1 Norge i utakt? – et europeisk overblikk Se: H L-K 2000: Norge i utakst?

Presentasjon om: "1 Norge i utakt? – et europeisk overblikk Se: H L-K 2000: Norge i utakst?"— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Norge i utakt? – et europeisk overblikk Se: H L-K 2000: Norge i utakst?

2 2 Europa i endring Endring av det politiske kart på 1990-tallet. –Store endringer i de øst-europeiske stater Ulike kontekst, mht –religionens plass i samfunnet –Skolesystemer –forhold stat-religion. Økende pluralisme –Konkurrerende verdisystemer Foreldre har sterke rettigheter

3 3 Europa – et mangfoldig kontinent Religionsbaserte skolesystem –Et felles system –Parallelle system Religionsbaserte skoler Religionsundervisning i skolen –En sak for trossamfunnet –Et samarbeidsprosjekt trossamf. – skole –Et ansvar for skolen Ingen religionsundervisning i skolen

4 4 Religionsbaserte skolesystem Et felles system for alle –En verdibasis tilsvarende dominerende religion/ideologi –Fritak for minoriteter – ikke alternativer (?) –>Romersk-katolsk skole: Italia, Spania, Malta –>Gresk-ortodoks skole: Hellas –>Islamsk skole: Tyrkia –>Ateistisk skole: Albania (+ tidl. komm. Stater) –>(Ev-luthersk skole: Norge 1739-1889-1969)

5 5 Parallelle systemer ”Blandede” land – flere kirkesamfunn ved siden av hverandre. Vanlig: katolske og evangeliske/ protestantiske private skoler. Og offentlige sekulære. Staten støtter alle skolene. –>Irland –>Nederland: 1/3 av her type: kat. / prot. / off. –Utfordring: sekularisering og innvandring. –Utvikle skoleidentitet: markedsføring av sin skole

6 6 Religionsbaserte skoler Enhetsskoler (for alle), men utviklet sin profil på basis av tradisjoner > England: religionsbasis avgjøres på skolenivå. > Fire kategorier, med offentlig støtte: –Voluntary aided –Voluntary Controlled –Foundations –Community schools

7 7 RE i skolen – en sak for trossamfunnet Felles offentlig skolesystem. Differensiert religionsundervisning. Staten legitimerer mangfoldet. > Belgia > Østerrike: 15 trossamfunn kan gi underv. Trossamfunnet har ansvar for underv. > Postkommunistiske stater: Tsjekkia, Romania, Russland, Estland, Ungarn, Polen. –Variert, og forholdsvis liten oppslutning enda.

8 8 RE i skolen – et samarbeid mellom trossamfunnet og skole Trossamfunnet stor innflytelse på innhold, men skolen står for gjennomføring. > Finland: –konfesjonell parallellundervisning. Luthersk og ortodoks (3%) og alternativ livssynsunderv. > Tyskland: –lærere godkjennes av det aktuelle trossamf. –Katolsk (1/3), protestantisk (1/3), islam mm –> Brandenburg: LER (u-skolen)

9 9 RE – et ansvar for skolen Et offentlig ansvar. Enhetsskole-tradisjon. Begrenset fritak. > Norge: KRL –Individuell livsutrustning/livskompetanse, toleranse og flerkulturkompetanse. –Enheltsskolen et redskap i nasjonalbyggingen > Sverige: –Religion en integrert del av samfunnsfagene. Fagområdet mister sin identitet?

10 10 Ingen RE i skolen Holder religion som fagområde utenfor skolen. Ev. del av historie og språk. Religions oppfattes som en privat sak. Offentlig ”sekularisme”. Avsette tid der elever får fri til å gå til sitt trossamfunn. > Frankrike: –Dilemma: rel. klesdrakt, eks. hijab (hodesjal)

11 11 Et komplisert europeisk landskap Religion kommer til uttrykk på tre ulike nivå: Skolesystem / skole / fag Religion er for mange av fundamental betydning. Politikk for integrering eller assimilering? Foreldreretten prioriteres ? –> parallelle skoler eller alternativ religionsundervisning

12 12 Ulike skillelinjer i Europa Katolske protestantiske: –Protestantiske land: ser på skolen som et offentlig anliggende. Vest øst: –Vest: økende pluralisme og invividualisme –Øst: økende interesse for religion. Tidligere totalitære stater stater med kort nasjonal-historie: –Trossamfunnenes frihet en sikring mot det totalitære (Tyskland og post.komm. stater) –Staten sikrer religionsmangfold og meningsforskjeller (Skandinavia)