Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

DRAMA Estetiske læreprosesser i barnehagen Introduksjonsforelesning 4.sem F2A/F2B 07.01.2009 Hege Hansson og Liv Dyrdal.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "DRAMA Estetiske læreprosesser i barnehagen Introduksjonsforelesning 4.sem F2A/F2B 07.01.2009 Hege Hansson og Liv Dyrdal."— Utskrift av presentasjonen:

1 DRAMA Estetiske læreprosesser i barnehagen Introduksjonsforelesning 4.sem F2A/F2B Hege Hansson og Liv Dyrdal

2 Den magiske barnehagen ”Teater (,drama) og dramatisk lek opphever dagligdags tid og rom og aktørene handler hinsides den aktuelle virkelighetens begrensninger. Alt er mulig i det jeg vil kalle det magiske rom” (Faith Guss i Lekens drama 1, 2003)

3 4.Semester Den magiske barnehagen Studenten skal tilegne seg og dokumentere;  kunnskaper om og ferdigheter i estetiske uttrykksformer  kunnskaper om barns estetiske utvikling  innsikt i fagdidaktisk tenkning slik at de er i stand til å kartlegge, planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere pedagogisk arbeid basert på de estetiske fagområdene  videreutvikle sin evne til ledelse av barn og voksne (Læringsmål fra studieplanen)

4 Læringsbegrepet i barnehagen  Barnehagens egenart; helhetlig tilnærming til omsorg og læring  Anerkjennelse av barnets rolle som aktør i egen læringsprosess  Formelle/uformelle læringsprosesser  Læring gjennom lek  Handlingsbaserte erfaringer (Bjerkestrand og Pålerud 2008)

5 Læringsbegrepet i barnehagen  ”Når det gjelder barnehagebarn, er handlingsbaserte erfaringer som oftest ansett som de mest verdifulle forutsetningene for gode, effektive og stabile endringer i ønsket retning. Aktiv handlings – og opplevelsesbasert læring/…/ blir således barnehagens sentrale bidrag til livslang læring.” (Bjerkestrand og Pålerud 2008:78)

6 Barnehagen som kulturarena  Barnekultur; av, med og for barn  Barna fortolker inntrykk, skaper mening og gir form til det de er opptatt av gjennom lek  Barnehagen skal stimulere, inspirere, tilrettelegge og delta i denne formskapende prosessen  Barnehagen skal være en arena for kulturformidling og kulturell nyskaping (Rammeplanen 2006)

7 Barns medvirkning ”Barnehagen må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. Personalet må lytte og prøve å tolke deres kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale språk”. (Rammeplanen 2006:13)

8 Estetikk  Estetiske fagområder  Estetiske uttrykkformer  Estetisk dimensjon  Estetiske læreprosesser

9 Estetisk dimensjon  Opplevelse (inntrykk)  Erfaring gjennom praksis/handling (uttrykk)  Vurdering (kritikk)

10 Estetiske læreprosesser  Kulturell dimensjon  Kommunikativ dimensjon  Kognitiv dimensjon  Etisk dimensjon  Demokratisk dimensjon  Utforskende og undersøkende holdning

11 Estetiske læreprosesser Intellekt og følelser Varmt og kaldt Handlende og analyserende Ikke bare imitasjon og reproduksjon, men nyskapende og produserende = Kunnskapende

12 Estetiske læreprosesser  ”En æstetisk læreproces er en læringsmåde, hvorved man via æstetisk mediering omsætter sine indtryk af verden til æstetiske formudtryk for herigennom at kunne reflektere over og kommunikere om sig selv og verden.” (Austring og Sørensen i Æstetik og læring 2006:107)

13 Dramafaget  Pedagogisk forankring i LEKEN  Kunstnerisk forankring i TEATRET

14 Lek og kunst …. lek og kunst er to sider av samme sak; en symbolsk formgiving av spenningen mellom den reelle ”objektive” verden og den subjektivt opplevde virkelige verden. (Hernes, Horn, Reistad 2003:4)

