Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 N YE REGLER FOR TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER FRA 1.1.2016 Kommunesamling Bergen 2.juni 2015.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 N YE REGLER FOR TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER FRA 1.1.2016 Kommunesamling Bergen 2.juni 2015."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 N YE REGLER FOR TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER FRA Kommunesamling Bergen 2.juni 2015

2 2 Barnehageforliket 2003 Maksimalpris på foreldrebetaling Økonomisk likeverdig behandling av ikke- kommunale barnehager i forhold til offentlige tilskudd Økt barnehageutbygging med sikte på full dekning

3 3 Føringer fra Stortinget Nasjonale forskrifter for å definere likeverdig behandling Forenkle utmålingen av tilskuddet til de ikke- kommunale barnehagene Øke tilskudd for å utjevne forskjeller i lønns- og arbeidsbetingelser Fylkesmannen fortsatt klageinstans på tilskudd Tiltak for å begrense urimelig utbytte eller godtgjørelse

4 4 Nåværende regler innført fra Finansiering før Finansiering fra Kommunalt tilskuddKommunalt driftstilskudd Statstilskudd Foreldrebetaling

5 5 Utviklingen av regelverket Rammefinansieringen og ny forskrift innført fra Regler for bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling fra Økonomiforskrift for de ikke-kommunale barnehagene fra Tilskudd basert på to år gamle regnskap fra Nye regler for tilskudd fra

6 6 Endringer fra Hovedsak: Overgang fra budsjett til regnskap som grunnlag for tilskudd §4 Driftstilskudd og § 5 Kapitaltilskudd Tilskudd ut fra to år gamle regnskap med indeksregulering §8 Vedtak om kommunalt tilskudd Fra: Reglene for vedtak: Budsjett, bevilgningsendring, regnskap Til: «Vedtak uten ugrunnet opphold» § 13 / 13a Overgangsbestemmelser Etterberegning av tilskudd for 2014 i 2015 etter gamle regler Rundskriv Udir er oppdatert og redigert

7 7 Tilskuddsberegning 2015 Kostnader og inntekter til driftÅr Driftskostnader i barnehagesektoren i kommunen iht. kommuneregnskapet Kostnader som gjelder kommunens barnehagedrift ført andre steder i kommuneregnskapet2013 TOTALE KOSTNADER I KOMMUNENS BARNEHAGEDRIFT2013 Pliktig fradrag for kostnader: -Kostnader til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne -Kostnader til spesialpedagogisk hjelp -Kostnader til tiltak for bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn -Kostnader som følge av bosetting av flyktninger -Kostnader til lærlinger i kommunale barnehager -Kostnader til ordinær drift i kommunale barnehager i midlertidige lokaler -Kostnader knyttet til kommunens rolle som barnehagemyndighet Frivillig fradrag for kostnader -Kostnader i kommunale barnehager som er minimum 25 % dyrere enn gj.sn. av alle 2013 BRUTTO KOSTNADER TIL ORDINÆR DRIFT I KOMMUNENS BARNEHAGER2013 Fradrag for inntekter: -Refusjon for sykepenger og foreldrepermisjon fra regnskapet 2013 KOSTNADER TIL ORDINÆR DRIFT I KOMMUNENS BARNEHAGER Påslag for administrasjonskostnader; 4 %2013 KOSTNADER TIL DRIFT OG ADMINISTRASJON I KOMMUNENS BARNEHAGER Påslag for sist justerte faktor for pris- og kostnadsvekst (deflator) (2014: 3 %) Påslag for pris- og kostnadsveksten (deflator) i statsbudsjettet for tilskuddsåret. (2015: 3 %)2015 -Fradrag for foreldrebetaling etter barnetall fra regnskapsåret og makspris for tilskuddsåret (1.1. – : Kr 2480, fra : Kr 2580) Fradrag for kostpenger fra regnskapsåret indeksregulert til tilskuddsåret (2013x1,03x1,03) 2015 GRUNNLAG FOR BEREGNING AV TILSKUDDSATSER FOR

