Å være spesialpedagog Roar Engh 2006. Roar Engh For å tilrettelegge for tilpasset opplæring er det nødvendig at læreren ser den enkelte eleven som et.

Presentasjon om: "Å være spesialpedagog Roar Engh 2006. Roar Engh For å tilrettelegge for tilpasset opplæring er det nødvendig at læreren ser den enkelte eleven som et."— Utskrift av presentasjonen:

1 Å være spesialpedagog Roar Engh 2006

2 Roar Engh For å tilrettelegge for tilpasset opplæring er det nødvendig at læreren ser den enkelte eleven som et utviklingsprosjekt. Det innebærer først og fremst at læreren kan identifisere hva målet for opplæringen er. For at læreren skal kunne veilede eleven i læringsprosessen, må hun vite noe om hvor eleven skal, og se dette i sammenheng med hvor eleven er nå. Læreren må avdekke og identifisere elevens utviklingsnivå, læringsstrategier og læreforutsetninger, og finne ut hvordan man skal legge til rette for at eleven kan nærme seg målet.

3 Roar Engh Passer dette inn med det dere vet om den inkluderende skole?

4 Roar Engh Diskuter: Hvilke konsekvenser får utsagnet til Ekeberg og Homberg for bruken av den didaktiske relasjonsmodell?

5 Roar Engh Rollen – overfor eleven(e) Lærer Didaktikkekspert Metodeekspert Samtalepartner Medmenneske Rådgiver Venn – en man betror seg til.

6 Roar Engh P. H. Jackson: Teaching, characteristically, is a modern enterprise. The teacher, whether he admits it or not, is out to make the world a better place and its inhabitants better people. He may not succeed of course, but his intention nonetheless is to benefit others.

7 Roar Engh Rollen – overfor voksne Rektor Teamet Klasselærer Sosiallærer PPT Foreldre

8 Roar Engh Diskuter: Rollen – overfor skolen som system?

9 Roar Engh Viktige spørsmål som skal besvares: Hvilke sterke sider har eleven (faglig og sosialt)? Hvor er problemområdene (faglig og sosialt)? Hvilke interesser har eleven? Hva kan skolen gjøre for at eleven skal føle trygghet og tilhørighet? Hvilket utviklingspotensiale har eleven?

10 Roar Engh Er det noe problematisk eller vanskelig ved at vi-skolen skal sette betingelsene? (Organisering, rammer, prioriteringer)

11 Roar Engh Kristian Kristian i femte klasse har lese- og skrivevansker og trenger trening med enkel/dobbel konsonant. Spesiallæreren syns at femteklasseopplegget er for vanskelig og anbefaler tredjeklasse- opplegget. Dette blir gjort, til tross for at både Kristian og foreldrene er skeptiske til det. Kristian er redd for å bli ertet. Undervisningen går ikke helt lett etter dette, og læreren sitter igjen med motstridende tanker og følelser: Var dette riktig? Ble Kristian overkjørt? Hva skulle han eventuelt ha gjort?

12 Roar Engh Spesiallærerens oppgave: Plikten til å ivareta andres autonomi. (Retten til å være autonom!)

13 Roar Engh Det er for enkelt å anta at et annet menneske tenker, føler og opplever de samme behov som du sjøl gjør. Ved å tro at et annet menneske er som meg, at det tenker mine tanker, reduserer vi det mennesket. Dette er undertrykking.

14 Roar Engh Som spesiallærer kommer vi nærmere “den annens ansikt”. Det betyr at vi ofte kan velge mellom å undertrykke, eller å forstå annerledesheten. Lære den “annerledese” personen å kjenne. Vi står altså i fare for å overkjøre eller for å undertrykke. Spesielt står vi i den faren hvis vi ikke vet hva som er normalt (vanlig), og hvis vi ikke er i stand til å akseptere det som er annerledes.

