Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Skolens digitale tilstand og ITU-monitor IKT i fag – Narvik 140910.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Skolens digitale tilstand og ITU-monitor IKT i fag – Narvik 140910."— Utskrift av presentasjonen:

1 Skolens digitale tilstand og ITU-monitor IKT i fag – Narvik

2 2

3 Innhold Hva er digital kompetanse? Digital barndom IKT i skolen ITU monitor 2009 og skolens digitale tilstand

4 Digital kompetanse Hva legger du i begrepet digital kompetanse?

5 Hva er digital kompetanse? ”Digital kompetanse er noe mer enn bare ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Det er en sammensatt kompetanse som innebærer refleksjon og holdninger til bruken. Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet” Ola Erstad, UiO

6 Digital dannelse (Løvlie, 2003) ”Teknokulturell danning (digital danning) er et forsøk på å beskrive danning i et postmoderne, teknologisk samfunn. Når Internett og Verdensveven tas med i beskrivelsen, er dette samfunn bare ti år gammelt. Å snakke om danning i dette ultrakorte perspektivet er risikabelt – og spennende”

7 St. meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja IKT har blitt en viktig del av skolens virksomhet ved at grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy er integrert i alle fag. Skolen må møte to sentrale utfordringer for at IKT skal bidra til en styrking av skolens relevans. For det første må skolen møte elevene og deres fortrolighet med digitale medier på en slik måte at den bygger bro til barnas liv, der de første digitale ferdigheter tilegnes i stadig lavere alder. For det andre må skolen forholde seg til barn og unges nettbruk og utviklingen av identitet og sosial kompetanse gjennom nettsamfunn og lignende.

8 Digital barndom Digitale verktøy en naturlig del av barnas hverdag. Digital kompetanse avgjørende for barnets framtid. Allestedsnærværende teknologi.

9 Den digitale barnehagen. Digitale verktøy bør være en selvfølgelig del av temaene, aktivitetene og dokumentasjonen i en framtidsrettet barnehage. – Nina Bølgan Rollerbabes

10 Den digitale revolusjon Nye kommunikasjonsmønster trer fram Skriveprosessen endrer seg –Hvor mange har sendt en e-post i løpet av de siste 24 timene? –Hvor mange har sendt ei tekstmelding i løpet av de siste 24 timene –Hvor mange har sendt et vanlig (papir) brev til familie og venner siste måneden –Hvor mange har vært fysisk innom banken siste måneden? Vi ser konturene av ei ny ”kunnskapsformatering” blant de unge, Nettgenerasjonen lever en online tilværelse i sin digitale livsverden, men vi må erkjenne at fremdeles har vi grupper i samfunnet som er i det digitale gapet (Rune Krumsvik 2007)

11 Synet på teknologi (H Otnes) Relevans –Lære seg de digitale mediene i en faglig sammenheng og lar elevene bruke dem der det er faglig relevant Repertoar –De konkrete mulighetene det finnes i digitale medier, at man lærer seg de sjangrer og aktiviteter som utgjør et repertoar for faget man underviser i Refleksjon –Metaperspektivet er evnen til stadig nytenking i undervisningsarbeid og bruk av digitale medier spesielt

12 IKT i skolen En lærer med innsikt og erfaring i pedagogisk bruk av IKT i fag. Læreren er leder og veileder Fagkultur, faglig og digital kompetanse smelter sammen

13 Rune Krumsvik 2009

14 IKT-verktøy og forståelse av IKT-bruk God verktøykompetanse, god forståelse Liten verktøykompetanse, god forståelse God verktøykompetanse, liten forståelse Liten verktøykompetanse, liten forståelse Hvor mener du elevene hører hjemme? Forståelse Verktøy

15 ITU monitor 2009 Skolens digitale tilstand 2009 Hovedfokus i ITU Monitor 2009 har vært å kartlegge hvor langt skolene har kommet med å innføre Kunnskapsløftets femte basisferdighet «å kunne bruke digitale verktøy» i det metodiske, faglige og organisatoriske utviklingsarbeidet.

16 Grunnskole- videregående skole Grunnskolen ligger fortsatt langt etter videregående skole når det gjelder bruk av IKT i det daglige skolearbeidet. Forskjellen innebærer at videregående skole har kommet lengre med å ta i bruk IKT i faglig og pedagogisk arbeid. Skillet mellomgrunnskolen og den videregående skolen ser ut til å øke.

17 Grunnskole - videregående skole 2 Det er spesiell grunn til å være bekymret over manglende integrering av IKT i grunnskolen Vi risikerer at elevene starter på bar bakke når de kommer på videregående. Å begynne å bruke IKT- verktøy på skolen når man er 16 år er ikke godt nok, hvis målet er en digitalt konkurransedyktig befolkning.

18 Kjennetegn på bruk av IKT ITU Monitor 2009 viser at individuelle kjennetegn ved elevene, som hjemmeforhold, skoleprestasjoner og mestringsmotivasjon, har betydning for deres digitale kompetanse. Vi ser digitale skiller mellom elever i studien, både når det gjelder anvendelse av datamaskiner og digital kompetanse. Skiller i digital kompetanse er knyttet til elevenes skoleprestasjoner og hjemmeforhold uttrykt i mors og fars utdannelse.

19 Læreren er flaskehalsen Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter. Siden 2003 har Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) Monitor ved Universitetet i Oslo sjekket skoleungdoms it-bruk i norsk skole. Årets resultat er alt annet enn imponerende. To år etter regjeringens Kunnskapsløft, der det ble lagt til rette for å bruke it- verktøy i alle fag hver eneste skoleuke, bruker elevene i grunnskolen mindre tid på data enn tidligere.

20 Veivalget for læreren


Laste ned ppt "Skolens digitale tilstand og ITU-monitor IKT i fag – Narvik 140910."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google