Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

EU Den europeiske union. HISTORIE 1951: EKSF - Den europeiske kull- og stålunionen 1951: EKSF - Den europeiske kull- og stålunionen Vest-Tyskland, Frankrike,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "EU Den europeiske union. HISTORIE 1951: EKSF - Den europeiske kull- og stålunionen 1951: EKSF - Den europeiske kull- og stålunionen Vest-Tyskland, Frankrike,"— Utskrift av presentasjonen:

1 EU Den europeiske union

2 HISTORIE 1951: EKSF - Den europeiske kull- og stålunionen 1951: EKSF - Den europeiske kull- og stålunionen Vest-Tyskland, Frankrike, Italia og Be-Ne-Lux-landene. Vest-Tyskland, Frankrike, Italia og Be-Ne-Lux-landene. 1958: EEC - European Economic Community 1958: EEC - European Economic Community De samme landene utvider det økonomisk samarbeidet til å gjelde flere områder. De samme landene utvider det økonomisk samarbeidet til å gjelde flere områder. 1967: EF - Det europeiske felleskap. 1967: EF - Det europeiske felleskap. EKSF - Den europeiske kull- og stålunionen EKSF - Den europeiske kull- og stålunionen EEC - European Economic Community EEC - European Economic Community EURATOM: European Atomic Energy Community EURATOM: European Atomic Energy Community 1972: EF – Avstemning i Norge. 53,5% stemte nei. 1972: EF – Avstemning i Norge. 53,5% stemte nei. 1973: Storbritannia, Irland og Danmark. 1973: Storbritannia, Irland og Danmark. 1981: Hellas 1981: Hellas 1986: Portugal og Spania. 1986: Portugal og Spania. 1993: EU – Den europeiske union 1993: EU – Den europeiske union I 1992 vedtok EF å etablere en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Samtidig vedtok landene å arbeide tettere sammen om politi- og justispolitikken, og å innføre et eget bankvesen og en egen valuta. Det utvidede samarbeidet ble undertegnet i den nederlandske byen Maastricht, som har gitt navnet til avtalen – Maastricht-traktaten. Denne traktaten blir også kalt Unionstraktaten. Fra da av definerte nemlig EF seg ikke lenger bare som et fellesmarked, men som en økonomisk union (Den europeiske unionen, EU). I 1992 vedtok EF å etablere en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Samtidig vedtok landene å arbeide tettere sammen om politi- og justispolitikken, og å innføre et eget bankvesen og en egen valuta. Det utvidede samarbeidet ble undertegnet i den nederlandske byen Maastricht, som har gitt navnet til avtalen – Maastricht-traktaten. Denne traktaten blir også kalt Unionstraktaten. Fra da av definerte nemlig EF seg ikke lenger bare som et fellesmarked, men som en økonomisk union (Den europeiske unionen, EU). Traktaten tok til å gjelde 1. november Samtidig endret EF navn til Den europeiske unionen (EU). Traktaten tok til å gjelde 1. november Samtidig endret EF navn til Den europeiske unionen (EU). 1994: EU – Avstemning i Norge. 52,2% stemte nei. 1994: EU – Avstemning i Norge. 52,2% stemte nei. 1995: Østerrike, Sverige og Finland. 1995: Østerrike, Sverige og Finland. 2004: Kypros, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia 2004: Kypros, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia 2007: Bulgaria og Romania. 2007: Bulgaria og Romania. 2013: Kroatia. 2013: Kroatia.

