Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Læring i digitale omgivelser Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold UIO MEVIT3619 - Høst 2005 (Medier, undervisning og læring)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Læring i digitale omgivelser Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold UIO MEVIT3619 - Høst 2005 (Medier, undervisning og læring)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Læring i digitale omgivelser Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold UIO MEVIT Høst 2005 (Medier, undervisning og læring)

2 Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn  Forskjeller mellom skoler  Forskjeller mellom kommuner

3 Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Mye kan tyde på at det i grunnskolen blir brukt svært liten tid ved PC-en i løpet av en vanlig skoleuke PC-bruken er også lite integrert i det faglige arbeidet. I 2003 ble det konstatert at 50% av elevene brukte datamaskinen mindre enn 1 time pr uke. God nyhet: Markant bedring i videregående skole???

4 Hvor er vi i norsk skole ift. IKT?  Forskjeller mellom grunnskoler og videregående skoler  Ungd.trinnet 6,5 elever pr PC  Videreg.skole 2,5 elever pr PC

5 IKT-FRELSEN? 1.Teknologien løser ikke alle de kompliserte og mangfoldige fenomener innefor læring og utdanning 2.Teknologisk overtro bygger på sammenblanding av informasjon og kunnskap. 3.Teknologi = kommunikasjon

6 I industrisamfunnet var arbeidsprosessen oppdelt og arbeidet var automatisert. Utdanningssektoren understøttet dette gjennom at kompetansekravene var oppdelt. Man skulle ha paratviten og kun noen få skulle være kreative (Qvortrup 03). Kapital var bedriftenes viktigste innsatsfaktor. Informasjonssamfunnet krever evne til improvisasjon, problemløsning og kreativitet. Kunnskap er blitt organisasjonenes viktigste kapital. Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Fra det moderne til det postmoderne

7 Globalisering SAMFUNN: finne noe sammen Informasjons- og kommunikasjons- teknologien gjør oss kommunikative med hele verden Globalisering  Økonomisk  Kulturelt  Politisk  Religiøst

8 Kunnskapsdeling Hva kjennetegner informasjons- og kommunikasjonssamfunnet?

9 Multimediesamfunnet Vi lever i et multimediesamfunn hvor bl.a. medier som TV og internett smelter sammen til en ny og voldsom kulturell arena. Multimediesamfunnet er et samfunn der multimedia er menneskets viktigste symbolske miljø

10 Kompleksitet Ved det at skolen gjennom IKT knytter seg opp til digitale nettverk bringes informasjonssamfunnets kompleksitet inn i skolen. IKT vil ikke forenkle aktivitetene i skolen, de vil snarere gjøre skolehverdagen mer kompleks fordi den simpelthen bringer samfunnets kompleksitet inn. Det er ingen vei tilbake. Å mestre kompleksitet blir skolens viktigste dannelsesoppgave.

11 Vinnere og tapere? Det nye samfunnet produserer nye vinnere og nye tapere. Manuell Castells (Castells 98) skiller mellom The interacting, de som makter å operere aktivt innefor informasjonssamfunnet og The interacted de som passivt lar andre sette premissene. Dvs han skiller mellom dem som handler aktivt, og dem som det handles i forhold til. Sentrale kompetanser:  Basiskompetanse (lese, skrive, regne)  Digital kompetanse og dannelse  Endringskompetanse  Kreativ kompetanse  Kunnskapsdelende kompetanse

12 Digital kompetanse ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet” ”Kultur for læring” satses det på fem grunnleggende ferdigheter: 1.å kunne uttrykke seg muntlig 2.å kunne lese 3.å kunne uttrykke seg skriftlig 4.å kunne regne 5.å kunne bruke digitale verktøy

13 "ICT literacy", Digital kompetanse eller dannelse (ITU 03). 1.Motta Forutsetter at den enkelte vet om at informasjon finnes og er i stand til å finne den. 2.Håndtere Forutsetter evne til å behandle informasjon for å løse konkrete oppgaver. 3.Integrere Evne til å sammenfatte informasjon og sammenligne og kontrastere informasjon fra ulike kilder. 4.Evaluere Evne til å vurdere informasjon i forhold til kvalitet og relevans 5.Skape Egenproduksjon gjennom å tilpasse, anvende, designe og forfatte ulike former for informasjon.

