Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Aggression Replacement Training og mennesker med utviklingshemming Aggression Replacement Training og mennesker med utviklingshemming Asbjørg Berget Knut.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Aggression Replacement Training og mennesker med utviklingshemming Aggression Replacement Training og mennesker med utviklingshemming Asbjørg Berget Knut."— Utskrift av presentasjonen:

1 Aggression Replacement Training og mennesker med utviklingshemming Aggression Replacement Training og mennesker med utviklingshemming Asbjørg Berget Knut Gundersen

2 Sinnekontroll 10 ukers grunnleggende program Time 1Innledning Time 2Ytre og indre triggere Time 3Signaler Time 4Dempere Time 5 Mine egne dempere Time 6Konsekvenser Time 7Hvordan havner jeg i konflikt situasjoner? Time 8Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon Time 9Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon Time 10Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon

3 Trening Moralsk resonnering Tankekomponenten i ART Dilemmadiskusjoner der deltakerne blir presentert for et moralsk dilemma som drøftes ◦ Skal jeg ta hensyn til meg selv, kameraten, andre? ◦ Bygger på moraske stadier som reflekterer gradvis større grad av empati. ◦ Identifiserer typiske tankefeil, eks.  bagatellisering  forutsette det verste  skylde på andre

4 Forskning Lite forskning på ART med utviklingshemming ◦ Spesifikke grupper med ART på videreutdanningen. Positive erfaringer, men kartleggingen ikke relevant for gruppa ◦ Masteroppgave Asbjørg Berget  Signifikant positive resultater på mål for sosial kompetanse og reduksjon på problematferd, men for liten gruppe til å trekke sikre resultater ◦ Doktorgrad Børge Strømgren

5 Gruppen ”personer med utviklingshemming” er ingen ensartet gruppe, men en gruppe mennesker som kanskje kan sies å være mer forskjellig enn folk flest (Melgård, 2000).

6 Et eksempel Et eksempel

7 Sosial kompetanse Personer viser sosial kompetanse når; de i gitte situasjoner, med stor sannsynlighet, oppnår egne og felles mål på måter som ivaretar egne og samhandlingspartnernes grunnleggende rettigheter samhandlingen tilfredsstiller eksplisitte kulturbestemte regler og implisitte normer for oppførsel, som i sin tur fører til positivt omdømme fra andre. Gundersen & moynahan, 2003 Asbjørg Berget

8 Sosial inkompetanse En uoverensstemmelse mellom en persons evne til å takle en gitt sosial situasjon og de kravene som stilles til situasjonen. Nær sammenheng mellom uønsket aggressiv atferd og mangelfull sosial kompetanse. Endringer i forsterkningsbetingelser er i seg selv ofte ikke nok, alternative ferdigheter må læres. Asbjørg Berget

9 Ulike måter for å håndtere problematferd Reaktive strategier Strategier beregnet på å håndtere den utfordrende atferden i det øyeblikk den forekommer Målet er å raskt bringe episoden under kontroll med minst mulig risiko Proaktive strategier Er beregnet på å produsere varige endringer i atferd over tid - Økologiske endringer for å oppnå en bedre tilpasning mellom eleven og dens omgivelser ved å modifisere omgivelsene. - Systematisk opplæring beregnet på å gi individet økte ferdigheter slik at vedkommende blir bedre i stand til å mestre omgivelsene. Asbjørg Berget

10 Frustrasjon - Sinne Frustrasjon - Sinne Frustrasjon: blokkering av mål Provokasjon: devurdering av seg selv Gir opp / ensomhet Reaktivt sinne Instrumentell

11 Linus i svingen Linus i svingen 31. Mestre eget sinne 32. Mestre andres sinne 33. Uttrykke at en liker noen 34. Mestre egen frykt 35. Belønne seg selv 36. Bruke selvkontroll 37. Be om tillatelse 38. Å takle erting 39. Unngå trøbbel 40. Holde seg unna slagsmål 41. Problemløsning 42. Akseptere konsekvenser av egne feil 43. Håndtere en anklage 44. Å forhandle 45. Takle det å kjede seg 46. Bestemme hva som forårsaket et problem 47. Fremføre en klage 48. Svare på en klage 49. Takle et tap/nederlag 50. Vise sportsånd 51. Takle å bli holdt utenfor 52. Takle det å bli flau 53. Takle det å mislykkes 54. Godta et nei 55. Å si nei 56. Å slappe av/roe seg ned når man er stressa 57. Håndtere gruppepress 58. Å ha lyst på noe som tilhører andre 59. Ta en avgjørelse 60. Å være ærlig 1. Å lytte til det som blir sagt 2. Be om hjelp 3. Si takk 4. Å organisere materiell 5. Følge instrukser 6. Fullføre oppgaver 7. Delta/bidra i diskusjoner 8. Tilby å hjelpe voksne 9. Stille spørsmål 10. Ignorere forstyrrelser 11. Rette opp feil 12. Bestemme seg for å gjøre noe. 13. Sette seg et mål 14. Presentere seg selv 15. Starte en samtale 16. Avslutte en samtale 17. Å bli med i en gruppeaktivitet/lek som er i gang 18. Leke en lek med regler 19. Be om en tjeneste 20. Tilby seg å hjelpe en venn/skolekamerat 21. Gi et kompliment 22. Ta i mot et kompliment 23. Foreslå en aktivitet 24. Å dele med andre 25. Å be om unnskyldning 26. Kjenne egne følelser 27. Uttrykke egne følelser 28. Kjenne igjen andres følelser 29. Vise forståelse for andres følelser 30. Vise bekymring for andre SOSIALE FERDIGHETERSOSIALE FERDIGHETER

