Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Liten i barnehage May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Utdanningsforbundet Narvik, 22/8-2013.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Liten i barnehage May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Utdanningsforbundet Narvik, 22/8-2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 Liten i barnehage May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Utdanningsforbundet Narvik, 22/8-2013

2 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan

3 Utgangspunkt •Norske ettåringer ER i barnehage ▫Debatten om de burde være der er lite konstruktiv •Hvordan sikre god barnehagekvalitet på de yngste barnas premisser?

4 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) •Trygghet ▫Å være forankret i en tilknytningsrelasjon – basis for positiv utvikling •Forutsigbarhet ▫Rutiner og hverdagsliv  Rutiner i hverdagen strukturerer tiden for små barn  Gode og forutsigbare hverdager – viktigere enn ”fancy” prosjekt •Stabilitet ▫Stabile relasjoner ▫Små og stabile grupper – skaper tilhørighet og trygghet

5 Barnehagen - ulik påvirkning •Ikke enten ”bra” eller ”farlig” å være i barnehage ▫For enkel tilnærming •Ulik effekt for ulike barn ▫Komplekst samspill mellom kjennetegn ved barn, familie, barnehage og samfunnsfaktorer •Må være et mål at barnehagen ikke skal ha negativ effekt for noen små barn!

6 Intrenasjonal barnehageforskning – kort oppsummert •For noen barn er barnehage en viktig ressurs •For noen barn kan barnehagen være en risikofaktor ▫Dårlig kvalitet  Særlig når annen risiko også er tilstede  Kummulativ effekt •For mange barn spiller barnehagen en mindre rolle for deres utvikling på sikt – jfr Solheim og norske funn  God foreldreomsorg er viktigst  Livskvalitet her og nå er uansett viktig

7 Positive effekter •God barnehagekvalitet fremmer ▫Motorisk og fysisk utvikling for barn som lever med omsorgssvikt ▫Kognitiv utvikling  Effekt ved 11 år (Sylva et al, 2011) ▫Språklig utvikling •Sterkest effekt funnet for barn i risiko for skjevutvikling

8 Sosioemosjonell utvikling •Her er det rapportert blandede funn ▫Høy kvalitet – god effekt på sosial kompetanse - noen studier ▫Noen studier: ingen effekt på sosial kompetanse ▫Mye tid i barnehage (lange dager og tidlig start) – økt risiko for senere atferdsvansker  Ikke dokumentert tydelig i Norge  Også funnet: å være i barnehage kan redusere risiko for atferdsvansker når foreldrenes omsorg er dårlig ▫Internaliserte vansker – barn som er engstelige før oppstart •Funnene gjelder for NOEN barn – ikke alle ▫Vet for lite om hva som gir negativ effekt for hvem  Dette fokuset har ikke vært nok tilstede i tidligere forskning

9 Stress •Cortisolnivå ▫Fysiologisk respons på stress ▫Påvirker hjernen •Normal utvikling i løpet av dagen ▫Barnehagedager vs hjemmedager •NOEN små barn har et cortisolnivå som viser at for dem er barnehagen en stressende opplevelse •Ikke norske studie til nå

10 Stress, forts •Forhøyet stressnivå ▫Hos de yngste barna (1 og 2 åringer) ▫Når barnehagekvaliteten er dårlig (index- skårer) ▫Når barn har hele/lange dager i barnehagen ▫Når barnegruppene har over barn ▫Når personalet har en påtrengende og kontrollerende omsorgsstil ▫Når dagen er preget av mange strukturerte og voksenstyrte aktiviteter ▫Når det er mye tid i stor-gruppe

11 Hva reduserer stress? •Gode relasjoner mellom personal og barn – 1 åringer ▫Sensitivitet og tilknytning •Støtte fra voksne til å mestre jevnalder relasjoner -2 åringer

12 DRØFT •KAN barnehageopphold være negativt for små barn? •Hvorfor – hvorfor ikke?

13 Omsorg – mer i fokus? •NOU 2010: 8: For lite fokus på hva omsorg betyr i praksis ▫Dette er noe alle som jobber med små barn bør snakke sammen om •Omsorg handler mye om hvem man ER ▫Væremåte og følelser i samspill med små barn •Omsorg for små barn betyr blant annet å møte barnas behov for nære relasjoner og tiknytning •Den voksne må være emosjonelt tilgjengelig for barna ▫Er alle voksne som jobber med små barn det?

