Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fritidsklubber Historisk bakteppe. Nye tider Ny ungdom Nye samfunnsproblemer Nye behov Ungdom i utvikling? –”Ungdomstid” –”Ungdomsproblemet”

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fritidsklubber Historisk bakteppe. Nye tider Ny ungdom Nye samfunnsproblemer Nye behov Ungdom i utvikling? –”Ungdomstid” –”Ungdomsproblemet”"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fritidsklubber Historisk bakteppe

2 Nye tider Ny ungdom Nye samfunnsproblemer Nye behov Ungdom i utvikling? –”Ungdomstid” –”Ungdomsproblemet”

3 1800-tallet Industrielle revolusjon: Arbeidsplasser i byene Nye bosettingsmønstre Nye familiemønstre Ny familieøkonomi => Velferd og befolkningsøkning

4 Flere mennesker i byene Arbeidsløshet (typisk i bølger) Tiltaksløshet (hva gjør folk når de ikke arbeider?) Fattigdom, sosial nød (nettverk?) Prisnivå (begrensede arealer presser boligprisene, alt må kjøpes) Boligstandard (mange bor på lite areal, ingen ”frie” uterom)

5 Førkrigsungdom Alvor Pessimistisk framtid Jobb Kort utdannelse Lærling Forrige generasjon viktig kunnskap

6 Etterkrigsungdom Kalt dessertgenerasjonen Lengre skoletid Optimistisk framtid Egen ungdomskultur Forrige generasjon mindre aktuell kunnskap (ikke populær)

7 årene Opprør mot borgerlige verdier og normer: Materialisme, statussymboler Familie, samlivsmønster Kultur (klær, musikk osv.) Krig, militærtjeneste Generasjonsopprør Jacobsen

8 De første fritidsklubbene Hammersborg 1953 Et byfenomen Klart rusforebyggende (alkohol, hasj) Sosial møteplass under voksent tilsyn Vektlegging av ungdomskulturelle uttrykk

9 årene Opprør mot politiske oppfatninger og maktstrukturer Imperialisme (eks. Vietnam-krigen) Rasisme (eks. de nye innvandrerne) Staten (eks. Alta, EF) Atomvåpen Jacobsen

10 Fritidsklubb-boom Staten viser interesse: ”Det burde være det offentliges plikt å legge forholdene til rette for et bedre fritidsmiljø, og samtidig erkjenne at det er ungdommenes rett å bli møtt med varierte fritidstilbud.” Sidestiller kommunalt og frivillig ungdomsarbeid. Øremerkede tilskudd til etablering og drift.

11 1990-årene Opprør mot globale trusler Menneskerettigheter, rasisme (eks. Nelson Mandela) Miljø (eks. Natur&Ungdom, Bellona) Forbruk (eks. gjenbruk og kildesortering) Konflikter (eks. fredsprosesser)

12 2000 Homo Zapiens Manglende politisk oppslutning Resignasjon? Ny type engasjement? Større forskjell mellom ungdom/voksen?

13 Moderne ungdom Kalt glasur- generasjonen Stort doptilbud Store krav til materielle goder Uendelig ungdomstid Usikker framtid Differensiert ungdomskultur

14 Nye utfordringer Globalisering –Felles kulturelle erfaringer med resten av verden – fellesskap og utflating Intimisering –Forskjell offentlig/privat –Relasjoner bygget på tillit Kulturell frisetting –Alt er lov –Skap deg selv –Tidligere generasjoners kunnskap lite aktuell

15 Jacobsen – følger av globalisering Mainstream-kultur MTV, McDonalds, Disney og Nike Utviklet for selge like godt over hele verden Kreativ ungdomskultur Den som ungdom selv utvikler med egen kreativitet og egne verdier.

16 Oppdragelse Skolen: Matlaging: skolekjøkken Kosthold: skolemat Underdanighet og innordning: disiplin Praktiske ferdigheter: Hagestell Håndverk

17 Dannelse ”En sunn sjel i et sunt legeme” Musikk: kor, korps Idrett: turnforening, orientering og langrenn med mer. Speiderbevegelsen 4H Avholdsbevegelsen Politiske og religiøse foreninger

18 Fritidsklubben til ”resten” Mål å fange opp uorganisert ungdom. Viktig å ha ungdom ”et sted” Barn faller av organiserte fritidsaktiviteter i 12-14års-alderen.

19 Hvorfor så sent? Inntil 1970-tallet – boom for etablering av foreninger tallet – opprør mot politiske oppfatninger og maktstrukturer. => fritidsklubbene et alternativ? Ungdomskultur synonymt med utilgjengelig, opprørsk, destruktiv ungdom med forakt for samfunnets strukturer.

