Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1. Bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling 2

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1. Bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling 2"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 1. Bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling 2
1. Bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling 2. Direktoratets arbeid med gjennomgang av forskrift om likeverdig behandling Arve Bjørndahl og Line Hølen Brovold, Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet Fylkesmannen i Oslo og Akershus, fredag 13. desember 2013

3 1. Bruk av tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager
Disposisjon Overordnet om de nye økonomibestemmelsene Kommunens rolle som barnehagemyndighet Barnehageloven § 14 a Kort om krav til barnehageeier i økonomiforskriften Barnehageloven § 16 a Spørsmål til diskusjon i grupper

4 Hvilke regler trådte i kraft 1. januar 2013?
Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling (barnehageloven § 14 a) Forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager (økonomiforskrift til barnehageloven) Kommunens adgang til å føre tilsyn med de nye kravene og bruke økonomiske sanksjoner ved brudd på dem (endret § 16 og ny 16 a) Paragraf 6 i forskrift om likeverdig behandlet ble opphevet fra samme tidspunkt Året 2013 Barnehageeiers plikter etter nytt regelverk Året 2014 Første rapportering etter økonomiforskriften § 4 (for regnskapsåret 2013)

5 Hva er bakgrunnen for innføringen av økonomibestemmelsene?
«Motvekt» til forskrift om likeverdig behandling, som gir kommunen finansieringsansvaret for de ikke-kommunale barnehagene Etter overgangen til rammefinansiering i 2011 mistet det offentlige grunnlaget for kontroll med at tilskuddet ble anvendt i tråd med lov og formål (tidligere gjennom Stortingets bevilgningsreglement og økonomireglementet for staten). Mulighetene til å føre tilsyn og kontroll med tilskuddene til de ikke-kommunale barnehagene ble dermed svekket. Forskriftens krav til finansiering fra kommunen ble derfor fulgt opp med krav til hvordan bruke pengene for de ikke-kommunale barnehagene Behov for kontroll med at offentlige midler til private aktører blir brukt i samsvar med intensjonen og formålet Likeverdig kvalitet i alle landets barnehager og til det beste for barna Formålet kommer direkte til uttrykk i § 14 a første ledd første setning Behov for kontroll med bruk av foreldrebetalingen Sikre at alle har tilgang til godet (barnehagetilbudet) Behov for effektiv kontroll – sikre regelverksetterlevelse Innføring av nye reaksjonsmuligheter for kommunen

6 Overordnet om de nye bestemmelsene
Ny § 14 a Pliktsubjekt – ikke-kommunale barnehager Vilkår og rammer for barnehagens bruk av tilskudd og foreldrebetaling Krav til eiere av ikke-kommunale barnehager om dokumentasjon for å sikre bruk i samsvar med formålet Økonomiforskriften Nærmere regler om regnskapsplikt for ikke-kommunale barnehager Regnskapsplikt Revisorattestasjon Regnskapsrapportering Øvrig dokumentasjon

7 Overordnet om de nye bestemmelsene
Endret § 16 Kommunen gis hjemmel til å føre tilsyn med de nye reglene og mulighet til å reagere med økonomiske reaksjonsmidler hvis kravene i § 14 a eller forskriften ikke er oppfylt Fylkesmannen er klageinstans også for de nye reaksjonsmidlene Ny § 16 a Gir kommunen et sett med økonomiske virkemidler den kan bruke overfor ikke-kommunale barnehager for å håndheve kravene i § 14 a og forskriften

8 Hva skal kommunen som barnehagemyndighet gjøre?
Kommunens rolle – veiledning, økonomisk tilsyn og reaksjonsmidler Barnehageloven § 8 – hjemmel for noen av kommunens oppgaver Gi veiledning (om de nye reglene) Påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk Kommunen må ha riktig forståelse av reglene Kommunen må i sine tilsyn innhente opplysninger som gjør den i stand til å vurdere om barnehagen oppfyller kravene Barnehageloven § 16 – hjemmel for økonomisk tilsyn «Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov.» Ansvaret omfatter blant annet tilsyn med etterlevelse av de nye økonomibestemmelsene Tilsynspliktens formål Kommunen skal føre tilsyn Tilsynet skal påse etterlevelse, jf. § 8 Tilsynet må være egnet til å avdekke og rette opp lovbrudd hos barnehagen

