Den moralske atmosfæren i skolesamfunnet Litteratur: Clark Power (1997) Roger Säljö (2001) Av Solveig Roth Høgskolen i Vestfold.

Presentasjon om: "Den moralske atmosfæren i skolesamfunnet Litteratur: Clark Power (1997) Roger Säljö (2001) Av Solveig Roth Høgskolen i Vestfold."— Utskrift av presentasjonen:

1 Den moralske atmosfæren i skolesamfunnet Litteratur: Clark Power (1997) Roger Säljö (2001) Av Solveig Roth Høgskolen i Vestfold

2 Sosiale miljøer Sosiale miljøer er produkter av de individene de består av Enkeltmennesker kan endre sitt miljø ved å endre de sosiale institusjonene og felles normer og oppfatninger Like fullt; alle grupper har en sterk innflytelse på den enkelte (jf sosialpsykologisk forskning)

3 Skolemiljøet Skolemiljø påvirker elevene Atmosfæren på skolen har en betydelig læringseffekt; sosiomoralsk utvikling Avspeiler problemene i den større kulturen omkring

4 Normbrudd på skolen Tyveri, alkohol, narkotika, skulk, vold, rasisme, hærverk, juksing; godtar på et kulturelt plan Elev anser at det er lærerens ansvar å ”ordne opp” Lærer utarbeider kontrolltiltak; øke inspeksjon, låsing Ytre kontrolltiltak; elev fremmedgjøres

5 Disiplinerings- prosess Elev sentral – hva har dette med læring å gjøre? Disiplin discipulus; disippel eller lærling Disiplin en del av den sosiomoralske oppdragelsesprosessen […] disiplinen er moralen i klasserommet (Durkheim1925/1973)

6 Hvis disiplinen utarmes når den skilles fra sin moralsk oppdragende funksjon, skjer det samme med skolens faglige innhold når det skilles fra disiplin og fra skolefellesskapets sosiale liv i videre forstand Utfordring; gjøre innholdet i fagene til et redskap for den moralske oppdragelsen ved å integrere fag og sosial erfaring

7 Dannelse av sosial holdning Når tilegnelse av informasjon og tekniske og intellektuelle ferdigheter ikke får konsekvenser for dannelsen av en sosial holdning […] blir egoistiske fagspesialister […] unngå kløft mellom det mennesker bevisst vet fordi de er seg bevisst at de har lært det gjennom en spesiell læringsinnsats, og det de ubevisst vet fordi de har fanget det opp under dannelsen av sin karakter gjennom samspill med andre, blir en stadig vanskeligere oppgave for hvert trinn i utviklingen av spesialisert opplæring (Dewey 1966)

8 Oppbygge motnormer Elever ensretter seg etter medelevers forventninger; oppbygde normer Oppstår uten refleksjon Følges for ”å være med” Kritisere medelev; ta de voksnes parti

9 Moralsk atmosfære Skoler utvikler en atmosfære som ikke makter å støtte opp om refleksjon og moralsk atferd Negativ kulturpåvirkning Læring handler om hva individer og kollektiver tar med seg fra sosiale situasjoner og bruker i fremtiden (Säljö) Vi lærer fordommer om andre mennesker, vi lærer å like dop… (tolkninger) (Säljö) Hvorfor motiveres vi av visse læreprosesser? HVORDAN BYGGE EN POSITIV MORALSK ATMOSFÆRE?

10 Voksne vs unge Bryt skillet mellom voksenkultur og elevkultur (i dag skille voksne/barn) Uheldig; store skoler moralsk sett

11 Demokratisk deltagelse Elevene får ta del i prosessen når reglene skal fastsettes Du og elevene skal sammen skape forventninger som skal gjelde i klassen Elevene følger dem når de får være med på utforming De får reflektere om disiplinspørsmål Demokrati betyr ikke fri skole

12 Demokratisk skole Reglene utarbeidet i fellesskap med elevene Reglene gjennomsyret av en sterk opplevelse av autoritet fordi alle medlemmene i gruppen er involvert i arbeidet med å utforme dem, og ofte ventes det at gruppemedlemmene deltar i håndhevelse av regler På det moralske nivå er elevdeltakelse en anerkjennelse av elevenes verdighet som moralsk subjekt 15-18 år: likt modningsnivå i moralsk vurderingsevne Gir innsikt i hvorfor det fins regler som må følges

13 Diskusjoner om moral Forbindelse; disiplin og moralsk oppdragelse Vurdere på grunnlag av overveielser om hva som er rettferdig Atferdsforventninger, konsekvenser ved regelbrudd, hvordan grunngi forventningene Hvorfor skal vi ikke stjele?

14 Refleksjon Kognitiv konflikt oppstår når eleven opplever uenighet omkring løsningen av et moralsk problem – må tenke på et høyere utviklingstrinn og innta andres perspektiv Elever burde ikke godta juks, tyveri, bråk, skulk…

15 Å utvikle kollektive normer Demokratiske skoler gir elevene rike muligheter til å utforske hvordan de ønsker at livet i gruppen skal være Mål; bygge opp felles forventninger og verdier ved å fremme moralsk utvikling Utvikle forpliktende innstilling til forsvaret av felles verdier Tyveri i klassen; refleksjonssamtale

16 Fellesskapsbygging Fellesskap et normativt begrep som medfører en verdsetting av gruppesolidaritet som verdi og bekjennelse til normer om omsorg og ansvar Fellesskap: en gruppe som har forpliktet seg på kollektive normer om omsorg, tillit, og felles ansvar – ikke et rettighetskrav

17 Fellesskap: Motvekt mot selvorientering som preger kulturen Fellesskap oppfyller unge menneskers behov for identifikasjon med jevnaldergruppen Fellesskap gir mulighet for intense moralske erfaringer og opplevelser av den typen som er vesentlig for en seriøs moralsk oppdragelse Vi blir minnet på at vi er gjensidig avhengig av hverandre

18 Ressurs: Skolens moralske atmosfære er en enorm ressurs når det gjelder elevens sosiale og moralske utvikling Individualistisk kultur; skolen viktig som legemliggjøring av flyktige verdier som rettferdighet og fellesskap

19

20 Vår visjon: Glede, liv, engasjement Vårt syn på kunnskap: Lyst til å lære Kunne forklare med egne ord Reflektere Analysere Hvordan man lærer Relasjon til hverandre: Se alle Være delaktig Se muligheter Faglige mål: Hvordan nå målene? Faglige mål Sosial mål Forpliktelser: Hjem/skole