Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

God barnehagekvalitet for de yngste barna May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bærum Kommune, 16/8-2013.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "God barnehagekvalitet for de yngste barna May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bærum Kommune, 16/8-2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 God barnehagekvalitet for de yngste barna May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bærum Kommune, 16/8-2013

2 OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan

3 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet ▫Å være forankret i en tilknytningsrelasjon – basis for positiv utvikling Forutsigbarhet ▫Rutiner og hverdagsliv  Rutiner i hverdagen strukturerer tiden for små barn  Gode og forutsigbare hverdager – viktigere enn ”fancy” prosjekt Stabilitet ▫Stabile relasjoner ▫Små og stabile grupper – skaper tilhørighet og trygghet

4 Ny norsk barnehageforskning Solheim (2013) Tidlig Trygg studien Å begynne tidlig i barnehage – ikke økte atferdsvansker Men heller ikke økt sosial kompetanse Mye tid + store grupper ved 4 år – økt nivå av konflikt i barn-voksen relasjonen

5 DRØFT KAN barnehageopphold være negativt for noen små barn? Hvorfor – hvorfor ikke?

6 Forståelse av barns utvikling (Sameroff, 2009) Barn og miljø påvirker hverandre gjensidig over tid Utviklingen kan endre kurs ▫Mange muligheter for ”reparasjon” ved skjevutvikling (utviklingsoptimisme) Viktig å ha fokus på ressurser i barnet og miljøet Noen barn er eller blir sårbare – trenger mer optimale utviklingsbetingelser tilpasset sine behov Selv robuste barn tåler ikke ”alt” ▫Belastninger i miljøet tapper barnets robusthet

7 Omsorg – mer i fokus? NOU 2010: 8: For lite fokus på hva omsorg betyr i praksis ▫Dette er noe alle som jobber med små barn bør snakke sammen om Omsorg handler mye om hvem man ER ▫Væremåte og følelser i samspill med små barn Omsorg for små barn betyr blant annet å møte barnas behov for nære relasjoner og tiknytning Den voksne må være emosjonelt tilgjengelig for barna ▫Er alle voksne som jobber med små barn det?

8 Omsorg, forts Thyssen(1991): Omsorg = det å bry seg om og ta vare på andre menneskers beste En omsorgsfull relasjon mellom voksen og barn er preget av ▫Lydhørhet ▫Nærhet ▫Ømhet ▫Hengivenhet ▫Innlevelse ▫Evne og vilje til samspill Den voksne må være personlig, følelsesmessig påkoblet og ha vilje til å la seg berøre av barnet

9 Barnehage og små barns utvikling Bør trolig ha større fokus på barns sosio-emosjonelle utvikling Har vært et forsømt område ▫Langt større fokus på språk og læring Emosjonell trygghet – helt sentralt for små barn Utrygge barn ▫Fungerer dårlig i relasjoner til voksne og i lek med andre barn ▫Har vansker med å flytte energi over på utforskning og læring

10 Når barna blir eldre Nærhet og varme ikke nok ▫Men alltid en sentral del av samspill mellom voksne og barn Støtte og hjelp til utforskning og mestring på ulike utviklingsområder Struktur og ledelse ▫bl.a. hensiktsmessig grensesetting Støtte til sosialt samspill med andre barn ▫Å fungere i lek er svært viktig fom. 2-3 årsalder

11 DRØFT Hva legger dere i begrepet omsorg i arbeidet med små barn i barnehagen? Hva betyr det i praksis?

12 Tilknytning – basis for en god utvikling

13 Tilknytning – hva og hvilken betydning? Små barn har behov for beskyttelse, trøst og trygghet i situasjoner som oppleves som farlige eller krevende ▫Tilknytningspersoner tilfører barnet denne tryggheten ▫Små barn greier seg ikke alene – har et sterkt behov for tilknytning Tilknytning – et psykologisk bånd som utvikler seg gradvis i sosialt samspill mellom barn og nære omsorgspersoner ▫Tilknytning en viktig utviklingsoppgave de første to årene