9 Hva skal kommunen som barnehagemyndighet gjøre?
Nærmere om kommunens tilsynsplikt Verken lovtekst eller forarbeider angir hvordan eller hvor ofte kommunen skal gjennomføre tilsyn Kommunen må selv vurdere hvilke styringsmidler som er egnet for å sørge for at barnehagene følger reglene (Godkjenning) Veiledning Tilsyn Stiller økonomiforskriften ytterligere krav til kommunens arbeid? Formålet i § 1: Tilrettelegge for kommunalt tilsyn og anvendelse av økonomiske reaksjonsmidler Barnehageeiers plikt til å gi økonomiopplysninger på fastsatt skjema (§ 4 første ledd) Kommunen kan kreve ytterligere opplysninger/dokumentasjon (§ 4 andre ledd) Kravene til barnehageeier i forskriften er veid nøye opp mot hensynet til ikke å pålegge barnehagene unødig tyngende plikter For at rapporteringsplikten skal ha noen reell betydning, bør kommunen følge opp opplysningene den får Innkomne opplysninger gir mistanke om lovbrudd – be om ytterligere dokumentasjon/igangsette tilsyn?

10 Hva er formålet med barnehageloven § 14 a?
Penger  glade barn? Offentlig tilskudd og foreldrebetaling  et godt barnehagetilbud

11 (Lovtekst - § 14 a) § 14 a. Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Barnehagen kan ha et rimelig årsresultat. Dette innebærer at følgende vilkår må være oppfylt: a) barnehagen kan bare belastes kostnader som direkte vedrører godkjent drift av barnehagen, b) barnehagen kan ikke overfor eier eller eiers nærstående eller selskap i samme konsern som eier foreta transaksjoner og belastes kostnader på vilkår eller med beløp som avviker fra eller overstiger det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter, og c) barnehagen kan ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager. Som eiers nærstående menes nærstående som nevnt i aksjeloven § 1-5 første ledd. Med konsern menes selskaper som står i slikt forhold til hverandre som beskrevet i aksjeloven § 1-3. Barnehageeier skal kunne dokumentere at offentlige tilskudd og foreldrebetaling er brukt i samsvar med formålet i første ledd. Kongen kan gi utfyllende forskrift om krav til regnskap, revisjon, og rapportering, krav til barnehagens dokumentasjon av bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling, og den ikke- kommunale barnehagens opplysningsplikt om økonomiske forhold.

12 Essensen i barnehageloven § 14 a
Nedfellelse av prinsippet om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode Barnehager godkjennes og tilskudd gis under forutsetning av at det kommer barna til gode gjennom et godt barnehagetilbud i tråd med regelverket Barnehagen kan fremdeles ha et rimelig årsresultat Barnehageeier skal ha mulighet til å få et rimelig vederlag for den arbeids- og kapitalinnsats de yter til barnehagen Barnehageeier må kunne dokumentere lovlig bruk – tredje ledd (jf. økonomiforskriften § 4) Hjemmel for utfyllende regler i forskrift (økonomiforskrift)

13 § 14 a – «rimelig årsresultat»
Fra første ledd: «Barnehagen kan ha et rimelig årsresultat.» Dersom barnehagen oppfyller de kumulative vilkårene i første ledd bokstav a, b og c, er årsresultatet rimelig. Hva betyr dette? Eier kan få et rimelig vederlag for arbeids- og kapitalkostnaden som eier selv yter i barnehagen. Barnehagen har mulighet til å dekke lønnskostnader og kapitalkostnader over virksomhetens regnskap, eller disponere et overskudd, for eksempel gjennom uttak av utbytte. Begrensning: Vilkårene i bokstav a, b og c må være oppfylt «rimelig årsresultat» = vilkårene i bokstav a + b + c oppfylt

