Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. 1800 tallets oppbrudd fra det tradisjonelle samfunn kjennetegnes av familiært forankrede samlivsmønster (Gemeinschaft.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. 1800 tallets oppbrudd fra det tradisjonelle samfunn kjennetegnes av familiært forankrede samlivsmønster (Gemeinschaft."— Utskrift av presentasjonen:

1 DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra

2 1800 tallets oppbrudd fra det tradisjonelle samfunn kjennetegnes av familiært forankrede samlivsmønster (Gemeinschaft Tønnies). Til det nye dynamiske liv i urbane industriområder hvor det ”frie” individ inngår gjennom nye skiftende sosiale relasjoner (Gesellschaft. Tønnies) Marx: All that solid melts to air ca.1850 Hvordan vil de samfunn som gjenomgår så radikale forandringer (modernisering) være i stand til å holde sammen som samfunn. Durkheim, Simmel, Tønnies, Weber søkte å svare på dette. Fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn

3 I industrisamfunnet var arbeidsprosessen oppdelt og arbeidet var automatisert. Utdanningssektoren understøttet dette gjennom at kompetansekravene var oppdelt. Man skulle ha paratviten og være punktlige og disiplinerte og kun noen få skulle være kreative (Qvortrup 03). Kapital var bedriftenes viktigste innsatsfaktor. Informasjonssamfunnet krever evne til improvisasjon, problemløsning og kreativitet. Kunnskap er blitt organisasjonenes viktigste kapital. Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Fra det moderne til det postmoderne

4 Informasjons- og kommunikasjonsteknologien gjør oss kommunikative med hele verden Globalisering  Økonomisk (eks debatt attac, boken ”NO LOGO” - nike, addidas osv)  Kulturelt  Politisk/religiøst (11 september ???). De ”store fortellingene” mister sin legitimitet f.eks Vitenskap Opplysning Store universalistiske psykologiske og samf.vit. teorier Religion Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Fra det moderne til det postmoderne

5 Mediene styrer det offentlig rom  Fakta og fiksjon. Hva er hva i nyhetsbilde?  Medienes konstruksjon av virkeligheten  Tabloidkultur- sladder og underholdningsjournalistikk  Livsstil & identitet (kundesamfunnet) Ansatte i trad.industri og vareproduksjonen går ned. Informasjonsindustrien øker.  Utdanning, offentlig sektor, IT, reklame osv Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn (kunnskapssamfunnet/kommunikasjonssamfunnet)

6 Kompetanse Evnen til å sortere og navigere blir framtidens kompetanse. Framtidens analfabeter blir de som ikke makter å avlese informasjonssamfunnets krav til symbolanalytiske kommunikative ferdigheter.

7 Informasjonssamfunnets krav til hastighet tvinger fram organiseringsformer som bygger på autonomi og fleksibilitet. Skolen må gi elever symbolanalytisk kompetanse innenfor det hyperkomplekse samfunn Hva blir scenariet for framtidens skole?

8 Viktig distinksjon mellom utdanning og kvalifikasjon: Begreppet utbildning måste skiljas från kvalifikation. Kvalifikation kan snabbt bli förlegad gennom tekniska och organisatoriska förändringar. Utbildning (till skillnad från förvaring av barn och studenter) är den process varigenom människor, det vill säga arbetskraft, vinner förmåga att ständigt omdefiniera den kvalifikation som behövs för en given uppgift, och att finna källorna til förvärv av denna kvalifikation. Den som är utbildad kan i rätt organisatorisk miljö omprogrammera sig til produktionsprocessens ständigt föränderliga uppgifter (M.Castells 98:385)

9 Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn  Forskjeller mellom skoler  Forskjeller mellom kommuner (ITU Monitor 2005)

10 Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Mye kan tyde på at det i grunnskolen blir brukt svært liten tid ved PC-en i løpet av en vanlig skoleuke PC-bruken er også lite integrert i det faglige arbeidet. I 2003 ble det konstatert at 50% av elevene brukte datamaskinen mindre enn 1 time pr uke. God nyhet: Markant bedring i videregående skole??? (2005) Kilde: ITU Monitor 2003 og 2005

