Seniorrådgiver Jorunn Jensen HiO,

Presentasjon om: "Seniorrådgiver Jorunn Jensen HiO,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Seniorrådgiver Jorunn Jensen HiO, 19.04.06
Kunnskapsløftet Kunnskap, mangfold, arbeidsglede, mestring og fellesskap Seniorrådgiver Jorunn Jensen HiO,

2 Mange kilder til kunnskap om norsk skole
TIMSS 1995 og 2003 (realfag) PISA 2000 og 2003 (15-åringer, OECD) Global Monitoring Report (Unesco) EAG (OECD) Evalueringen av R97 Differensieringsprosjektet i vgo CIVIC-undersøkelsen PIRLS (lesing 4. trinn) Norsk Matematikkråd Nasjonal og internasjonal skoleforskning PISA: Programme for International Student Assesment (Internasjonal komparativ undersøkelse OECD) PIRLS PISA 2003 Norske 15-åringer gjør det dårligere i naturfag, matematikk og lesing enn i Mest bråk, uro og sløsing av tid enn samtlige OECD-land TIMMS 1995 og 2003TIMMS (Trends in International Mathematics and Science Study) Kartlegger kunnskaper og læringsprosesser i realfagene. Fokus på læreplaner og læringsmetodikk. Lang trend i norsk læringsideologi som kan bidra til for liten vektlegging av de resultatene som måles i TIMMS og PISA, Skarheim PIRLS: leseundersøkelse på 4. trinn PISA/TIMSS 2003 Stor tilbakegang i matte og naturfag for 4. og 8.klasse fra 1995 – 2003 Tilbakegang i matte, naturfag og lesing for 15-åringer fra 2000 – 2003 Norske lærere har generelt høyt utdanningsnivå og deltar mye i EVU Norske lærere har lite fordypning i sine undervisningsfag og har lite relevant EVU Elevene arbeider mer på egen hånd enn i andre land Leksene følges mindre opp enn i andre land God tilgang på IKT – men brukes lite Elever, lærere og rektorer rapporterer om mye bråk, uro og sløsing med tid (mer enn i alle andre land) Norske elever synes de har mindre utbytte av skolegangen enn elever i andre land

3 Mye er bra! Store ressurser God tilgang til utdanning
Høyt utdanningsnivå Som regel godt læringsmiljø: Høyere trivsel og mindre mobbing enn i mange andre land Godt læringsutbytte for mange Små forskjeller mellom skoler Gode demokratikunnskaper Flinke i engelsk Høy kvalitet/god rekruttering innen kunst/kultur og praktisk-estetiske fag Mye utviklingsarbeid pågår nå!

4 Men mye kan bli bedre! Mange elever med svake faglige resultater
Store forskjeller som følge av sosial bakgrunn Svak progresjon i vgo Bråk og uro Svake læringsstrategier For lite tilpasset opplæring Stadig svakere faglige resultater (PISA/TIMSS 2003)

5 Grunnlagsdokumentene
NOU 2002:20 Førsteklasses fra første klasse NOU 2003:16 I første rekke St.meld. 30 ( ) Kultur for læring Innst. S. nr. 268 ( ) Rundskriv F-13/04 Dette er Kunnskapsløftet. Kompetanse for utvikling – Strategi for kompetanse-utvikling i grunnopplæringen NOU 2002:20Forslag til rammeverk for et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem av norsk grunnopplæring Kunnskap, mangfold, arbeidsglede, mestring og fellesskap Kunnskapsløftet er regjeringen store satsing for kompetanseheving i grunnopplæringen. Det er i stortingsmeldingen lagt stor vekt på å utvikle skoler til lærende organisasjoner.