14 § 14 a første ledd bokstav a
Alle transaksjoner som kostnadsføres i barnehagens resultatregnskap, må være knyttet til barnehagedriften som kommunen har godkjent etter barnehageloven Direkte kostnader til ordinær drift av barnehagen Utenfor: Kostnader relatert til andre aktiviteter/annen virksomhet enn det som faller innenfor den godkjente driften av barnehagen, kan ikke føres i barnehagens regnskap Det skal ikke forekomme kryssubsidiering mellom barnehagen og annen virksomhet (se også kravet om delregnskap i økonomiforskriften § 2) «barnehagen kan bare belastes kostnader som direkte vedrører godkjent drift av barnehagen» Bokstav a: Krav om relevans

15 § 14 a første ledd bokstav b
«barnehagen kan ikke overfor eier eller eiers nærstående eller selskap i samme konsern som eier foreta transaksjoner og belastes kostnader på vilkår eller med beløp som avviker fra eller overstiger det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter» Bakgrunn: Handel med nærstående utgjør en særlig risiko for at offentlig tilskudd og foreldrebetaling ikke kommer barna til gode Andre ledd: «eiers nærstående» og «konsern»: Lovteksten henviser til aksjeloven § 1-5 første ledd og § 1-3 Ikke forbud mot handel med nærstående Barnehageeier må dokumentere at transaksjonen ikke innebærer overkompensasjon for ytelsen barnehagen kjøper Bokstav b: Krav om markedsmessige vilkår

16 § 14 a første ledd bokstav b forts.
Hvordan skal kommunen vurdere dette? Rettesnor Alminnelige forretningsmessige vilkår Prinsipper for prisfastsettelse mellom uavhengige parter Ville prisen vært på samme nivå hvis transaksjonen hadde blitt gjennomført mellom uavhengige parter? Ville lånet vært gitt med mindre gunstige vilkår? Hvilke vilkår ville en alminnelig fornuftig forretningsdrivende avtalt for den konkrete ytelsen? Krevende økonomiske vurderinger Særlig om mangel på arbeidskraft og mangel på barnehagelokaler – se forarbeidene

17 § 14 a første ledd bokstav c
Utformet etter samme prinsipp som adgangen kommunen hadde til å redusere tilskuddet etter forskrift om likeverdig behandling § 6 (opphevet 1. januar 2013) Begrunnelse: Urimelige innsparinger ved lavere bemanning eller dårligere lønns- og arbeidsvilkår skal ikke danne grunnlag for uttak av verdier som skulle kommet barna i barnehagen til gode «barnehagen kan ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager»

18 § 14 a første ledd bokstav c forts.
Hva skal kommunen vurdere? Konkret sammenligning ut fra lokale forhold i kommunen Ikke forbud mot en annen personalsammensetning og annen lønnsstruktur enn i kommunale barnehager «vesentlig lavere» Personalkostnader i ikke-kommunal barnehage per heltidsplass vs. personalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende barnehager Kommuner uten egne barnehager: Må bruke tallmaterialet som ligger til grunn for beregning av nasjonale satser Krevende økonomiske vurderinger

19 § 14 a tredje ledd - dokumentasjonskrav
Generelt krav til at barnehageeier skal kunne dokumentere bruk av tilskudd og foreldrebetaling i samsvar med første ledd Forarbeidene: Til enhver tid – på forespørsel Legger til rette for at kommunalt tilsyn og økonomiske kontroll blir reell I tillegg: Årlig rapporterings- og opplysningsplikt i økonomiforskriften § 4 Se også forskriften § 4 andre ledd Krav til å dokumentere overfor hvem? Må ses i sammenheng med kommunens rolle som barnehagemyndighet Kommunen har etter § 8 femte ledd rett til innsyn i dokumenter som er nødvendig for kommunens arbeid som myndighet Mer spesifikke krav til dokumentasjon for ikke-kommunal barnehageeier i økonomiforskriften Kommunens rolle: Krever økonomisk kompetanse både for å be om de rette opplysningene fra barnehagen og for å forstå opplysningene man mottar