3 NORGE OG EU 1960: EFTA (European Free Trade Association). 1960: EFTA (European Free Trade Association). I 1960 dannet Danmark, Norge, Portugal, Storbritannia, Sveits, Sverige og Østerrike EFTA som et alternativ til EEC/EF. I 1960 dannet Danmark, Norge, Portugal, Storbritannia, Sveits, Sverige og Østerrike EFTA som et alternativ til EEC/EF. I dag består EFTA av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. De andre landene har blitt EU-medlemmer. I dag består EFTA av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. De andre landene har blitt EU-medlemmer. 1972: EF-avstemning i Norge. 53,5% stemte nei. 1972: EF-avstemning i Norge. 53,5% stemte nei. 1994: EU-avstemning i Norge. 52,2% stemte nei. 1994: EU-avstemning i Norge. 52,2% stemte nei. Norges forhold til EU i dag: Norges forhold til EU i dag: EØS-avtalen: EØS-avtalen: EØS-avtalen, avtale inngått mellom EFTA og EU som gir EFTA/EØS-landene adgang til EUs indre marked samtidig som den gir EU en betydelig rolle i EFTA/EØS-landenes lovgivning. EØS-avtalen, avtale inngått mellom EFTA og EU som gir EFTA/EØS-landene adgang til EUs indre marked samtidig som den gir EU en betydelig rolle i EFTA/EØS-landenes lovgivning. Avtalen ble undertegnet 1992 og trådte i kraft Den omfatter alle EU- og EFTA-land bortsett fra Sveits, og er blitt utvidet i takt med EUs utvidelser i 2004 og 2007 til totalt sett 30 land, hvorav tre (Island, Liechtenstein og Norge) tilhører EFTA/EØS. Avtalen ble undertegnet 1992 og trådte i kraft Den omfatter alle EU- og EFTA-land bortsett fra Sveits, og er blitt utvidet i takt med EUs utvidelser i 2004 og 2007 til totalt sett 30 land, hvorav tre (Island, Liechtenstein og Norge) tilhører EFTA/EØS. Formålet med EØS-avtalen er å styrke handelen og de økonomiske forbindelsene mellom partene, med like konkurransevilkår og overholdelse av de samme regler. Sentralt i EØS står prinsippet om «de fire friheter», dvs. at det som hovedregel skal være (1) fritt varebytte over landegrensene, (2) fri bevegelighet for arbeidstakere, (3) fri adgang for borgere i ett land til å yte tjenester i et annet, og (4) fri bevegelse av kapital. Samarbeidet omfatter også miljø, forskning og utdanning, kultur og sosiale spørsmål. Formålet med EØS-avtalen er å styrke handelen og de økonomiske forbindelsene mellom partene, med like konkurransevilkår og overholdelse av de samme regler. Sentralt i EØS står prinsippet om «de fire friheter», dvs. at det som hovedregel skal være (1) fritt varebytte over landegrensene, (2) fri bevegelighet for arbeidstakere, (3) fri adgang for borgere i ett land til å yte tjenester i et annet, og (4) fri bevegelse av kapital. Samarbeidet omfatter også miljø, forskning og utdanning, kultur og sosiale spørsmål.

4 EUROPEISKE ORGANISASJONER: EU – Den europeiske union Eurosonen (samme valuta) EØS-avtalen EFTA-avtalen Schengen-avtalen EUs tollunion Europarådet (Hvem er med hvor?)

5 HVORDAN ER EU BYGGET OPP? EUs sentrale institusjoner er: Europakommisjonen Europaparlamentet Det europeiske råd Ministerrådet EU-domstolen Den europeiske sentralbanken Det økonomiske og sosiale råd Regionkomiteen

6 HVORDAN ER EU BYGGET OPP? Europakommisjonen Europakommisjonen Europakommisjonen eller bare Kommisjonen har hovedsete i Brussel. Hvert land har en kommissær, med ansvar for et gitt saksfelt. Det vil si at det til sammen er 28 kommissærer. Regjeringene i hvert medlemsland utpeker hvem som skal representere landet i Kommisjonen. Kommisjonen må imidlertid godkjennes av Europaparlamentet før den kan tiltre. Kommisjonen har som hovedregel enerett på å foreslå nye EU-lover. Den har også ansvar for å føre kontroll med at medlemslandene følger de regler man har blitt enig om i fellesskap. Dersom Kommisjonen mener et land bryter EU-reglene, kan den reise sak og prøve den for EU-domstolen. Kommisjonen er også ansvarlig for forvaltningen av EUs budsjett. Europaparlamentet Europaparlamentet I Europaparlamentet sitter 751 folkevalgte medlemmer fra alle EUs 28 medlemsland. Hvor mange seter hvert land har avgjøres av folketallet. Europaparlamentet utgjør sammen med Rådet den lovgivende makten i EU. For at en ny EU-lov kan bli vedtatt må derfor loven godkjennes i begge organ. Ved noen anledninger kan det gå flere runder mellom Europaparlamentet og Rådet før man blir enig om nytt lovverk, men dette skjer nokså sjeldent. EUs budsjett blir også vedtatt av parlamentet og Rådet. I parlamentet sitter medlemmene etter partifarge, og ikke etter nasjonalitet. De største partiene er «European Peoples Party» (EPP), «Party of European Socialists» (PES), «Progressive Alliance of Socialists and Democrats» (S and D) og «Alliance og Liberals and Democrats for Europe» (ALDE). Det finnes 7 slike grupper, mens resten av representantene er uavhengige. Valg til Europaparlamentet avholdes hvert 5. år