6 Rammer for grunnopplæringen
Generell del beholdes fra L97 "Broen” i L97 erstattes med ”Prinsipper og rammer for opplæringen” Timetallet på barnetrinnet utvides: Tre timer, fem timer og fire timer Større fleksibilitet: 25 % Bedre sammenheng mellom barnehage, skole og videregående Læreplanverk for et 13. årig opplæringsløp " - ny del II på høring til Kunnskap, mangfold, arbeidsglede, mestring og fellesskap Kunnskapsløftet er regjeringen store satsing for kompetanseheving i grunnopplæringen. Målet med reformen er at det beste i grunnopplæringen i Norge ivaretas og utvikles videre – slik at elever og lærlinger settes bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Visjonen er å skape en bedre kultur for læring for et felles kunnskapsløft. Målet er å gjøre grunnopplæringen bedre i stand til å møte utfordringene i kunnskapssamfunnet. Målene det skal arbeides mot, skal bli tydeligere. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter skal styrkes. Samtidig ligger skolens sentrale rolle som formidler av verdier, allmenndannelse og kultur fast. Skolen møter et stadig større mangfold av elever og foresatte. Alle elever og lærlinger har krav på tilpasset og differensiert opplæring ut fra deres egne forutsetninger og behov. En skole basert på likeverd forutsetter at alle elever og lærlinger får de samme muligheter til å utvikle seg. For å gi elevene og lærlingene bedre tilpasset opplæring vil det blant annet bli satt i verk omfattende kompetanseutviklingstiltak for skoleledere, lærere og instruktører. Det er i stortingsmeldingen lagt stor vekt på å utvikle skoler til lærende organisasjoner. Kunnskapsminister Øystein Djupedal vil satse på stryking av fellesskolen ved å satse på kvalitet og mangfold i en skole for alle. Han legger et bredt kunnskapssyn til grunn for sitt arbeid framover: Kunnskap er ferdigheter, fakta, forskning, men kunnskap er også mye mer:  Kunnskap er dannelse; kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål, evne til demokratisk og solidarisk deltakelse Og, ikke minst, kunnskap er evnen til å stadig kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre nye utfordringer hele livet. Grunnlagsdokumentene er: St.meld. 30 ( ) Kultur for læring og Innst. S. nr. 268 ( ) Rundskriv F-13/04 Dette er Kunnskapsløftet. Kultur for læring Kompetanse for utvikling – Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen St.meld. nr. 30 (2003 – 2004) Kultur for læring ble behandlet i Stortinget 17. juni 2004, jf. Innst. S. nr. 268 ( ). Stortingsmeldingen omfatter hele grunnopplæringen, og departementet fremmet i meldingen forslag til endringer i grunnopplæringens innhold. I all hovedsak fikk forslagene tilslutning i Stortinget. Endringene skal nå realiseres gjennom en ny, omfattende reform av hele grunnopplæringen; Kunnskapsløftet. Gjennomføringen av reformen krever en målrettet innsats på alle nivåer i opplæringssystemet over flere år. Tilpasset opplæring for hver enkelt elev og lærling Nye læreplaner med klart definerte kompetansemål Større vekt på grunnleggende ferdigheter Større vekt på lokal frihet Å nå disse målene forutsetter kompetanseutvikling for skoleeiere, lærere og instruktører i lærebedrifter. Skoleeiere og skolene må selv ta ansvar, skal selv legge planer og prioritere. Overordnete prinsipper: likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring. Likeverd: Fortsatt rett til spesialundervisning Nasjonal satsing på tilpasset opplæring Plan for å styrke minoritetsspråklige elevers ferdigheter Programfag på ungdomstrinnet: Fordypning og praktiske aktiviteter Praktisk og teoretisk matematikk i vgo Praktisk 2.fremmedspråk

7 Fellesskolen - kvalitet og mangfold i en skole for alle
Djupedal viderefører og forsterker Kunnskapsløftet, men med viktige endringer: Vurdere ordningene for generell studiekompetanse Annet fremmedspråk ikke obligatorisk Økte ressurser i skolen - økt lærertetthet og flere timer Gratis læremidler Satsning på å bedre gjennomføring i videregående opplæring og styrke fag- og yrkesopplæringen Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem endres, herunder de nasjonale prøvene Nasjonale strategiplaner videreføres Regionale nettverk for yrkes- og studieveiledning Satsing på en sterk offentlig fellesskole

8 Nøkkelbegrepet: Kunnskap
Kunnskap er ferdigheter, fakta og forskning Kunnskap er dannelse, kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen Kunnskap er evnen til å tilegne seg ny kunnskap og å kunne møte og mestre nye utfordringer (Djupedal)

9 Læreplanverket for Kunnskapsløftet
Generell del (Del I) Prinsipper og rammer for opplæringen (Del II) (med Læringsplakaten) Læreplaner for fag (Del III) Generell del fra 1993 Prinsipper og rammer ( fra Kunnskapsdepartementet) NB! Læringsplakaten er ikke på høring: Læreplaner for fag (Del III) Både grunnskole og videre- gående opplæring. Fag- og timefordeling Opplæringens mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. Danningsperspektivet Nytteperspektivet kommer til uttrykk i kompetansemålene. Ordbruk – Hernes språk – gammelmodig språkbruk Vi skal ruste barn og unge – overføring av kunnskaper?+ Læreplanens generelle del: utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen. Inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring. Det meningssøkende Det skapende Det arbeidende Det allmenndannende Det samarbeidende Det miljøbevisste Det integrerte menneske Læringsplakaten - Clemet språk? – Er gitt signaler om at skal endres fra den rødgrønne regjeringen Kunnskapsminister Øystein Djupedal skal sette sitt preg på læringsplakaten Prinsipper og retninger i L97 – Sosial kompetanse og læringsstrategier som grunnleggende ferdigheter Det meningssøkende, Det skapende, Det arbeidende, Det allmenndannende, Det samarbeidende Det miljøbevisste, Det integrerte menneske Fag- og timefordeling er angitt for hovedtrinn i grunnskolen og for årstrinn i videregående opplæring. Det enkelte fag er delt inn i hovedområder, som angir de sentrale innholdskomponentene i faget.

