Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Tittelen på seminaret er ”Hvordan forebygge psykisk lidelse hos mennesker med utviklingshemning og/eller autisme?” Vi kan jo ikke si at vi vet hvordan vi med sikkerhet kan unngå at mennesker utvikler psykise vansker eller lidelser, men vi vet en del om mekanismer i menneskelig fungering som kan bidra til at vi klarer å skape motstandsdyktighet hos mennesker og også bidra til at mennesker, både de med og uten spesielle funksjonsutfordringer eller behov, blir bedre av sin psykiske lidelse eller får bedret livskvalitet med de vanskene en har. Kunnskap om utvikling og om utvikling av evnen til å regulere emosjoner er viktig i arbeidet med både forebygging og behandling av psykiske vansker. Dysfunksjoner i emosjonsreguleirngen synes å være en grunnleggende faktor for alle psykiske lidelser og psykiske plager.

2 Emosjoner Grunnleggende emosjoner
-søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst, omsorg og kjærlighet, separasjonsangst, lek/glede og latter. Emosjoner og følelser 1)Litt omstridt hvilke emosjoner som skal regens for å være primære. Panksepp foretatt en grundig kunnskapsoppdatering og foreslår disse.. Primære emosjonelle systemer skal i følgje Panksepp (1998) finnes hos alle pattedyr, ha en adaptiv funksjon mht livsviktige utfordringer, være ledsaget av et typisk atferdsmønster, være ledsaget av typiske fysiologiske reaksjoner, ha en hjerneorganisk lokalisasjon som også innebærer at det kan aktiveres elektronisk eller manipuleres biokjemisk, og være knyttet til spesifikke hormoner, nevropeptider og nevrotransmittere Mer differeinsierte og sosiale føleser forekommer hos høyerestående sosiale pattedyr, og spesielt for mennesker: misunnelse, sjalusi, grådighet, hat, hevngjerrighet, skyldfølelse, skam, makt, utålmodighet, kjedsomhet, forelskelse, kjærlighet, respekt, solidaritet, gjensidighet osv. 2) Følelser er bevissthet om emosjonelle fenomener. Emosjoner er organismens fysiologiske rekasjon på følelsesrelevante stimuli, og er forbundet med kroppslige sensasjoner som hertebank, rødming, svetting. Emosjoner finnes hos alle pattedyr. Hos oss mennesker omformes emosjoner i en mentaliseringsprosess. Det skjer en utvikling av mentale representasjoner av oss selv og andre. Henger sammen med kognitiv utvikling. Fortolkningen av emosjonene er vesentlige med tanke på funksjonell regulering av emosjoner hos oss mennesker.

3 Hva forstår vi med emosjonsregulering?
Individets implisitte og eksplisitte strategier for å tilpasse emosjonelle reaksjoner hos seg selv og andre mennesker i henhold til sosiale og kulturelle forhold; reguleringen omfatter særlig emosjonenes uttrykk, intensitet og varighet og sammenhengene der de kommer til uttrykk. Evnen til å regulere intensitet, latens, frekvens og varighet av emosjonelle utrykk i henhold til en situasjon. Kan defineres som.. Emosjonsregulering er viktig for utvikling av evnen til selvregulering, som litt forenklet kan sies å omhandle selvkontroll. Det er forbundet vansker med både over- og underkontroll. Eks. ikke å kunne styre sinne/aggresjon eller perfeksjonisme/tvang i den andre enden. Emosjonsregulering er en viktig del av denne evnen. Dette vet vi at mennesker med utviklingshemning og autisme har dårligere forutsetninger for å klare, og som ofte er en utfordring i hverdagen og underliggende psykiske vansker og også det som beskrives som utfordrende atferd. En god regulering av emosjoner er forbundet med god tilpasning og suksess på flere områder i livet, og er en viktig komponent for å lykkes i relasjoner til andre. Forståelse av grunnleggende emosjoner og en hensiktsmessig regulering av disse er av stor betydning for god psykisk helse. Når mennesker har vansker med å klare dette på egen hånd trenger de hjelp. I utviklingsforløpet går vi fra å være helt avhengige av andre for regulering og overlevelse, til å ta over mer og mer av denne reguleringen selv. Henger mer overordnet sammen med evnen et menneske har til selvregulering. Det vil si individets evne til å overvåke og tilpasse egne tanker, følelser, relasjoner og handlinger slik at det mestrer omgivelsenes krav, utfordringer og muligheter, og de kan nå mål de ønsker.

