå i en vase – Nå må du slutte å vase

17 Morfemer Bitene vi kommer fram til når vi deler opp en ytring i de minste delene med eget innhold, kaller vi morfemer. Eksempel: bruneste  | brun | -est | -e | – Frie morfem kan opptre som ordform alene – Bundne morfem kan ikke fungere som ordform alene.

18 Grammatiske morfemer Morfemer som mer markerer en grammatisk funksjon enn utrykker et vanlig betydningsinnhold, kaller vi grammatiske morfemer. Grammatiske morfemer kan være bundne eller de kan være frie: den utrolig fine bilen fritt bundne

19 Leksikalske morfemer Morfemer som uttrykker et vanlig betydningsinnhold (gjenstander, handlinger, egenskaper o.l) kaller vi leksikalske morfemer.- Leksikalske morfemer er vanligvis frie Det finnes noen få bundne morfemer som ikke er grammatiske. Disse kalles restmorfemer.

20 Betegnelsene prefiks, suffiks og affiks Prefiks : Foranstilte grammatiske morfemer Suffiks : Etterstilte grammatiske morfemer Affiks : Fellesbetegnelse på pre- og suffiks utroligbeklagelig prefikssuffiks (affiks)(affiks)

21 Bøyingsmorfemer Morfemer som brukes for å markere grammatiske kategorier som f. eks tempus, modus, numerus, kasus, bestemthet og komparasjon kalles bøyingsmorfemer. Noen eksempler: – løp+er (tempus) – Arne+s (modus) – gutt+er (numerus) – hus+et (bestemthet) – fin+ere (komparasjon)

22 Avledningsmorfemer Grammatiske morfemer som brukes når vi skal avlede eller lage nye ord (leksemer), kaller vi avledningsmorfemer. Eksempel: u+for+stand+ig avledningsmorfemer

23 Begrepet stamme Det som er felles for alle ordformene i et paradigme, kaller vi stammen. Vi finner altså stammen i en ordform ved å fjerne bøyingsmorfemene: gutt|spill|e gutt|enspill|er gutt|erspil|te gutt|enespil|t

24 Begrepet rot Når vi studerer oppbygningen av ordformer, kaller vi et fritt morfem for en rot. norsk+opp+gave+r rot rot rot

25 Trediagram ordform avledning avl.m avl.m rot bb avl.m u for stå e lig


Laste ned ppt "Morfologi. Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold 1. Hvilket kort skal ut? GUL GULEST RØDERE GULERE."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google