8 8 Årshjul Oppgave Tilskudds- år Tidspunkt Innhold Budsjettering 2015 Sept. – okt Forslag til kommunebudsjett Kunngjøre forslag til tilskuddssatser drift og kapital 2015Nov. -14Årsbudsjett til offentlig ettersyn Budsjettvedtak 2015Des. -14Vedtatt årsbudsjett Utbetaling av forskudd på driftstilskudd 1) 2015Januar -15¼ av samlet driftstilskudd året før Kunngjøring av endelige tilskuddssatser 2015 Innen 1.februar -15 Tilskuddssatser drift og kapital Beregning og utbetaling av tilskudd til drift og kapital 2) 2015 Februar – mars 2015 Vedtak med dokumentasjon Godkjenning av kommuneregnskapet 2014April 2015 Avvik fra budsjett drifts- og kapitalutgifter barnehage Ny tilskuddsberegning ved vesentlige budsjettavvik 2014Mai 2015Vedtak om etterjustering med dokumentasjon Ev. ny tilskuddsberegning pga. endring av min. tilskudd § 13 2) 2015August 2015 Endring i tilskudd fordi staten øker minimumstilskuddet. Ny tilskuddsberegning pga. bevilgningsendringer 2014 Hele året 2014 Vedtak med dokumentasjon ved endrede bevilgninger til kommunale barnehager Ny tilskuddsberegning ved vedtatte telletidspunkt 2015 Iht. komm. Retn.linjer Vedtak med dokumentasjon ved endringer i barnetall mv KlagesaksbehandlingAlleHele åretSaksbeh. av klage før ev. oversend. til Fylkesmannen.

9 9 Arbeidet med nye regler fra

10 10 Oppdrag fra KD – oppdragsbrev av Utredning av modeller for finansiering av ikke-kommunale barnehager og utarbeidelse av tilhørende forskrifter Forenkle finansieringsordningen Utrede alternative modeller for å få et bredere kunnskapsgrunnlag Løse konstaterte skjevheter i dagens finansieringsordning: Vesentlig lavere pensjonskostnader i de private enn i de kommunale barnehagene Kapitalkostnadene i de private barnehagene overstiger de nasjonale satsene Fortsatt rammestyring, ikke statstilskudd Overordnet prinsipp: Rammestyring med lokale prioritering og tilpasninger

11 11 Oppdrag fra KD – modell 1: Nasjonale satser 1.Utrede en finansieringsmodell som baserer seg på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager med mulighet for lokal justering a)Vurdere beregningen av drifts- og kapitalkostnader b)Vurdere hvilke kostnadsdrivere som skal brukes ved justeringen Bemanningstetthet Antall pedagoger Kommunestørrelse Arbeidsgiveravgiftssone

12 12 Oppdrag fra KD – modell 2: Utgifter i kommunale barnehager 2.Utrede finansieringsmodell som tar utgangspunkt i at tilskuddet skal baseres på utgiftene i kommunale barnehager i den enkelte kommune a)Vurdere andre hensiktsmessige endringer enn i direktoratets forslag av mars 2014 b)Se særlig på Om folkeregistrert adresse skal anses som barnets bosted Om kommunen kan beregne pensjonsutgifter for de barnehageansatte som gruppe Om det skal stilles krav til samme telletidspunkt i både kommunale og ikke-kommunale barnehager

13 13 Oppdrag fra KD – andre forhold Vurdere andre forhold: 3.Tiltak for å rette opp skjevhetene i finansieringen av ikke-kommunale barnehager, jf. TF-rapport nr. 333 fra Vurdere langsiktige konsekvenser av modellene, herunder hvordan de ulike modellene tar hensyn til fremtidige endringer i pensjonsutgifter. Vurdere i hvilken grad modellene vil kunne ha konsekvenser for eierstrukturen i barnehagesektoren 5.Utarbeide en oppsummerende sammenligning av modellenes egenskaper og konsekvenser Forslag til KD innen Iverksetting av nye forskrifter fra Forslaget til nye endringer må være innenfor budsjettrammen til kommunene.

14 14 Grunnlagsdokumenter «Finansiering av ikke-kommunale barnehager. Pensjonskostnad, kapitalkostnad, åpne barnehager» Telemarksforskning: TF-rapport nr. 333 av «Forslag til ny forskrift om kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager» Oversendelse fra Udir til KD «Ny finansiering av ikke-kommunale barnehager. Forslag til forenklet modell og ny beregning av pensjon og kapitaltilskudd» Rapport fra PwC av

15 15 Høring – nye regler fra

16 16 Høring – finansiering av private barnehager Innhold 1.Om høringen 2.Valg av finansieringsmodell Dagens modell eller nasjonal sats 3.Felles endringer for begge finansieringsmodellene Pensjonskostnader, barnehageansatte som egen gruppe mht. pensjon, kapitaltilskudd, familiebarnehager, åpne barnehager 4.Videreføring av dagens modell Tilskudd ut fra kostnadene i de kommunale barnehagene 5.Nasjonal sats Tilskudd ut fra nasjonal sats med lokal justering 6.Økonomiske og administrative konsekvenser 100 % finansiering, redusert tilskudd, konsekvens av modellvalg Frist:

