Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) To meninger om hva som var ”norsk” omkring 1900 Om seint me kjem, så er det med klem, me vil garden.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) To meninger om hva som var ”norsk” omkring 1900 Om seint me kjem, så er det med klem, me vil garden."— Utskrift av presentasjonen:

1 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) To meninger om hva som var ”norsk” omkring 1900 Om seint me kjem, så er det med klem, me vil garden rydja. Bondemål, kvast som stål gjev ikkje lenger tål. Norsk mål vil me i Noreg hava, ikkje lenger med dansken kava. Bondemål, kvast som stål gjev ikkje lenger tål. Ivar Mortensson Egnund ( ), skrevet 1906 Du, som seiler de norske fjæld og synger for vuggen hos sønderjyden, befalte ved Halden en brandrød kvæld og hørtes samtidig i barnefryden; du hjærternes hjærte, vort norske maal, i fryd som i smerte vor hellige bolig med Gud fortrolig, – vi elsker dig! Bjørnstjerne Bjørnson ( ), skrevet 1900

2 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Hovedtrekk i 1907-reformen (norsk- dansk → norsk riksmål) boede → bodde, naaede → naaddePreteritum av svake kortverb kastede → kastet, fiskede → fisketPreteritum av regelrette svake verb heste → hester, huse → husFormverk: Ubestemt form flertall av substantiv dræbe → dræpe, ud → ut, kage → kake Lydverk: Hard konsonant i mange ord buk → bukk, hug → hugg Skrivemåte: Dobbel endekonsonant i enkelte ord EksempelForandring

3 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Hovedpunkter i 1917-reformen (1) Obligatoriske forandringer i begge målformene Skrivemåte: aa erstattes med å heimlig skrivemåte av mange fremmedord maal → mål chocolade → sjokolade, cigar → sigar, nation → nasjon, eksplosion → eksplosjon

4 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Hovedtrekk i 1917-reformen (2) Riksmål - obligatoriske forandringer Skrivemåte: æ → e i mange ord ld → ll og nd → nn, men bare der landsmål hadde ll og nn mer gjennomført dobbel endekonsonant Formverk: bestemt form flertall av substantiv sætte → sette, læse → lese, dræpe → drepe fald → fall, mand → mann, men fremdeles sild og land hat → hatt, top → topp, tak → takk, hul → hull hesterne → hestene, gjesterne → gjestene

5 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Hovedtrekk i 1917-reformen (3) Riksmål - valgfrie forandringer Lydverk: nye ordformer, særlig diftongformer Formverk: hunkjønn bestemt form entall intetkjønn bestemt form flertall preteritum av regelrette svake verb bro → bro/bru, gulv → golv/gulv, sten → sten/stein, løse → løse/løyse, løs → løs/laus boken → boken/boka, bygden → bygden/bygda dyrene → dyrene/dyra, fjellene → fjellene/fjella kastet → kastet/kasta, fisket → fisket/fiska

6 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Hovedtrekk i 1917-reformen (4) Landsmål - obligatoriske forandringer Skrivemåte: stryking av ”stum” d i en del ord Formverk: bestemt form flertall av substantiv breid→ brei, lid → li, heid → hei hestarne → hestane, gjesterne → gjestene

7 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Hovedtrekk i 1917-reformen (5) Landsmål - valgfrie forandringer Lydverk: monoftong i stedet for diftong dobbel konsonant i stedet for enkel Formverk: ending i hunkjønn bestemt form entall og intetkjønn bestemt form flertall på –i eller –a draum→ draum/drøm, haust →haust/høst, høyra → høyra/høra ven →ven/venn, fatig→ fatig/fattig, gamal → gamal/gammal boki → boki/boka, soli → soli/sola, dyri → dyri/dyra, husi → husi/husa

8 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Hovedpunkter i 1938-reformen – bokmål Skrivemåte: øi erstattes med øy, for å få samme skrivemåte som i nynorsk endring av skrivemåte i enkelte vanlige ord, for å få samme skrivemåte som i nynorsk Lydverk: fjerning av en del konservative valgfrie former Formverk hunkjønn bestemt form entall intetkjønn bestemt form flertall fløite → fløyte, høi → høy mig → meg, dig → deg, sig → seg, op → opp ben/bein → bein, løv/lauv → lauv, frem/fram → fram; nu/nå → nå; efter/etter → etter; sne/snø → snø; sprog/språk → språk boken/boka → boka, bygden/bygda → bygda dyrene/dyra → dyra, fjellene/fjella → fjella

9 Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Hovedpunkter i 1938-reformen – nynorsk Lydverk: gjeninnføring av diftongformer gjeninnføring av enkeltkonsonant Formverk: i-form i hunkjønn bestemt form entall og intetkjønn bestemt form flertall blir klammeform draum/drøm → draum, haust/høst → haust, høyra/høra → høyra/[høra] koma/komma → koma, gamal/gammal → gamal/[gammal] boki/boka → boka/[boki], soli/sola → sola/[soli], dyri/dyra → dyra/[dyri], husi/husa → husa/[husi]


Laste ned ppt "Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) To meninger om hva som var ”norsk” omkring 1900 Om seint me kjem, så er det med klem, me vil garden."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google