4 Utvikling av reguleringsfunksjoner
Illustrert ved denne modellen, hentet fra von Tetzchners bok om Utviklingspsykologi. Dette er normalen. Utvikling av god emosjons- og selvregulering er avhengig av mange og sammensatte forhold. Ved utviklingshemning og/eller autisme er forutsetningene for å følge denne normalutviklingen begrenset. Det kan være at de fleste vil ha behov for en eller annen form for andreregulering gjennom livet avhengig av hvilke utfordringer en har og graden av funksjonshemning. Ved utvikling av psykiske lidelser eller andre vansker er dette helt nødvendig, som Tone vil si litt mer om etterpå. Så har det da stor betydning hvordan denne andrereguleringen foregår, kommer vi også tilbake til.

5 Utvikling i emosjonsregulering
Hos nyfødte er det ingen forskjell mellom emosjonsregulering og regulering av egen tilstand. Små barn har generelt vansker med å regulere sine emosjoner, og er avhengig av støtte fra andre. De første leveåret bruker barn sanse-motoriske prosesser til å regulere sine emosjoner, det vil si at de regulerer inntak av stimulering og aktivitetsnivå. Gråter ved ubehag som sult, trøtt, varm, kald. Avhengig av omsorg og hjelp til regulering. Foreldres oppgave er å være sensitiv overfor barnets ulike tilstander og behov, og bidra til at de får hvile når de trenger det, mat når de trenger det, aktivitet/stimulering av sansene når de er i en tilstand som gjør de mottagelige for det. Denne investeringen er forløperen for tilknytningsatferden. Det hjelper sjelden å be dem ta seg sammen, fordi de ikke evner det. De trenger også hjelp til å forstå ulike emosjoner og hva disse henger sammen med. Dette er med på å danne mentale representasjoner av hvem de selv er og hvem andre er. Tidlig samspillserfaringer har derfor stor betydning videre utvikling. Dette vil også i stor grad gjelde ungdom og voksne med utviklingshemning/autisme. De kan trenge forklaringer på reaksjoner hos seg sjølv og andre sjølv om deres kronologiske alder har passert dette stadiet for mange år siden. (Benevning effektivt) Eksempelvis spedbarnet som vender ansiktet bort under positivt samspill (smil og tur-taking). Da avhengige av at samspillspartnere er sensitive og godtar deres behov for pause/tilpasser seg deres signaler. Dette er noe vi kanskje kan kjenne igjen hos mennesker med for eksempel autisme i forhold til tilbaketrekning (skolevegring, isolering på rommet eller mer tid på spesialinteresse på bekostning av andre aktiviteter). Dette kan være forsøk på å regulere seg selv og unngå negative emosjoner, men uten hjelp fra andre ender de opp med strategier som skaper nye utfordringer/vansker. Dette henger sammen med utvikling av ulike forbindelser og nettverk i hjernen. Kontrollsystemene er avhengig av et nettverk i hjernen som er involvert i orientering mot sensoriske hendelser som inkluderer områder i parietallappen og frontale øyeområder (visuelle sytemet er viktig). Dette nettverket blir modulert i hovedsak av nikotinkolinerge systemer som har sitt utgangspunkt i basalgangliene. Med alder skjer det vanligvis en endring av hjernenettverk som brukes til regulering eller kontroll. Dette skifte starter ca 3-årsalderen og utvikler seg opp til 25-årsalder. Dette er det eksekutive oppmerksomhetssystemet, og blir modulert av en annen nevrotransmittorsubstans, nemlig dopaminerge system.

6 Utvikling av emsjonsregulering
Utvikling av evnen til å regulere emosjoner henger sammen med kognitiv utvikling og ferdigheter og evner som er uttrykk for forståelse for andres sinn (Theory of Mind). Førskolebarn regulerer i hovedsak emosjoner gjennom handling eller ved å søke hjelp fra andre. Skolebarn bruker i økende grad kognitive strategier. 1) Til eksempel kan en del 4-åringer vise forståelse for at barn kan føle noe de ikke viser. Hos 6-åringer er skillet mellom uttrykk og opplevelse som regel godt etablert. De vet at de kan narre andre til å tro at de føler noe annet enn det de gjør. Theory of Mind er som kjent en del av vanskebildet hos de med autismespekterforstyrrelse. Evnen til å gjenkjenne og forstå tanker, følelser, ønsker og intensjoner hos andre mennesker for å kunne forstå deres atferd og prdikere noe om hva de kommer til å gjøre videre. Det å kunne gjenkjenne og forstå tegn som indikerer tanker eller følelser til en annen person på det nivå som er forventet for denne personens alder. Egosentrisitet er et annet begrep som gir mening i denne sammenhengen. Det å kunne se noe fra den samme synsvinkelen som en annen er en forutsetning for samarbeid, sosiale samfunn, og barns normale kulturalisering. I følget Piaget, en kjent utviklingspsykolog, har egosentrisitet sammenheng med at barn i et gitt stadium i utviklingen ikke klarer å ta hensyn til flere aspekter samtidig og dermed også bare kan tilpasse seg ett perspektiv om gangen. I 7-8-årsalderen blir barn i stand til å integrere flere perspektiver samtidig, og de tilegener seg samtidig forståelsen av at verden fortoner seg forskjellig for ulike mennesker. Dette gir også noen implikasjoner for tenkning rundt vansker ved autisme og utviklingshemning.