20 Hvorfor ungdom? ”Det er håp endnu” ”Lediggang roten til alt ondt” ”Arbeit macht frei” Skolering – ikke omskolering ”Landets håpefulle”

21 Danmark Privat tiltak: Klubbvirksomhet for ungdom fra 1925 Etablert ungdomsklubb som begrep årene. Klart mål: forebyggende –Redusert ungdomskriminalitet –Fange opp dem som faller utenfor

22 Sverige tallet – diskusjoner omkring ”ungdomsproblemet” Etablerte virksomheter 1960-tallet Kursvirksomhet: teoretisk, praktisk Hemgårdar, nykterhet och religion

23 Norge Første fritidsklubb Hammersborg 1953 Antall klubber øker sterkt under 1970-tallet Tunge tak under krigen. Alder mindre betydning? Etterkrigstid: boligbygging prioritert Andre faktorer?

24 Felles nordisk Forebyggende tanker Første klubber ledet av ildsjeler Redningtanke – veldedighet

25 Internasjonalt bakteppe Industriell revolusjon Tidligere ”problemer” enn i Norge. Store byer – mange mennesker Urban bosetting - mangler nettverk Stor befolkningsøkning – mangler hjelpeordninger for de som faller igjennom Det private initiativ – ”den gode gjerning”

26 Internasjonalt Storbritannia: Begynte som ”National Organisation of Girls Clubs’” 1911 For kvinnelige fabrikkarbeidere Privatfinansiert, ”charity” ungdommer, frivillige

27 Mål for britisk virksomhet ”Promotes opportunities for young people to develop skills and interests that will help them become fulfilled adults and effective citizens.”

28 Commonwealth Youth Programme What is youth work? Youth work is a wide area. But it always involves: voluntary, long term, equal relationship with groups of young people: Leading or supporting activities Listening to problems and offering support Building skills and knowledge informally Doing all of this with, and for, young people

29 Felles internasjonalt Tiltak mot ”ungdomsproblemet” Alternativ til gjenger, gateliv, kriminalitet, prostitusjon og rus. Mål at flere skal ta ansvar for eget liv – gi bedre mulighet for å ta ansvar for eget liv. I foreldrenes sted og i samarbeid med foreldre. Målgrupper: Unge mødre, rusmisbrukere, kriminelle, ”drop-outs”, gatebarn og andre ”fortapte” grupper. Ulike mål for risikosoner.

30 Ressurser

31 Majorna/dalis2.nsf/0/0E EC6CBE C1256CA20026E1A0?OpenDocumenthttp://www.majorna.goteborg.se/prod/SDF Majorna/dalis2.nsf/0/0E EC6CBE C1256CA20026E1A0?OpenDocument

32 Legitimitet

33 Fritidsklubben som utklekningsanstalt For gode voksne som tar ansvar for eget liv? Eller fremmer rusmisbruk? risikoadferd? promiskuøs atferd? cafèkultur og uteliv?

34 Rusfritt alternativ Alternativ til hva? Det rusfrie er sterkt betonet i alle klubber i alle land. Forløper i andre fritidstilbud.

35 Eksempel Medias behandling av forskningsresultater:

36 Forskning viser… Nikolaus Koutakis: Organisert ungdom klarer seg bedre enn fritidsklubb-ungdom Ikke fritidsklubbens skyld Fritidsklubber stort potensiale Krever utdannede og aktivt støttende voksne Nytenkning og velformulerte mål for virksomheten.

37 Tenke nytt – men hvordan? Studie fra Edinburgh 3.86http://www.forskning.no/Artikler/2003/august/ Wiggo Vestel: Studier på ungdomsklubb i Groruddalen

38 ”Virker” fritidsklubbene? Effekt måles ut fra hensikt og oppnådd mål. Hva skal fritidsklubbene fikse? Er dette målbart? På hvilken måte? Hvem er fritidsklubbene? Hvem skal fikse? Med hvilke ressurser? Hvem er klientene?

39 Forskning Hanne Helgesen: «Steder å møtes. Uformelle møtesteders betydning for hvordan ungdom, kjønn og kultur skapes.» Doktoravhandling under arbeid, stipendiat i geografi, Senter for kvinneforsking, NTNU En kvalitativ studie som tar for seg ulike steder som har betydning for gutter og jenter i derers hverdag. Spørsmål det søkes svar på er hva slags uformelle møtesteder har gutter og jenter, hva foregår der og hvordan forhandles det om maskulinitet(er) og femininitet(er) på de ulike møtestedene. Steder det fokuseres på er kjøpesenter/ forlystelsessteder, steder der det praktiseres fritidssport og de private gutte- og jenterommene. Datainnsamlingen foregår i Trondheim. Metodiske teknikker som mentale kart, dybdeintervju, dagbøker og observasjon blir benyttet. php3

40 Mer forskning Kristin Storhaug 1997: Risikoungdom: forskjeller i sosiale nettverk hos unge, staffedømte menn.


Laste ned ppt "Fritidsklubber Historisk bakteppe. Nye tider Ny ungdom Nye samfunnsproblemer Nye behov Ungdom i utvikling? –”Ungdomstid” –”Ungdomsproblemet”"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google