10 Generell del Det meningssøkende Det skapende Det arbeidende
Det allmenndannende Det samarbeidende Det miljøbevisste Det integrerte menneske

11 Læreplaner for fag Formål Hovedområder Timetall
Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål (2., 4., 7. og 10. årstrinn, Vg1, Vg2, Vg3) Vurdering i faget.

12 Formål Myndighetenes hensikt med faget
Legitimering av hvorfor faget er viktig - i et samfunnsperspektiv - i et individperspektiv Gir retning for hvordan myndighetene mener opplæring i faget kan tilrettelegges (sett i lys av metodefriheten)

13 Hovedområder Eks norsk: Muntlige tekster Skriftlige tekster
Sammensatte tekster Språk og kultur i endring Angir de sentrale innholdskomponentene i faget

14 De grunnleggende ferdighetene
å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy

15 L97, norsk 7. trinn Lese og skrive I opplæringa skal elevane
- lese ungdomsromanar for å oppdage og oppleve, norske og omsette. Lese, samtale om og framføre dikt og songar av forfattarar som til dømes Bjørnstjerne Bjørnson, Ivar Aasen, Aasmund Olavsson Vinje og Margrethe Munthe. Samtale om tekstar av forfattarar som til dømes Per Sivle, Oskar Braathen og Sigrid Undset og sjå på miljø, menneskesyn, språk og liknande. Bli kjende med ein eller fleire lokale forfattarar

16 Kunnskapsløftet, norsk 7. trinn Kompetansemål
Skriftlige tekster Mål for opplæringen at elevene skal kunne Lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål, nynorsk og uttrykke forståelse og leseopplevelser

17 L97 (norsk 8. – 10. trinn) I opplæringa skal elevane
lese eit utval omsette eddadikt og utdrag av sagalitteraturen. Lese tekstar av forfattarar som t.d. Petter Dass, Ludvig Holberg, Johan Herman Wessel. Arbeide med eventyr og segner med lokal tilknytning, m.a. samiske segner av t.d. Just Quigstad lese eit utval tekstar av forfattarar som t.d. Knut Hamsun, Sigrid Undset, Olav Duun, Cora Sandel og nyare norske forfattarar, og få innblikk i ulike menneskelagnader, arbeide fagleg med dramatiske tekstar av m.a. Henrik Ibsen og nyare forfattarar, presentere stoffet i eit større skriftleg arbeid, t.d. som tema- eller prosjektoppgåve. Bruke røynsla frå arbeidet sitt med skjønnlitterære tekstar i eiga utprøvande skriving.

18 Kunnskapsløftet (norsk 10. årstrinn) Kompetansemål
Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar presentere resultatet av fordypning i tre selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært tema og et språklig tema

19 Vurdering Vurdering i det enkelte fag -sluttvurdering
Nasjonale prøver i norsk, engelsk og matematikk Avgangsprøver Elevundersøkelsen/Elevinspektørene

20 Prinsipper for opplæringen – Del II
Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon for læring og læringsstrategier Elevmedvirkning Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Læreres og instruktørers kompetanse og rolle Samarbeid med hjemmet Samarbeid med lokalsamfunnet

21 Sosial kompetanse og kulturell kompetanse
For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedriften legge til rette for at de i arbeidet med fagene og i virksomheten ellers får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthåndtering. For å utvikle elevenes kulturelle kompetanse, skal skolen og lærebedriften legge til rette for at eleven får kunnskaper om ulike kulturer og erfaring med et bredt spekter av kulturelle uttrykksformer.

22 Læringsstrategier Opplæringen skal gi elevene kunnskap om betydningen av bevisst bruk og utvikling av læringsstrategier

23 Elevmedvirkning Skolen og elevbedriften skal legge til rette for at elevene får erfaring med ulike former for deltagelse i demokratiske prosesser

24 Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter
Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Det gjelder også elever med særlige vansker eller særlige evner og talenter på ulike områder.