7 Utvikling av emosjonsregulering
Tiåringer tar spontant i bruk kognitive strategier, mens femåringer må ha hjelp til det. Bedret evne til selv å regulere emosjoner og håndtere uro og stress på en hensiktsmessig måte, og sammen med jevnaldrende, er viktig for utviklingen av selvstendighet i barne- og ungdomsalderen. Dette gir også grunnlag for noen refleksjoner knyttet til å ha gjennomgripende utviklingsforstyrrelseproblamatikk. Økte krav fra samfunnet til selvstendighet og mindre vanlig med samme type oppfølging fra foreldre kan medføre stress og økende grad av opplevelse av å falle gjennom, være annerledes med mer. Så viktig å tenke selvstendighet i forhold til hva..

8 Tilknytning Tilknytningsatferd = Reguleringsatferd
Tilknytningsatferd forekommer hos nærmest alle pattedyr Omsorgspersoner kan fungere mer eller mindre trøstende og emosjonelt regulerende for barnet når tilknytningssystemet er aktivert. Tilknytning aktiverer emosjoner og følelser. Tilknytningsatferden er rettet mot en eller noen få personer, vanligvis i en klar foretrukket rekkefølge. Skal ikke gå for detaljert inn i dette, men si noe meir om tilknytning og om hva som bidrar til god utvikling. Det dreier seg om komplekse samspill mellom gener, biologi og miljø/erfaringer. Utviklingsstadier i form av fungering i dag eller tilstand i dag er det som er viktig for hvordan vi møter mennesker med ulike utfordringer, emosjonelle vansker og psykisk lidelse, heller enn at man er barn eller voksen. (Et uttrykk som heter å gå med symptomene; må ta utgangspunkt i faktisk tilstand og ikke hva vi ønsker og forventer). Fundament i utvikling av evnen til funksjonell emosjonsregulering legges i tidlige tilknytningsrelasjoner. Voldsom utvikling av ulike forbindelser i hjernen i denne perioden(8 mnd-2/3 år). Forbindelser mellom reptil og eldre pattedyrhjerne(amygdala og hippocampus) til forbindelse i den nyere pattedyrhjernen (prefrontale cortexområder). Skal prøve meg på å beskrive en forenklet modell av dette etterpå. Sensitiv regulering fra omsorgspersoner i denne perioden stimulerer endogene opiater og endorfiner, oxitocin (nevrotransmittore som gir behagsopplevelser. Trygge relasjoner og tilhørighet er noe av det mest belønnende mennesker kan oppleve (overlevelse). Skal komme tilbake til i neste foredrag. 3) Det er stor variasjon i det som skal til fra omsorgspersonene for å nedregulere negative emosjonelle tilstander (frå å høre stemmen til langvarig fysisk trøst; temperamentsforskjeller, ulik sansibilitet for sansemodaliteter og at andre forstår hvorfor eks spedbarnet gråter). Det er mer krevende å være omsorgsperson for noen barn.

9 Tilknytning forts. Tilknytningen varer for en stor del eller mesteparten av livet. Tilknytning kan utvikle seg og vedvare på tross av tilknytningspersoners traumatiserende atferd. Nye tilknytningsfigurer kan komme til i løpet av livet Trygghet i tilknytningsrelasjoner er avhengig av TILGJENGELIGHET, pålitelighet og forutsigbarhet, og omsorgspersoners egen tilknytningstrygghet. 2)Her kommer noe viktig: disse kan være nære venner, partner, terapeut, miljøpersonell overfor mennesker med utviklingshemning/autisme. Korrigerende erfaringer som fører til endring av atferd tar tid. Trygge og responsive, tilgjengelige, validerende og lavaffektive i samhandling. God effekt på emosjonsregulering og atferd. 3) Tilgjengelighet er ofte en utfordring i kommunale omsorgstjenester der de har vedtak på samvær innenfor antall timer og klokkeslett, til gjennomføring av daglige gjøremål heller enn samvær. Utdanning/kunnskap på samhandlingsferdigheter, god ledelse og kunnskapsutvikling på arbeidsplassen vil kunne justere betydningen av omsorgspersonens egen tilknytningstrygghet overfor bruker/pasienten.