20 Kort om barnehageeiers plikter etter økonomiforskriften
Forskriften skal legge til rette for kommunalt tilsyn i samsvar med § 14 a bruk av økonomiske reaksjonsmidler i tråd med § 16 og § 16 a Gjelder kun godkjente ikke-kommunale barnehager Utvalgte plikter for barnehageeier Utarbeide resultatregnskap for hver barnehage som viser alle inntekter og kostnader som gjelder godkjent barnehagevirksomhet – eventuell annen virksomhet holdes utenfor (delregnskap) Periodisering av inntekter og kostnader i samsvar med prinsippene i regnskapsloven § 4-1 Bokføring – se § 2 tredje og fjerde ledd og forarbeidene Krav til revisorattestasjon etter revisorloven Unntak for små enheter, jf. § 3 andre ledd Rapporterings- og opplysningsplikt etter § 4 Til kommunen Opplysninger fra barnehagens regnskap til departementet på fastsatt skjema (gjennom BASIL)

21 § 16 a Kommunen har fått tre typer økonomiske reaksjonsmidler overfor ikke-kommunale barnehager «kan» – første ledd Bruk av reaksjonsmidlene forutsetter påvist brudd på barnehageloven § 14 a om «rimelig årsresultat» eller en eller flere av pliktene til barnehageeier i økonomiforskriften Enkeltvedtak – fylkesmannen er klageinstans, jf. § 16 fjerde ledd Uttømmende liste over de økonomiske reaksjonsmidlene Holde tilbake tilskudd for kommende terminer Redusere tilskudd for kommende terminer Kreve tilbakebetaling av hele eller deler av gitt tilskudd Tilbakebetalingskrav forutsetter at «tilskudd er anvendt i strid med» § 14 a eller økonomiforskriften, se § 16 a andre ledd

22 § 16 a tredje ledd «Tilbakehold av tilskudd, reduksjon i tilskudd eller tilbakebetaling av tilskudd (…) skal stå i forhold til regelbruddets art og økonomiske betydning.» Innebærer at valg av reaksjonsmiddel og styrken av reaksjonsmiddelet alltid må være forholdsmessig I stor grad opp til kommunen å velge hva som er hensiktsmessig i det konkrete tilfellet Noen relevante momenter Type lovbrudd (brudd på «rimelig årsresultat» i § 14 a eller en av pliktene i økonomiforskriften) Alvorlighet av lovbrudd Økonomisk omfang (hvor mye tilskudd/foreldrebetaling er misbrukt) Hva er en hensiktsmessig løsning? Konsekvenser for barna ved bruk av sanksjon? NB! Barnehageeier er ansvarlig for å håndtere reaksjoner på lovbrudd på en måte som ikke rammer barna Fylkesmannens tilsyn av kommunen som barnehagemyndighet etter § 9 omfatter per i dag ikke kommunens virksomhet etter § 16 a Men er klageinstans for vedtakene, jf. § 16

23 Litt om fremgangsmåten ved bruk av reaksjonsmidlene
§ 16 a tredje ledd Litt om fremgangsmåten ved bruk av reaksjonsmidlene Opplysninger om barnehagedriften gir mistanke om lovbrudd Igangsette tilsyn? Kommunen må selv vurdere sine virkemidler for «å påse» at de ikke-kommunale barnehagene driver i tråd med barnehageregelverket Godkjenning Veiledning Tilsyn Ofte nødvendig å innhente ytterligere opplysninger for å konstatere lovbrudd Hvis barnehageeier har brutt reglene om dokumentasjon: Ofte hensiktsmessig å først pålegge barnehagen om å rette forholdet etter § 16 andre ledd – dokumentere korrekt og tilstrekkelig Hvis barnehageeier ikke følger opp: Økonomiske reaksjonsmidler kan være en adekvat reaksjon Vedtak – forvaltningsloven

24 Veien videre for kommunen
2014 Første erfaringer med den utvidede rapporteringsplikten til de ikke-kommunale barnehagene Oppfølging Kort om hva direktoratets tilsynsavdeling gjør på privatskoleområdet Årlig innsamling av årsregnskapsopplysninger fra de private skolene Avdelingen gjennomgår årsregnskapene og skriver risikovurderinger for alle skolene – grunnlag for utvelgelse av tilsynsobjekter Hvor sannsynlig er det at det forekommer lovbrudd? Hvor alvorlig er konsekvensen av eventuelt lovbrudd? Ressurser og økonomisk kompetanse