15 Roar Engh Hvorfor tror dere at det er så mange elever som er misfornøyde med læreren sin?

16 Roar Engh Hva er det i deg som elevene dine kommer til å bli mest glad i deg for?

17 Roar Engh Spesiallærer Roger E er nokså matt etter å ha møtt Inger Lise på Farmandstorget. Hun hadde fortalt at hun hadde vært “på kjøret” et par år, og hun framsto som en nokså stakkarslig, sliten, forkommen og desillusjonert sprøytenarkoman. “Alle maser om at jeg må legge meg inn på kollektiv. Men hva faen er meningen? Når jeg ikke er rusa, er det bare et stort, svart høl der. Hva skal fylle det hølet? Det er vel ingen behandlingsfolk som kan fortelle meg noe om det.” Roger følte seg nokså truffet. Hva har han bidratt til av menings- og identitetsskapende virksomhet for Inger Lise?

18 Roar Engh Hva slags forpliktelser har du overfor elever som er på leiting etter mening?

19 Roar Engh Hva tror du gir mening for en ungdom på 15 år??

20 Roar Engh EMPATI Definisjon I: Reagerer og handler med innlevelse og omsorg Definisjon II: Å oppfange et annet menneskes følelsesmessige tilstand eller bakenforliggende budskap. (-Deretter): Å kommunisere forståelse og omtanke tilbake til vedkommende. (Sympati: medfølelse og vennlighet.)

21 Roar Engh KAN EMPATI LÆRES? En psykolog (Holm) svarer ja på spørsmålet og føyer til Det er tre forutsetninger: Øke bevisstheten om egen måte å interagere med andre på Øke bevisstheten om følelsesmessige signaler fra den som skal hjelpes Øke evnen til å takle følelsesmessige hindre i kontakten med den som skal hjelpes.

22 Roar Engh Psykolog Per Nerdrum:Være empatisk kan bety at du må pendle mellom å være målbevisst, styrende og grensesettende rolle, og det å være lyttende, intuitiv og ha en innlevende handlemåte.

23 Roar Engh Drøft: “Det kan bli for mye empati også...”

24 Roar Engh Et eksempel: Du har en psykisk utviklingshemmet elev av motsatt kjønn. Når han/hun er sammen med deg, blir han/hun veldig kosete og begynner å beføle seg selv og onanere. Hvordan reagerer du?

25 Roar Engh Nok et eksempel: En elev kommer og klager over at bokstavene flyter sammen, de er så vanskelige å skille fra hverandre. Spesialpedagogen foreslår synsundersøkelse hos synspedagogen i fylket og får foreldre til å bestille time hos øyelegen (intellektualisering)

26 Roar Engh Psykolog Nerdrum mener at: når vi gir råd eller foreslår tiltak, så er vi ikke empatiske, og vi hemmes i å utvikle vår egne empati videre.

27 Roar Engh “Den blinde flekken”. I spesialpedagogikken snakker vi også om “Den blinde flekken”. Et konfliktområde vi ikke vil erkjenne at vi sliter med. Vi nekter å gå inn på det. Ser det ikke, når andre rent følelsesmessig gir uttrykk for udekte behov på området (fysisk kontakt f.eks.)

28 Roar Engh Keefes empatiske prosess Hjelperen oppfatter klienten, både hans åpne og skjulte sider Hjelperen er åpen både for kognitive og affektive reaksjoner i seg selv Hjelperen må skille de følelsene den andre vekker fra sine egne følelser Kommunisere empati tilbake til klienten

29 Roar Engh Elever i spesialundervinsinga har oftere: Atferdsvansker Lave skolefaglige prestasjoner over tid Mindre strukturerte hjemmeforhold. Kan da spesialundervisning bidra til å jevne ut disse forskjellene? I tilfelle, hvordan?

30 Roar Engh Spiller organiseringen noen rolle? Hvilken organisasjonsform bidrar mest til utjevning? Tolærersystem eller ene/gruppeundervisning utenfor klasserommet?

31 Roar Engh Bidrag til utjevning: Høy pedagogisk bevissthet Inkludering Tett oppfølging (?)

32 Roar Engh Mestring - vurdering Vi vet at det er stimulerende for videre læringsarbeid å oppnå en viss grad av mestring (Hvor mye bør man mestre i forhold til det man ikke mestrer?) Hva skal vurderes (LK0&)? og hvordan skal vi få til mestringserfaringer?