10 Tilknytning forts. Affektregulering skjer fra starten av gjennom tilknytningspersonen Første skritt på veien til egen affektregulering er å kunne identifisere emosjoner og vite hva de betyr. Dette handler om hvilke svar følelsene vekker hos andre Påvirker og påvirkes av kognitiv utvikling Hvordan gjenkjenne emosjoner hos seg selv og andre. Oppmerksomhet og hukommelse gir representasjoner av seg selv og andre. Ulike forutsetninger for utvikling både gjennom genetiske, biologiske, psykologiske/sosiale forhold. Mer utfordrende å være gode tilknytningspersoner for mennesker med utviklingshemning/autisme, barn med smertetilstander, vanskelig temperament (genetisk) 2) Når barna er små er det tilknytningspersonene som må kunne identifisere emosjonene hos barnet/den andre, og respondere hensiktsmessig. Gjennom sin omsorg og sine responser gir en tilbakemelding til barnet. ”Godt nok” , viktig å nevne her. Det er når responsene er fraværende eller over halvparten av tiden ikke er sensitive, vi ser utvikling av problemer. Handler også om å lære seg å kommunisere hensiktsmessig. Ser vi er vanlig problem hos voksne med utviklingshemning/autisme som har utfordrende atferd.(NS og stenge seg og andre inne i leiligheten sin). 4) Kognitiv utvikling, både mentale representasjoner og styre oppmerksomheten vår gjennom aktivitet, ulike perspektiver (metakogningsjon; tenkning om tenkning) 3) Påvirkes også av affektreguleringen til tilknytningspersonen/andreregulatoren (lavaffektiv samhandling). Når andre blir redd, betyr det at jeg er farlig? Øker angst og sinne. Avvisning; eks ingen Liker meg.Deprimert. Tiltak må baserer på en god forståelse av problemet, hvis ikke risik NS, voksen dame med utviklingshemning.

11 Voldsom utvikling av funksjonelle strukturer hjernen de første leveårene.
De forbindelsene som dannes i denne perioden påvirker utvikling av evnen til emosjonsregulering Forutsetningene for normalutvikling påvirker dette, det samme gjør tilknytningserfaringer over tid, og traumer. Eksekutiv fungering og inhibierende kontroll er i studier klart forbundet med barns forståelse av andres mentale tilstander (Theory of Mind) 1) Ulike nettverk som regulerer oss, orienteringsnettverk og eksekutive nettverk (dopamin) 2) Påvirker kognitiv utvikling (persepsjon, oppmerksomhet, tenkning, hukommelse) Som er et komplekst samvirke mellom genetiske, biologiske og sosiale forhold (biopsykososial modell) 3) Dvs erfaringene våre påvirker hvilke gener som aktiverer/skrur seg på, hvilke forbindelser i hjernen som opprettes og hvilke som lettere enn andre aktiveres. Traumer og dårlig andreregulering over tid (utrygg tilknytning) påvirker utvikling av eksekutive funksjoner og eksekutive oppmerksomhetsnettverk. 4) TOM kjernevanskeområde for mennesker med ASD

12 Modell for å forstå emosjonell utvikling og emosjonsregulering
”Siegels Hånd” 3 hjerner; overlevelseshjernen, følelseshjernen og tenkehjernen Hånden som modell av hjernen som skal gjøre det enkelt å forklare barn om emosjonsregulering og hvordan traumer påvirker evnen til regulering. ”Traumefeltets hendige modell”. Evolusjonsmessig snakker vi om reptilhjernen, den eldre pattedyrhjernen og den nyere pattedyrhjernen.

