Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hovedtrekkene i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager Tromsø 23.mai 2013 Fagansvarlig Vibeke.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hovedtrekkene i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager Tromsø 23.mai 2013 Fagansvarlig Vibeke."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hovedtrekkene i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager Tromsø 23.mai 2013 Fagansvarlig Vibeke Gjendemsjø og økonomirådgiver Asle Tjeldflåt

2 Kort om barnehagesektoren i Troms •Per : •Antall barn i barnehage totalt: •Antall barnehager totalt: 250 •Antall private barnehager: 85 (34 pst.) •Antall offentlige barnehager:165 (66 pst.)

3 Finansering av kommunene i 2013

4 Hvorfor rammefinansiering? •Øremerking: Sterk statlig kontroll med kommunene –Raskere måloppnåelse –Men kan passivere kommunene –Feilprioriteringer •Rammefinansiering mest kostnadseffektivt –Større rom for lokale prioriteringer –Mindre administrativt krevende

5 Innlemming av barnehagetilskudd i rammetilskuddet i 2011 Til sammen 28,05 mrd. kr –Driftstilskuddet: 20,7 mrd. kroner –Skjønnsmidlene: 6,4 mrd. kroner –Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne: 0,9 mrd. kroner

6 Videreføring av øremerking •Tilskudd til tiltak for minoritetsspråklige og lønnstillegget til førskolelærere •Investeringstilskuddet og tilskuddet til midlertidige lokaler

7 Inntektssystemet: fordeling av skatt og rammetilskudd •Alle kommuner skal settes i stand til å tilby likeverdige og gode tjenester til sine innbyggere •Naturlige forskjeller mellom kommuner: –Etterspørsel etter kommunale tjenester –Kostnadene ved å produsere velferdstjenester –Forskjellig skattegrunnlag 7

8 Utjevning i inntektssystemet •(I prinsippet) full utjevning av innbyggertilskuddet (største elementet i rammetilskuddet) gjennom kostnadsnøkler for hver sektor (barnehage, grunnskole, pleie og omsorg etc.) •Tilskudd som er distriktspolitisk begrunnet •Delvis utjevning av skatteinntekter

9 Delkostnadsnøkkel barnehage •Hva forklarer variasjon i utgiftene til barnehage mellom kommunene? 1.Forskjeller i kommunens enhetskostnader 2.Variasjon i etterspørsel •Ikke funnet systematiske ulemper knyttet til lavt innbyggertall eller spredt bosetning •Ufrivillige forskjeller mellom kommunene skyldes forskjeller i etterspørsel etter barnehager

10 Delkostnadsnøkkel barnehage KriteriumVekt 2013 Barn 2-5 år0,7056 Barn 1 år uten kontantstøtte0,1802 Utdanningsnivå0,1142 Sum1,0000

11 Målsetninger •Enklere system å administrere •Færre klagesaker •Frigjøre ressurser til konstruktiv dialog mellom kommuner og private barnehager – mer fokus på kvalitet i barnehager i dialogen

12 Barnehageloven § 14 •Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. •Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert.

13 § 14 forts. •Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. •Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke- kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter første eller annet ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd. •Kommunens vedtak etter annet ledd kan påklages til fylkesmannen

14 Årshjul •Oversikt over oppgaver som er tillagt barnehagemyndigheten i det nye regelverket •Aktuelle tidspunkt for de ulike oppgavene •Forhold ved kommunale - og private barnehager som påvirker kommunens arbeid med likeverdig behandling

15 Årshjul – normal årssyklus OppgaveTidspunktInnhold FORHOLD VED KOMMUNALE BARNEHAGER BudsjetteringSeptember- oktoberForslag til kommunebudsjett Innstilling til årsbudsjett – kunngjøre forslag til tilskuddsatser drift og kapital NovemberÅrsbudsjettet til offentlig ettersyn senest 14 dager før behandling i kommunestyret BudsjettvedtakDesemberVedtatt årsbudsjett med tilskuddssatser gjelder kommende år fra 1.1 til Utarbeide nye evt. oppdatere fjorårets lokale retningslinjer for kommende år Innen 31. desemberPrivate barnehager i kommunen bør gjøres kjent med innholdet i dette dok. Gyldighet for ett år av gangen Utbetaling av forskudd på driftstilskudd Januar¼ av samlet driftstilskudd som året før

