Høgskolen i Vestfold Avdeling for lærerutdanning 1400 heltidsstudenter 140 ansatte Nasjonalt: 7. størst 19. mars 18. Juni 10. august.

Presentasjon om: "Høgskolen i Vestfold Avdeling for lærerutdanning 1400 heltidsstudenter 140 ansatte Nasjonalt: 7. størst 19. mars 18. Juni 10. august."— Utskrift av presentasjonen:

1 Høgskolen i Vestfold Avdeling for lærerutdanning 1400 heltidsstudenter 140 ansatte Nasjonalt: 7. størst 19. mars 18. Juni 10. august

2 Fra:Anne Fængsrud Til:lu-alle@hive.no Kopi:Petter Aasen Dato:1/20/2009 2:48 Emne:Stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanning 23. januar Vedlegg:notat_stortingsmelding_09.doc Hei alle lærerutdannere! NÅSITUASJON Stortingsmeldinga kommer 23. januar! Les vedlagte notat om avdelingens prosesser for å skape en solid og fremtidsrettet lærerutdanning. Meld deg på en arbeidsgruppe I DAG. KORT HISTORIKK (28.01.08) Regjeringen har besluttet av den vil legge fram en stortingsmelding om læreren og lærerutdanningen rundt årsskiftet 2008-2009. – Fra flere hold pekes det på at lærerutdanningen har klare svakheter. Dette tar vi alvorlig, og det er nødvendig med en egen stortingsmelding om temaet selv om dette vil være den tredje gjennomgangen av utdanningen på ti år, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland INFORMASJON FRA ARBEIDSGRUPPENE - tirsdag nr. 2 hver måned, se LU-kalenderen. De to første er 10. februar M201 og 10. mars M201 - torsdag 19. mars - hele dagen - torsdag 18. juni - Konferanse LU ORGANISERING Studieleder har en prosjektgruppe med teamledere og administrasjon tilknyttet lærerutdanningen i gjennomføring av arbeidet. Det er Geir Winje, Marit Solem, Tone Sunde, Mattias Øhra, Vibeke Bredahl og Per Louis Haugen. BESLUTNING Endelig beslutning om Vestfoldmodellen (foreløpig navn) tas i ledergruppa med studieleder som saksbehandler. Vi snakkes! Anne

3 KD og HVE KD kommuniserer med institusjonen og med Styret – ikke med avdeling for lærerutdanning Desember 2006 –Styret vedtar LUs tiltaksplan som en oppfølging av NOKUT-evalueringen av allmennlærerutdanningen –Styret informeres om at LU satser strategisk på en nivådelt lærerutdanning Ungdomstrinnet - høsten 2007 Barnetrinnet – høsten 2008

4 Lærerutdanner i fag. Student Praksisrådgiver Teamkoordinator Lærerutdanner i praksis Profesjonsrådgiver 1. Statlig bestilling og vårt mandat Noen viktige utfordringer -Felles forståelse for mandatet - Felles forståelse for ulike rollers bidrag i realiseringen av mandatet Gruppe 2: Inge Vinje

5 2. Praksis en nøkkelrolle i lærerutdanningen Noen viktige utfordringer Kritisk analyse av tilvante praksismodeller og tradisjonsbundne rolleforståelser om egen praksistilknytning 3. Ulike roller i lærerutdanningen, men felles kunnskapsgrunnlag Noen viktige utfordringer Forholdet mellom tradisjonsbundet rolleforståelse og utfordringene for lærerutdannere. Lærerutdanner i fag lærerutdanner i praksis praksisrådgiver profesjonsrådgiver, Gruppe 2: Inge Vinje

6 Profesjonsrådgiveren – en nøkkelrolle for å møte utfordringene i St.meld.11 Noen viktige utfordringer –Profesjonsrådgiveren - ny rolle, hva og hvordan. Profesjonsrådgiveren – og det nye pedagogikkfaget Gruppe 2: Inge Vinje

7 Gruppe 3 har sett på fagtilbudet på 3. og 4. trinn – fokus på… Kriterier Fag Gruppestørrelse Helhetlig modell Internasjonalisering Bacheloroppgave Gruppe 3 Geir Winje

8 Oppsummering/dilemmaer vanskelig å gi konkrete råd så lenge vi ikke har hatt noe vedtak å bygge på (1-7 og/eller 5-10) hvis vi dropper kriteriene som går på å sikre arbeidsplasser (i så fall ber vi ledelsen være tydelige på det), får vi et personalproblem – hvilke fag satser vi i så fall på? hvor er balansepunktet mellom fleksibilitet og frie fagvalg (mange fag/små grupper/bredt tilbud) og tydelig profilering (færre fag/større grupper/smalere tilbud)? vanskelig å se nærmere på konkrete fag når det gjelder forhold som differensiering, nærhet til praksis, etc, før disse spørsmålene er avgjort viktig å unngå at studenter på samme kurs har blokkpraksis til ulike tider Gruppe 3: Geir Winje

9 Organisering i forhold til LUB/LUT, partnere, kompetansekrav til HVEs veiledere og til kommunens veiledere, forhold til partnerskoler Kompetansekrav til høgskolens veiledere –Veilederkompetanse –God kjennskap til grunn- og videregående skole –God kjennskap til nyere teorier og forskning om læringsmiljøet i skolen –Veiledere med ulik fagbakgrunn, kompetanse og erfaring –Viktig at de bidrar til at erfaringene fra veiledning av nyutdannede tilbakeføres til høgskolen, bl.a. for å styrke profesjonsrettingen i grunnutdanningene Kompetansekrav til kommunenes veiledere Viktig at skole- og barnehageeiere er bevisste på hvem de ønsker å bruke som veiledere Viktig at veiledning av nyutdannede ses i sammenheng med skolenes øvrige mål og satsingsområder Viktig at veilederne har formell kompetanse i veiledning før de starter å veilede nyutdannede kolleger Gruppe 4: Liv Torunn Eik

