Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Høgskolen i Oslo Kunnskapsløftet Kunnskap, mangfold, arbeidsglede, mestring og fellesskap Seniorrådgiver Jorunn Jensen HiO, 19.04.06.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Høgskolen i Oslo Kunnskapsløftet Kunnskap, mangfold, arbeidsglede, mestring og fellesskap Seniorrådgiver Jorunn Jensen HiO, 19.04.06."— Utskrift av presentasjonen:

1 Høgskolen i Oslo Kunnskapsløftet Kunnskap, mangfold, arbeidsglede, mestring og fellesskap Seniorrådgiver Jorunn Jensen HiO,

2 Mange kilder til kunnskap om norsk skole TIMSS 1995 og 2003 (realfag) PISA 2000 og 2003 (15-åringer, OECD) Global Monitoring Report (Unesco) EAG (OECD) Evalueringen av R97 Differensieringsprosjektet i vgo CIVIC-undersøkelsen PIRLS (lesing 4. trinn) Norsk Matematikkråd Nasjonal og internasjonal skoleforskning

3 Mye er bra! Store ressurser God tilgang til utdanning Høyt utdanningsnivå Som regel godt læringsmiljø: Høyere trivsel og mindre mobbing enn i mange andre land Godt læringsutbytte for mange Små forskjeller mellom skoler Gode demokratikunnskaper Flinke i engelsk Høy kvalitet/god rekruttering innen kunst/kultur og praktisk-estetiske fag Mye utviklingsarbeid pågår nå!

4 Men mye kan bli bedre! Mange elever med svake faglige resultater Store forskjeller som følge av sosial bakgrunn Svak progresjon i vgo Bråk og uro Svake læringsstrategier For lite tilpasset opplæring Stadig svakere faglige resultater (PISA/TIMSS 2003)

5 Grunnlagsdokumentene l NOU 2002:20 Førsteklasses fra første klasse l NOU 2003:16 I første rekke l St.meld. 30 ( ) Kultur for læring l Innst. S. nr. 268 ( ) l Rundskriv F-13/04 Dette er Kunnskapsløftet. l Kompetanse for utvikling – Strategi for kompetanse- utvikling i grunnopplæringen

6 Rammer for grunnopplæringen Generell del beholdes fra L97 "Broen” i L97 erstattes med ”Prinsipper og rammer for opplæringen” Timetallet på barnetrinnet utvides: Tre timer, fem timer og fire timer Større fleksibilitet: 25 % Bedre sammenheng mellom barnehage, skole og videregående Læreplanverk for et 13. årig opplæringsløp

7 Fellesskolen - kvalitet og mangfold i en skole for alle Djupedal viderefører og forsterker Kunnskapsløftet, men med viktige endringer: Vurdere ordningene for generell studiekompetanse Annet fremmedspråk ikke obligatorisk Økte ressurser i skolen - økt lærertetthet og flere timer Gratis læremidler Satsning på å bedre gjennomføring i videregående opplæring og styrke fag- og yrkesopplæringen Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem endres, herunder de nasjonale prøvene Nasjonale strategiplaner videreføres Regionale nettverk for yrkes- og studieveiledning

8 Nøkkelbegrepet: Kunnskap Kunnskap er ferdigheter, fakta og forskning Kunnskap er dannelse, kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen Kunnskap er evnen til å tilegne seg ny kunnskap og å kunne møte og mestre nye utfordringer (Djupedal)

9 Læreplanverket for Kunnskapsløftet Generell del (Del I) Prinsipper og rammer for opplæringen (Del II) (med Læringsplakaten) Læreplaner for fag (Del III)

10 Generell del Det meningssøkende Det skapende Det arbeidende Det allmenndannende Det samarbeidende Det miljøbevisste Det integrerte menneske

11 Læreplaner for fag Formål Hovedområder Timetall Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål (2., 4., 7. og 10. årstrinn, Vg1, Vg2, Vg3) Vurdering i faget.