12 Implementering 8 dagers trenerkurs Veiledning1: Kartlegging Veiledning 2: Program Veiledning 3: Generalisering Veiledning 4: Sinnekontrolltrening Veiledning 5: Moralsk resonneringstrening Evaluering

13 ART og mennesker med utviklingshemming – hvordan? Hva er målet? Gruppesammensetning ART – rom med visuelle hjelpemidler Frivillig og morsomt Rollespill og aktiv deltagelse Mange repetisjoner Positiv forsterkning

14 Tilpasninger for målgruppen: Utvelgelse av ferdigheter Forenkling av tema Visualisering / konkretisering Tettere oppfølging fra nærpersoner God plan for generalisering

15 Hva skal vi trene? Situasjon:Alternativ ferdighet: Per går tur forbi en nabo som raker plenen. Per roper ukvemsord til naboen. 1. Starte en samtale 2. Bli med i en aktivitet som er i gang Per pakker skruer på dagsenteret. Per mister posen så skruene faller ut. Knut kjefter på personalet og forlater bordet. 1. Be om hjelp 2. Rette opp feil Per skal klippe plenen, men får ikke start på plenklipperen. Velter plenklipperen og går inn. 1. Be om hjelp 2. Bruke selvkontroll To personal snakker sammen, de ser ikke Per Per kaller opp personalet. 1. Starte en samtale 2. Bli med i en aktivitet som er i gang. Per skal se på TvV Blar raskt igjennom kanalene før han hiver fjernkontrollen i gulvet og går. 1. Be om hjelp 2. Bruke selvkontroll

16 Hva skal vi trene? Situasjon:Alternativ ferdighet: Nicolai spiller billedlotto med to klassekamerater. En medelev vinner. Nicolai hiver brettet sitt og går. 1. Takle et tap / nederlag 2. Foreslå en aktivitet Tre gutter bygger togbane på SFO. Nicolai tar alle togene. 1. Bli med i en aktivitet som er i gang 2. Dele med andre To gutter leker på SFO. Nicolai hiver lekedyr på dem. 1. Foreslå en aktivitet 2. Bli med i en aktivitet som er i gang Nicolai leker med venner på SFO. Nicolai får presentert regler for leken fra den andre. Nicolai går. 1. Leke en lek med regler 2. Å godta et nei Nicolai blir bedt om å pakke sammen det han holder på med for å gjøre en ny aktivitet. Nicolai blir sint hiver tingene sine rundt seg. 1. Å godta et nei 2. Følge instrukser

17 Eksempel på program: Uke:MandagOnsdagFredag 1 ”Å be om hjelp” (Sosial ferdighetstrening) Forskjellen på sinne og aggresjon, sinnekontroll sirkelen (Sinnekontroll) Hjelpsomhet (Moralsk resonnering) 2 ”Å tilby hjelp” (Sosial ferdighetstrening) Ytre sinneutløsere (Sinnekontroll) Hjelpsomhet (Moralsk resonnering) 3 ”Å starte en samtale” (Sosial ferdighetstrening) Indre sinneutløsere (Sinnekontroll) Mot (Moralsk resonnering) 4 ”Å be om lov” (Sosial ferdighetstrening) Sinnesignaler (Sinnekontroll) Tålmodighet (Moralsk resonnering) 5 ”Å bli med i en aktivitet som er i gang” (Sosial ferdighetstrening) Sinnedempere (Sinnekontroll) Samarbeid (Moralsk resonnering) 6 ”Å fullføre en oppgave” (Sosial ferdighetstrening) Mine egne dempere (Sinnekontroll) Respekt (Moralsk resonnering) 7 ”Å takle det å mislykkes” (Sosial ferdighetstrening) ”Hvordan havner jeg i konfliktsituasjoner?” (Sinnekontroll) Ansvarsbevissthet (Moralsk resonnering) 8 ”Å ha lyst på noe som tilhører andre” (Sosial ferdighetstrening) Konsekvenser (Sinnekontroll) Selvtillit (Moralsk resonnering) 9 ”Å fremføre en klage” (Sosial ferdighetstrening) Valg av andre løsninger enn aggresjon. (Sinnekontroll) Ærlighet (Moralsk resonnering) 10 ”Å forhandle” (Sosial ferdighetstrening) Valg av andre løsninger enn aggresjon. (Sinnekontroll) Valg av andre løsninger enn aggresjon. (Sinnekontroll)

18 Sosial ferdighetstrening: Tar utgangspunkt i ferdigheter personen ofte vil ha bruk for. Trener ferdighetene som beskrevet i opprinnelig program. Tempo Tilrettelegging av materiell