25 Relevante dokumenter (klikkbare lenker)
Kunnskapsdepartementets høringsbrev og høringsnotat Prop. 98 L ( ) Endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) Barnehageloven med tilhørende forskrifter Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelser Tolkningsbrev om økonomiforskriften og regnskapsåret 2012 (8. april 2013) Tolkningsbrev om revisjonsplikten (10. juli 2013) Tolkningsbrev om unntaket fra krav om revisjon fra utdannet revisor (19. november 2013)

26 Spørsmål til drøfting i grupper
Barnehageloven § 14 a Rimelig årsresultat Tre kumulative vilkår i bokstav a) til c)

27 Barnehageloven § 14a første ledd bokstav a
Godkjent drift Barnehageloven § 14a første ledd bokstav a «Barnehagen kan bare belastes kostnader som direkte vedrører godkjent drift av barnehagen». Forutsetning: En ikke-kommunal barnehage er del av et barnehagekonsern. Morselskapet tilbyr vaktmestertjeneste til alle barnehagene i konsernet. Alle barnehagene belastes for tjenesten, uavhengig om barnehagene benytter seg av tjenesten eller ikke. Spørsmål: Er belastningen for interne tjenester, «kostnader som direkte vedrører godkjent drift» av barnehagen?

28 Barnehageloven § 14 a første ledd bokstav c)
Bemanning Barnehageloven § 14 a første ledd bokstav c) «barnehagen kan ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager». Forutsetning: En ikke-kommunal barnehage har 30 prosent flere oppholdstimer per årsverk, enn i de kommunale barnehagene i kommunene. Spørsmål: Har den ikke-kommunale barnehagen «vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass» enn de kommunale barnehagene i kommunen?

29

30 2. Direktoratets arbeid med gjennomgang av forskrift om likeverdig behandling
Bakgrunn Rammefinansiering: Kommunene fikk ansvaret for å finansiere barnehagene fra 1. januar 2011. Utdanningsdirektoratet overtok forvaltningsansvaret for barnehageloven 1. januar 2012. Mange henvendelser, spesielt 2012. De fleste henvendelsene har dreid seg om forskrift om likeverdig behandling.

31 Bakgrunn forts. Publisert over 40 tolkningsuttalelser til forskriften Regelverkssamlinger – for fylkesmennene Faggruppe Nytt rundskriv til forskriften Veileder fra KS/PBL 2012 Nå: revidering av forskriften

32 Revidering av forskriften
Oppdragsbrev 23-13 Utarbeide forslag til revidert Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager Formål: Gi ikke-kommunale barnehager større grad av forutsigbarhet i finansieringen Redusere den administrative byrden for kommunene Helhetlig gjennomgang av forskriften

33 Revidering – fase 1 Vurdere overgang fra å basere tilskudd på budsjett til regnskap Høring 14. oktober til 11. november

34 Høringen Over 130 høringssvar De fleste positive til regnskap
Delt syn på innføring allerede fra 2014 Utdanningsdirektoratet leverte oppsummering til KD uten klar anbefaling Ikrafttredelse fra 1. januar 2014?

35 Ikrafttredelse 2014? Beregning av tilskudd for 2014? – Budsjett for 2014 eller regnskap for 2012? Dersom ikrafttredelse 2014? Etterjustering av tilskudd for 2013 – uansett regnskap 2013

36 Revidering – fase 2 Helhetlig gjennomgang av forskriften: Struktur, språk og materielle endringer Det sees spesielt på Kapitalkostnader Åpne barnehager Pensjonsutgifter Satt ut eksternt, til Telemarksforskning

37 Oppdragsbrevet har mål om ikrafttredelse 1. januar 2015
Revidering – fase 2 Utdanningsdirektoratet skal levere høringsutkast til KD innen 1. mars 2014 Alminnelig høring 2014 Oppdragsbrevet har mål om ikrafttredelse 1. januar 2015

38 Involvering Spesielt invitert KS og PBL til å komme med innspill
Involvert fylkesmennene gjennom regionskontakter

39 Involvering Hva opplever dere som problematisk med forskrift om likeverdig behandling?

40


Laste ned ppt "1. Bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling 2"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google