14 Tilknytning, forts Barnets tilknytning til ulike personer kan være forskjellig – basert på kvaliteten av samspill og evnen til å se barnets behov Tilknytning omfatter både ▫Nærhet, beskyttelse og omsorg ▫Selvstendighet, utforskning, finne egen styrke ”Trygge barn blir kompetente barn”

15 Ulik tilknytningskvalitet Hvis barnet opplever trygghet og beskyttelse når hun/han søker den voksnes nærhet – TRYGG tilknytning Hvis barnet ikke opplever følelse av trygghet og beskyttelse ved nærhet til den voksne – UTRYGG tilknytning

16 Tilknytning, forts Det er barnet som tilknyttes den voksne (ikke motsatt) Barnet knytter seg til voksne for å få trygghet og beskyttelse ▫”Den som er liten søker trygghet og beskyttelse hos en som er større og sterkere enn barnet” Tilknytning er ikke sterk eller svak – den er trygg eller utrygg utfra den voksnes svar på barnets behov Tilknytningssystemet er som en termostat – slås av eller på basert på barnets behov

17 Tilknytning, fort Små barn kan knytte seg til 4-5 voksne ▫Gjelder i alle kulturer Minst en av disse bør være en ansatt i barnehagen Til yngre og nyere et barn er i barnehagen – til viktigere er det å ha en tilknytningsperson der ▫Det er da tilkytingssystemet er mest aktivert I tillegg bør barnet ha en nær relasjon til de andre ansatte slik at barnet også kan vise tilknytningsatferd mot disse (når det trengs)

18 Trygg base Det viktigste begrepet i tilknytningsteorien Rommer to aspekter ▫Trygg base for barnets utforskning ▫Trygg havn som barnet kan oppsøke når hun/han opplever vansker eller fare For å støtte barnets trygghet må den voksne ▫Alltid være: større, sterkere, klokere og snill ▫Når det er mulig: følge barnets behov ▫Når det trengs: ta ansvar og bestemme

19 DRØFT DRØFT BEGREPENE TRYGG HAVN OG TRYGG BASE? HVA BETYR DE I PRAKSIS

20 Trygg tilknytning Barnet har stort sett tilknytningssystemet ”slått av” – pga opplevd trygghet ▫Trenger ikke å klenge eller mase om oppmerksomhet Har erfart at voksne ”forstår og vil hjelpe barnet” ▫Alle følelser er tillatt – vant til å få hjelp til regulering av negative følelser ▫Fører til en trygg og fleksibel relasjon mellom barn og voksen Indre visshet om at ”trygg havn” kan oppsøkes ved behov – gir trygghet Barnet kan bruke sin energi på utforskning 60-70% har trygg tilkytning til sine foreldre

21 Utrygg tilknytning Unnvikende tilknytning ▫Bruker ikke voksne som trygg base  Søker ikke trøst eller omsorg – er ikke vant til å motta dette ▫Kan fremstå som svært selvstendige og selvhjulpne ▫Barnets følelsesmessige behov er ikke forstått eller tatt i mot ▫Barnet blir vant til å takle sine vansker og frustrasjoner selv – også situasjoner de ikke er modne nok til å takle ▫Ca. 20 % har utrygg unnvikende tilknytning til forelder

22 Utrygg ambivalent tilknytning Utvikles når samspillet er uforutsigbart Noen ganger blir barnets behov møtt, andre ganger ikke ▫Avhenger av den voksnes behov eller motivasjon – ikke barnets Barnet erfarer ikke at det selv, basert på sine behov kan regulere samspillet Kan bli passive barn, tror ikke de selv kan påvirke voksne Andre slår tilknytningstermostaten på for fullt – i håp om at det skal virke på den voksne ▫Maser, klenger, er negativt avhengig, gjør alt for å oppnå fysisk nærhet til den voksne 10% har utrygg unnvikende tilknytning til en forelder

23 Desorganisert tilknytning Redsel en del av samspillet Barnet får ikke til å etablere et tydelig tilknytningsmønster Foreldrene er fysisk eller psykisk utilgjengelige, eller utøver grov omsorgssvikt (mishandling) Barnets emosjonelle utvikling tar skade Barnet må søke nærhet til den som ”skremmer” barnet ▫Indre kaos ▫Strever med sosiale relasjoner

