Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fra industri til informasjonssamfunn Mattias Øhra.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fra industri til informasjonssamfunn Mattias Øhra."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fra industri til informasjonssamfunn Mattias Øhra

2 Mattias Øhra 07 Fra dialogen Faidros (Platon). Platon lar Sokrates beklage seg over ungdommen som ikke lenger tilegner seg kunnskap muntlig, men fusker gjennom å lese tekster. ”For denne oppfinnelse (skriften) vil skape glemsel i lærlingenes sjel ved at minnet forsømmes. Av tillit til skriften vil de hente sitt minne utenfra, fra fremmede tegn, ikke innenfra, fra dem selv. Så ikke et minnets, men et påminnelsens middel har du oppfunnet. Og du bibringer lærlingene ikke visdommens sannhet, men dens skinn. Mangt vil de høre - uten undervisning, så mangt vil de tro seg mene skjønt de er menings-løse, for det meste. Og ubehagelig blir deres omgang, da de ikke er blitt vise, men skinnvise”.

3 Mattias Øhra 07 Bilder / symboler risset inn i stein (steintavler). Senere utvikles papyrus og pergament. Atskillelse av skrift og bilde. Fra piktogrammer / mytogrammer til fonetisk alfabet (Fønikerne / Grekerne). Den antikke skriftkulturen medfører en enorm utvidelse av den kollektive hukommelsen, dvs den sosialt tilgjengelige viten. Materialiserer den individuelle hukommelse. Gutenberg oppfinner trykkepressen (ca 1450). Det trykte ord visker ut grensene mellom skriftlærde og etter hvert allmuen. Man tar steget fra en muntlig, til en skriftlig tradisjonsoverlevering. Den elektroniske medierevolusjonen setter fart med oppfinnelsen av telegrafen. Etter hvert følger levende bilder og digitale elektroniske medier som vi har i dag. Billedmediet styrker seg i forhold til skriftmediet. Skriftspråkets æra er ennå ikke over, men mange spår dens død. DE HISTORISKE MEDIEREVOLUSJONER Historisk tid Hellas 750 f.Kr 1450 e.Kr Ca til i dag

4 Mattias Øhra 07 Det tradisjonelle samfunnet Som medlem i det tradisjonelle samfunnet ble hver enkelt tildelt en fast og stabil identitet. Du behøvde ikke å være den samme hele livet, men livsløpet var staket ut allerede fra fødselen av på forutsigbart vis.

5 Mattias Øhra 07 Tradsisjonssamfunnet Livets ulike stadier var strengt tilskrevet bestemte roller, og overgangen mellom de ulike rollene ble bestemt gjennom ritualer som gjorde rolleskiftet meningsfulgt. Slik ble du som individ koblet til tradisjonen. Samfunnet var som et kretsløp hvor man gjentok forfedrenes liv i et teater som ble iscenesatt om og om igjen. Man strebet etter en ærefull oppfyllelse av de sosialt tilskrevne rollene og bidro dermed til å binde individet tett sammen med samfunnet (Nilsen 2006)

6 Mattias Øhra 07 Det moderne I moderniteten har dette endret seg radikalt. Menneskene gjennomgår fortsatt ulike faser i sine livsløp, men disse fasene er ikke lenger entydig gitt, med tilskrevne roller basert på ferdigskrevne manuskripter overlevert fra tradisjonen. I før-moderne samfunn er tradisjonen rutinepreget, men det er en "routine which is intrinsically meaningfull, rather than empty habit for habit's sake", sier Giddens (1990:105. I Nilsen 2006).

7 Mattias Øhra tallets oppbrudd fra det tradisjonelle samfunn kjennetegnes av familiært forankrede samlivsmønster (Gemeinschaft Tønnies). Til det nye dynamiske liv i urbane industriområder hvor det ”frie” individ inngår gjennom nye skiftende sosiale relasjoner (Gesellschaft. Tønnies) Marx: All that solid melts to air ca.1850 Hvordan vil de samfunn som gjenomgår så radikale forandringer (modernisering) være i stand til å holde sammen som samfunn. Durkheim, Simmel, Tønnies, Weber søkte å svare på dette. Fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn

8 Mattias Øhra 07 I industrisamfunnet var arbeidsprosessen oppdelt og arbeidet var automatisert. Utdanningssektoren understøttet dette gjennom at kompetansekravene var oppdelt. Man skulle ha paratviten og være punktlige og disiplinerte og kun noen få skulle være kreative (Qvortrup 03). Kapital var bedriftenes viktigste innsatsfaktor. Informasjonssamfunnet krever evne til improvisasjon, problemløsning og kreativitet. Kunnskap er blitt organisasjonenes viktigste kapital. Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Fra det moderne til det postmoderne

9 Mattias Øhra 07 Informasjons- og kommunikasjonsteknologien gjør oss kommunikative med hele verden Globalisering  Økonomisk (eks debatt attac, boken ”NO LOGO” - nike, addidas osv)  Kulturelt  Politisk/religiøst (11 september ???). De ”store fortellingene” mister sin legitimitet f.eks Vitenskap Opplysning Store universalistiske psykologiske og samf.vit. teorier Religion Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Fra det moderne til det postmoderne

10 Mattias Øhra 07 Mediene styrer det offentlig rom  Fakta og fiksjon. Hva er hva i nyhetsbilde?  Medienes konstruksjon av virkeligheten  Tabloidkultur- sladder og underholdningsjournalistikk  Livsstil & identitet (kundesamfunnet) Ansatte i trad.industri og vareproduksjonen går ned. Informasjonsindustrien øker.  Utdanning, offentlig sektor, IT, reklame osv Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn (kunnskapssamfunnet/kommunikasjonssamfunnet)

