Utredning fra Pettersen-utvalget. "Opplæringen skal la barn og unge møte en felles kultur, og la dem innforlives i nasjonal kultur og historie, der kristendommen.

Presentasjon om: "Utredning fra Pettersen-utvalget. "Opplæringen skal la barn og unge møte en felles kultur, og la dem innforlives i nasjonal kultur og historie, der kristendommen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utredning fra Pettersen-utvalget

2 "Opplæringen skal la barn og unge møte en felles kultur, og la dem innforlives i nasjonal kultur og historie, der kristendommen har hatt en sentral plass. Elevene skal møte trygghet i tradisjon, med felles holdepunkter og referanserammer. Opplæringen skal gi verdier å orientere livsførselen og ordne samfunnet etter. Også nykommerne i Norge må få del i de felles referanserammene, for ikke å bli fremmedgjorte i den nye kulturen." (s. 80)

3 Utredningen advarer mot en tanke om "....skolen bare skal være en administrator av verdimessig og livssynsmessig pluralisme, og dermed signalisere en livssynsmessig og religiøs relativisme." (s. 29)

4 Utvalget beskriver samtiden som en parabol og postmoderne tidsalder "....med stor grad av kulturell fler- og tvetydighet, hvor det meste får stadig kortere levetid og det meste er relativt, kan resultatet, særlig for barn og unge, bli en dyp forvirring i forhold til identitet, verdier og tilhørighet." (s. 29)

5 Identitet defineres slik: "Identitet er både noe en tildeles og noe en skaper hver eneste dag. Den er gitt innenfra, gjennom språklige og psykologiske identitetsformer - og mottatt utenfra gjennom inntrykk fra og samspill med omverdenen." (s. 31)

6 Forståelsen av samfunnets behov går fram av disse spørsmålene: "Og - er det de religiøst forankrete verdi- og meningsperspektivene vi savner mest? Har vi tålt den sosiale og kulturelle avsakraliseringen av våre liv?" (s. 31)

7 "Hvordan kan skolen danne motkultur i forhold til manipulerende og identitetsforvirrende samtidspåvirkninger?" (s. 33)

8 Den kristne og humanistiske tradisjon, med sitt verdipotensiale må gå i aktiv konfrontasjon med de betenkelige kultur- og samfunnstendenser, for å kunne bygge opp en humanistisk selvbestemmelse, "...for å tilbakeerobre vår tapte ansvarlighet og frihet." (s. 33)

9 I den vestlige tradisjon har dialogen sine røtter i Platons filosofi, hvor den betegner en metode for å vinne innsikt om sannheten. Å gi seg inn i dialogen er å akseptere at den andres synspunkter er tilgjengelige for en gjennom språket. Begge parter forplikter seg i forhold til et språklig fellesskap, og må derfor også underkaste seg språkets iboende … dialogen forutsetter tydelighet. Ærlighet, redelighet, alvor og vilje til selvkritikk er grunnholdninger som det er viktig å forplikte seg på og utvikle også i klasse- rommet (s. 38).

10 En viktig motkulturell hjelp som skolen kan yte, er å gi elevene referanserammer, indre ballast og moralske motverdier som hjelp til å forankre og sette sammen kunnskapsbrokker og forvirrende inntrykksmangfold … I egenskap av å være «en dyp strøm» kan kristendommen gi motverdier og et motvirkende menneskesyn; den kan gi en trygg verdimessig ballast … Tilsvarende må også humanismens verdi- perspektiver aktiviseres som motvekt mot uønsket påvirkning (s. 39)