12 Formål Myndighetenes hensikt med faget Legitimering av hvorfor faget er viktig - i et samfunnsperspektiv - i et individperspektiv Gir retning for hvordan myndighetene mener opplæring i faget kan tilrettelegges (sett i lys av metodefriheten)

13 Hovedområder Angir de sentrale innholdskomponentene i faget Eks norsk: Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur i endring

14 De grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy

15 L97, norsk 7. trinn Lese og skrive I opplæringa skal elevane - lese ungdomsromanar for å oppdage og oppleve, norske og omsette. Lese, samtale om og framføre dikt og songar av forfattarar som til dømes Bjørnstjerne Bjørnson, Ivar Aasen, Aasmund Olavsson Vinje og Margrethe Munthe. Samtale om tekstar av forfattarar som til dømes Per Sivle, Oskar Braathen og Sigrid Undset og sjå på miljø, menneskesyn, språk og liknande. Bli kjende med ein eller fleire lokale forfattarar

16 Kunnskapsløftet, norsk 7. trinn Kompetansemål Skriftlige tekster Mål for opplæringen at elevene skal kunne l Lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål, nynorsk og uttrykke forståelse og leseopplevelser

17 L97 (norsk 8. – 10. trinn) I opplæringa skal elevane l lese eit utval omsette eddadikt og utdrag av sagalitteraturen. Lese tekstar av forfattarar som t.d. Petter Dass, Ludvig Holberg, Johan Herman Wessel. Arbeide med eventyr og segner med lokal tilknytning, m.a. samiske segner av t.d. Just Quigstad l lese eit utval tekstar av forfattarar som t.d. Knut Hamsun, Sigrid Undset, Olav Duun, Cora Sandel og nyare norske forfattarar, og få innblikk i ulike menneskelagnader, arbeide fagleg med dramatiske tekstar av m.a. Henrik Ibsen og nyare forfattarar, presentere stoffet i eit større skriftleg arbeid, t.d. som tema- eller prosjektoppgåve. Bruke røynsla frå arbeidet sitt med skjønnlitterære tekstar i eiga utprøvande skriving.

18 Kunnskapsløftet (norsk 10. årstrinn) Kompetansemål Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne l presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar l presentere resultatet av fordypning i tre selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært tema og et språklig tema

19 Vurdering l Vurdering i det enkelte fag - sluttvurdering l Nasjonale prøver i norsk, engelsk og matematikk l Avgangsprøver l Elevundersøkelsen/Elevinspektørene

20 Prinsipper for opplæringen – Del II Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon for læring og læringsstrategier Elevmedvirkning Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Læreres og instruktørers kompetanse og rolle Samarbeid med hjemmet Samarbeid med lokalsamfunnet

21 Sosial kompetanse og kulturell kompetanse For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedriften legge til rette for at de i arbeidet med fagene og i virksomheten ellers får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthåndtering. For å utvikle elevenes kulturelle kompetanse, skal skolen og lærebedriften legge til rette for at eleven får kunnskaper om ulike kulturer og erfaring med et bredt spekter av kulturelle uttrykksformer.

22 Læringsstrategier Opplæringen skal gi elevene kunnskap om betydningen av bevisst bruk og utvikling av læringsstrategier

23 Elevmedvirkning Skolen og elevbedriften skal legge til rette for at elevene får erfaring med ulike former for deltagelse i demokratiske prosesser

24 Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Det gjelder også elever med særlige vansker eller særlige evner og talenter på ulike områder.