11 Mattias Øhra 07 ?...

12 Globalisering SAMFUNN: finne noe sammen Informasjons- og kommunikasjons- teknologien gjør oss kommunikative med hele verden Globalisering  Økonomisk  Kulturelt  Politisk  Religiøst

13 Mattias Øhra 07 Multimediesamfunnet Vi lever i et multimediesamfunn hvor bl.a. medier som TV og internett smelter sammen til en ny og voldsom kulturell arena. Multimediesamfunnet er et samfunn der multimedia er menneskets viktigste symbolske miljø

14 Mattias Øhra 07 Det hyperkomplekse samfunn? Mennesket utsettes gjennom informasjonssamfunnet for en global kompleksitetsbelastning (Qvortrup). IKT øker radikalt vår kommunikative horisont IKT forøker vår kommunikative rekkevidde og dermed antallet mennesker som vi er ”i samfunn” med SAMFUNN: finne noe sammen

15 Mattias Øhra 07 Kompleksitet Ved det at skolen gjennom IKT knytter seg opp til digitale nettverk bringes informasjonssamfunnets kompleksitet inn i skolen. IKT vil ikke forenkle aktivitetene i skolen, de vil snarere gjøre skolehverdagen mer kompleks fordi den simpelthen bringer samfunnets kompleksitet inn. Det er ingen vei tilbake. Å mestre kompleksitet blir skolens viktigste dannelsesoppgave.

16 Mattias Øhra 07 Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper Hvis digitale mapper er svaret hva er da spørsmålet? Hva kjennetegner informasjons- og kommunikasjonssamfunnet?

17 Mattias Øhra 07 Hvem er vi i samfunn med? Hvis alle mennesker på jorden i prinsippet er innenfor min kommunikative rekkevidde? Hvis jeg er i samfunn med alle? Da blir min kommunikative seleksjonskapasitet utsatt for alvorlig belastning.

18 Mattias Øhra 07 Kompetanse Evnen til å sortere og navigere blir framtidens kompetanse. Framtidens analfabeter blir de som ikke makter å avlese informasjonssamfunnets krav til symbolanalytiske kommunikative ferdigheter.

19 Mattias Øhra 07 Symbolsk kapital (Bourdieu) HABITUS: Innprentede vaner og disposisjoner som gjør det mulig å oppføre seg ”riktig”, å mestre samhandlingsreglene i et samfunn. Et felles sett å tenke og handle på SYMBOLSK KAPITAL: Viten man har om atferds- og verdinormer i et bestemt samfunn, subgruppe eller fellesskap.

20 Mattias Øhra 07 Livsstil & sjanger Livsstil fordrer at du kan avlese de koder og symboler som betegner den enkelte livsstilen. Hvilken livvstil er harry? Sjanger betegner en kode som bestemmer hvilken typer av tegn som kan kombineres hvordan innenfor en tekst, medie osv. Sjangerblanding: Eks. Twin Peaks blander krim, drama, såpe, science ficton sjangere. Samtidig som musikk og klipp virkemidler bryter mot de enkelte sjangeres norm.

21 Mattias Øhra 07 Hvem er vi i samfunn med? Ny global politikk? Ny global økonomi? Ny global etikk? Nasjonalstaten versus den globale landsby? Nytt globalt kommunikativt fellesskap til grunn for dannelse og sosialisering Postmoderne identitet

22 Mattias Øhra 07 Viktig distinksjon mellom utdanning og kvalifikasjon: Begreppet utbildning måste skiljas från kvalifikation. Kvalifikation kan snabbt bli förlegad gennom tekniska och organisatoriska förändringar. Utbildning (till skillnad från förvaring av barn och studenter) är den process varigenom människor, det vill säga arbetskraft, vinner förmåga att ständigt omdefiniera den kvalifikation som behövs för en given uppgift, och att finna källorna til förvärv av denna kvalifikation. Den som är utbildad kan i rätt organisatorisk miljö omprogrammera sig til produktionsprocessens ständigt föränderliga uppgifter (M.Castells 98:385)

23 Mattias Øhra 07 Vinnere og tapere? Det nye samfunnet produserer nye vinnere og nye tapere. Sentrale kompetanser:  Basiskompetanse (lese, skrive, regne)  Digital kompetanse og dannelse  Endringskompetanse  Kreativ kompetanse  Kunnskapsdelende kompetanse Fleksibilitetskrav og den nye maktens retorikk  Globaliseringsfellen  Markede som den eneste gjenlevende ideologi  Sosial reproduksjon og nye klassestrukturer  Skolen og lærerens nye rolle?

24 Mattias Øhra 07 Vinnere og tapere? Vi lever i et multimediesamfunn hvor bl.a. medier som TV og internett smelter sammen til en ny og voldsom kulturell arena. Multimediesamfunnet er et samfunn der multimedia er menneskets viktigste symbolske miljø (Qvortrup 03). Det nye samfunnet produserer nye vinnere og nye tapere. Manuell Castells (Castells 98) skiller mellom The interacting, de som makter å operere aktivt innefor informasjonssamfunnet og The interacted de som passivt lar andre sette premissene. Dvs han skiller mellom dem som handler aktivt, og dem som det handles i forhold til. På den ene siden kan skolen i framtiden utdanne reflekterte mennesker som er i stand til å gjøre kritiske, selvstendige vurderinger eller den kan utdanne til passive konsumenter, symbolanalytiske analfabeter som ikke er i stand til orientere og navigere selvstendig i multimediesamfunnets flimmer.

25 Mattias Øhra 07 S l u t t


Laste ned ppt "Fra industri til informasjonssamfunn Mattias Øhra."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google