11 Hvor er vi i norsk skole ift. IKT?  Forskjeller mellom grunnskoler og videregående skoler  Ungd.trinnet 6,5 elever pr PC  Videreg.skole 2,5 elever pr PC Kilde: ITU Monitor 2005

12 Globalisering SAMFUNN: finne noe sammen Informasjons- og kommunikasjons- teknologien gjør oss kommunikative med hele verden Globalisering  Økonomisk  Kulturelt  Politisk  Religiøst

13 Kunnskapsdeling Hva kjennetegner informasjons- og kommunikasjons- samfunnet?

14 Multimediesamfunnet Vi lever i et multimediesamfunn hvor bl.a. medier som TV og internett smelter sammen til en ny og voldsom kulturell arena. Multimediesamfunnet er et samfunn der multimedia er menneskets viktigste symbolske miljø

15 Kompleksitet Ved det at skolen gjennom IKT knytter seg opp til digitale nettverk bringes informasjonssamfunnets kompleksitet inn i skolen. IKT vil ikke forenkle aktivitetene i skolen, de vil snarere gjøre skolehverdagen mer kompleks fordi den simpelthen bringer samfunnets kompleksitet inn. Det er ingen vei tilbake. Å mestre kompleksitet blir skolens viktigste dannelsesoppgave.

16 Vinnere og tapere? Det nye samfunnet produserer nye vinnere og nye tapere. Manuell Castells (Castells 98) skiller mellom The interacting, de som makter å operere aktivt innefor informasjonssamfunnet og The interacted de som passivt lar andre sette premissene. Dvs han skiller mellom dem som handler aktivt, og dem som det handles i forhold til. Sentrale kompetanser:  Basiskompetanse (lese, skrive, regne)  Digital kompetanse og dannelse  Endringskompetanse  Kreativ kompetanse  Kunnskapsdelende kompetanse

17

18

19 Kunne åpne programvare, sortere og lagre informasjon Hvordan utnytte ferdighetene til læring i fagene og på tvers av fag? Digital dømmekraft, kildekritikk, nettvett, etikk, dannelse i en digital tid Egenproduksjon og skapende virksomhet ift bruk av digitale medier. Hvordan skal vi forstå digital kompetanse?

20

21 Ny læreplan: Ny læreplan: Grunnleggende kulturelle verktøy Clemet: 1.å kunne uttrykke seg muntlig 2.å kunne lese 3.å kunne uttrykke seg skriftlig 4.å kunne regne 5.å kunne bruke digitale verktøy Djupedal*: 1.Ferdigheter i lesing, skriving, regneferdigheter og tallforståelse. 2.Ferdigheter i engelsk. 3.Digital kompetanse. 4.Læringsstrategier og motivasjon. 5.Sosial kompetanse. * Kunnskapsminister Øystein Djupedals tale til deltakerne på arbeidsseminar i regi av Utdanningsdirektoratet i forbindelse med læreplanutvikling , Gardermoen.

22 ” Det er ikke relevant å diskutere om man er for eller imot IKT i skolen” 1.Det er ingen vei tilbake!  Visjonen “Digital kompetanse for alle” gjelder i høyeste grad. Digitale skiller kan ikke aksepteres. 2.Den nye læreplanen er fastsatt – nå starter konkretiseringen, implementeringen og utfordringene!  Den femte grunnleggende ferdigheten: ”å kunne bruke digitale verktøy” er vedtatt. Det er et handlingsimperativ! 3.Digital kompetanse hver dag krever en helhetlig tilnærming og innsats. Kilde: Marit Synnevåg, samt Digital Skole Hver Dag 2005

23 Suksesskriterier Vi tenger en sentral minstestandard for PC tetthet og hastighet En helhetlig organisatorisk forankring for pedagogisk bruk av IKT. Involvere:  Skoleledere  Lærere  Foreldre  Elever

