Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Digital kompetanse Mattias Øhra 2005. 1800 tallets oppbrudd fra det tradisjonelle samfunn kjennetegnes av familiært forankrede samlivsmønster (Gemeinschaft.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Digital kompetanse Mattias Øhra 2005. 1800 tallets oppbrudd fra det tradisjonelle samfunn kjennetegnes av familiært forankrede samlivsmønster (Gemeinschaft."— Utskrift av presentasjonen:

1 Digital kompetanse Mattias Øhra 2005

2 1800 tallets oppbrudd fra det tradisjonelle samfunn kjennetegnes av familiært forankrede samlivsmønster (Gemeinschaft Tønnies). Til det nye dynamiske liv i urbane industriområder hvor det ”frie” individ inngår gjennom nye skiftende sosiale relasjoner (Gesellschaft. Tønnies) Marx: All that solid melts to air ca.1850 Hvordan vil de samfunn som gjenomgår så radikale forandringer (modernisering) være i stand til å holde sammen som samfunn. Durkheim, Simmel, Tønnies, Weber søkte å svare på dette. Fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn

3 I industrisamfunnet var arbeidsprosessen oppdelt og arbeidet var automatisert. Utdanningssektoren understøttet dette gjennom at kompetansekravene var oppdelt. Man skulle ha paratviten og være punktlige og disiplinerte og kun noen få skulle være kreative (Qvortrup 03). Kapital var bedriftenes viktigste innsatsfaktor. Informasjonssamfunnet krever evne til improvisasjon, problemløsning og kreativitet. Kunnskap er blitt organisasjonenes viktigste kapital. Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Fra det moderne til det postmoderne

4 Informasjons- og kommunikasjonsteknologien gjør oss kommunikative med hele verden Globalisering  Økonomisk (eks debatt attac, boken ”NO LOGO” - nike, addidas osv)  Kulturelt  Politisk/religiøst (11 september ???). De ”store fortellingene” mister sin legitimitet f.eks Vitenskap Opplysning Store universalistiske psykologiske og samf.vit. teorier Religion Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Fra det moderne til det postmoderne

5 Mediene styrer det offentlig rom  Fakta og fiksjon. Hva er hva i nyhetsbilde?  Medienes konstruksjon av virkeligheten  Tabloidkultur- sladder og underholdningsjournalistikk  Livsstil & identitet (kundesamfunnet) Ansatte i trad.industri og vareproduksjonen går ned. Informasjonsindustrien øker.  Utdanning, offentlig sektor, IT, reklame osv Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn (kunnskapssamfunnet/kommunikasjonssamfunnet)

6 Det hyperkomplekse samfunn? Mennesket utsettes gjennom informasjonssamfunnet for en global kompleksitetsbelastning (Qvortrup). IKT øker radikalt vår kommunikative horisont IKT forøker vår kommunikative rekkevidde og dermed antallet mennesker som vi er ”i samfunn” med SAMFUNN: finne noe sammen

7 Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper Hva kjennetegner informasjons- og kommunikasjonssamfunnet?

8 "ICT literacy", Digital kompetanse eller dannelse (ITU 03). 1.Motta Forutsetter at den enkelte vet om at informasjon finnes og er i stand til å finne den. 2.Håndtere Forutsetter evne til å behandle informasjon for å løse konkrete oppgaver. 3.Integrere Evne til å sammenfatte informasjon og sammenligne og kontrastere informasjon fra ulike kilder. 4.Evaluere Evne til å vurdere informasjon i forhold til kvalitet og relevans 5.Skape Egenproduksjon gjennom å tilpasse, anvende, designe og forfatte ulike former for informasjon.

9 1.en teknologisk støtte for individet Grunnleggende digitale ferdigheter er en forutsetning for deltagelse i kunnskapssamfunnet. Heri ligger dilemmaet rundt markedets ekstreme kompetanseorientering hvor et for ensidig fokus på kvalifisering vil svekke den enkeltes mulighet for å kunne handle selvstendig og autonomt.  Begreppet utbildning måste skiljas från kvalifikation. Kvalifikation kan snabbt bli förlegad gennom tekniska och organisatoriska förändringar. Utbildning (till skillnad från förvaring av barn och studenter) är den process varigenom människor, det vill säga arbetskraft, vinner förmåga att ständigt omdefiniera den kvalifikation som behövs för en given uppgift, och att finna källorna til förvärv av denna kvalifikation. Den som är utbildad kan i rätt organisatorisk miljö omprogrammera sig til produktionsprocessens ständigt föränderliga uppgifter (Castells, Manuel. 1998: Informasjonsåldern. Ekonomi, Samhalle och Kultur. Bind 3.Daidalos. 98:385)

10 2.en teknologisk støtte for lærende kunnskapsnettverk  Vi må derfor sikre en grunnleggende kulturell allmennorientering som gjør den enkelte i stand til å operere aktivt innenfor kunnskapssamfunnets overlappende kommunikasjonssystemer.

11 Kompetanse Evnen til å sortere og navigere blir framtidens kompetanse. Framtidens analfabeter blir de som ikke makter å avlese informasjonssamfunnets krav til symbolanalytiske kommunikative ferdigheter.