16 Årshjul – oppgaver hele året OppgaveTidspunktInnhold Kunngjøring av fastsatte tilskuddsatser til private barnehager Innen 1. FebruarTilskuddsatser for drift og kapital underrettes barnehager Beregning og utbetaling av budsjetterte tilskuddssatser til drift og kapital Februar - marsVedtak med dokumentasjon og konkret begrunnelse om tildeling til den enkelte ikke- komm. barnehage Godkjenning av kommuneregnskapet for foregående år Mai - juniFastsette endelige tilskuddssatser for fjoråret Fatte endelig vedtak for fjoråret om tildeling av tilskudd Mai- juniVedtak om etterjustering med dokumentasjon og konkret begrunnelse om tildeling til den enkelte ikke-komm. barnehage

17 Årshjul – oppgaver hele året OppgaveTidspunktInnhold Ny beregning av tilskuddssatser og vedtak pga. bevilgningsendringer Hele åretKommunestyrets vedtak om endrede bevilgninger til kommunale barnehager KlagesaksbehandlingHele åretSaksbehandling av klage i kommunen før evt. oversendelse til Fylkesmannen FORHOLD VED PRIVATE BARNEHAGER Evt. ny tilskuddsberegning pga. endring av minimumstilskuddet Fra 1. AugustEndring i tilskudd fordi staten øker minimumstilskuddet Ny tilskuddsberegning pga endringer av vedtatt telletidspunkt Iht. kommunens egne retningslinjer Vedtak om tildeling og konkret begrunnelse til den enkelte ikke-komm. barnehage Ny tilskuddsberegning ved store aktivitetsendringer i barnehager Hele åretVedtak om tildeling og konkret begrunnelse til den enkelte ikke-komm. barnehage

18 Årshjul – oppgaver hele året OppgaveTidspunktInnhold Tilskuddsberegning for nye barnehager kommunen velger å finansiere Hele åretVedtak om tildeling og konkret begrunnelse til den enkelte ikke-komm. barnehage

19 § 1 Formål og virkeområde •Sikre likeverdighet •Gjelder ordinær drift til –Ordinære barnehager –Familiebarnehager –Åpne barnehager •Gjelder ikke barneparker

20 § 2 Kommunens ansvar •Kommunen er ansvarlig overfor alle barnehager i kommunen •Kommunen skal dokumentere at tilskuddene følger forskriften •Forskuddsutbetaling – før hvert kvartal

21 § 3 Ordinær drift •Med kostnader til ordinær drift menes: driftskostnader, administrasjonskostnader og kapitalkostnader – egne beregningsregler i §§ 4 og 5 •Kommunen kan redusere tilskuddet til private barnehager –Statlige og fylkeskommunale tilskudd til ordinær drift (gratis lokaler, sykehusbarnehager)

22 § 3 Ordinær drift •Eksempler på støtte/tilskudd som ikke skal trekkes fra: –statlig tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige, bosetting av flyktninger, samiske barnehager) –tilskudd/midler som studentsamskipnadene benytter på studentbarnehager –personer på attføring eller arbeidstrening –direkte eller indirekte økonomisk støtte fra private aktører –støtte til barn med nedsatt funksjonsevne

23 § 3 - videre •Fra 1.januar 2013 – det samlede kommunale tilskuddet utgjør minst 92 % og fra 1. august 2013 er minimumssatsen foreslått til 96%. •Barnehagen skal ha samme prosentandel av den gjennomsnittlige finansieringen som den prosentandelen barnehagen fikk av samlet offentlig tilskudd til ordinær drift året før. •Får tilskudd for antall barn barnehagen er godkjent for.