19 Sinnekontrolltrening: Som i opprinnelig program Fokus på kjente situasjoner Bruker de samme ferdighetene som er trent i sosial ferdighetstrening Trener flere timer

20 Moralsk resonneringstrening: Tar utgangspunkt i de samme situasjonene. Ser på situasjonene fra ulike personers perspektiv. - Hvordan er det for meg? - Hvordan er det for den/de andre? Bruker rollespill/trippeldance Lager dilemma som føljetong

21 “Nettverksferdighetstrening” Forutsetning: Ethvert problem er et problem for minst 2 parter og alle må gjøre noe for å løse problemet. 1 Velg et problemområde ◦ Ikke start med det mest alvorlige problemet ◦ Eksempel: Problemer når en skal vekkes 2. Rollespill til uønsket samhandling oppstår. ◦ Spørsmål: Hvilke intensjoner har de 2 personer? ◦ Eksempel: Gutten var sint og moren ble også sint 3. Brainstorming ◦ Hva kunne de ha gjort annerledes? Hvordan kan du få samme resultat, men uten negative konsekvenser? ◦ Teknikk “moynahans fjernkontroll” ◦ Alternative “script” for begge personer. ◦ Eksempel Mor: “Du må stå opp” Sønn: “Gi meg 5 minutter” Give me five minutes” Mor: “ok” 21SPT - Knut Gundersen / Lisbeth Valjord

22 Øving på alternative samhandlingsmønstre ◦ “Trippeldans”  1. Step: Trenere framfører  2. Step: Trener spiller sønnens rolle; alle øver på morens rolle..  3. Step: En av trenerne spiller morens rolle og alle deltakere spiller sønnens rolle etter tur.  Evt. Feilkorrigeringstrening 22SPT - Knut Gundersen / Lisbeth Valjord

23 Generalisering i ART Strukturen i ART – programmet inneholder viktige elementer for å fremme generalisering: - Hjemmeoppgavene har som funksjon å få elevene til å utøve ferdighetene de har trent på i ART som en trinnvis tilnærming fra treningsrommet, gjennom mange ledd før atferden etter hvert tas i bruk under naturlige betingelser i det naturlige miljø (Goldstein, Glick & Gibbs, 1998).

24 Hvordan? God informasjon Fungere som overføringscoach ◦ Være modell ◦ Tilrettelegge for situasjoner der en bruker sosiale ferdigheter ◦ Formidle forsterkere på gode ferdigheter Mange repetisjoner Det handler om å trene ART utenfor ART-rommet.

25 En planlagt vei til generalisering: 1.Trene nye ferdigheter med kjente personer i kjente omgivelser med avtale. 2.Trene ferdigheten sammen med kjente personer i kjente omgivelser uten avtale. 3.Trene nye ferdigheter med ukjente personer i kjente omgivelser med avtale. 4.Trene nye ferdigheter med ukjente personer i ukjente omgivelser med avtale. 5.Tren nye ferdigheter med ukjente personer i ukjente omgivelser uten avtale

26 Vedlikehold/opprettholdelse Boostersessions - tegnøkonomi - TRISK

27 Erfaringer ART blir godt mottatt både hos tjenestemottagere og tjenesteytere Tjenesteyterne får økt fokus på opplæring og sosial kompetanse blir satt på ”ukeplanen” Kompetansen opprettholdes og nye ART-grupper startes opp. Tjenestemottagerne lærer mye samtidig som tjenesteyterne oppdager nye treningsområder Ingen ART-grupper avsluttet som følge av manglende ”prerekvisitter” for trening

28 Referanser Goldstein, A. P., Glick, B., & Gibbs, J. C. (1998). Aggression replacement training a comprehensive intervention for aggressive youth. (Rev. ed ed.) Champaign, Ill: Research Press. Gundersen, K & Berget, A. (2007). ART - en spennende nyvinning for etablering av sosial kompetanse. Gundersen, K. & moynahan, l. (2006) Nettverk og sosial kompetanse. Gyldendal Norsk Forlag AS Gundersen, K., & Svartdal, F. (2005). Evaluation of a Norwegian Post-Graduate Training Program for the Implementation of Aggression Replacement Training. Psychology, Crime and Law. Gundersen, K., & Svartdal, F. (2006). Aggression Replacement Training in Norway: Outcome evaluation of 11 Norwegian student projects. Scandinavian Journal of Educational Research, 50, Melgård, T. (2000). Utviklingshemming. I J. Eknes (Red.), Utviklingshemming og psykisk helse (11-32): Universitetsforlaget. Nugent, W. R., Bruley, C., & Winimaki, L. (1999). The effects of aggression replacement traning on male and female antisocial behavior. Research on Social Work Practice, 9 nr 4, Strømgren, B. (2007). Aggression Replacement Training and Autism Spectrum Disorders. Faculty of Life and Health Scienses of the University of Ulster.


Laste ned ppt "Aggression Replacement Training og mennesker med utviklingshemming Aggression Replacement Training og mennesker med utviklingshemming Asbjørg Berget Knut."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google