14 Omsorg, forts •Thyssen(1991): Omsorg = det å bry seg om og ta vare på andre menneskers beste •En omsorgsfull relasjon mellom voksen og barn er preget av ▫Lydhørhet ▫Nærhet ▫Ømhet ▫Hengivenhet ▫Innlevelse ▫Evne og vilje til samspill •Den voksne må være personlig, følelsesmessig påkoblet og ha vilje til å la seg berøre av barnet

15 Barnehage og små barns utvikling •Bør trolig ha større fokus på barns sosio-emosjonelle utvikling •Har vært et forsømt område ▫Langt større fokus på språk og læring •Emosjonell trygghet – helt sentralt for små barn •Utrygge barn ▫Fungerer dårlig i relasjoner til voksne og i lek med andre barn ▫Har vansker med å flytte energi over på utforskning og læring

16 Når barna blir eldre •Nærhet og varme ikke nok ▫Men alltid en sentral del av samspill mellom voksne og barn •Støtte og hjelp til utforskning og mestring på ulike utviklingsområder •Struktur og ledelse ▫bl.a. hensiktsmessig grensesetting •Støtte til sosialt samspill med andre barn ▫Å fungere i lek er svært viktig fom. 2-3 årsalder

17 DRØFT Hva legger dere i begrepet omsorg i arbeidet med små barn i barnehagen? Hva betyr det i praksis?

18 Tilknytning – basis for en god utvikling

19 Tilknytning – hva og hvilken betydning? •Små barn har behov for beskyttelse, trøst og trygghet i situasjoner som oppleves som farlige eller krevende ▫Tilknytningspersoner tilfører barnet denne tryggheten ▫Små barn greier seg ikke alene – har et sterkt behov for tilknytning •Tilknytning – et psykologisk bånd som utvikler seg gradvis i sosialt samspill mellom barn og nære omsorgspersoner ▫Tilknytning en viktig utviklingsoppgave de første to årene

20 Tilknytning, forts •Barnets tilknytning til ulike personer kan være forskjellig – basert på kvaliteten av samspill og evnen til å se barnets behov •Tilknytning omfatter både ▫Nærhet, beskyttelse og omsorg ▫Selvstendighet, utforskning, finne egen styrke •”Trygge barn blir kompetente barn”

21 Tilknytning, forts •Tilknytning er et ”spesialtilfelle” av nære relasjoner •Nære relasjoner ▫Er rimelig stabile over tid ▫Er særlig viktig, kan ikke uten videre erstattes ▫Har stor følelsesmessig betydning ▫Partene søker hverandres nærhet ▫Adskillelse oppleves som ubehagelig •Tilknytningsrelasjon ▫Barnet søker trygghet, trøst og beskyttelse hos tilknytningspersonen  Kommer mest til uttrykk når vansker oppstår

22 Ulik tilknytningskvalitet •Hvis barnet opplever trygghet og beskyttelse når hun/han søker den voksnes nærhet – TRYGG tilknytning •Hvis barnet ikke opplever følelse av trygghet og beskyttelse ved nærhet til den voksne – UTRYGG tilknytning

23 Trygg base •Det viktigste begrepet i tilknytningsteorien •Rommer to aspekter ▫Trygg base for barnets utforskning ▫Trygg havn som barnet kan oppsøke når hun/han opplever vansker eller fare •For å støtte barnets trygghet må den voksne ▫Alltid være: større, sterkere, klokere og snill ▫Når det er mulig: følge barnets behov ▫Når det trengs: ta ansvar og bestemme

24 Tilknytning i barnehagen •Små barn vil aktivt forsøke å knytte seg til voksne i barnehagen •Trygg tilknytning krever ▫Nær, regelmessig og intensiv kontakt ▫Sensitivitet, tid, engasjement og kontinuitet fra den voksne ▫Den voksne trøster og hjelper barnet relativt ofte

25 Utfordringer i samspillet •Barn med utrygg eller desorganisert tilknytning vil utfordre samspillet med barnehagepersonalet ▫Krever at personalet er forberedt og har fokus på å fremme gode relasjoner til alle barn  Krever av og til hardt og målrettet arbeid over tid ▫ Dette ansvaret ligger i rollen som profesjonell  Personalet MÅ jobbe for å like alle barna