25 Læreres og instruktørers kompetanse
Lærere og instruktører har et ansvar for at elevene utvikler interesse for og engasjement i arbeidet med fagene Tydelige ledere og forbilder for elevene Skape forståelse for formålene med opplæringen og å framstå som dyktige og engasjerte formidlere og veiledere Skolen og lærebedriftene skal være lærende organisasjoner og legge til rette for at lærerne kan lære av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen

26 Samarbeid med hjemmet Gjensidig ansvar
Skolen skal legge til rette for samarbeidet Informasjon Det må legges til rette for at foreldrene/de foresatte skal kunne delta i reelle drøftinger om utviklingen av skolen

27 Samarbeid med lokalsamfunnet
Godt samspill mellom skolen og nærings- og arbeidsliv og andre deler av lokalsamfunnet kan gjøre opplæringen i fagene mer konkret og virkelighetsnær, og gjennom det øke elevenes evne og lyst til å lære Entrepenørskap Samarbeid ved overganger

28 Læringsplakaten Skolen og lærebedriften skal:
gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre (Oppl.l. §1-2 og kap 5, og læreplanverkets generelle del) stimulere elevenes og lærlingenes/ lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevene og læringene/ lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning

29 stimulere elevens og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene /lærekandidatene kan forta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter

30 stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte læreres kompetanse
bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte

31 Programfag til valg Det innføres programfag for valg på ungdomstrinnet med utgangspunkt i læreplanene for fagene innenfor det enkelte utdanningsprogram i videregående opplæring. Det utarbeides nasjonale prinsipper og retningslinjer for lokal utforming av programfagene

32 Programfag til valg (u.tr.)
113 timer à 60 min Skoleeier har ansvar for å fordele timene på årstrinn 25% reglen gjelder I gis det som alternativ mulighet til å videreføre ”skolens og elevenes valg” Obligatorisk fra skoleåret En innføring av programfag både vil knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen, bidra til en bedre tilpasset opplæring og samtidig gi mulighet for mer praktisk aktivitet og fordypning. Det er derfor viktig at programfag utformes slik at det bidrar til opplæring tilpasset den enkelte elevs interesser og behov, at tilbudet får et tilfredsstillende omfang. Tilbudet må gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike utdanningsprogrammene. Hospitering i videregående skole og /eller lokalt arbeidsliv kan være aktuelle virkemidler, ved siden av at IKT gir stor muligheter.

33 Begreper i kunnskapsløftet
Utdanningsprogram tidligere kalt studieretning Videregående trinn1 (Vg1) tidligere kalt grunnkurs (GK) Videregående trinn 2 (Vg2) tidligere kalt videregående kurs I (VKI) Videregående trinn 3 (Vg3) tidligere kalt videregående kurs II (VKII) Programområde tidligere kalt kurs Fellesfag tidligere kalt felles allmenne fag Felles programfag Valgfrie programfag Prosjekt til fordypning

34 Kunnskapsløftet: Yrkesfaglige utdanningsprogrammer
Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Det innføres programfag for valg på ungdomstrinnet med utgangspunkt i læreplanene for fagene innenfor det enkelte utdanningsprogram i videregående opplæring. Det utarbeides nasjonale prinsipper og retningslinjer for lokal utforming av programfagene

35 Lokalt arbeid med læreplaner for fag
Læreplanene i fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. For grunnskolen vil det i tillegg være en oppgave å fordele innhold mellom årstrinn. (Læreplanen, forordet)

36 5 læreplannivåer Den ideologiske læreplanen Den formelle læreplanen
Den oppfattede læreplanen Den operasjonaliserte læreplanen Den erfarte læreplanen Goodlad (1979)

37 Lokalt fagplanarbeid Lese/gjøre seg kjent med strukturen i læreplanen
Drøfte grunnleggende begreper (eks. formål med faget, kompetansemål, grunnleggende ferdigheter – tilpasset opplæring, læringsstrategier, lærende organisasjon, læring vs undervisning mm) Hvilket handlingsrom ligger i læreplanen? Sjekk verbene. Identifiser kompetansemål knyttet til grunnleggende ferdigheter! Drøfte i gruppa spørsmål som dukker opp og evt det som er interessant å drøfte Eks: hva betyr det at engelskfaget både er et redskapsfag og et dannelsesfag? Felles problemstilling: Hva ligger i begrepet kompetanse? Kan dere forsøke å definere begrepet?

38 Lokalt læreplanarbeid forts.
Hvordan få til progresjonen gjennom det 13årige løpet? Hva slags metoder tolker du/dere at læreplanen sier noe om? Hvordan få synliggjort generell, del I og del II i (fag)planene? Hva passer til flerfaglig undervisning/tema/prosjekt? Hvordan få inn hensyn til nasjonale prøver og elevvurdering i helheten?

39 ”Kultur for læring” om lærende organisasjoner
Alle i organisasjonen må ta ansvar og føle seg forpliktet til å realisere felles mål. Evnen til kontinuerlig refleksjon over hvorvidt målene som settes og veivalgene som gjøres, er de riktige for virksomheten, er grunnleggende. for skolen som organisasjon. (s 26)

40 Den operasjonaliserte læreplan
Den undervisning som faktisk blir gjennomført På dette planet synliggjøres uforutsigbarheten ved lærernes arbeid med elevene Er de valg som foretas her i samsvar med vedtatte intensjoner og planer?