24 Indre arbeidsmodeller Etableres i samspill med nære omsorgspersoner Forestillinger eller indre bilder om seg selv, andre mennesker og sine relasjoner til andre Forventninger til hva som skjer når barnet viser ulike signaler/atferd/uttrykk – basert på erfaringer Kommer til uttrykk når barnet skal bli kjent med nye mennesker Bidrar til å skape barnets sosiale miljø Merkes når barnet begynner i barnehagen

25 Indre arbeidsmodeller, forts Positive indre arbeidsmodeller ▫Basis i trygg tilknytning ▫Fremmer nye positive relasjoner – barnet er lett å samhandle med Negative indre arbeidsmodeller ▫Basis i utrygg tilknytning ▫Fører ofte til vansker i samspillet med andre barn og nye voksne ▫Barnet får bekreftet at andre ikke forstår barnet eller kan ivareta barnets behov ▫Barn kan utvikle nye indre arbeidsmodeller i samspill med voksne i barnehagen – tålmodig innsats over tid

26 Tilknytning i barnehagen Små barn vil aktivt forsøke å knytte seg til voksne i barnehagen Trygg tilknytning krever ▫Nær, regelmessig og intensiv kontakt ▫Sensitivitet, tid, engasjement og kontinuitet fra den voksne ▫Den voksne trøster og hjelper barnet relativt ofte

27 Trøst Trøst er viktig i tilknytningsprosessen – også i barnehagen Betyr: ▫Å gi styrke ▫Å gi følelsesmessig lindring ved smerte, sorg, fortvilelse Barnet må føle tillit til sine omsorgspersoner ▫Bygges opp bla gjennom positive trøsteerfaringer

28 Utfordringer i samspillet Barn med utrygg eller desorganisert tilknytning vil utfordre samspillet med barnehagepersonalet ▫Krever at personalet er forberedt og har fokus på å fremme gode relasjoner til alle barn  Krever av og til hardt og målrettet arbeid over tid ▫ Dette ansvaret ligger i rollen som profesjonell  Personalet MÅ jobbe for å like alle barna

29 DRØFT Hva kan man gjøre hvis en i personalet føler at hun/han ikke liker et barn?

30 Å kjenne igjen trygg tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) Barnet søker trøst hos den voksne Barnet tar i mot trøst av den voksne Barnet hviler kroppen mot den voksne og blir rolig og avspent når vedk tar barnet inntil seg/løfter opp barnet Barnet gir den voksne klem, vil sitte i fanget ol Fungerer som ”ladestasjon” for barnet Barnet vet hvor den voksne befinner seg Ber den vokse om hjelp Er glad og fornøyd sammen med den voksne Barnet samarbeider som oftest med den voksne Responderer raskt på adekvat grensesetting fra den voksne Viser den voksne positive reaksjoner om morgenen

31 Å kjenne igjen unnvikende tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) Forsøker å greie seg best mulig selv ▫Kan fremstå som svært selvstendig Søker ikke trøst hos voksne Viker ofte unna ved forsøk på trøst og ”ros” Kan søke praktisk hjelp, men ikke hjelp i forhold til å takle følelsesmessige reaksjoner Mer opptatt av leker og det fysiske miljøet enn kontakt og relasjoner Dette er barn det er lett å overse i hverdagen i barnehagen

32 Å kjenne igjen ambivalent tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) Søker trøst og støtte hos voksne, men dette hjelper ikke ▫Kan for eksempel gli ned av fanget for så å gråte høyt for å bli løftet opp igjen Barnet kan mase mye på voksne Kan ofte være irritert uten synlig grunn Følger ofte ikke opp rutiner i hverdagen Dette er barn som lett vekker personalets irritasjon og avvisning

33 DRØFT Kjenner dere igjen barns ulike tilknytningsstiler fra eget arbeid i barnehagen? Hvordan bør man møte barn med utrygg tilknytningsstil? Bruk gjerne eksempler fra egen praksis