24 lærerrollen Fremtre som en tydelig leder for læringsfellesskapet og den enkelte elev Deler kunnskap og erfaringer kontinuerlig med sine lærerkolegaer Mestrer ulike arbeidsmåter tilpasset ulike læringskontekster Opprettholder en klar og tydelig ledelse av et læringsfellesskap hvor ansvar opprettholdes gjennom klare regler og kontrakter Tydelig på forventninger Tydelige læringsmål Ulike roller: Lærer, Veileder, prosjektleder, kommentator Katalysator, inspirator for elevenes læreprosesser Guide for bruk av Internett/kildekritikk Formidler av relevant fagkunnskap Fleksibel samarbeidspartner Forsikre at skolen har en felles forankret norm om regler for elev og læreransvar i læringsfellesskapet. Videre forsikre at en slik forankring er skapt i samarbeid med skolen, elever og foreldre

25 elevrollen Økt selvstendighet og refleksjon Deltagelse og problemorientering Lage egne mål/ta initiativ Tilrettelegge/overblikk over stoff Vurdere tidsbruk/styre tid Kommunikativ kompetanse Samarbeidsevne Ansvar for å følge de regler/kontrakter som gjelder for læringsfellesskapet

26 En transparent læringsøkologi. Med transparent teknologi ligger det et mål om at teknologien, i vårt tilfelle datateknologien, skal bli like usynlig som blyant og papir. Det at teknologien (i vårt tilfelle datamaskinen) etter hvert forsvinner fra vår bevissthet, at den blir ”usynlig”, bidrar til at vi kan konsentrere oss om oppgaven. Slik hammer og sag blir ”usynlig” for snekkeren vil datamaskinen etter hvert bli ”usynlig” for studenten/eleven.

27 En transparent læringsøkologi. transparente læreprosesser:  Mål om å bevege oss bort fra en ensidig individrettet didaktikk  Gjennom et fokus på de kollektive krefter i læringsprosessen vektlegges en didaktikk for læringsfellesskapet  For studentene vil dette medført en mer gjennomsiktig lærings- og arbeidssituasjon hvor den enkelte blir mer synlig i fellesskapet. Gjennom arbeider på nett og med digitale mapper har studentene måttet venne seg til en mer åpen og kooperativ arbeidsform.

28 En transparent læringsøkologi. Læringsøkologi:  Innholds- og prosessdokumentasjoner som fastholder og forankrer felles viten og innsikter  En læringsøkologi fostrer og fører viten og innsikter tilbake til læringsfellesskapet slik at den ikke går tapt og at man kan bygge videre på den  Slik kan vi si at en læringsøkologi styrker en felles hukommelse

29 Manuel Castells i Dagbladet: Til syvende og sist forutsetter framtidens læringsverden en reformasjon av læringskulturen gjennom hele systemet. For øyeblikket verdsettes ikke kreativiteten i tilstrekkelig grad, det er ikke nok rom for nyskapende tenkning, og entreprenørvirksomheten blir ikke oppmuntret. Resultatet er rasjonelle og svært kjedelige aktører som velger en tryggest mulig karriere. I framtiden vil skoler og universiteter måtte hjelpe folk med å finne sin kreative lidenskap, det de brenner for, samt lokke dem til å omsette lidenskapen til praktisk handling. Det aller viktigste er å danne en varig vilje og evne til å lære - gjennom hele livet. Dagbladet :

30 Den rød-grønne regjeringens plattform* ”Regjeringen vil styrke satsingen på IKT og læremidler for øvrig i skolen. Skolene må få nok IKT-utstyr, og lærernes kompetanse må heves.” ”At alle lærere og elever skal ha tilgang til PC og Internett.” *Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet s 46,47.

31 S L U T T


Laste ned ppt "DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. 1800 tallets oppbrudd fra det tradisjonelle samfunn kjennetegnes av familiært forankrede samlivsmønster (Gemeinschaft."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google