10 Veilederutdanningen og organisering av arbeidet Felles studieplan i veiledning (15 stp) for både veiledere til nyutdannede og praksislærere med mulighet for tilpasning til ulike deltakergrupper gjennom selvvalgt/differensiert pensum, skriftlig oppgave og organisering i homogene grupper under studiet. Innhold: Teorier, utøvelse av og drøfting av veiledning. Innføring i ulike veiledningstrategier, didaktisk veiledning og veiledning i et organisasjonsperspektiv. Vurdering – en viktig komponent i didaktisk veiledning med fokus på barn og unges læring og på forbedring av læringsprosessene i skolen. De nyutdannede skal ikke vurderes. Organisering: Arbeidsgruppa har sett på ulike modeller for arbeid med nyutdannede: kommunemodellen, arbeidsplassmodellen og blandingsmodeller. Enighet om at det må være opp til hver enkelt kommune å velge modeller ut fra lokale forutsetninger. Erfaringene må evalueres for å utvikle gode og varige løsninger. Tid: Skoleeier bør gi tidsreduksjon til både veileder og nyutdannet lærer. Gruppe 4: Liv Torunn Eik

11 Samarbeidsformer og –fora med skoleeier, utdanningsdirektør og organisasjonene Arbeidsgruppa har drøftet samarbeidsformer og –fora på ulike nivå. Nasjonalt og regionalt nivå: Fortsette samarbeidet gjennom nasjonalt nettverk og regionalt med høgskolene i Østfold, Telemark og Buskerud. Fylkesnivå: Etablere en referansegruppe med representanter for skoleeiere (kom. og fylkeskom.), KS, Utdanningsforbundet, Fylkesmannen, HVE og nyutdannede lærere opprettet av Lederforum for opplæring og oppvekst i Vestfold. Fylkeskommune og kommunenivå: Kontaktperson(er) i administrasjonen i hver kommune og i fylkeskommunen med spesielt ansvar for veiledning av nyutdannede og for kontakt med HVE om dette. Viktig at programmet er forankret skoleeiernivået. Gruppe 4: Liv Torunn Eik

12 Pedagogikkfaget i lærerutdanningen –Pedagogikk fremsto som eget fag i 1890 –Vokste som fag og fikk i mellomkrigstiden rolle som hovedfag og som sentralt fag. –Faget skulle etter hvert styrke og styre lærerpraksisen. –Endelig nedfelt i 1973 hvor pedagogisk teori og praksis slås sammen til ett fag. –Faget skal binde de ulike delene av utdanningen sammen –Det sås tvil om pedagogikkfaget bør binde helheten sammen på 1990 tallet (NOU 1996,Tellhaug 1998). –2005 2010 Det rettes sterk kritikk mot norsk Allmennlærerutdanning. –Pedagogikk og didaktikk står svakt og er lite integrert i utdanningen. –Professor Hanseen fra Finland trekker fram dette som det mest markante skille ift Finsk lærerutdanning. –2008:Pedagogikk faget styrkes igjen og skal på nytt binde delene i lærerutdanningen sammen jmfr st.meld.11.(2008-2009) Gruppe 5: Matiias Øhra

13 Forskning om allmennlærerutdanningen Studier har vist at lærerutdanningen er sterkt sentrert rundt enkeltfag, at mange lærerutdannere har sin faglige identitet i disiplinen mer enn i profesjonen og at spørsmål om helhet og profesjonsretting i for liten grad drøftes blant dem som arbeider i lærerutdanningen (Kvalbein 1999 :56) Studier viser at lærerutdanningen er preget av repetisjon: Inne på lærerutdanningsinstitusjonene formidles fag som ferdig utviklet kunnskap. Studentene er tilhørere. Ute i praksis derimot, kommer studentene i posisjon. De blir handlende aktører (Sissel Østrem 2008) Studentene uttrykker et klart savn etter å vite mer om fagene som undervisningsfag og fagene i tilknytning til arbeidet med elever. Studentene etterlyser altså den kunnskapen de trenger for å utøve yrket sitt, og når de trekker fram gode eksempler fra utdanninga si, beskriver de faglærere som har diskutert undervisning og elever med dem. NOKUT (2006) konkluderte med at den norske lærerutdanningen er varierende og mangler sammenheng mellom på den ene siden pedagogikk og didaktikk og på den andre siden mellom ulike fagdidaktiske områder. En svak sammenheng mellom teori og praksis trekkes også fram som et tegn på områder i utdanningen som må løses. Gruppe 5: Matiias Øhra

14 St.meld.nr.11. (2008-2009) Et nytt og utvidet pedagogikkfag – pedagogikk og elevkunnskap Pedagogikkfaget må være det sentrale og samlende faget i lærerutdanningen, og danne et felles grunnlag for utøvelsen av lærerrollen Faget skal bidra til at studentene dannes som yrkesutøvere i et profesjonelt fellesskap (St.meld.nr.11:20) Pedagogikkfagets innhold og rolle i lærerutdanningene må fornyes Det nye faget skal fylle tre hovedfunksjoner: –gi en faglig plattform, –gi metodisk kompetanse –gi kompetanse til å ivareta relasjonelle og sosiale forhold Gruppe 5: Matiias Øhra

15 Pedagogikk og elevkunnskap” ivaretas av en ny seksjon:profesjonspedagogikk Det gis et ansvar for alle fag for å ivareta elevkunnskap Man søker seg inn til seksjonen. Seksjonen ivaretar en ønsket yrkesinnretting i lærerutdanningen - Profesjonspedagogikk - Gruppe 5: Matiias Øhra