15 Lek og kunst ”Barn som leker rollelek, kjenner allerede ubevisst til teatrets forvandlingshemmeligheter” (Faith Guss i Lekens drama )

16 Dramapedagogikk - en definisjon  ”….er den direkte opplevelse mennesker deler med hverandre når man later som om man er en annen og oppfører seg som en annen enn man i virkeligheten er, og forestiller seg at man befinner seg et annet sted på et annet tidspunkt…..” (Jonathan Neelands i Drama i praksis 2000:8)

17 Dramapedagogikk - en annen definisjon  ”Dramapedagogikk er en felles undersøkelsesprosess der deltakerne bruker/tar del i en improvisert fiksjon som oppstår når to eller flere deltakere – i et felles rom - fremstiller ”som om” handlinger, idet de bruker kropp og stemme.” ( Janek Szatkowski ”Når kunst kan brukes” i Dramapedagogik i et nordisk perspektiv 1985)

18 Dramapedagogikk - og enda en definisjon  ”I drama arbeider vi med spill og strukturering av spill, som innebærer en aktiv identifisering med tenkte figurer og/eller situasjoner. Det er en estetisk erkjennelsesform hvor følelser og intellekt er refleksjonsmidler, og kropp og stemme er uttrykksmidler.” (Heggstad i 7 veier til drama 1998:)

19 Hvorfor drama?  Fra inntrykk til uttrykk…….fra indre bilder og forestillinger, til et språklig, kommunisèrbart uttrykk  Vi har noe vi vil gi uttrykk for, noe vi vil oppdage, undersøke, utforske og noe vi vil bearbeide  Utvikle spillkompetanse – et språk  Beskyttelse i fiksjonen  I vekselspillet mellom opplevelser i spillet (fiksjonen) og erfaringer og opplevelser utenfor spillet (hverdagen), er det at ny innsikt kan oppstå – ny erkjennelse  Et tverrfaglig fag

20 Fiksjon  Å late som om  Fiksjonskontrakt  Fiksjonsbrudd  Fiksjonskompetanse

21 Drama – lek - teater  Agering  Spill  Iscenesettelse

22 Drama - lek - teater  Improvisasjon  Dramatiske grunnelementer, virkemidler, valg  Funksjoner  Samspill

23 Dramatiske grunnelementer Figur  Rollefigur (dramatisk figur), karakter, type  Improvisert eller/og innøvd  Kropp og stemme – status  Mange uttrykksformer  Drama – lek - teater

24 Dramatiske grunnelementer Fabel  Grunnhistorien – handlingsgangen i spillet  Planlagt/gitt eller diktes frem underveis  Kjent eller ukjent  Lek – drama - teater

25 Dramatiske grunnelementer Tid  Her og nå  Historisk tid/fortid – til her og nå  Tiden kan fryses, gjentas, endre tempo i forhold til virkelig tid  Drama – lek - teater

26 Dramatiske grunnelementer Rom  Konkret fysisk rom  Omdefinert fiktivt rom  Fysisk rom gir ramme for fiktivt rom  Alt i rommet symboliserer noe for deltakerne/publikum  Drama – lek - teater

27 Dramatiske grunnelementer  Figur, fabel, tid, rom  Dramatisk lek, dramapedagogikk, teater  Strukturerer/skaper handling for lek – drama – teater  Skaper opplevelsen for deltakerne og publikum  Formes av kunnskap om virkemidler, uttrykksformer og dramaturgi

28 Dramatiske virkemidler Regitekniske  Grunnelementer, valg og virkemidler:  Spenning  Kontrast  Humor  Overraskelser  Symboler  Ritualer  Rytme