17 17 1. Om høringen 38 spørsmål som kan besvares elektronisk: Ja / Nei med begrunnelse Kan også sende høringssvar til e-post eller post Utdanningsdirektoratet: I høringsnotatet legger vi frem forslag til to alternative modeller for finansiering av private barnehager, med tilhørende forskrifter. Det sentrale spørsmålet vi ønsker innspill på er hvilken av de to alternative modellene som bør innføres.

18 18 2. Valg av finansieringsmodell Rammefinansiering Tilskuddsberegning basert på nasjonal sats samsvarer i mindre grad enn dagens finansieringsmodell med hensynene bak rammefinansieringen: Lokalt selvstyre, prioriteringseffektivitet og kostnadseffektivitet Eierstruktur i den enkelte kommune Eierstrukturen både på landsbasis og i enkelte kommuner vil påvirkes ved overgang fra å beregne tilskuddssatsene ut fra kommunens egne utgifter til bruk av nasjonal sats med lokal justering Andre konsekvenser Kvalitet i kommunale og private barnehager, sårbarhet i forhold til nedleggelser, innføring av bemanningsnorm

19 19 3. Felles endringer for modellene Pensjon: Ikke barnehageansatte som egen gruppe. 14% sjablongtillegg fastsettes i forskrift. Søknadsordning om ekstra tilskudd ved høye pensjonskostnader iht. pensjonsavtaler inngått innen 2015 Kapitalkostnader: Tilskudd kun ut fra nasjonal sats. Alle er garantert en minimumssats. Barnehager som kan dokumentere vesentlig høyere kapitalkostnader og har en nyere godkjenning, får høyere sats iht. grupperte treårsklasser ut fra barnehagens godkjenningsår. Familiebarnehager: Tilskudd ut fra nasjonal sats både for drifts og kapitaltilskudd. Endret beregning: 20 % påslag for sosiale utgifter i stedet for 30 % (Kilde: PwC) Åpne barnehager: Tilskudd ut fra nasjonal sats. En sats per barn for 6-15 t per uke i åpningstid; en høyere sats for over 15 t per uke.

20 20 3. Endringer felles for modellene, forts. Årlig fastsettelse av sats: De nasjonale satsene fastsettes årlig i forskriften Refusjon: Bestemmelsen videreføres. Kommunen der barnet er folkeregistrert blir refusjonspliktig, fordi det er denne kommunen som mottar rammetilskuddet. Bestemmelsen er ikke en tilskudds- bestemmelse og bør vurderes tatt inn i barnehageloven ved en senere revidering Økning av minimumssats: Bestemmelse om minimumssats videreføres ikke. Minimumssatsen heves til 100 % fra 2016

21 21 4. Videreføring dagens modell Formål og virkeområde: Bestemmelsen videreføres ikke Ordinær drift: Begrepet videreføres ikke Kravet til forsvarlig saksbehandling: Alle henvisninger til kravet samles i en bestemmelse. Henvisningen til dokumentasjonsplikten fjernes; vurdering iht. forvaltningsloven brukes fullt ut. 25% regelen: Bestemmelsen videreføres ikke Midlertidige barnehagelokaler: Ikke særskilte regler; skal være med i tilskuddsberegningen. Bestemmelsen videreføres ikke Ekstra tilskudd: Bestemmelsen videreføres ikke. Kommunen kan fortsatt gi ekstra tilskudd etter de alminnelige forvaltningsrettslige reglene.

22 22 4. Videreføring dagens modell, forts. Vedtak om tilskudd: Vedta satser for tilskudd innen året før tilskuddsåret. Klagerett på vedtak om satser. Vilkår: Bestemmelsen videreføres ikke. Kommunen kan fortsatt stille vilkår ut fra den ulovfestede vilkårslæren. Telling og rapportering av barn: Ikke krav om samme telletidspunkt i kommunale og private barnehager fordi tellingene har ulike formål. Telling av barn i kommunale barnehager: Enten vektet gj.sn. av to årsmeldinger eller egne tellinger Barn som fyller tre år i regnskapsåret: under tre år jan-juli, over tre år aug.-des.