25 Læreres og instruktørers kompetanse Lærere og instruktører har et ansvar for at elevene utvikler interesse for og engasjement i arbeidet med fagene Tydelige ledere og forbilder for elevene Skape forståelse for formålene med opplæringen og å framstå som dyktige og engasjerte formidlere og veiledere Skolen og lærebedriftene skal være lærende organisasjoner og legge til rette for at lærerne kan lære av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen

26 Samarbeid med hjemmet Gjensidig ansvar Skolen skal legge til rette for samarbeidet Informasjon Det må legges til rette for at foreldrene/de foresatte skal kunne delta i reelle drøftinger om utviklingen av skolen

27 Samarbeid med lokalsamfunnet Godt samspill mellom skolen og nærings- og arbeidsliv og andre deler av lokalsamfunnet kan gjøre opplæringen i fagene mer konkret og virkelighetsnær, og gjennom det øke elevenes evne og lyst til å lære Entrepenørskap Samarbeid ved overganger

28 Læringsplakaten Skolen og lærebedriften skal: gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre (Oppl.l. §1-2 og kap 5, og læreplanverkets generelle del) stimulere elevenes og lærlingenes/ lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevene og læringene/ lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning

29 stimulere elevens og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene /lærekandidatene kan forta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter

30 stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte læreres kompetanse bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte

31 Programfag til valg Det innføres programfag for valg på ungdomstrinnet med utgangspunkt i læreplanene for fagene innenfor det enkelte utdanningsprogram i videregående opplæring. Det utarbeides nasjonale prinsipper og retningslinjer for lokal utforming av programfagene

32 Programfag til valg (u.tr.) 113 timer à 60 min Skoleeier har ansvar for å fordele timene på årstrinn 25% reglen gjelder I gis det som alternativ mulighet til å videreføre ”skolens og elevenes valg” Obligatorisk fra skoleåret

33 Begreper i kunnskapsløftet Utdanningsprogram tidligere kalt studieretning Videregående trinn1 (Vg1) tidligere kalt grunnkurs (GK) Videregående trinn 2 (Vg2) tidligere kalt videregående kurs I (VKI) Videregående trinn 3 (Vg3) tidligere kalt videregående kurs II (VKII) Programområde tidligere kalt kurs Fellesfag tidligere kalt felles allmenne fag Felles programfag Valgfrie programfag Prosjekt til fordypning

34 Kunnskapsløftet: Yrkesfaglige utdanningsprogrammer Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon

35 Lokalt arbeid med læreplaner for fag Læreplanene i fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. For grunnskolen vil det i tillegg være en oppgave å fordele innhold mellom årstrinn. (Læreplanen, forordet)

36 5 læreplannivåer Den ideologiske læreplanen Den formelle læreplanen Den oppfattede læreplanen Den operasjonaliserte læreplanen Den erfarte læreplanen Goodlad (1979)

37 Lokalt fagplanarbeid Lese/gjøre seg kjent med strukturen i læreplanen Drøfte grunnleggende begreper (eks. formål med faget, kompetansemål, grunnleggende ferdigheter – tilpasset opplæring, læringsstrategier, lærende organisasjon, læring vs undervisning mm) Hvilket handlingsrom ligger i læreplanen? Sjekk verbene. Identifiser kompetansemål knyttet til grunnleggende ferdigheter!

38 Lokalt læreplanarbeid forts. Hvordan få til progresjonen gjennom det 13årige løpet? Hva slags metoder tolker du/dere at læreplanen sier noe om? Hvordan få synliggjort generell, del I og del II i (fag)planene? Hva passer til flerfaglig undervisning/tema/prosjekt? Hvordan få inn hensyn til nasjonale prøver og elevvurdering i helheten?

39 ”Kultur for læring” om lærende organisasjoner Alle i organisasjonen må ta ansvar og føle seg forpliktet til å realisere felles mål. Evnen til kontinuerlig refleksjon over hvorvidt målene som settes og veivalgene som gjøres, er de riktige for virksomheten, er grunnleggende. for skolen som organisasjon. (s 26)

40 Den operasjonaliserte læreplan Den undervisning som faktisk blir gjennomført På dette planet synliggjøres uforutsigbarheten ved lærernes arbeid med elevene


Laste ned ppt "Høgskolen i Oslo Kunnskapsløftet Kunnskap, mangfold, arbeidsglede, mestring og fellesskap Seniorrådgiver Jorunn Jensen HiO, 19.04.06."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google