13 Andreregulering Vår oppgave.
Felles forståelse for hvordan forstå den andres atferd og hva denne trenger av andreregulering (ulike funksjonsvansker, relatert til ulike diagnoser også.) God hjelp til emosjonsregulering virker forebyggende. Ved psykisk lidelse er det helt nødvendig. Hvordan få dette til? 1)Vi som jobber med mennesker som strever med emosjonsregulering å være disse fingrene som bidrar til å beskytte følelseshjernen. Vi må bidra med narrativer og forståelse av selv og andre, som er hensiktsmessige og gode for personen å leve med som samtidig hjelper omgivelsene med å forstå hva personen trenger i samhandling og av støtte. Her kan det være viktig med en vurdering i Spesialisthelsetjenesten. 2) for hvordan forstå den andres atferd og hva denne trenger av andreregulering (ulike funksjonsvansker, relatert til ulike diagnoser også.) Tone vil presentere to kasus og fortelle om grunnleggende miljøterapeutiske prinsipper for å få dette godt til. Jeg vil snakke mer om betydningen av relasjon, som vi allerede har vært inne på under tilknytning, som også henger tett sammen med det vi snakker om nå.

14 Case 1 Mann 40 år. Bor i egen bolig. Greide seg greit frem til års alder. Lav selvfølelse God kontakt med pårørende. Det har vært turbulent til tider. Verbal utagerende, aldri fysisk. Samarbeidet til tider dårlig ang medisiner Kunne virke skremmende, både på personal og på andre i nærmiljøet Ringte 112 og 113 for hjelp og bistand Jobbet tidligere, ikke nå, ble mange misforståelser/frustrasjon Var sjalu på andre som hadde det han ønsket seg; kjæreste, barn, eget hus, jobb Psykotiske gjennombrudd Vår antagelse er at pårørende dekket opp for de vanskene han hadde med emosjonsregulering. Han hadde noen interesser som han snakket om, men ikke utøvde. Hadde gjort dette før, men pga økonomi ble dette vanskelig. Han var frustrert over at han måtte ha med seg personal over alt (bolig), ville klare alt. Innså at han trengte hjelp med økonomistyring. Fikk ukepenger x 2 i uken. Det forhold han seg fint til Kunne være/bli sjalu dersom han i fellestue ikke var i fokus. Han kunne føle seg oversett og dette forklarte han med at han ble provosert. Han sa ” nei nå ble jeg provosert”. Hans måte å uttrykke at han han kanskje egentlig ble lei seg, spes når det ble snakk om det han opplevde og var tap for han. Psykose: kunne snakke med seg selv- tanker som satte han helt ut av spill. Ofte opplevde ting tilbake i tid

15 Case1 forts. Validere Emosjonsregulere Beskytte Støtte Triggere
Tilknytning Psykose eller bipolar affektiv lidelse? Validere: Vise empati Reformulere – sjekke ut at han hadde skjønt det som ble sagt/avtalt. Han kunne si ”ja vel akkurat er det sånn det er”. På noen spørsmål kunne han si ” det tar jeg som det kommer” Bekrefte og vise forståelse for tap og sorg - som jobb, venner, familie, kjæreste Er ønsket som person Fremheve mestring/hensiktsmessig initiativ. Eks ” så flott at du går ut av situasjonen når det blir for mye Emosjonsregulere: Tåle pasienten ved uro/roping skriking Ikke korrigere Tett på tidlig ”følge etter” når han gikk vekk og inn på rom, spørre om å få lov til å være med inn på rommet. Fortelle han a vi så at han ikke hadde det bra nå og at vi hadde lyst til å være med han inn på eneheten. Avlede/ tidlig vekk fra situasjonen. Ut i forløpet så vi at han none ganger trengte hjelp til dette. Tilby kaffe inne på hend enhet, spørre om han skulle vaske noen klær o.l Tilstedeværelse/tilgjengelig til enhver tid når han trengte det. Lytte og velge ut initiativ som f eks biltur Beskytte: God planlegging. Skape forutsigbarhet. Personal som kjente han godt. Tilstedeværelse Bli med inn på hans enhet Riktig medisinering- motivere til dette. Forklare at for å IKKE bli syk måtte han ta….. Tilrettelegge for kontakt med omverden, far, søster, fetter, tidligere arb kolleger. Tlf samtaler x 2 hver dag Støtte: Tilrettelegge for mestring- vask av klær Gi ros for gode ideer- le av de vitsene han fortalte Være en usynlig hjelper – la han oppleve at det var han som klarte mesteparten Være på tilbudsiden, for eksempel samvær, aktiviteter, måltider/drikke, se tv Rose han for at han var fin i tøyet Triggere: Han var kognitiv overbelastet Lav selvfølelse: gi positive tilbakemeldinger være konkret i situasjoner Oppsøke han og tilby samvær fordi ”vi ønsket det Psykose: Være sammen med pasienten Tåle hans emosjonsuttrykk- laveffektiv samhandling ( LAV EE) Gi ros