23 23 4. Videreføring av dagens modell, forts. Rapportering i private barnehager Tilskudd ut fra årsmeldingen året før regnskapsåret videreføres Egne rapporteringer fastsatt i lokale retningslinjer videreføres Nytt tilskudd ved store aktivitetsendringer videreføres Barn som fyller tre år: under tre år jan-juli, over tre år aug.-des. Klage: Klagerett på Vedtak om sats, om tilskudd og om tilbakebetaling av tilskudd Vedtak om ekstra tilskudd til pensjonskostnader (§4, andre ledd) Vedtak om høyere sats for kapitaltilskudd (§6, andre ledd) Kommunesammenslåing: De tidligere kommuners regnskap og barnetall skal være grunnlaget for barnehagene i de gamle kommunene fram til to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført

24 24 5. Nasjonal sats med lokal tilpasning Endret beregning nasjonal sats: Ta hensyn til kostnader for lærlinger, ny beregning av adm. påslaget (4,3%), vurdere 2 % fratrekk for barnehage-myndigheten, fratrekk for ikke økonomisk støtte til private barnehager. Ikke egen sats for Oslo. Lokal justering: Kun justering for bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift, ikke pedagogtetthet, kommunestørrelse og barnehagestørrelse. Regneark for tilskuddsberegning på udir.no Rapportering av barn i private barnehager: Videreføring av gjeldende bestemmelser og praksis, og den samme som i videreføring av dagens modell. Kravet til forsvarlig saksbehandling: Forvaltningsloven gjelder fullt ut. Kravene presiseres ikke i forskrift eller merknad. Henvisning til dokumentasjonsplikten videreføres ikke

25 25 5. Nasjonale satser med lokal tilpasning, forts. Klage: Klagerett på Vedtak om sats, om tilskudd og om tilbakebetaling av tilskudd Vedtak om ekstra tilskudd til pensjonskostnader (§2, tredje ledd) Vedtak om høyere sats for kapitaltilskudd (§3, andre ledd) Telletidspunkt: Bemanningstettheten finnes ved at barnegruppen og ansatte i årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12 og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12. (Kilde: BASIL) Kommunesammenslåing: Bemanningstettheten i de tidligere kommunene skal være grunnlaget for den lokale justeringen fram til to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført KOSTRA-modell: En modell som baserer seg direkte på KOSTRA- tall anbefales ikke (Er ikke med i høringen, bare i forslaget til høring)

26 26 6. Økonomiske og admin. konsekevnser Økonomiske konsekvenser Økning av minimumssats til 100 %, endringer pensjon, endringer familiebarnehager og åpne barnehager Administrative konsekvenser Endringer i kapitaltilskuddet, endringer pensjon, konsekvenser av valg av modell

27 27 Forskrift – dagens finansieringsmodell §1 Vedtak om kommunalt tilskudd §2 Kommunens utrednings- og informasjonsplikt §3 Driftstilskudd til ordinære barnehager §4 Pensjonspåslag på driftstilskudd §5 Administrasjonspåslag på driftstilskudd §6 Kapitaltilskudd til ordinære barnehager §7 Tilskudd til familiebarnehager §8 Tilskudd til åpne barnehager §9 Vedtak om sats §10 Indeksregulering §11 Begrensinger i kommunes plikt til å gi tilskudd §12 Rapportering av barn i private barnehager §13 Tilbakebetaling av tilskudd §14 Klage til Fylkesmannen §15 Refusjon for barn fra andre kommuner §16 Kommunesammenslåing §17 Ikrafttredelse

28 28 Dagens modell – endringer fra 2015 §4 Pensjon Pensjonspåslag for pensjonsutgifter – 14 % av lønnskostnader Ekstra tilskudd etter søknad ved særlig høye pensjonsutgifter etter avtaler inngått innen 2015 §6 Kapitaltilskudd Minimumssats for tilskudd Høyere sats etter søknad: Hvis barnehagen kan dokumentere vesentlig høyere kapitalkostnader, og Hvis barnehagen har en godkjenning nyere enn 2006 §16 Kommunesammenslåing Tilskudd beregnes ut fra grunnlaget i de tidligere kommunene i to år etter at sammenslåingen er gjennomført

29 29 Ekstra kapitaltilskudd §6 /§3

30 30 Forskrift – nasjonal sats § 1 Vedtak om kommunalt tilskudd § 2 Driftstilskudd til ordinære barnehager § 3 Kapitaltilskudd til ordinære barnehager § 4 Tilskudd til familiebarnehager § 5 Tilskudd til åpne barnehager § 6 Begrensninger i kommunens plikt til å gi tilskudd § 7 Rapportering av barn i private barnehager § 8 Tilbakebetaling av tilskudd § 9 Klage til Fylkesmannen § 10 Refusjon for barn fra andre kommuner § 11 Kommunesammenslåing § 12 Ikrafttredelse