7 Det europeiske råd Det europeiske råd Det europeiske råd består av stats- og regjeringsledere fra EUs 28 medlemsland. Rådet samles minimum 4 ganger i året, og ledes av EUs president. Disse møtene blir også kalt EUs toppmøter. EUs overordnede politiske retning blir fastlagt på disse møtene. Stats- og regjeringssjefene treffer sentrale beslutninger om EUs fremtid og vedtar traktatendringer. Møtene i Det europeiske råd foregår bak lukkede dører, men hvert møte oppsummeres og alle konklusjoner offentliggjøres. Disse konklusjonene inngås ved konsensus, som innebærer at alle EUs medlemsland må være enige. Konklusjonene er for øvrig nesten alltid grunnlag for behandling i Europaparlamentet og Rådet, mens Kommisjonen gjennomfører politikken i praksis. Ministerrådet Ministerrådet Rådet for Den europeiske union kalles ofte for «Ministerrådet», fordi rådet samler EU-landenes statsråder etter politisk saksfelt. Rådet for Den europeiske union kalles ofte for «Ministerrådet», fordi rådet samler EU-landenes statsråder etter politisk saksfelt. Det betyr i praksis at når landbruk og fisk diskuteres, møtes landbruks- og fiskeriministere, tilsvarende gjelder for alle andre områder. Samen med Europaparlamentet utgjør Rådet EUs lovgivende organ. En EU-lov må vedtas i både Europaparlamentet og Rådet for å kunne tre i kraft. EU-domstolen EU-domstolen EU-domstolen ble opprettet i Domstolen som holder til i Luxembourg har som sin viktigste oppgave å dømme i saker som faller inn under EU- retten. Domstolen skal sikre at EUs medlemsland følger den lovgivningen de har vedtatt, og som man i felleskap har blitt enige om. Domstolen skal sørge for at EUs lover blir fulgt og tolket likt i alle medlemslandene. I EU-domstolen kan både medlemsland, EU-institusjoner, bedrifter og enkeltpersoner være parter. Det vil si at eksempelvis en EU-borger (franskmann, kypriot osv..) kan gå til sak mot EU. Den europeiske sentralbanken Den europeiske sentralbanken Den europeiske sentralbanken (ESB) ble opprettet 1. juni 1998 og har hovedsete i den tyske byen Frankfurt. ESB samarbeider med og bistås av eurolandenes nasjonale sentralbanker. ESB er en uavhengig institusjon i EU, og kan ikke motta instrukser fra verken EUs institusjoner eller EUs medlemsland. Eksempelvis kunne ESB under finanskrisen ta selvstendige avgjørelser uten innblanding fra medlemslandene. Den europeiske sentralbanken skal sikre prisstabilitet for euroområdet. Det innebærer at sentralbanken skal holde kontroll med inflasjonen (prisutviklingen). Det økonomiske og sosiale råd Det økonomiske og sosiale råd Komiteen er en rådgivende forsamling som representerer det sivile samfunnets interesser på EU-nivå. Komiteen består av representanter fra arbeidslivet (arbeidstakerorganisasjoner som LO), næringslivet (arbeidsgiverorganisasjoner som NHO) og andre samfunnsinteresser. Regionkomiteen Regionkomiteen Regionskomiteen er en rådgivende komité som har somformål å vurdere EUs lovgivning sett ut fra en lokal og regional synsvinkel. Regionskomiteen skal høres i forbindelse med forslag til nytt EU-lovverk på områder som regionalpolitikk, miljø og utdannelse. Hvert år arrangerer Regionskomiteen «Open Days» i Brussel. Det er en stor konferanse med over 5700 deltagere fra lokale regioner i hele EU. Norske fylker, kommuner og regioner deltar med rundt 200 personer på Open Days. Les mer om Open Days her:

8 VIDEO:

9 KILDER: Skjønsberg, Harald. Underveis Historie 10. OSLO. (2008). Gyldendal Norsk Forlag AS. Skjønsberg, Harald. Underveis Historie 10. OSLO. (2008). Gyldendal Norsk Forlag AS. Europabevegelsen. EU og EØS: En introduksjon. (2012). Europabevegelsen. EU og EØS: En introduksjon. (2012). wikipedia.no - wikipedia.no - snl.no - https://snl.no/Den_europeiske_union snl.no - https://snl.no/Den_europeiske_unionhttps://snl.no/Den_europeiske_union nrk.no/skole - nrk.no/skole -


Laste ned ppt "EU Den europeiske union. HISTORIE 1951: EKSF - Den europeiske kull- og stålunionen 1951: EKSF - Den europeiske kull- og stålunionen Vest-Tyskland, Frankrike,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google