26 DRØFT •Hva kan man gjøre hvis en i personalet føler at hun/han ikke liker et barn?

27 Å kjenne igjen trygg tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) •Barnet søker trøst hos den voksne •Barnet tar i mot trøst av den voksne •Barnet hviler kroppen mot den voksne og blir rolig og avspent når vedk tar barnet inntil seg/løfter opp barnet •Barnet gir den voksne klem, vil sitte i fanget ol •Fungerer som ”ladestasjon” for barnet •Barnet vet hvor den voksne befinner seg •Ber den vokse om hjelp •Er glad og fornøyd sammen med den voksne •Barnet samarbeider som oftest med den voksne •Responderer raskt på adekvat grensesetting fra den voksne •Viser den voksne positive reaksjoner om morgenen

28 Å kjenne igjen unnvikende tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) •Forsøker å greie seg best mulig selv ▫Kan fremstå som svært selvstendig •Søker ikke trøst hos voksne •Viker ofte unna ved forsøk på trøst og ”ros” •Kan søke praktisk hjelp, men ikke hjelp i forhold til å takle følelsesmessige reaksjoner •Mer opptatt av leker og det fysiske miljøet enn kontakt og relasjoner •Dette er barn det er lett å overse i hverdagen i barnehagen

29 Å kjenne igjen ambivalent tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) •Søker trøst og støtte hos voksne, men dette hjelper ikke ▫Kan for eksempel gli ned av fanget for så å gråte høyt for å bli løftet opp igjen •Barnet kan mase mye på voksne •Kan ofte være irritert uten synlig grunn •Følger ofte ikke opp rutiner i hverdagen •Dette er barn som lett vekker personalets irritasjon og avvisning

30 DRØFT •Kjenner dere igjen barns ulike tilknytningsstiler fra eget arbeid i barnehagen? •Hvordan bør man møte barn med utrygg tilknytningsstil? Bruk gjerne eksempler fra egen praksis

31 Å begynne i barnehagen

32 DRØFT •Hva fremmer en god start i barnehagen for de yngste barna?

33 Samarbeid hjem-barnehage

34 Bringesituasjonen  Mulighet for daglig kontakt  Gode rutiner om morgenen viktig for barnet  Hjemme: god start på dagen - en viktig foreldreoppgave  Barnehagen: faste rutiner som utøves av alle i personalet + foreldrene  Små barn bør alltid møte på egen avdeling/areal  Kontakt mellom barn og personal bør etableres mens foreldrene er der  Foreldrene bør være rolige og forutsigbare  Egen studie:  Rutiner varierer  Noe foreldre har det svært travelt  Noen foreldre er usikre på hva personalet mener de skal gjøre (gå raskt eller få barnet i gang med aktivitet)

35 Hentesituasjonen  Informasjon om dagen skal gis til foreldrene  Personalet bør ha rutiner – foreldre bør vise interesse  Barnet trenger at dagen henger sammen  Ettermiddagen vil være påvirket av hvordan barnet har hatt det  Handler om å ta barnet på alvor  Egen studie  Noen foreldre ville vite ”alt”  Noen foreldre var helt uinteressert i informasjon om ”bæsjebleier og mat”  Noen foreldre fikk informasjon bare hvis de selv spurte  Personalet hadde det travelt (ofte kun en på jobb) – mange personal syntes selv dette var vanskelig

36 Avslutning •Norske småbarn begynner i barnehagen mens tilknytning er en sentral utviklingsoppgave •Personalet må være villig til å inngå i nære relasjoner med rom for tilknytning ▫Sensitivitet, omsorg og trøst er sentralt •Gode rammebetingelser er viktig ▫Ikke for store grupper ▫Ikke mer enn 3 barn pr voksen ▫En god tilvenning og godt foreldresamarbeid ▫Kunnskap om små barns utvikling  Særlig emosjonell utvikling •Trygge barn – et viktig mål i arbeidet med de yngste

37 Tusen takk for oppmerksomheten


Laste ned ppt "Liten i barnehage May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Utdanningsforbundet Narvik, 22/8-2013."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google