31 31 Nasjonal sats – ny modell § 2 Driftstilskudd: Nasjonal sats med lokal justering Nasjonal sats kr Bemanningsfaktor 6,0 Justeres lokalt med bemanningsfaktor og arbeidsgiveravgiftssone Ekstra tilskudd til barnehager med særlig høye pensjonsutgifter §3 Kapitaltilskudd Minimumssats for tilskudd Høyere sats etter søknad: Hvis barnehagen kan dokumentere vesentlig høyere kapitalkostnader, og Hvis barnehagen har en godkjenning nyere enn 2006 §16 Kommunesammenslåing Tilskudd beregnes ut fra bemanningsfaktor og arbeidsgiveravgift i de gamle kommunene i to år etter at sammenslåingen er gjennomført

32 32 Høringstema

33 33 Høringstema – valg av modell Omfattende endring? Overgang fra lokalt regnskapsgrunnlag til sentralt beregnet sats Ikke lenger nødvendig med økonomi-kompetanse i tilskuddsforvaltningen Sterkt forenklet tilskuddsberegning – regneark på Mindre krav til dokumentasjon og færre klagemuligheter Mindre finmasket og «rettferdig» Mindre omfattende endring? Fortsatt lokalt regnskapsgrunnlag - forenkling av 2015-reglene Færre unntak og særregler (barnehager i midlertidige lokaler, 25% dyrere barnehager, vilkår for tilskudd, ekstra tilskudd, dokumentasjon) Noen nye kan-tilskudd (ved høye pensjonsutgifter, ved høye kapitalkostnader og nyere godkjenning) Fortsatt behov for god økonomi-kompetanse lokalt og hos Fylkesmannen Fortsatt behov for avklaring i forhold til regnskapsbestemmelsene

34 34 Høringstema - andre Ekstra tilskudd til pensjon og kapital: Behov for regulering av ekstra pensjonstilskudd? Alt: Automatisk kapitaltilskudd ut fra godkjenningsår uten søknad? Behov for fortsatt mulighet til egne tellinger? Alt: Bare ved «store aktivitetsendringer» i de private barnehagene? Ulike definisjoner av små og store barn: Krav om pedagogisk leder: «et barn anses for å være tre år det året det fyller tre år» Telling av barn vedr. tilskudd: «Normalt vil kommunen regne disse barna som over tre år fra nytt barnehageår i august» Behov for overgangsordning for kommuner med store endringer i tilskuddssats fra 2015 til 2016?

35 35 Veiledning for sektor Veiledning Hvilken veiledning trenger sektor ? private barnehager, kommunene, fylkesmannen Hvem bør utarbeide den? Udir, KS, PBL, PwC, Fylkesmannen, andre? I hvilken form bør den være? Veileder fra Udir? En del av merknadene til forskriften eller utenom?

36 36 Rapport fra PwC – Ny modell: Nasjonal sats med lokale justeringer: a)Bemanningstetthet b)Sosiale utgifter (arbeidsgiveravgift) c)Annen ikke-økonomisk støtte 2.Pensjon for barnehageansatte som egen gruppe a)Ikke formålstjenlig å beregne dette i hver kommune b)Den antatte overkompensasjon for pensjonskostnader i de private barnehagene blir redusert pga. regelendringer (2015: ca. 11,7%)

37 37 Forenklet modell PwC Forklaring: De nasjonale tallene er to år gamle deflaterte regnskapstall. Kommunen legger inn kommunenummer, og bemanningstetthet. Modellen korrigerer automatisk for korrekt arbeidsgiveravgift, pensjon, bemanningstetthet, og regner ut brutto kostnader per heltidsplass i kommunen.

38 38 Modell PwC Forklaring Kommunen legger inn antall barn 0-2 og 3-6 år. Sum kostnader beregnes ved å multiplisere brutto kostnader per heltidsplass (forrige ark) med antall omregnede heltidsplasser. Modellen korrigerer automatisk for forholdstallet store – små barn, beregner foreldrepengene ut fra makspris, den offentlige finansieringen og kommunens satser for tilskudd per heltidsplass for store og små barn.


Laste ned ppt "1 N YE REGLER FOR TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER FRA 1.1.2016 Kommunesamling Bergen 2.juni 2015."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google