12 Vinnere og tapere? Vi lever i et multimediesamfunn hvor bl.a. medier som TV og internett smelter sammen til en ny og voldsom kulturell arena. Multimediesamfunnet er et samfunn der multimedia er menneskets viktigste symbolske miljø (Qvortrup 03). Det nye samfunnet produserer nye vinnere og nye tapere. Manuell Castells (Castells 98) skiller mellom The interacting, de som makter å operere aktivt innefor informasjonssamfunnet og The interacted de som passivt lar andre sette premissene. Dvs han skiller mellom dem som handler aktivt, og dem som det handles i forhold til. På den ene siden kan skolen i framtiden utdanne reflekterte mennesker som er i stand til å gjøre kritiske, selvstendige vurderinger eller den kan utdanne til passive konsumenter, symbolanalytiske analfabeter som ikke er i stand til orientere og navigere selvstendig i multimediesamfunnets flimmer.

13 En transparent læringsøkologi. I begrepet transparent ligger det to dimensjoner som er avgjørende for oss: 1.transparent teknologi 2.transparente læreprosesser

14 En transparent læringsøkologi. Med transparent teknologi ligger det et mål om at teknologien, i vårt tilfelle datateknologien, skal bli like usynlig som blyant og papir. Det at teknologien (i vårt tilfelle datamaskinen) etter hvert forsvinner fra vår bevissthet, at den blir ”usynlig”, bidrar til at vi kan konsentrere oss om oppgaven. Slik hammer og sag blir ”usynlig” for snekkeren vil datamaskinen etter hvert bli ”usynlig” for studenten/eleven.

15 En transparent læringsøkologi. transparente læreprosesser:  Mål om å bevege oss bort fra en ensidig individrettet didaktikk  Gjennom et fokus på de kollektive krefter i læringsprosessen vektlegges en didaktikk for læringsfellesskapet  For studenter/elever vil dette medført en mer gjennomsiktig lærings- og arbeidssituasjon hvor den enkelte blir mer synlig i fellesskapet. Gjennom arbeider på nett og med digitale mapper har studentene måttet venne seg til en mer åpen og kooperativ arbeidsform.

16 En transparent læringsøkologi. Læringsøkologi:  Innholds- og prosessdokumentasjoner som fastholder og forankrer felles viten og innsikter  En læringsøkologi fostrer og fører viten og innsikter tilbake til læringsfellesskapet slik at den ikke går tapt og at man kan bygge videre på den  Slik kan vi si at en læringsøkologi styrker en felles hukommelse

17 En mappe har to hovednivåer Mediekunnskap Arbeidsmappe Thor Andre Hanne Victoria Thor Andre Hanne Victoria Mappeeksempler Kristins mappeappeeksempler Kristins mappe Borrevann 1 Borrevann Karmakongen Presentasjonsmappe Eksempel Eksempel

18 Tyngdepunktet i dagens bruk av IKT i undervisningen i stor grad ligger i det fargede området (Hoem 05)

19 De bruksmåtene som ofte trekkes fram som ønskelige befinner seg i midten av modellen (Hoem 05):

20 Greie å utnytte teknologien på en måte som legger til rette for de kommunikasjonsmønstrene som i størst grad utnytter de kollektive egenskapene ved IKT (Hoem 05):

21 Kommunikasjonsmønstre knyttet til graden av kontroll med ”produksjon” og ”distribusjon” (Hoem 05).

22 Utfordringene knyttet til bruk av IKT i undervisningen kan dermed illustreres slik (Hoem 05):

23 S l u t t

24 KILDER Hoem, Jon. 2005: Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre Håland Erna & Bostad Finn. 2002: Innføring og bruk av Coursekeeper ved NTNU. Statusrapport 3. Laboratoriet for IKT og læring/Program for lærerutdanning NTNU. ITU (2003): Digital kompetanse – problemnotat Otnes,H. 2003: Arkivskuff eller Læringsarena? Lærings- og dokumentasjons-sjangre I digitale mapper. I: Dysthe & Engelsen: Mapper som Pedagogisk redskap. Perspektiver og erfaringer. Abstrakt Forlag. Studentmapper forsøksklasse: Studentmapper forsøksklasse: Studentmapper generelt: vsluttende Øhra, Mattias 2003 IKT og nye læreprosesser Avsluttende rapport ved Høgskolen i Vestfold, November 2003:http://www-lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/PLUTORAPPORT03%20ORGINAL.dochttp://www-lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/PLUTORAPPORT03%20ORGINAL.doc Øhra, Mattias 2003 IKT og nye læreprosesser Avsluttende rapport ved Høgskolen i Vestfold November 2003: Vedleggsliste og datagrunnlag: Øhra, Mattias 2003: Prosjektet IKT og nye læreprosesser ved Høgskolen i Vestfold Avdeling for lærerutdanning. Evaluering og rapporter fra 1999 – 2003: Øhra, Mattias 2004: Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper. I Otnes. H. (red). IKT og Nye Læreprosesser. En artikkelsamling basert på erfaringene fra prosjekt ved avdeling for lærerutdanning. Tønsberg, Høgskolen i Vestfold, 2004 Notat 2 /


Laste ned ppt "Digital kompetanse Mattias Øhra 2005. 1800 tallets oppbrudd fra det tradisjonelle samfunn kjennetegnes av familiært forankrede samlivsmønster (Gemeinschaft."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google