24 § 4 Tilskudd til drift- og administrasjonskostnader •Barnehager med særskilt høye driftskostnader holdes utenfor (25 pst.) •Driftstilskudd per heltidsplass, inkl. administrasjon •Skille mellom små og store barn, kostnadsnøkkel 1,8 •Nasjonale gjennomsnittssatser i noen kommuner

25 Tolkninger om pensjon •Beregning av kommunens pensjonsutgifter skal basere seg på kommunens pensjonspremier, inkludert reguleringspremier. Årlig bruk av premiefond skal trekkes fra. •Utgifter til AFP i kommunale barnehager er driftskostnader og skal tas med i grunnlaget.

26 Eksempler på kostnader som ikke skal tas med •tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne •tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige •bosetting av flyktninger •samisk barnehagetilbud •lærlinger •drift i midlertidige lokaler •tiltak knyttet til kommunens rolle som barnehagemyndighet

27 § 5 Tilskudd til kapitalkostnader •Kapitaltilskudd per heltidsplass, ikke skille mellom små og store barn •Velge mellom egen beregning eller nasjonale satser •Kommunen kan gi høyere tilskudd

28 § 6 Reduksjon av kommunalt tilskudd Denne paragrafen er erstattet med Forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager (økonomiforskrift til barnehageloven) Ikrafttredelse

29 Forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke- kommunale barnehager (økonomiforskrift til barnehageloven) •Sikre at tilskudd og foreldrebetaling brukes i samsvar med barnehageloven •Legge til rette for kommunalt tilsyn med bruken av midler •Krav til regnskap, bokføring og dokumentasjon –Konsern: Barnehagens regnskap kan ikke belastes kostnader på andre vilkår eller beløp enn det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter –Forholdsmessig fordeling av adm.- og felleskostnader •Rapporterings- og opplysningsplikt til kommunen og KD om bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetalingen

30 § 7 Opplysningsplikt •Rapportering 15. desember – som før •Kommunen kan velge flere rapporteringer

31 Om telling av barn – kommunale bhg. •Ingen uttrykkelig bestemmelse i forskriften om hvilket barnetall kommunen skal legge til grunn ved beregning av tilskuddssatser pr heltidsplass •Årsmeldingen: et riktig bilde på antall barn i de kommunale bhg. det kommende året •Krav til realistisk budsjettering skal sikre forutsigbarhet for ikke-kommunale bhg. (ikke store endringer i det endelige tilskuddet)

32 Om telling av barn – ikke-kommunale bhg. •Rapportering 15. desember – som før •Kommunen kan velge flere rapporteringer •Bærende prinsipp: Krav til likeverdighet –Må være samsvar mellom aldersinndelingen av barn i de kommunale og ikke-kommunale bhg. –Barn som fyller 3 år i løpet av tilskuddsåret anses som store barn ved oppstart av nytt bhg-år i august

33 § 7 Opplysningsplikt - aktivitetsendringer •Rapporteringsplikt for ikke-kommunale bhg. ang. store aktivitetsendringer –F.eks. opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe •Vil medføre ny beregning av tilskudd •Kommunene kan ikke definere «store aktivitetsendringer» i lokale retningslinjer –Må vurderes konkret i det enkelte tilfelle

34 § 8 Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene: 3 runder med tilskuddsberegning 1.Beregning etter budsjetterte utgifter (okt-des. året før tilskuddsåret). –Vedtak skal fattes en gang i året og senest innen utgangen av tilskuddsåret –Forvaltningslovens regler om saksbehandlingstid gjelder (vedtak må fattes uten ugrunnet opphold) –Kommunens aldersinndeling i egne barnehager følges 1.Én tilleggsjustering, ved endret budsjett i de kommunale bhg. (mai-juni i tilskuddsåret, typisk lønnsoppgjøret) 2.Avregning etter faktisk regnskap (mai-juni året etter tilskuddsåret)

35 § 8: Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene •Utbetaling av tilskudd skjer forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter vedtak om tilskudd –Utgangspunkt i utbetalingen av kommunalt tilskudd året før –Avregning mellom forskuddsutbetalingen og den vedtatte tilskuddstildelingen gjennom endring i gjenstående utbetalinger

36 § 8: Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene •Beregning av faktisk forbruk pr heltidsplass: finne gjennomsnittlig aktivitetsnivå i de kommunale barnehagene gjennom året •Foreslått metode: Vekte antall små og store barn i budsjett med 7/12 (januar-juli) og antall små og store barn i årsmeldingen for tilskuddsåret med 5/12 (august-desember) •Kommunens aldersinndeling av barn ved budsjetteringen legges til grunn i etterjusteringen

37 § 8: Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene •Kommunen kan ved etterjusteringen ikke ta hensyn til sparte utgifter som følge av streik –Ville skapt uforutsigbare øk. rammer for de ikke- kommunale bhg.