14 Suksesskriterier med IKT i skolen 1.Digitale mapper 2.Klare læringsmål for den enkelte elev 3.Trening/automatisering av basiskunnskaper ved hjelp av IKT 4.Aktivt engasjement 5.Arbeid i grupper 6.Regelmessig interaksjon og tilbakemelding fra lærer 7.Forankring mot realistiske og motiverende arbeidsoppgaver

15 Suksesskriterier Vi tenger en sentral minstestandard for PC tetthet og hastighet En helhetlig organisatorisk forankring for pedagogisk bruk av IKT. Involvere:  Skoleledere  Lærere  Foreldre  Elever

16 En mappe har to hovednivåer Mediekunnskap Medieungdom Arbeidsmappe Thor Andre Hanne Victoria Thor Andre Hanne Victoria Mappeeksempler Kristins mappeappeeksempler Kristins mappe Borrevann 1 Borrevann Karmakongen Presentasjonsmappe Eksempel Eksempel

17 Digital mappevurdering/metodikk Har som mål å gi elever erfaringer med  Kunnskapsdeling Nettverk Transparent  Vise bredden i kompetansen  Vise utviklingen man har gått gjennom  Dokumentasjon av forbedring  Ikke bare produkter skal evalueres men også læreprosessen og personlig og faglig utvikling

18 IKT og nye læreprosesser Mappevurdering  Vise bredden i kompetansen  Vise utviklingen man har gått gjennom  Dokumentasjon av forbedring  Ikke bare produkter skal evalueres men også læreprosessen og personlig og faglig utvikling

19 En digital mappe er en digital læringsarena som søker å utvikle et datastøttet dynamisk samarbeidsnettverk med kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling som mål Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper "En mappe er en systematisk samling studentarbeid som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen et eller flere områder. Samlingen må omfatte studentmedvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier, kriterier for å bedømme nivået, og den må vise studentenes selvrefleksjoner" (Paulson, Paulson & Meyer 1991:60. O. Dysthe 02 LUNA ).LUNA

20 Mappene kan innholde dokumentasjon av læringsprosesser så vel som produkter som er resultat av disse. Sluttevaluering blir gjort på grunnlag av innholdet i mappene (mappevurdering) kombinert med andre former for vurdering, f.eks muntlig eksamen. En digital mappe organiseres gjennom at arbeider lagres og organiseres enten på nettet eller i et lukket system (som Classfronter eller lignende). Videre bygges en digital mappe opp ved hjelp av digitale virkemidler og digitale strukturerings- og kommuniseringsmåter så vel i læringsprosessene som i dokumentasjonen av disse (for eksempel multimedialitet, interaktivitet og hypertekstualitet Otnes 2003:173). (O.Dysthe 2002: Det nasjonale nettstedet for IKT i lærerutdanning LUNA[1] ). [1] LUNA[1] Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper

21 En transparent læringsstruktur Studentene skal ha innsyn i hverandres mapper, som igjen gir mulighet for samarbeidslæring og kollektive produkter og prosesser.Studentene skal ha innsyn i hverandres mapper, som igjen gir mulighet for samarbeidslæring og kollektive produkter og prosesser. Studentene skal i praksisfellesskapet arbeidet med egenvurdering og vurdering av andre.Studentene skal i praksisfellesskapet arbeidet med egenvurdering og vurdering av andre. Studentene skal oppleve åpenhet og tydelighet når det gjelder vurderingskriterier. De skal videre være med på å utarbeide disse.Studentene skal oppleve åpenhet og tydelighet når det gjelder vurderingskriterier. De skal videre være med på å utarbeide disse. Evalueringsordningen skal være så åpen som muligEvalueringsordningen skal være så åpen som mulig Kvalitetskrav skal være kommunisert åpent og tydelig.Kvalitetskrav skal være kommunisert åpent og tydelig. Åpenhet og tydelighet ift. hva som forventes av studentene og av lærere skal være åpent og tydelig.Åpenhet og tydelighet ift. hva som forventes av studentene og av lærere skal være åpent og tydelig. Læringsøkologien skal tydeliggjøre gode eksempler på kvalitet.Læringsøkologien skal tydeliggjøre gode eksempler på kvalitet.

22 En transparent læringsøkologi. Den digitale mappen skal være transparent. I begrepet transparent ligger det to dimensjoner som er avgjørende for oss: 1.transparent teknologi 2.transparente læreprosesser

23 En transparent læringsøkologi. Med transparent teknologi ligger det et mål om at teknologien, i vårt tilfelle datateknologien, skal bli like usynlig som blyant og papir. Det at teknologien (i vårt tilfelle datamaskinen) etter hvert forsvinner fra vår bevissthet, at den blir ”usynlig”, bidrar til at vi kan konsentrere oss om oppgaven. Slik hammer og sag blir ”usynlig” for snekkeren vil datamaskinen etter hvert bli ”usynlig” for studenten/eleven.