16 Case 2 Dame i 50 årene, bor i egen leilighet.
Somatiske og fysiske plager Traumatisk barndom, bodde hjemme til hun var 30 Utagerte fysisk mot personal og gjenstander Deprimert og devaluerte seg selv i mange situasjoner Tap av ferdigheter Tap av språk- hun skrev litt om hva hun tenkte Sensitiv for nytt personal- fremmede Var i utgagnspunktet veldig sosial, men klarte dette kun over en kort periode Mye angst Bodde med foreldre til hun var 30. Opplevde vold i hjemmet, ikke mot seg selv. Var helt hjelpeløs. Forskning viser at de som er vitne til vold har det vanskeligere enn de som selv blir utsatt for vold. De som selv blir utsatt kan forvare seg. Hun hadde mange ferdigheter tidligere, blomster, turer, sykkel, fjell, ski, lage mat, bake. Mistet interessen og ble mer og mer deprimert. I affekt kastet hun gjenstander, rev ned bilder. Kunne lugge, klore og sparke personal Snakket ikke- For eksempel.: kunne sint ta sin rullator og skrike/rope, dytte vekk personal, se sint på personal… fordi hun ville se på et annet program enn det som allerede sto på tv’n, eller ville noe annet enn det som ble foreslått Benyttet oss etterhver at styrkeområdene hun før hadde: snakke om blomster, kjøpe/se på blomster, hjelp til med stell av disse Shopping- bli med. Hun var flink med farger og ville gjerne kle seg fint Turer ut

17 Case 2 forts. Tilknytning Lavaffektiv samhandling Emosjonsregulering
Beskyttelse Validering Støtte Fatigue Angstlindring Tilknytning: Få personale i starten Kjent personal introduserte nytt personal Gi beskjed om fravær eks pga vondt kne/brukket hånd Skrive dagbok sammen, både det som er vanskelig og det som er fint/hyggelig Ekstra trygging i vaktskiftet Lavaffektiv samhandling: Akseptere behov for hvile Rolig selv om hun var urolig Være sammen, også når hun hvilte Tydelig kommunikasjon- korte beskjeder Starte med blanke ark etter en situasjon Justere hjelp etter symptom Overse konsekvenser av uro når det ikke er til bry for noen Emosjonsregulering: Tåle og være sammen med henne Hjelpe med å regulere hvile/aktivitet Avlede Bekrefte at det hun gjør er bra nok, at hun er bra nok Bekrefte og forstå når ting er vanskelig og vondt Gi henne tid til å komme med forslag Beskyttelse: Plastservise Låste kjøkkendører Avlede dersom hun kom inn på kjøkken. Gi henne et oppdrag for eksempel tørke bord eller rydde Holde hender i stedet for kropp Dempe lyset Lav lyd på tv Ikke voldelig program på tv Tett på ved behov Sitte på sengekanten Musikk Beskyttelse som ikke indikerer at hun er farlig Skjerme mot inntrykk Validering: Fremheve styrkeområder Akseptere hennes valg og fortelle henne at det bra Akseptere hennes tilstand, feks når hun ikke orket stå opp, gå til å fra, avtale når en kommer igjen og dersom hun sier nei likevel gå inn til henne Personalet bruker også plastservise Gi positive tilbakemeldinger Støtte: Ingen krav i starten Vi rydder rom etter uro Gi ”fluktmuligheter”, hun MÅ ikke Akseptere tilstanden Gi komplimenter Småprate Tilby hjelp Ta hensyn til lysømfintlighet Være tilgjengelig Fatigue: trenger mye hvile, jobbe aktivt med å gi henne lov til det og selv klare sette grense for når ”nok er nok” Angstlindring: Kuledyne Bamser Saccostol Aldri alene- rett utenfor Ei hand å holde i Massasje Hyppige samtaler Fotbad Psykososial behandling: Vår forståelse var at det handlet om følelser, vi så litt over atferden Så på årsak bak handling (utagering) oppklarte hva som egentlig lå bak og ble gode til å se dette i forkant Vi trygger, tar kontroll, orienterer og utforsker sammen med pasienten Frafall av krav Hilser hver gang v møter pasienten Tok tidlig tak i når vi merket at det ble splitting av personalet. Dette gjorde at pasienten hadde flere hun likte og samhandlet godt med


Laste ned ppt "Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google