38 § 9 Vilkår •Kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår •For å anvende vilkårslæren – begunstigende vedtak som den privat part ikke har krav på etter lov eller forskrift.

39 Eksempler på vilkår som ikke kan stilles private barnehager: •på bekostning av barnehagens verdimessige eller pedagogiske profil •plikter som ikke gjelder for kommunale barnehager •å opprette tariffavtale •å tilbakeføre eventuelt driftsoverskudd til barnehagedriften •følge de kommunale kriteriene for barnehageopptak •kommunal representant i barnehagens samarbeidsutvalg •ha åpningstid tilsvarende kommunens åpningstid •tilsvarende bemanning •ikke mottar tilskudd for 0 - åringer

40 Eksempler på vilkår som kan stilles private barnehager: •tilsvarende lønns- og arbeidsforhold som i kommunes egne barnehager •at barnehagen minst må følge de kommunale bestemmelsen om arealutnytting

41 § 10 Tilbakebetaling •Ved barnehagens feil skal det gjøres •Ved kommunens feil følges forvaltningsloven (og den ulovfestede læren om condictio indebiti)

42 § 11 Refusjon mellom kommuner •Barn i private barnehager bosatt i annen kommune: Kommunen har krav på refusjon fra bostedskommunen •Nasjonale satser benyttes

43 Mer om refusjon •Situasjon: Ikke-kommunal barnehage kan ta inn barn fra andre kommuner •Kommunen der barnet er folkeregistrert får rammetilskuddet for dette barnet •Refusjon ut fra nasjonal gjennomsnittssats •Rundskriv: Beregnes ut fra barnehagens andel av de nasjonale satsene en «91 % barnehage» får 91 % av nasjonal sats •Kommunen skal refundere kostnader til ordinær drift som ikke dekkes av foreldrebetaling og andre offentlige tilskudd, jf. § 3.

44 Utdanningsdirektoratets tolkning Bosatt = faktisk bosted «….barnet er «bosatt» i den kommunen det faktisk bor. Det må foretas en konkret vurdering av hva som er det reelle bostedet for barnet. Begrepet «bosatt» stiller ikke krav om folkeregistrering. I de fleste tilfeller vil imidlertid barnets faktiske bostedsadresse være sammenfallende med folkeregistrert adresse.» «Plikten til å tilby barnehageplass og plikten til å gi refusjon gjelder uavhengig av hvilken kommune som har mottatt rammetilskudd for det aktuelle barnet.» Jf. Brev av (samme tolkning i brev av og )

45 Kommune A, der barnet er bosatt (og ofte folkeregistrert) Kommune B, der barnet går i ikke-kommunal barnehage Refusjon

46 Kommune A, der barnet er folkeregistrert Kommune B, der barnet går i ikke- kommunal barnehage og er faktisk bosatt Oppfylle rett etter § 12a, pluss dekke tilskudd for plassen Beholder rammetilskudd

47 § 12 Klage til fylkesmannen •Vedtak kan påklages til fylkesmannen •Klagen rettes først til kommunen, som vurderer saken på nytt

48 § 13 Endringer i forskriften •Kan øke minimumsforpliktelsen i § 3 andre ledd i samsvar med gjeldende års budsjettvedtak

49 Nasjonale tilskuddssatser 2013 I krPer timePer heltids- plass SatserDrift og admin. KapitalTotaltDrift og admin. KapitalTotalt Barnehager små barn 83,803,5087, Barnehager store barn 40,753, Fam. bhag små barn 66,055,4071, Fam. bhag store barn 50,455,4055, I kr6-15 t16+ t Åpne barnehager


Laste ned ppt "Hovedtrekkene i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager Tromsø 23.mai 2013 Fagansvarlig Vibeke."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google