29 Dramatiske virkemidler Materielt-tekniske virkemidler  Rekvisitter  Kostymer  Lyd  Lys  Sminke

30 Dramaturgiske valg  Tolkning  Fokus  Vendepunkt  Stil og fortellerform

31 Dramatisk lek  Frivillig  Improvisasjon ut fra et lektema  Figurer og handling skapes underveis  Status  Fiksjonslag/fiksjonsbrudd med regi  Instruksjoner i fortidsform  Bruk av symboler, projisering, virkemidler  Klare regler for akseptering/blokkering/ tilbud – ikke uttalt

32 Dramatisk lek  Projisert lek med figur/dukke/gjenstand  Personlig lek med egen kropp og stemme

33 Barnets funksjoner i dramatisk lek  Dramatiker  Skuespiller  Regissør  Dramaturg  Scenograf  Scenearbeider  Publikum

34 Å se på leken med teaterbriller  Faith Gabrielle Guss En lekanalyse med utgangspunkt i observasjoner av lek og funksjoner i teatret  Kari Mjaaland Heggstad Funksjoner og spillkompetanse  Gunilla Lindquist En lekpedagogisk praksis – litteratur, temaarbeid og teater

35 Drama  Lek- og teaterform smeltes sammen i en dramapedagogisk tilrettelegging og konstrueres i dramapedagogiske forløp  Metoder (konvensjoner) til å bygge opp og strukturere slike forløp  Impuls/startpunkt – referanse og motivasjon  Planlagt av pedagogen og med klare mål  Åpne og lukkede spill  Avtaler/kontrakt/regler

36 Konvensjoner/metoder - eks.  Improvisasjon  Tablå/bildeteater  Rollefigur  Dramatisering  Dramaforløp  Fortelling  Stasjonslek  Intervju  Hot seat  Kostymering  osv

37 Forskjeller Drama – lek - teater  Mål med handlingen  Styrt/ledet/planlagt  Bevissthet i forhold til bruk av grunnelementer, virkemidler, valg  Kommunikasjonssituasjonen

38 Leder, lærer, pedagog, regissør  Observere  Lære  Bli inspirert/inspirere  Estetisk profil – gjenkjennelse - kommunikasjon

39 Den dramapedagogiske syklus  …….fra lek til drama til teater til drama til lek til lek til teater til drama……..  Blikk for det dramatiske potensialet i objektene, hendelsene, inntrykkene, uttalelsene som er rundt oss hele tiden  Som ringer i vann eller en ball som hele tiden holdes i spill/i lufta

40 Semesterplan/innhold i dramafaget 4.semester  Dramapedagogikk (4 økter før praksis)  Praksis (prøve ut fag og metode)  Teater for barn (uke 18 og 19: skape en teaterforestilling for barn i alderen 1–3 år, og vise for målgruppen på Teaterfestival på Eik)  Mappeoppgaver (2 stk – 1 knyttet til dramapedagogikk/praksis, og en knyttet til teaterproduksjonen)  Eksamen (uke 23: ind. muntlig basert på arbeidsmappen og pensumlitteratur)

41 Pensumlitteratur  Guss, Faith Gabrielle (2003) Lekens drama I. En artikkelsamling, HiO-rapport 2003 nr. 29  Heggstad, Kari Mjaaland (1998) 7 veier til drama. Fagbokforlaget  Hernes, L., Horn, G. & Reistad, H. (1993) Teater for barn. Tell Forlag  Drama Tema: Teater for barn s  Alvestad, Torgeir (1998) Lekens betydning for barnets engasjement i teater. Drama , s  Bruce, Bruna Molin – 3 artikler

42 Videre……  F2A og Liv  F2B og Hege

43 Til slutt…….  ”….. Og når vi lykkes, opplever vi en forunderlig synergieffekt; 1+1 er mer enn 2! Den innsikten og forståelsen som syntesen mellom form og innhold tilfører, er større enn det enkeltdelene representerer. Vi står i et kunstfag.” (Kari M. Heggstad i 7 veier til drama 1998)


Laste ned ppt "DRAMA Estetiske læreprosesser i barnehagen Introduksjonsforelesning 4.sem F2A/F2B 07.01.2009 Hege Hansson og Liv Dyrdal."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google