24 En transparent læringsøkologi. transparente læreprosesser:  Mål om å bevege oss bort fra en individrettet didaktikk  Gjennom et fokus på de kollektive krefter i læringsprosessen vektlegges en didaktikk for læringsfellesskapet  For studentene vil dette medført en mer gjennomsiktig lærings- og arbeidssituasjon hvor den enkelte blir mer synlig i fellesskapet. Gjennom arbeider på nett og med digitale mapper har studentene måttet venne seg til en mer åpen og kooperativ arbeidsform.

25 En transparent læringsøkologi. Læringsøkologi:  Innholds- og prosessdokumentasjoner som fastholder og forankrer felles viten og innsikter  En læringsøkologi fostrer og fører viten og innsikter tilbake til læringsfellesskapet slik at den ikke går tapt og at man kan bygge videre på den  Slik kan vi si at en læringsøkologi styrker en felles hukommelse

26 En transparent læringsøkologi. På bakgrunn av ovennevnte ligger det i en transparent læringsøkologi en forpliktelse til at: 1.Videreføre arbeidet ved å flytte vekten fra summativ sluttvurdering til formativ underveisvurdering. 2.Studentene gis mer kontroll og medbestemmelse når det gjelder arbeidet med den formative vurderingen av mappevurderingen 3.Studentene skal ha innsyn i hverandres mapper, som igjen gir mulighet for samarbeidslæring og kollektive produkter og prosesser. 4.Studentene skal i praksisfellesskapet arbeide med egenvurdering og vurdering av andre. 5.Studentene skal oppleve åpenhet og tydelighet når det gjelder vurderingskriterier. De skal også være med på å utarbeide disse. 6.Evalueringsordningen skal være så åpen og tydelig som mulig 7.Kvalitetskrav skal være kommunisert åpent og tydelig 8.Åpenhet og tydelighet ift. hva som forventes av studentene og av lærere. 9.Læringsøkologien skal tydeliggjøre gode eksempler på kvalitet, og eksempler på ordninger som slår galt ut. 10.Tydelige lærings- og kompetansemål

27 De instruerende Eks. arbeidsinstruksjon, demonstrasjon, instruksjon. De meddelende Forelesning, foredrag, fortelling De spørrende Klasseromsundervisning, overhøring, veiledning Dialogen Samtaleundervisning, samtaleforedrag, diskusjon, ledet diskusjon, paneldiskusjon, brainstorming, veiledning De bearbeidende Casearbeidet, storyline, gruppearbeid, prosjektorientert undervisning, seminarer, simulering, situasjonsspill, rollespill, spontanspill, PBL og samarbeidslæring De praktisk orienterte Virksomhetsbesøk, ekskursjoner og praksisbesøk 6 forskjellige hovedgrupper for undervisning

28 lærerrollen Fremtre som en tydelig leder for læringsfellesskapet og den enkelte elev Deler kunnskap og erfaringer kontinuerlig med sine lærerkolegaer Mestrer ulike arbeidsmåter tilpasset ulike læringskontekster Opprettholder en klar og tydelig ledelse av et læringsfellesskap hvor ansvar og disiplin opprettholdes gjennom klare regler og kontrakter Tydelig på forventninger Ulike roller: Lærer, Veileder, prosjektleder, kommentator Katalysator, inspirator for elevenes læreprosesser Guide for bruk av Internett/kildekritikk Formidler av relevant fagkunnskap Fleksibel samarbeidspartner Forsikre at skolen har en felles forankret norm om regler for elev og læreransvar i læringsfellesskapet. Videre forsikre at en slik forankring er skapt i samarbeid med skolen, elever og foreldre

29 elevrollen Økt selvstendighet og refleksjon Deltagelse og problemorientering Lage egne mål/ta initiativ Tilrettelegge/overblikk over stoff Vurdere tidsbruk/styre tid Kommunikativ kompetanse Samarbeidsevne Ansvar for å følge de regler/kontrakter som gjelder for læringsfellesskapet


Laste ned ppt "Læring i digitale omgivelser Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold UIO MEVIT3619 - Høst 2005 (Medier, undervisning og læring)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google