34 Noen relasjoner viktigere enn andre Små barn har et hierarki i sine tilknytningsrelasjoner Det er gjerne en person barnet HELST går til når det trenger trøst/støtte Dette er biologisk betinget – barnet har en indre visshet om hvem som virkelig kan beskytte barnet mot farer (ikke tid til å velge) Når ”nr 1” er i nærheten vil ikke barnet la seg trøste av andre Når ”nr 1 ikke er der, er de andre gode nok Viktig at personalet respekterer dette

35 Avdelingen - en trygg base Personalet yter omsorg sammen Barnet kan oppleve alle som del av den trygge basen, selv om hun/han ikke er tilknyttet alle Dette krever at personalet ▫Samarbeider og støtter hverandre ▫Har omtrent samme holdninger og meninger om oppdragelse og omsorgsoppgaven ▫Deler omsorgsansvaret for barna på hensiktsmessige måter ▫Har et godt klima og samarbeid seg i mellom

36 Avdelingen som trygg base, forts Personalet må generelt være lydhøre og sensitive overfor barnas signaler Dette krever at gruppen av barn ikke må være for stor og ikke for mange barn pr. voksen (3 barn pr voksen) ▫Bruk av smågrupper

37 DRØFT Hvordan kan dere bidra til at barna opplever avdelingen/gruppen sin som en trygg base?

38 Kvalitetssikring

39 Samarbeid hjem-barnehage

40 Fremme gode relasjoner mellom barn og voksne Ujevn kvalitet – jfr Bratterud mfl, 2012 Oppøve sensitivitet – aller viktigst ▫Hva betyr barnets signal/uttrykk  For eksempel drøfte video-opptak fra hverdagssituasjoner ▫Får barnet den responsen barnet trenger?  Se etter barnets ”svar”  Hvilken annen respons kunne vært bedre for barnet og hvorfor? ▫Utnytt en-til-en situasjoner – særlig stell  Dette skjer ikke alltid ▫Sørg for at personalet faktisk er sammen med barna – jfr svensk studie

41 Å begynne i barnehagen

42 Bringesituasjonen Mulighet for daglig kontakt Gode rutiner om morgenen viktig for barnet Hjemme: god start på dagen - en viktig foreldreoppgave Barnehagen: faste rutiner som utøves av alle i personalet + foreldrene Små barn bør alltid møte på egen avdeling/areal Kontakt mellom barn og personal bør etableres mens foreldrene er der Foreldrene bør være rolige og forutsigbare Egen studie: Rutiner varierer Noe foreldre har det svært travelt Noen foreldre er usikre på hva personalet mener de skal gjøre (gå raskt eller få barnet i gang med aktivitet)

43 Hentesituasjonen Informasjon om dagen skal gis til foreldrene Personalet bør ha rutiner – foreldre bør vise interesse Barnet trenger at dagen henger sammen Ettermiddagen vil være påvirket av hvordan barnet har hatt det Handler om å ta barnet på alvor Egen studie Noen foreldre ville vite ”alt” Noen foreldre var helt uinteressert i informasjon om ”bæsjebleier og mat” Noen foreldre fikk informasjon bare hvis de selv spurte Personalet hadde det travelt (ofte kun en på jobb) – mange personal syntes selv dette var vanskelig

44 Avslutning Norske småbarn begynner i barnehagen mens tilknytning er en sentral utviklingsoppgave Personalet må være villig til å inngå i nære relasjoner med rom for tilknytning ▫Sensitivitet, omsorg og trøst er sentralt Gode rammebetingelser er viktig ▫Ikke for store grupper ▫Ikke mer enn 3 barn pr voksen En god tilvenning og godt foreldresamarbeid Kunnskap om små barns utvikling ▫Særlig emosjonell utvikling Trygge barn – et viktig mål i arbeidet med de yngste

45 Tusen takk for oppmerksomheten


Laste ned ppt "God barnehagekvalitet for de yngste barna May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bærum Kommune, 16/8-2013."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google